Hjem

SMART start 2021

24. juni 2021 / SMART Senteret smartoppvekst

Hvordan kan vi sammen utvikle et fellesskap
der ALLE opplever inkludering, læringsglede og håp?

Har du som skole- eller barnehageansatt gode ideer til en SMART start etter sommerferien?
I perioden 1. juni til 31. august 2021 inviterer vi deg til å dele ideer, tips, erfaringer o.l. fra din praksis slik at vi kan lære, samt bli inspirert av hverandre.

Alle som deler tekst, bilder eller video på facebooksiden vår (SMART oppvekst Forum) eller på mail til Linn (linn.tveiten@tonsberg.kommune.no) innen 31. august 2021 er med i trekningen av fem fantastiske premier.

Hovedpremien er kr. 3000,- som skal brukes til trivselstiltak i klassen/gruppen. Fire andre som deltar på SMART start er med i trekningen av en valgfri SMART oppvekst bok, samt et SMART nøkkelknippe.

Her kan du lese mer om 7. trinn ved Vassenden skule som deltok på SMART start 2020.
De vant kr. 3000,- som gikk til trivselstiltak for klassen.
https://smartoppvekst.no/smart-start-2020/

SMART trenerutdanning 2021/2022

20. juni 2021 / SMART Senteret smartoppvekst

En praktisk utdanning for deg som vil sette relasjoner og fellesskap på dagsplanen.

Barn og unges psykiske helse er under press. Behovet for å høre til og ha nære gode relasjoner i et trygt og godt fellesskap er avgjørende for et godt liv. For å skape gode relasjoner og fellesskap må vi aktivere barn, unge og voksnes ressurser.
Hvordan kan vi sammen skape oppvekstmiljøer som inkluderer ALLE og som utløser glede, håp og engasjement?

Med dette fokusspørsmålet som felles utgangspunkt, jakter hver og en på bedre løsninger i egen praksis. Med månedlige samlinger får deltakerne verdifulle input, så er det hjem for å trene, og tilbake på samlingene for å dele igjen. Slik skaper vi sammen et unikt og kreativt læringsfellesskap og varige nettverk som er gull verdt i oppvekstarbeidet. Deltakerne får grundig innføring i teorigrunnlaget som ligger til grunn for SMART oppvekst, samt at de får god trening i å ta i bruk metoder og praktiske verktøy som kan være til inspirasjon og hjelp i det forebyggende arbeidet.

Kurset har oppstart 21. og 22.september på Havna hotell Tjøme (overnatting).
De 7 andre samlingene er som følger: 28.oktober, 25.november, 13.januar, 17.februar, 10. mars, 21. april og 2.juni på Våle samfunnshus i Vestfold. Kursdagene er fra kl. 08.30 – 15.30.
Her er et utsagn fra en deltaker på SMART trenerutdanningen:

«… Trenerutdanninga har gitt meg en helt unik innsikt i hvordan vi som enkeltpersoner, gruppe og samfunn kan skape gode oppvekstmiljøer og et godt samfunn å leve i».
Randi Vermelid, ungdomskoordinator Tønsberg kommune.

Mer informasjon og påmelding finner du her:
https://smartoppvekst.no/smart-trenerutdanning-2/

Drømmeklassen på Solerød skole

4. juni 2021 / SMART Senteret smartoppvekst

Barns indre motivasjon for å skape et godt klassemiljø øker når vi leder prosesser der elevene henter opp gode eksempler, lager seg drømmer, planlegger framdrift og opplever at de blir tatt på alvor.
Line Therese Kvål har sammen med sine kollegaer på Solerød skole startet prosessen med Drømmeklassen på 3. trinn:

Jeg har jobbet med « Drømmeklassen» her på Solerød. Vi er ikke ferdige, men vi har nådd to mål og har hatt 2 feiringer. Barna har selv valgt hva vi skal jobbe med og feiringer. Jeg synes at de er så reflekterte og flinke! De er veldig ærlige og har utrolig god selvinnsikt. Derfor valgte de at vi skulle jobbe med de tingene de synes er litt vanskelige. De vet godt hvordan de skal nå målet og hva de skal gjøre.  

