Hjem

Mamma Mø og Kråka – fokus på selvbilde

5. mai 2021 / SMART Senteret smartoppvekst

I Ramnes Private Barnehage har vi under barnehageåret gjort et dypdykk i universet til Mamma Mø. Historiene om Mamma Mø inneholder mye humor og egenskaper som en kan knytte opp mot SMART. I boka «Mamma Mø aker kjelke» har vi på Riddergruppa (de største barna) bl.a. hatt fokus på forskjellene i selvbildet til Mamma Mø og Kråka.

Mamma Mø står i fjøset og kikker ut av vinduet når Kråka kommer forbi. Mamma Mø spør Kråka om han har sett barna som aker kjelke og hvor gøy de har det. Kråka kan ikke skjønne at de har det så gøy. Han mener at de ligger mer i snøen enn de sitter på kjelken og det kan da umulig være gøy. Men Mamma Mø sier bare at det er å ramle av som er morsomt. Kråka mener at en ikke trenger en kjelke til det, at en bare kan legge seg ned i snøen og le. Men Mamma Mø er nysgjerrig på å ake kjelke og foreslår at de skal gå bort til barna. Kråka er ikke overbevist og vil hjem, for han skal ikke ake, og i hvert fall ikke med ei ku. Da kommer Mamma Mø på at de ikke kan ake, fordi kjelken har ratt og hvem skulle da styre? Hun mener at ingen av dem vil klare det. Dette får Kråka til å stoppe opp, for neimen om noen skal fortelle ham at han ikke klarer noe.

Kråka sin integritet og hans selvtillit på at han kan ting er her så sterk at det får han til å snu om på sin tanke om å dra hjem. I stedet skal han vise Mamma Mø at kråker, de kan både det ene og det andre. Kråka hopper opp på kjelken som barna har latt stå igjen ute og roper til Mamma Mø at hun må gi mye fart, for fart er viktig. Men Mamma Mø synker ned i snøen mens hun skal dytte fart så Kråka går av for å vise med Mamma Mø på kjelken. Hun er tung, men Kråka står på og har utholdenhet og plutselig får Mamma Mø fart ned bakken. Men styrer gjør hun ikke og Kråka kjefter på henne mens hun kjører ned alle slalåmportene og etter et hopp lander Mamma Mø i snøen og ruller rundt og blir til en stor snøball med horn. Hun ler og syns det var gøy samtidig som Kråka sier hva han mener om Mamma Mø sine akeferdigheter, og at Mamma Mø er alt for tykk, bare se på gropen hun laget. Mamma Mø bare fortsetter å le og sier at det er hun aldeles ikke. Det er snøen som er for myk.

Mamma Mø sin evne til å se på seg selv som den hun er, hennes integritet med å stå opp for seg selv kommer her tydelig fram. Det viktigste for Mamma Mø er at hun har det moro. Hun går opp bakken og drar kjelken etter seg. Det er tungt og hun puster og peser opp bakken, men hun holder ut og nå er det Kråka sin tur. Kråka får fart av Mamma Mø, setter utfor bakken i full fart og lager kunster på kjelken mens han skryter av sine ferdigheter. Selvtilliten til Kråka er det ikke noe galt med. Han kan både det ene og det andre. Mamma Mø roper etter Kråka at han må være forsiktig. Hennes omsorg for Kråka er tydelig. Hun vil ikke at han skal skade seg. Til slutt ender Kråka allikevel opp i en stubbe og lander på stjerten. Mamma Mø kommer bort til han for å sjekke hvordan det går. Da vil Kråka bare hjem. Og han mener han må gå hjem og krabbe opp til huset sitt i treet fordi han har slått stjerten, at han ikke kan fly. Mamma Mø syns synd på Kråka i det hun kommer tilbake inn i fjøset. Hun tenker på han og selv om han fikk vondt, syns han nok det var gøy allikevel.

