SMART spå, nå i enda flere varianter.

SMART spå er et samtaleverktøy for barn, unge og voksne, som bidrar til refleksjon og gode samtaler.

Det å spå noen eller selv bli spådd er en morsom aktivitet som også bidrar til sterkere relasjoner.
SMART spå finnes i totalt 11 ulike varianter. Noen er forenklet, og noen er tilpasset ungdom. Det finnes også spå rettet mot følelser, og det finnes varianter rettet mot arbeidsmiljø/arbeidsglede for de som bruker SMART opp mot personalet.

Last ned og print ut. Følg deretter bretteinstruksjonene som står på arket. Lykke til!

Cathrine Czeremuga jobbet tidligere på Hegg skole i Lier kommune. Sammen med sine kollegaer satte hun vennskap på timeplanen, og her kan du både lese og bli inspirert når Cathrine beskriver prosessen:

For andre året på rad, har vi arrangert vennskapsuke på skolen vår. I fjor var elevene delt på tvers av trinn med ulike aktiviteter, mens den i år ble gjennomført klassevis. Dette gav oss muligheten til å jobbe med klassemiljø og vennskap innad i klassen.

Personalet på skolen samarbeidet om en idebank med passende aktiviteter klassene kunne gjennomføre, og flere av dem med fokus på smartegenskapene.

I min klasse hadde vi mange gode samtaler og aktiviteter med fokus på hvilke egenskaper vi ønsker hos en venn, og hvilken venn vi ønsker å være.

STYRKESIRKEL

Vi startet med styrkesirkel, der elevene skulle tenke på en gang de hadde vist seg som en god venn for en annen. Hva gjorde du, og hvilke egenskaper brukte du da?

Elevene stilte seg bak egenskapen de mente de hadde vist, og fikk etter tur fortelle historien.

Elevene fikk så en oppgave der de skulle definere egenskaper/styrker en god venn bør ha. Først skrev de post it lapper individuelt, så ble de enige om 3-5 egenskaper som de skrev inn i en «seigmann» som ble presentert i klassen, før den ble hengt opp.

HEMMELIG VENN PÅ SMART MÅTE

På starten av vennskapsuken fikk alle elevene i oppdrag å være en hemmelig venn. Vennen skulle lete etter gode egenskaper hos den andre, og avsløre seg på
slutten av uken ved å trekke fram egenskaper han/hun hadde sett hos vennen sin.

Bli en SMART trener og skap positive oppvekstmiljøer!

Jobber du med barn og unge i barnehage, skole, barnevern, helse, frivillighet eller på andre arenaer hvor barn og unge oppholder seg? Da er denne utdanningen for deg!

Siden 2017 har 189 dedikerte fagpersoner fra 27 kommuner blitt sertifiserte SMART trenere. Nå har du sjansen til å bli en del av dette engasjerte nettverket.

Vårt mål:

Sammen skal vi finne praktiske og nyttige løsninger på hvordan vi kan skape inkluderende og engasjerende oppvekst- og arbeidsmiljøer. Miljøer som gir rom for tilhørighet, livsglede og håp, og som lar hver enkelt forløse sitt fulle potensial.

Hva gjør vår utdanning unik?

– Utvikling av praktisk «hvordan-gjør-vi-det-kunnskap» i tett samarbeid med kursdeltakere og kursholdere.

– Systematisk erfaringsdeling og refleksjon i grupper.

– Inspirasjon og støtte fra et nettverk av kollegaer.

– Utprøving og videreutvikling av metoder, verktøy og konsepter.

– Direkte nytteverdi for eget utviklingsarbeid og innovasjon i din virksomhet.

Bli med og gjør en forskjell i barns og unges liv! Meld deg på SMART trenerutdanning i dag!

Ta gjerne kontakt med Henrik for en hyggelig prat på telefon 452 81 085
eller på e-post: henrik.kopstad.arnesen@tonsberg.kommune.no.

Praktisk informasjon:
Årets kull har startet.