Arbeidet med drømmeklassen tar litt tid. Jeg gjorde det slik at vi samlet opp stjerner for å synliggjøre at vi kunne nå/eller nådde opp til målene i løpet av en satt periode. Da hadde vi fokus på et av målene og tiltakene. Barna var selv med i vurdering for oppnådd stjerne for dagen.  Det er gøy å jobbe med dette. Kunsten er å gjøre det enkelt å gjennomføre i hverdagen.

Vennskapsuke

31. mai 2021 / SMART Senteret smartoppvekst

Cathrine Czeremuga jobber på Hegg skole i Lier kommune. Sammen med sine kollegaer har hun satt vennskap på timeplanen, og her kan du både lese og bli inspirert når Cathrine beskriver prosessen:

For andre året på rad, har vi arrangert vennskapsuke på skolen vår. I fjor var elevene delt på tvers av trinn med ulike aktiviteter, mens den i år ble gjennomført klassevis. Dette gav oss muligheten til å jobbe med klassemiljø og vennskap innad i klassen.

Personalet på skolen samarbeidet om en idebank med passende aktiviteter klassene kunne gjennomføre, og flere av dem med fokus på smartegenskapene.

Vennskapskort til fadderbarna som vi ikke har fått være så mye sammen med.

I min klasse hadde vi mange gode samtaler og aktiviteter med fokus på hvilke egenskaper vi ønsker hos en venn, og hvilken venn vi ønsker å være.

STYRKESIRKEL

Vi startet med styrkesirkel, der elevene skulle tenke på en gang de hadde vist seg som en god venn for en annen. Hva gjorde du, og hvilke egenskaper brukte du da?

Elevene stilte seg bak egenskapen de mente de hadde vist, og fikk etter tur fortelle historien.

Elevene fikk så en oppgave der de skulle definere egenskaper/styrker en god venn bør ha. Først skrev de post it lapper individuelt, så ble de enige om 3-5 egenskaper som de skrev inn i en «seigmann» som ble presentert i klassen, før den ble hengt opp.

HEMMELIG VENN PÅ SMART MÅTE

På starten av vennskapsuken fikk alle elevene i oppdrag å være en hemmelig venn. Vennen skulle lete etter gode egenskaper hos den andre, og avsløre seg på
slutten av uken ved å trekke fram egenskaper han/hun hadde sett hos vennen sin.

«SMART lekse» ved oppstart av SFO

9. mai 2021 / SMART Senteret smartoppvekst

Før oppstart av nytt skoleår sender vi ut brev til nye SFO barn sammen med praktisk informasjon til foresatte. Sammen med velkomstbrevet sender vi også med en «SMART lekse» til foresatte som vi ønsker de skal gjennomføre sammen med sitt barn. Her får de i oppgave å gå på styrkejakt hos/sammen med barnet for å finne de gode historiene der barnet har gjort noe de er stolt av. I samarbeid med barnet velger de ut en hverdagslig historie og knytter dette opp til hvilke egenskaper som er i bruk. Historien og egenskapene noteres på arket og tas med til første SFO dag.

I velkomstbrevet som sendes ut til alle nye barn står det hvem ansatt som vil møte barnet første dag på SFO. Dato og tidspunkt er i forkant avtalt med foresatte ut fra deres behov. Ved å vite når barnet kommer første dag kan vi på bakgrunn av verdisettet og kompasskursen vi ønsker å styre etter i SMART (Styrkefokus, Medvirkning, Anerkjennelse, Relasjoner og Trening), legge til rette for å møte barnet på en anerkjennende måte allerede fra han/hun kommer inn døra til SFO. Dette er mikroferdigheter som fører til oppadgående spiraler, og allerede her skapes grunnlaget for den gode relasjonen.