I denne historien om Mamma Mø og Kråka kan vi finne igjen mange av karakteregenskapene til SMART. Å ha tro på seg selv og at en er noe som vi finner igjen i selvtillit, kan vi både finne hos Kråka og hos Mamma Mø. Mamma Mø er mer moderat og det viktigste for henne er å ha det moro, mens Kråka viser en tydelig selvtillit hvor han er mer opptatt av å vise seg frem. Når vi sammenligner selvtilliten hos dem begge, er Mamma Mø sin selvtillit tettere knyttet opp mot et godt selvbilde. Hun bryr seg ikke noe om hvis hun feiler. Hun syns det er gøy og hun har tro på seg selv, selv om hun er ei ku som i utgangspunktet ikke kan ake. Kråka derimot, har mer problem med å håndtere at ting går galt, selv om han vet at han kan og når han feiler, vil han ikke prøve igjen. Han syns synd på seg selv og vil heller gå hjem. Et sunt og godt selvbilde er bygget opp av selvtillit og selvfølelse. Selvtilliten i seg selv er mye mer skjør enn selvfølelsen. Selv om en har stor selvtillit er det ikke nok hvis en ikke er trygg på den en er i bunn og grunn. Det er her selvfølelsen kommer inn. Gjennom å oppnå selvtillit ved å forstå hva som skal til for å bli god i noe bygger en samtidig opp selvbildet.

Det å stå trygt i at en vet at en kan, selv om en feiler kan gjøre at vi tør å utfordre oss selv til å bli enda bedre til noe. Vi prøver stadig nye ting og det er ikke alltid en klarer å få til ting på første forsøk. Har vi et godt selvbilde, vil vi bli mindre redd for å prøve på ny. Vi vil ikke være redd for at vi skal dumme oss ut om og om igjen. Hvis det er noe vi virkelig vil og vet at vi kan få glede av å få til må vi finne frem motet, utholdenheten og målrettetheten i oss selv for å oppnå de målene vi setter oss. På denne måten vil vi oppleve mestring og læringsglede som igjen styrker vårt selvbilde.

Å styrke selvbildet til barna er noe av det viktigste vi kan gjøre for barna for at de skal oppleve livsmestring. I barnehagehverdagen kan vi finne mange slike situasjoner, alt fra ting som skal øves på og læres i enkle hverdagslige og gjentagende rutinesituasjoner som å kle på seg selv, til mer tilrettelagte aktiviteter hvor det er satt mer tydelige lærings- og mestringsmål. For at barna skal oppleve mestringsglede i disse læringsmomentene, er det viktig at vi er til stede og ser hvert enkelt barn: hvor mye hjelp trenger de og når kan det være hensiktsmessig å redusere den hjelpen vi tilbyr, hvilke spørsmål stiller vi og hvordan møter vi barna. Å vite hvordan vi skal motivere for at barna skal tørre å utfordre seg selv til å prøve nye ting eller bare det å stå i oppgaver som er slitsomme og vanskelige, krever varm tilstedeværelse hvor vi tydelig viser at vi har tro på at barna kan få det til samtidig som vi også forstår når det er viktig å bidra for at de skal oppleve at vi ikke etterlater dem til seg selv. De skal ikke møte veggen.

Gjennom fortellingene med Mamma Mø og Kråka møter vi stadig på nye situasjoner som disse karakterene havner i. Kan virkelig ei ku og en kråke få til alle disse tingene de tar for seg? For oss ser vi sammenhengen mellom det å ha tro på seg selv og mestringsglede som Mamma Mø og Kråka får gjennom sine erfaringer og barnehagehverdagen, som vi kan bruke i samtaler med barna rundt forskjellige situasjoner de havner oppi hvor de kan ta fatt på sine egne iboende evner for å oppnå det de ønsker. I Kråka ser vi en karakter som er opptatt av å gjøre ting etter boka, dvs. med fasit i hånd, mens for Mamma Mø er ikke resultatet så viktig. Det viktige er opplevelsen og det å føle at hun mestrer.

Mamma Mø og Kråka

4. februar 2021 / SMART Senteret smartoppvekst

Janne-Linn Thornquist og hennes kollegaer i Ramnes private barnehage bruker barnebøker som utgangspunkt for reflekterte samtaler med 4 og 5 åringer om karakteregenskaper. De legger til rette for gode her og nå samtaler ute i naturen. Janne-Linn skriver:

I dette barnehageåret skal vi gjøre et dypdykk i universet til Mamma Mø og Kråka (bokserie). Vi synes bøkene viser oss at man kan se verden fra sitt eget perspektiv. Alt trenger ikke være A4. En ku kan egentlig ikke bygge en hytte, men Mamma Mø gjør det – og får til det meste- bare hun øver nok. Vi håper det kan hjelpe både store og små til at vi kan se litt ut over våre egne grenser og synes mye er greit, selv om det ikke er sånn det pleier – det kan være gøy å prøve noe nytt og vi kan gjøre det på vår egen måte, og ikke nødvendigvis sånn andre forventer at vi skal.