Oppstart av nytt kull med SMART trenerutdanning er september 2025. Utdanningen går over 4 todagerssamlinger, fra september 2025 til mars/april 2026.

Datoer for samlingene kommer snart.

Siktemålet med SMART trenerutdanning som opplæringsprogram

Opplæringsprogrammet skal bidra til å

• bygge opp kapasitet i kommuner, virksomheter o.a. til å drive utviklingsprosesser basert på prinsippene og verdiene i SMART
• skape oppvekstmiljøer der barn og unge gis mulighet til å ta ut sitt potensiale
• skape gode arbeidsmiljøer der ansatte gis mulighet til å ta ut sitt potensiale
• bygge opp et robust tverrfaglig fagmiljø for SMART oppvekst

Kompetansemål

Etter endt kurs skal den enkelte deltager kunne:

• anvende SMART på en selvstendig, og reflektert måte, i egen praksis
• vite hvordan man kan snu et defensivt tenkesett til et offensivt tenkesett
• lede ulike prosesser for styrkeidentifisering hos barn, ungdom og voksne
• lede prosesser for å utvikle positive sosiale ferdigheter hos barn, og sammen med barn.
• kunne gi opplæring i – og lede prosesser basert på appreciative inquiry sammen med barn, ungdom og voksne
• lede prosesser for moralsk resonnering
• gjennomføre ulike former for valuering av et pågående utviklingsarbeid
• iverksette prosesser som fremmer en positiv dynamikk mellom mennesker i et utviklingsarbeid

Kunnskapsgrunnlaget for opplæringsprogrammet

Kurset vil særlig trekker veksler på teorier, prinsipper og konsepter basert på:

• positiv organisasjonsforskning
• positiv psykologi, fagfeltet om signaturstyrker, og konseptet positiv undervisning
• sosial innovasjon
• fagfeltet prosessledelse og teamutvikling
• appreciative Inquiry
• aksjonsforskning
• sosial konstruksjonisme

Kompetansebevis

Etter endt kurs vil det bli utstedt kompetansebevis til deltagere som kan dokumentere:

• 80 % deltagelse
• Kort praksiblogg / dokumentasjon mellom hver samling.
• En avsluttende oppsummering (2-3 sider), som inneholder en presentasjon av deltakerens utviklingsarbeid. Det kan eksempelvis være:
  • en metode eller et konsept som er blitt videreutviklet (eller ny-utviklet)
  • resultater fra eget arbeid eller virksomhet som vekker stolthet
  • et problem som er blitt overkommet, eller:
  • en beskrivelse av en viktig erfaring, innsikt eller erkjennelse basert på erfaringer fra utviklingsarbeidet, som har gjort noe med deltageren som menneske
• Deltakelse på SMART festivalen.

Les om kursholderne her

Påmelding eller spørsmål kan sendes til henrik.arnesen@tonsberg.kommune.no

Etter en lang sommerferie så er det mange barn og unge som gleder seg til en normal hverdag igjen. I bagasjen har de fått påfyll av mange gode opplevelser, og nå er de klare for en barnehage-/skolehverdag igjen sammen med de andre.

For andre kan det å komme tilbake til hverdagen være utfordrende og noe som de gruer seg til. Det kan være på grunn av opplevelser og følelser de har kjent på gjennom sommerferien, eller det kan være en utrygghet ved å komme tilbake til hverdagen igjen. Ved oppstart vil det være store forskjeller på hva barn og unge har med seg i bagasjen.

En øvelse vi har god erfaring med å bruke ved blant annet oppstart etter ferie, er SMART ringen. Det er en øvelse hvor det handler om å lete etter suksesser i eget liv, finne en karakteregenskap som passer til seg selv i denne situasjonen og fortelle om den til andre. Ved oppstart etter en ferie kan det være fint å gi barna i oppgave å tenke tilbake på sommerferien – tenk på et godt sommerminne du har. Noe du er stolt av, noe du har likt godt, noe du er fornøyd med. Hvilken karakteregenskap synes du var fremtredende i denne situasjonen? Kanskje det beste øyeblikket i sommerferien var da man turte å hoppe fra badebrygga? 