På SFO har vi rigget oppstarten slik at den ansatte har tid til å ta imot nye barn og deres foresatte på en god måte. Vi har tid til den gode samtalen, og vi legger til rette for en god oppstart slik at det skapes nye relasjoner mellom barn – barn og barn – voksen. Når barnet kommer til SFO første dag samarbeider vi i garderoben for å finne barnets plass. Noen barn kan første bokstaven i navnet sitt, noen kan to bokstaver, mens andre kjenner igjen hele navnet. Uavhengig av hvor mange bokstaver de kjenner igjen, så er det stolte barn som opplever mestring ved å finne sitt navn og sin garderobeplass.

Etter en liten omvisning i garderoben er vi også innom toalettet. Her øver vi på mot! De som ønsker det øver på å låse opp/igjen døra, andre øver på hva de kan si hvis de ikke vil låse. Kan de spørre en voksen om å være «dovakt»? Kan de spørre andre barn om hjelp til å passe på? osv.

Når barnet føler seg klar går vi inn i SFO lokalet. Her møter barnet mange mennesker; både små og store. Noen barn kan oppdage mange kjente ansikter og synes det er fint å begynne i leken sammen med vennene sine, andre barn har behov for å være tett på foresatte. Her er det viktig å anerkjenne barnets behov og barna blir derfor i ulikt tempo klar for en liten oppstartsamtale.

I oppstartsamtalen legger vi vekt på å fortsette med å skape grunnlaget for den gode relasjonen. I samtalen snakker vi blant annet om hva barnet har gledet seg til ved å begynne på SFO, om barnet har søsken eller andre kjente ved skolen, hva de liker best å gjøre (innelek/utelek), samt «SMART lekse» som de har gjennomført sammen med foresatte i løpet av sommeren. Lekse arket blir vist frem og vi opplever stolte barn som mer enn gjerne forteller sin historie og hvilke egenskaper som er brukt. Noen barn forteller historien helt på egenhånd, mens andre forteller den i samarbeid med sine foresatte. Noen barn har også skrevet historien sin på arket helt alene.

Eksempel på SMART lekse:

OMSORG: «Jacob er flink til å vise omsorg for lillesøsteren sin. Hun er redd for hunder og i sommer var vi på besøk hos noen som hadde hund. Når hunden var på vei bort til søsteren tok Jacob ansvar: Kom hit lillesøster, jeg skal passe på deg! Han beskyttet henne og hun holdt godt rundt han!»                   

Sammen med Jacob (og hans foresatte) forsker vi i historien; hvordan føltes det for deg å vise omsorg for lillesøsteren din? Hvordan tror du lillesøsteren din hadde det når du passet så godt på henne? Er det andre situasjoner hvor du viser omsorg? osv.

Flere eksempler på SMART lekse:
OMSORG: «Broren min er allergisk mot katter. Jeg har flyttet pus når han har spurt!”

MOT: «I sommer var vi på badeland. Stine tok av seg armringene sine i bassenget og prøvde å svømme og dykke under vann sammen med pappa. Da var hun veldig modig, og mamma/pappa var veldig stolte av alt hun fikk til!”    

SAMARBEID: «Nora viste samarbeid når hun hjalp til med å pusse opp lekestua. Hun vasket og ryddet, satte på plass og ordnet. Nora samarbeider med de fleste, er flink til å ta oppgaver, delegere og rose i ulike situasjoner.»

KREATIVITET: «Kristian er veldig glad i og veldig flink til å tegne, samt skape fine ting. Han bruker kreativitet hver dag når han sitter og tegner, og når han finner opp ting. Dette er en fin egenskap som vi tenker han får mye bruk for på skolen.»

De fleste barna har med seg leksearket første dag på SFO, men vi har også opplevd at arket ikke er med. Da har vi hatt et blankt lekseark liggende slik at vi sammen med barnet og deres foresatte kan finne en historie med en gang. På lik måte forsker vi i historien og knytter egenskaper til.