I tillegg til høytlesing av bøkene, har vi voksne også gått inn i rollene som Mamma Mø og Kråka.  I etterkant har vi snakket med barna, som er i alderen 4-5 år, om handlingen, og knyttet ulike karakteregenskaper til den. Deler av teksten/bildene har vi kopiert opp i A3 str, laminert, og hengt på trærne og limt på karakteregenskaper vi sammen med barna har kommet frem til. Dette er synlig og tilgjengelige bilder ute i skogen, og blir ofte et utgangspunkt til videre samtale mellom barna, barn-personale eller barn-foreldre. Bøkene gir barna og oss voksne inspirasjon til ulike aktiviteter, leketemaer og samtale-emner/refleksjon.

SMART tegnekonkurranse

26. august 2016 / Vidar Bugge-Hansen vbh

I barnehagen, på skolen eller hjemme

Takknemlighet

Takknemlighet er nært knyttet opp mot trivsel, positive følelser og det å ha det bra. Vi er ulikt utrustet når det gjelder å vise takknemlighet, men vi kan trene.
Vi er takknemlige når vi legger merke til og er glad for noe som skjer. Vi viser takknemlighet når vi sier det eller på annen måte viser det. Det er svært mye å være takknemlig for og vi har ulike måter å vise det på.
10-takknemlighet
Vi inviterer barn i alderen 3 – 16 år til å tegne hva de er takknemlige for og hvordan de viser det. Skriv historien som følger tegningen på baksiden. Vi vurderer tegning og historie sammen og vil presentere begge deler. Klikk på lenken under for å laste ned mal.
[download_box]Mal for tegnekonkurranse (pdf) (jpg) [/download_box]

Premier

Juryen som består av barn og ansatte i Aktiv i Re vil finne de 24 tegningene med forklaring som vi opplever gir et godt og variert bilde av barns evne til å vise takknemlighet. Tegningene og historiene presenteres i årets julekalender på smartoppvekst.no. De utvalgte vil få et nøkkelknippe med 20 egenskaper. De som presenteres 19. – 24.desember får i tillegg en plakat med alle egenskapene til å henge i barnehagen, i klassen eller hjemme.
Tegningene sendes til Re kommune, Postboks 123, 3164 Revetal. Merkes Aktiv i Re.
Frist 1. november 2016.
Her følger noen små tips til hvordan vi kan hjelpe barna til å trene på takknemlighet. Vurder alder og hvor mye de kjenner begrepet takknemlighet.

  • Takknemlighetsdagbok. Barna skriver logg over hva de setter pris på og er glad for. Det kan være daglig, ukentlig eller mer tilfeldig.
  • Spørsmålene vi stiller avgjør hva barna tenker på: Det er SMART og stille spørsmål om det som har vært bra. Eks: Hva har du likt best i denne timen, dette friminuttet osv?
  • Barna skal tenke på tre ting som har vært bra i dag. Flott med samtaler barna imellom etter at de har funnet tre ting.
  • Instruksjon til elevene: Tenk på og snakk om en gang du var misunnelig på noen andre. Hvordan føltes det og hvor satt følelsen? Så skifter vi fokus og barna skal tenke på og snakke om noe de er takknemlige for. Hvordan føltes det og hvor sitter denne følelsen?
  • Tenk på en person som har betydd mye for deg. Hvilke gode ting har denne personen gjort for deg? Barna noterer ned punkter og oppfordres til å si det til rette vedkommende.

SMART har som mål å forløse barn og unges enorme potensialer. Dette i motsetning til mye av dagens fokus som går ut på å løse barn og unges problemer, eller reparere «feil og mangler». Det handler om å tenne gnisten som ligger i hver og en. Vi vet om en hel del nøkler som kan være med på dette. Bokstavene i SMART handler om disse nøklene.
 
S – styrkefokus
M– medvirkning
A – anerkjennelse
R – relasjoner
T – trening
 
Vi gleder oss til å se hva du er takknemlig for og gjerne hvordan du viser det.
Hilsen oss i Aktiv i Re.

SMART oppvekst – som kompass

15. januar 2016 / Vidar Bugge-Hansen vbh

Hvordan kan vi sammen skape helsefremmende fellesskap, som får fram det beste hos hver enkelt og utløser engasjement og livsglede?