Vi ønsker dere lykke til med den viktige oppstarten og vi gleder oss til å ta fatt på et nytt barnehage-/skoleår sammen med dere.

Metodebeskrivelse: https://smartoppvekst.no/smart-ringen/

I Ramnes private barnehage jobber Line Berulfsen Gudem. Hun har plassert en lykkekrukke på personalrommet, og målet er å løfte alt det gode som skjer i barnehagen hver eneste dag:

På døren inn til pauserommet henger det en lapp hvor det står: «Hva har gjort deg stolt den siste tiden? Skriv en lapp og legg i krukken, så leser vi noen av lappene neste personalmøte».

Når man kommer inn på pauserommet, står det en glasskrukke midt på bordet ved siden av noen gule lapper. Her skal personalet skrive på lapper «hva har gjort deg stolt den siste tiden?». Målet med dette er å fremme det positive i hverdagen vår. Det er egentlig ganske enkelt å finne ting man er stolt av hvis man bare ikke tenker så stort.

For å hjelpe personalet med ideer til hva som kan skrives ligger det en annen lapp ved siden av der det er skrevet ideer som kan inspirere. Der står det ting som at «jeg er stolt av at jeg husket handlenett i butikken» og «at jeg klarte inspirere til en lek som varte lenge».

Planen er å forandre eller spisse «oppgaveteksten» mer inn etter hvert, men vi har startet veldig åpent ved at man kan skrive ting som er personlig eller jobbrelatert. Krukken skal kun åpnes på personalmøtene, og da skal vi trekke 3-5 lapper og lese høyt. Alt er anonymt. Lappene som ikke blir lest opp blir samlet opp og skrevet i ett eget dokument som henges opp på veggen i pauserommet.

På Gokstad skole i Sandefjord jobber Anette Hem som kontaktlærer på 2. trinn. Hun har dette året deltatt på SMART trenerutdanning. Her beskriver Anette flere eksempler på hvordan hun jobber helt konkret i klasserommet, blant annet “Gode gjerninger på tavla“:

Tidligere har jeg jobbet med lekegrupper og hatt fokus på at alle skal ha noen å leke med i friminuttene. Nå har jeg jobbet mer med å styrke hver enkelt og gitt dem troen på seg selv. Jeg har jobbet med selvfølelse og styrkefokus. Målet er da at alle skal stå mer stødig i seg selv, tåle mer motstand og tørre å by mer på seg selv i samhandling med andre.

Gliseboka

Jeg skrev en håndskrevet «personlig» hilsen til alle på første siden i boka deres. Jeg fortalte dem at denne boka var omtrent det mest verdifulle de kom til å eie. Og så dramatiserte jeg at jeg var en av elevene og hadde fått boka med meg hjem til sommeren og leste den opp for mamma. «Se her da mamma. Her har Anette skrevet til meg, og se her! Her har Kari gitt meg egenskapen MOT.  Det var fordi jeg sklei ned den bratte akebakken veit du. Og her har Stian tegnet en tegning til meg. Det var masse hjerter, jeg tror han er glad i meg altså».

Etter introduksjonen delte jeg ut boka og de leste min hilsen med stolthet. Så skulle de gi seg selv en egenskap, lime den inn i boka og skrive litt om hvorfor de tenkte at den egenskapen passet.

Neste gang jeg tok frem gliseboka skulle læringspartner skrive noe de synes at den andre var god til og så tegne en tegning og lime inn. De er så stolt av boka at de nesten ikke vil at andre skal skrive i den i frykt for at de skal ødelegge den.

Hemmelig SMARTvenn

Nå har vi hatt hemmelig SMARTvenn i ei uke. De har da trukket ispinne (jenter trakk jenter og gutter trakk gutter). De har hatt to oppdrag med denne SMART-vennen.
1. Dere skal gå på jakt etter gode egenskaper denne vennen viser.
2. Dere skal passe litt ekstra på denne SMART-vennen slik at han/hun alltid har noen å leke med og at hun/han har det bra på skolen. Men, dere må gjøre det litt i skjul slik at ikke SMART-vennen skjønner at du har trukket han/henne.