På denne måten sikrer vi oss at alle nye barn blir møtt med et styrkefokus og at vi blir kjent med barnets styrker allerede fra første dag!

Fem på rad – 17. mai

3. mai 2021 / SMART Senteret smartoppvekst

I dette spillet er det om å gjøre å få fem på rad.
Vi håper spillet vil føre til mange fine samtaler knyttet opp mot egenskapene. Fyll gjerne på med flere spørsmål underveis der barna reflekterer over bruken av disse egenskapene.

Lykke til!

SMART trenerutdanning

22. april 2021 / SMART Senteret smartoppvekst

På tirsdagens digitale trenersamling dypdykka vi i Ellen Kristine Bjørnsen, Ringshaug barneskole med tema: ”Hvordan holde på SMART motivasjonen i et personale” og Signe Wolden, Elihu skolen i Tønsberg med tema: ”SMART ledelse”.

Det er så inspirerende å høre hvordan dere har oversatt og jobber systematisk med implementering i hele skolesystemet.
Målet med slike samlinger er å få ideer og inspirasjon fra andre for selv å gå tilbake på egen arbeidsplass og ta med seg videre og oversette det man ser er mulig og ønskelig.

Dette var nest siste samling med dette kullet. 14. og 15. september starter vi et nytt kull. Her er det fortsatt en del ledige plasser. Mer info finner du her: https://smartoppvekst.no/smart-trenerutdanning-2/

I september/oktober inviterer vi alle tidligere deltagere til nettverkssamling. Dato og mer info kommer etter hvert. La oss sammen skape en møteplass fordeling og inspirasjon.

Digitalt SMART kurs

31. mars 2021 / SMART Senteret smartoppvekst

Med relasjoner og felleskap på timeplanen!

Bli med på digitalt SMART kurs
onsdag 14. april kl. 14.00 – 15.45.

Mange elever opplever en skolehverdag med utenforskap, press, lite motivasjon m.m.
For ansatte kan dette blant annet føre til stress, konflikter og uro.
SMART oppvekst skal bidra til vennskap, læringsglede, trygghet og håp. Hvordan får vi til det?

Det er utviklet et sett med verktøy og metoder, men det er du som håndverker som avgjør nytteverdien. I dette digitale kurset vil du få innsikt i noen sentrale verktøy som kan hjelpe deg på veien med å bygge gode relasjoner og et godt fellesskap.

Kurset varer i 1 time og 45 minutter og foregår direkte.

For påmelding finnes to ulike valg. Du kan melde deg på kurset samtidig som du velger deg en valgfri SMART oppvekst bok, eller du kan melde deg på kurset uten å bestille bok. Se link for påmelding under:

Sammen er vi sterke

17. mars 2021 / SMART Senteret smartoppvekst

Hanne Engelstad er utrolig kreativ og gjør ting så vakkert og gjennomført. Her forteller Hanne om et prosjekt klassen hennes har hatt og som ble presentert for hele skolen.

Oppgaven gikk ut på å samarbeide to og to elever.
1. Gjør dere erfaring med hvor mye en tråd tåler hvis dere holder i hver deres ende og drar.
2. Gjør dere erfaring med hvor mye tre tvingende tråder tåler.
3. Ta bilder og skriv om det dere fant ut.

Både tema og øvelsene ble vist på fellessamling for hele skolen. Noen elever dro feks hverandre over scenen for å vise hva den tvinnede tråden tåler.

Trådene ble montert i et fellesprosjekt der trådene holder pinnen oppe.