SMART oppvekst er et resultat av et utviklingsarbeid basert på AI (Appreciative Inquiry) og den moralske komponenten i ART (Aggression Replacement Training). På veien har vi fått mange impulser som påvirker og inspirer og det ønsker vi fortsetter også i fremtiden. Verdisettet og kompasskursen vi hele tida ønsker å styre etter må være SMART;
S – styrkefokus
M – medvirkning
A – anerkjennelse
R – relasjoner
T – trening
Ingen i Re eller andre som jobber SMART er perfekte og styrer etter riktig kurs hele tida, men når vi er på feil kurs kan vi finne fram kompasset og orientere oss inn på riktig kurs igjen. Fra å ha en slik kompasskurs til å klare og endre praksis trenger vi verktøy og metoder. Re kommune gjennom Smart oppvekst har utviklet en del og har store planer for fortsettelsen. Hver og en av dere må ”oversette” metoder og verktøy til deres virkelighet.
Smart er ikke et program, så derfor ønsker vi et stort fellesskap for å dele alle gode erfaringer.
Det er enklere å holde fast på kompasskursen når mange på en arbeidsplass eller i en kommune jobber i samme retning. Vi ønsker et bredere felleskap rundt dette arbeidet. Målet og drømmen skal til enhver tid være at barn, unge og voksne utvikler robusthet og dermed takler alle livets opp og nedturer på en god måte. Da må vi bygge sterke kollektiv som deler, hjelper og støtter i alle mulige sammenhenger. Vi kan bygge strukturer og systemer for å møtes, men ikke hvordan vi opptrer i alle våre møter med hverandre. Tenk om vi i alle våre møter er opptatt av å skape oppadgående spiraler i hverandres liv. Hvordan er det da SMART å forholde seg?

IMG_0350

Styrkespråk


S – styrkefokus. Fokus på personlige styrker skaper engasjement og gode relasjoner. Smart oppvekst har utviklet et språk om styrker som fungerer fra to/tre års alder. Når vi vet at språk skaper virkelighet blir det avgjørende om vi leiter etter feil og mangler eller styrker hos hverandre. Det er mange sannheter om deg og meg, og det vi holder mest fokus på får vi mer av.
Dette gjelder også i våre daglige samtaler eller i organisasjonsutvikling. Det å holde fokus på suksesser og suksessfaktorer gir mye bedre resultater enn et problemfokus. Men problemer og vanskeligheter skal også anerkjennes og bearbeides. Forskning viser at hvis vi klarer å ha forholdet 5 til 1 vil det føre til oppadgående spiraler og bedre resultater.
M – medvirkning skaper engasjement og indre motivasjon. Gode velmente råd kan ofte falle på steingrunn eller fører til opposisjon, mens gode spørsmål kan føre til refleksjon og veloverveide avgjørelser.
Alle stemmer er like mye verdt. Hvis man i en forsamling stiller spørsmål direkte i plenum er det noen få som tenker raskt og tør å hevde sin mening. Skal vi få alle stemmer i tale er en god metode å la hver og en få tenke litt selv, snakke med en eller flere før det samtales i plenum. På denne måten vil man også aktivere mange flere og ofte komme fram til mye bedre løsninger.
A – anerkjennelse. ALLE må oppleve å bli sett på med positive øyne og bli fortalt med ord og kroppsspråk at man er verdifull. Dette er mikroferdigheter som kan skape oppadgående eller nedadgående spiraler i relasjonen og i den andres liv.  Uenighet og ulik forståelse er kilde til framgang og refleksjon. Ved å prøve å være gjest i den andres tanker og prøve å forstå hvordan verden ser ut herfra vil man også kunne oppnå anerkjennelse og gode relasjoner også i slike situasjoner.
R – relasjoner. Smart handler om å sette relasjoner i sentrum. Når mennesker er sammen oppstår relasjoner. Hvis ikke det relasjonelle blir styrt på en slik måte at alle opplever inkludering vil det relasjonelle spillet føre til dannelse av klikker. Det betyr at noen er innenfor, mens andre faller utenfor. Det relasjonelle må styres på en slik måte at alle opplever sosial støtte, deltagelse og at sterke nettverk bygges.
T – trening. Skal man klare å styre etter denne kompasskursen må man trene jevnt og trutt. Det er mange ting i samfunnet og i oss selv som drar oss i en annen retning. Det er som med fysisk trening, det holder ikke å trene hardt i et halvt år og så si at nå kan jeg holde opp et halvt år. Trening er ferskvare. En viktig del av treninga er også det å gjøre feil og lære av disse. Her ligger det også svært mye læring. Men størst suksess gir jakten på suksesser.
Verktøy og metoder som hjelp for å holde kompasskursen.
Et viktig verktøy som Smart oppvekst har utviklet er et språk om styrker (20 karakteregenskaper) http://smartoppvekst.no/materiell/20-karakteregenskaper/
For at barn og voksne skal få et felles språk om styrker og verdier har vi foreløpig skrevet 5 Smart oppvekstbøker. Informasjon om bøkene finner du her: http://smartoppvekst.no/nettbutikk/.
Opplegg for ungdom i ungdomsskole og videregående er klart også, SMART ungdom. Vi har også laget nøkkelknipper med egenskapene for at barn og voksne skal kunne bruke språket og ta hverandre på fersken i å gjøre gode ting hvor man enn måtte ferdes. Lent er en meget god samarbeidspartner som har en mange fine verktøy som vi bruker daglig http://smartoppvekst.no/materiell/fremtidens-skole/ . Mye god teori og bakgrunnslitteratur finner du her: http://www.sareptas.no/categories/bker
Vi avslutter med et av Rosenborg og Nils Arne Eggens postulater: Det er viktig å gå på banen for å være best mulig. Men det langt viktigere å gå på banen for å gjøre medspillerne gode.
Det er kun gjennom et sterkt kollektiv preget av Styrkefokus, Medvirkning, Anerkjennelse og gode Relasjoner hver og en kan få forløst sine enorme potensialer.
 