Denne uka skal de avsløre seg. Da kommer jeg til å spørre om noen har merket noe spesielt hyggelig og om noen tror de vet hvem sin venn er. Så skal de skrive i hverandres glisebok. De skal lime inn en egenskap og skrive noen om hvorfor de har valgt nettopp denne egenskapen. Gjerne med et eksempel fra uka som har gått.

Gode gjerninger på tavla

Vi har litt tullball ute i friminuttene. Istedenfor og hele tiden fokusere på den dårlige adferden og gi det fokus, har jeg prøvd å snu på det. Jeg har sagt til dem før de går ut at oppdraget deres ute er å gjøre en så god og merkbar gjerning mot noen andre at det blir husket når de kommer inn igjen.
Etter friminuttet har jeg tegnet et hjerte på tavla og spurt om hvilke navn som burde stå på tavla. (Da vet elevene at det er de elevene som har gjort noe fint for andre som skal stå på tavla). Det er ikke lov å nevne seg selv. Elevene er gode på å nevne andre og beskrive hva de har gjort. «Jeg synes du skal skrive opp Helene på tavla fordi hun trøstet meg når jeg slo meg i akebakken». «Jeg synes du skal skrive opp Lars fordi han spurte om jeg ville være med å spille fotball». Så skriver jeg opp de navnene som blir nevnt og skryter av de som har gjort så gode gjerninger.

Felles egenskaper

Vi har som skole felles egenskaper vi fokuserer på til samme tid. Nå har vi hatt ærlighet og humor (to uker på hver egenskap) Vi har snakket mye om ærlighet og verdien av det. Elevene har beskrevet ærlighet og skrevet hvorfor det er viktig å være ærlig. Så har vi hengt det opp på vinduet i begge klasserom.  Dette har vært en god egenskap å kunne referere til i mange situasjoner. Spesielt når det har vært konflikter. Jeg føler at det har gjort mye av vårt arbeid med elevene og konflikthåndtering hakket enklere.
Jobben med humor har også vært gøy. Alle elevene tok bilde av seg med en grimase som vi hang opp på vinduet og i skolens foaje. Det skapte mye latter i klassen.

Vi har hatt latter-tre som lek. Elevene ligger da med hodet på hverandres mager og det skapes en umiddelbar latter som smittes fort. (Når den første ler så rister magen og da rister hodet til den som ligger på magen. Da blir det fort latter som smitter)

Vi har også hatt leken «Dronningen ser deg». Da står elevene på to rekker med ansiktet inn mot midten. Så går jeg (dronningen) i midten og jeg skal ikke se noen som smiler eller ler. Det er lov å smile eller le bak min rygg, men ser jeg dem, er de ute og må sette seg ned på gulvet. Dette er en lek som elevene har likt veldig godt. Det blir mye latter og mange som går fort ut.

Skrevet av Sigrun O. Sørumgård og Elin Øverli Jacobsen
Oppvekst stab, Tønsberg kommune

29 ansatte fra Gausdal kommune tok toget til gamle Re en dag i 2017 og lot seg inspirere på et besøk ved SMARTsenteret. Vel hjemme i Gausdal ble det igangsatt ulike piloter og drøftingsmøter. Begrepet “SMART” ble til “Ung Styrke”. Det var viktig å gjøre det til “sitt eget” for å få eierskap til dette tankesettet å jobbe etter.

Vi blir videre fortalt at det å tenke “Ung Styrke” inn i alt arbeid, inneholder mye av det samme som SMARTprinsippene. Alt er i tillegg forankret både i ledergruppen og ellers i kommunen, men spesielt i Oppvekst. 