Et SMART Foreldremøte

29. mai 2018 / Eira Susanne Iversen eiraiversen

Hei!
Det har vært årets siste foreldremøte i 6.klasse. Denne gangen tok jeg utgangspunkt i et ønske fra flere foreldre om å sette av tid til å snakke om sosiale medier.
Det å snakke om vanskelige ting på foreldremøte, og sette av tid til det er veldig bra. Men jeg ønsket å begynne et annet sted. For ved å starte med å snakke om det vanskelige, kan gjøre at det blir et probelmfokus som gjør at det blir en nedadgående spiral. Ved å lage en buffer og få alle foreldrene over på samme side, gjør at samtalene om det vanskelige går lettere. Jeg ønsket at de skulle drømme litt om hvordan de ønsket ungdomstiden til ungene skulle se ut. Dette er uvant for folk flest så jeg var spent, selv om jeg også viste at jeg jobber med verdens beste foreldregruppe.
Jeg og Kjetil, min kollega, stilte spørsmålene og lot de få lov til å tenke. Noen ganger kan det ta litt tid å slippe tak i nåtiden og la seg drømme fremover. Spørsmålet vi stilte var:

Se for deg at barnet ditt er ferdig på ungdomskolen. Det har vært en fantastisk tid der. Ditt barn har opplevd en god og innholdsrik ungdomstid!
Hvilke konkrete positive situasjoner har oppstått?
Hvordan er vennskapene til barnet ditt?
Kjæresten til barnet ditt?
Hvordan har skolearbeidet vært?
Hvilke mål har barnet ditt nådd?
Hvilke fritidsaktiviteter har ditt barn?Hvordan er deres relasjon?
Hvordan har dere det sammen?
Hvordan har du klart å samarbeide med foreldrene til klassekameratene?

Det er ikke meningen at de skal svare på hvert eneste spørsmål, men få ideer om hva de ønsker for barnet sitt innen de forskjellige perspektivene. Det er viktig å gi de tid til å tenke merket vi, og litt etter litt kom det flere og flere lapper opp på tavla.
Da vi snakket litt rundt alt de skrev ned var det tydelig hva som betydde mest for foreldrene. Det var de gode relasjonene mellom barna og dem. Åpen dør hjemme, gode relasjoner mellom venner, kjærester og voksne. De ønsket også at ungene fulgte sine drømmer, klarte sine mål og hadde fritidsaktiviteter.
Neste runde med spørsmål fra meg og Kjetil gikk på hvilke samtaleemner er det lurt å ta nå?

Hvilke tema kan være lurt å snakke om for å nå drømmen om en super ungdomstid?

Foreldrene hadde nå forstått prosessen og lappene kom fort. Temaene de ønsket å snakke om ble disse:
Foreldresammenkomst, God dialog unge/voksne, Tilstedeværelse, Ærlighet, Forskjellighet
Relasjon, Forberedelser fremfor restriksjoner, Sette grenser, Innetider, Sosialemedier, Klasseforskjeller, Rus, Sex, Vold, Følelser, Kritiske spørsmål, Nettvett, Integritet,
Spilling, Vennskap, Rause voksne, Inkludering, Utestengelse, Mobbing, Åpenhet, Seksualisering
Frem snakking av seg selv, Forbilder, Grensesetting, Hva er viktig for arbeidsgiver, Leggetider,
Innetider.
Det vi kommer til å gjøre fremover er å sortere disse samtaletemaene. Jeg tenker noen blir klassetemaer, andre blir familielekser altså samtaletemaer rundt middagsbordet, og noen blir tatt opp igjen neste foreldremøtet. Vi har ett år sammen igjen på barneskolen, meg og min gode kollega Kjetil, foreldrene og elevene/barna våre. Vi ønsker å få til en god overgang til ungdomskolen. Barnehagen er ofte god på overgangen til skolen, men jeg tror barneskolen og ungdomskolen kan gjøre mer for å få til en enda bedre overgang. Kanskje har vi kommet igjennom listen av samtale teamaer innen jeg sier hade, og kanskje er vi et steg nærmere foreldrenes drøm om en perfekt ungdomstid for barna deres.
Hilsen Eira S. Iversen