Julekalender luke 24: Vær så snill og smil

24. desember 2015 / SMART Senteret smartoppvekst

Velkommen til Smart oppvekst sin julekalender luke 24! Her kommer det en ny lek!
Positive karakteregenskaper:

  • Humor – Evne til å glede seg selv og andre.
  • Mot – Når vi gjør noe som er bra (eller har lyst til), enda vi synes det er litt skummelt.

Sosiale ferdigheter:

  • Kjenne egne følelser
  • Bruke selvkontroll

24. VÆR SÅ SNILL OG SMIL
Utstyr: 0
Alle sitter i en sirkel med en frivillig i midten. Den frivillige bøyer seg ned mot en person som han/hun velger ut, ser han/henne dypt inn i øynene og sier “Kjære, hvis du er glad i meg, så vær å snill og smil?” Mottageren skal svare “Kjære, jeg er glad i deg, men jeg kan ikke smile.” Det er lett -men mottageren KAN IKKE SMILE, glise, bevege munnvikene oppover eller fnise. Og den frivillige i midten kan ikke på noen måte berøre mottageren, men kan gjøre alt mulig annet. Den frivillige fortsetter til noen smiler og bytter deretter plass med den personen.
04-mot16-humor
Lykke til og god jul!
Hilsen Smart oppvekst gjengen

Julekalender luke 23: Putelek

23. desember 2015 / SMART Senteret smartoppvekst

Velkommen til Smart oppvekst sin julekalender luke 23! Her kommer det en ny lek!
Positive karakteregenskaper:

  • Kreativitet – Det er når vi tenker nytt og finner nye og gode løsninger.
  • Humanisme – Tro og handle ut i fra at alle mennesker er like mye verdt selv om de ser forskjellige ut og mener forskjellige ting.

Sosiale ferdigheter:

  • Å takle det å bli flau
  • Vise forståelse for andres følelser

23. PUTELEK
Utstyr: Puter
Det er en eller flere “fangere” med hver sin pute. Denne/disse puten(e) gis videre til andre, ved at den trykkes mot maven/brystet på personen. Den eneste måten du kan unngå å bli putefanget på, er ved å klemme en av de som står nærmest deg. Du har ikke lov til å klemme den samme hele tiden. Det er viktig at alle elevene er villige til å redde hverandre ved å klemme når “puten kommer”. De som nøler eller ikke tørr å klemme en de står ved siden av vil bli tatt. Elevene vel øve mye på å være nær hverandre. Dette er en gylden mulighet til å snakke om kroppspråk også.
19-kreativitet
Lykke til!
Hilsen Smart oppvekst gjengen.
 

Julekalender luke 20: Par-sitt/gruppe-sitt

20. desember 2015 / SMART Senteret smartoppvekst

Velkommen til Smart oppvekst sin julekalender luke 20! Her kommer det en ny lek!
Positive karakteregenskaper:

  • Humor – Evne til å glede seg selv og andre med smil og latter.
  • Utholdenhet – Det er når vi holder ut selv om vi har lyst å gi opp.