Gausdal kommune har ikke eget SMARTsenter, men det er likevel utdannet totalt 7 SMARTtrenere i skrivende stund. 

https://www.gausdal.kommune.no/ung-styrke.504939.no.html

Les også: https://smartoppvekst.no/med-hjerte-for-smart/

Skrevet av Sigrun O. Sørumgård og Elin Øverli Jacobsen
Oppvekst stab, Tønsberg kommune

Onsdag 17. april gikk SMARTfestivalen 2024 av stabelen. Med tema sosial innovasjon fikk deltagere fra hele ti kommuner inspirasjon og kunnskap om hvordan vi sammen kan finne gode løsninger på flere av samfunnets utfordringer og forvandle ideer til handling. Det gjelder alle sektorer, alt fra helsevesen til miljøvern, fra utdanning til offentlig tjenesteutvikling, fra arealplanlegging til frivilligheten.  

Det som gjør SMARTfestivalen unik er dens dype forankring i verdiene til SMART: styrkefokus, medvirkning, anerkjennelse, relasjoner og trening. Disse verdiene fungerer som veivisere, veve sammen et nett av likeverdige dialoger og samarbeid som gir næring til sosial innovasjon. 

• Styrkefokus er selve fundamentet for å skape positiv endring. Ved å fokusere på det som fungerer, på det som allerede er sterkt og ressursfylt i samfunnet, kan vi bygge videre på dette og skape bærekraftige løsninger. 
• Medvirkning er nøkkelen til å skape reell forandring. Når alle stemmer blir hørt, når mangfoldet av perspektiver blir verdsatt og integrert i beslutningsprosesser, kan vi utvikle løsninger som tjener alles interesser. 
• Anerkjennelse handler om å verdsette hverandres bidrag og innsats. Ved å gi ros og respekt skaper vi et miljø som inspirerer til ytterligere engasjement og initiativ.  

• Relasjoner er hjertet av sosial innovasjon. Det er gjennom samarbeid, partnerskap og tillitsfulle forbindelser at vi kan skape større innvirkning enn vi noensinne kunne oppnå alene. 
• Trening er nøkkelen til kontinuerlig vekst og læring. Ved å investere i vår egen og andres utvikling, kan vi stadig forbedre våre ferdigheter og øke vår evne til å påvirke positiv endring.

Etter en fin introduksjon fra dagens konferansierer, Ole Rolfsrud og Erlend Linde-Nielsen ble SMARTfestivalen 2024 kickstartet av ordfører Frank Pedersen og kommunedirektør Mette Vikan Andersen. Fra første stund vektla de det viktige temaet sosial innovasjon, og innovasjonsarbeidet SMARTsenteret bidrar med i kommunen vår. For i en verden som stadig er i endring, og utfordringer vi står over, legger tanke- og verdisettet til SMART til rette for likeverdige dialoger, deltagelse og samskaping for å forske frem de gode varige løsningene. Vi må jobbe på nye måter og samarbeide på tvers av sektorene. Viktig for både Frank og Mette er at vi i Tønsberg kommune heier på hverandre, løser oppgavene sammen, jobber med relasjonskompetanse og sammen arbeider for både visjonen og misjonen vår. Avslutningsvis kunne Mette fortelle oss at på tirsdag (16.04.2024) ble det bestemt at i tillegg til å melde avvik på uønskede hendelser skal vi nå starte opp med å melde inn ønskede hendelser. Disse ønskene skal tas opp i hvert kommunalområde en gang i måneden og i Mettes overordene møte om internkontroll en gang i måneden. På den måten sikres innovasjon, samarbeid på tvers av sektorer og en heiakultur. Det er i samarbeid med SMART-senteret at skjema for ønskede hendelser er utarbeidet. Våre fremste ledere har et hjerte for SMART.  

Etter fantastisk sang fra elevene ved 4. trinn på Sandeåsen skole, konfetti og god lunsj fra Greveskogen videregående skole var det klart for foredrag med psykolog Line Marie Warholm. Warholm gir oss et innblikk i barnas hverdag, og fire veier til robusthet / robuste barn. Vi må ha tillit til at barn kan komme frem til gode løsninger på egenhånd. Vi trenger en endring fra å løfte frem individet, til å løfte frem det kollektive og trygge barns indre motivasjon, samt trygge barna våre til å tåle det livet har å by på.  

Ett av foredragene denne dagen var fra våre flotte ungdommer, Erlend Linde-Nielsen og Emilie Raaen Nordgård, som har startet landets første SMART-elevråd. Erlend fortalte at det var annerledes å begynne på en skole utenfor Tønsberg kommune, på en stor videregående skole der han ikke var godt kjent med andre, og han følte at medelever ikke var like gode på å ta inn «nye» i varmen. I sitt andre år ved Horten VGS ble han leder av elevrådet og begynte å tenke på hva han kunne gjøre for at elevene ved skolen skulle inkludere og ta vare på hverandre. Løsningen ble å henvende seg til Linn Tveiten, hans tidligere lærer og som nå arbeider ved SMARTsenteret. Hun hadde gjennom hans tid som lærer gitt han mange SMARTverktøy, og sett hva dette kan gjøre med ungdom. Så sammen med resten av elevrådet, Linn og ledelsen ved skolen satte han i gang med SMARTleker i elevrådet. Emilie som så tok over som elevrådsleder dette skoleåret har drevet dette videre, med fokus på at elevene i elevrådet skal bli trygge og sterke i seg selv gjennom å bli kjent med hverandre og utvikle relasjonskompetansen. Det har ført til at elevrådet har turt å være mer åpne, at lek er moro og bygger broer, og at de små ting vi gjør skaper en forskjell.

Videre blir dette tatt ut i klassene, og ved støtte av skolens ledelse blir klassens time satt på timeplan. Selv om ting tar tid, må man tørre å begynne et sted. Gjennom god planlegging, skolering og trygghet skaper man gode relasjoner til de rundt seg og man tør å vise hvem man er.  

Videre på programmet stod Eirik Sunde. Her fikk vi høre om hvordan det private næringslivet samarbeider tett med innbyggere, kommunen og frivilligheten for å skape gode og bærekraftige løsninger for å forme fremtidens Tønsberg. Om man har en idé må man bare sette i gang, skape en heiakultur og komme i kontakt med mennesker.  

Fra våre egne ansatte i Tønsberg kommune, gjennom Bodil Bøe Bettum og Anders Tyvand, fikk vi et rørende innslag om Tønsberg demenskor. Her ble det både allsang og dans, og Bodil fikk Ole opp på scenen for sang sammen med resten av deltagerne. Hvordan Bodil og Anders jobber sammen med andre frivillige for å skape et sted for tilhørighet, gode opplevelser og at alle skal bli sett, var både inspirerende og imponerende. Gjennom arbeidet de gjør ser man også klart tanke- og verdisettet til SMART, ved å ta tak i hverandres styrker, alles stemme skal med (både i sang og mening), de heier på hverandre, skaper gode relasjoner med og mellom mennesker i koret og deres pårørende og trener gjør de hver gang de møtes.  

Siste foredragsholder for dagen var fra SMART-senteret selv med Ivar Haugstad. Her fikk vi virkelig innsyn i hva sosial innovasjon omhandler, i både et historisk og nåtidens tidsperspektiv. Flere vi har snakket med i etterkant sier at én av tingene de har med seg fra dagen er: «hva har jeg i min kano» og «hva har du i din» og er vi nysgjerrige nok på hva vi har? I tillegg er det de tre grunnleggende plikter: plikten å gi, plikten å ta imot og plikten på å gi tilbake – dette er våre raushetsplikter.   

For å avslutte dagen, ble det sofaprat med Mette og Frank, og her fikk vi oss en gledelig overraskelse til full jubel fra alle deltagere. Når Ole Rolfsrud spurte om hva de satt igjen med fra dagen kunne Frank kunngjøre at en av hans tanker var: «kan Tønsberg få landets første SMART-kommunestyre?» La oss snakke om dette igjen ved neste års SMARTfestival som går av stabelen 9. april! Vi gleder oss!