Sosiale ferdigheter:

  • Leke en lek med regler
  • Bruke selvkontroll

20. PAR-SITT/GRUPPE-SITT
Utstyr: 0
I denne utfordringen skal deltagerne jobbe i par. Hver gruppe skal stå rygg mot rygg med armene koblet sammen. Fra denne stillingen skal parene sitte ned og reise seg opp uten å slippe grepet /frigjøre armene. Når et par lykkes slår de seg sammen med et annet par og forsøker seg på utfordringen med fire personer. Til slutt skal deltakerne jobbe mot å klare dette med hele gruppen.
16-humor08-utholdenhet
Lykke til!
Hilsen Smart oppvekst gjengen
 

Julekalender luke 19: Beltebilen

19. desember 2015 / SMART Senteret smartoppvekst

Velkommen til Smart oppvekst sin julekalender luke 19! Her kommer det en ny lek!
Positive karakteregenskaper:

  • Humor – Evne til å glede oss selv og andre med smil og latter.
  • Respekt – Det er når vi viser hansyn til oss selv, andre, ting og de som bestemmer.

Sosiale ferdigheter:

  • Bruke selvkontroll
  • Kjenne egne følelser
  • Kjenne igjen andres følelser

19. BELTEBILEN
Utstyr: 0
Deltagerne ligger på magen, side ved side, med armene strukket ut foran seg. Personen i enden av rekken begynner å rulle over toppen av rekken av kropper til han/hun kommer til den andre enden.
Variasjoner:

  • Dette kan gjøres som en konkurranse hvor to lag kjemper om å komme først til et bestemt punkt.
  • Ta tiden!

16-humor09-respekt
Lykke til!
Hilsen Smart oppvekst gjengen
 

Julekalender luke 16: Ballonglek

16. desember 2015 / SMART Senteret smartoppvekst

Velkommen til Smart oppvekst sin julekalender luke 16! Her kommer det en ny lek!
Positive karakteregenskaper:

  • Ansvarsbevissthet – Det er når vi tar ansvar for det vi gjør og passer på det vi har.
  • Samarbeid – Det er når vi klarer å jobbe sammen med andre for å få til noe.

Sosiale ferdigheter:

  • Leke en lek med regler
  • Bruke selvkontroll

16. BALLONGLEK
Utstyr: Ballonger (1 pr gruppe på 5)
Formål: Lagarbeid, samarbeid
Del store grupper inn i små grupper på 4-6, og gi hver gruppe en ballong som de skal blåse opp. Den lille gruppen stiller seg i en sirkel og holder hverandre i hendene. Målet er å holde ballongen borte fra gulvet ved å slå på den, uten at en slipper hverandres hender.
 
Variasjoner:

  • Man kan dele klassen inn i smågrupper på 5-6 stk.
  • For å gjøre den vanskeligere: Hvis ballongen berører gulvet “mister” gruppen hendene sine, dvs.at de ikke kan berøre ballongen med hendene. Etter hvert som ballongen fortsetter å berøre gulvet, “mister” de albuene, skuldrene, hodet, lårene.
  • Elevene kan også samarbeide om å “bære” ballongen over et område.
  • Konkurranse om å holde ballongen i luften lengst.

07-samarbeid03-ansvarsbevissthet
 
Lykke til!
Hilsen Smart oppvekst gjengen
 
 

Julekalender luke 3: Navnebølge med beveglse

3. desember 2015 / SMART Senteret smartoppvekst

Velkommen til den 3. luken i Smart oppvekst sin julekalender! Du kan skrive ut de positive karakteregenskapene og henge på veggen i klasserommet. http://smartoppvekst.no/materiell/20-karakteregenskaper/ Her er dagens lek:
 
3.NAVNEBØLGE med bevegelse
Utstyr: 0
Positive karakteregenskaper:

  • Kreativitet – Det er når vi tenker nytt og finner nye og gode løsninger.
  • Humor – Evne til å glede seg selv og andre med smil og latter.

Sosiale ferdigheter:

  • Leke en lek med regler
  • Følge instrukser
  • Å lytte til en annen

Alle står i en ring. En person starter med å si navnet sitt og gjør en bevegelse. F.eks. “Jeg heter Hanne og gjør slik” hvoretter personen hopper. Etterpå svarer alle: “Hei Hanne, du gjør sånn” –og alle hopper. Dette fortsetter hele veien rundt. Spør til slutt; Hvilke karakteregenskaper brukte vi nå?
Lykke til!
19-kreativitet16-humor
Hilsen
Smart oppvekst gjengen