13. februar 2024 / SMART Senteret smartoppvekst
Emilie Øhre jobber som kontaktlærer på 5. trinn ved Ringshaug skole i Tønsberg kommune. Hun er også deltaker på SMART trenerutdanning og her beskriver Emilie hvordan hun jobber i klasserommet, samt hvordan hun involverer foresatte:
Målet med å melde meg på SMART-trenerutdanning var egentlig for å utfordre meg selv til å gjøre noe jeg syntes er ubehagelig. Helt ærlig så var jeg ganske nervøs i det jeg møtte opp på Teie Hovedgård, men det gikk fort over da de gode menneske i SMART hadde lagt til rette for nettopp dette.
Som sagt var målet mitt å jobbe med meg selv, slik at jeg skulle bli en tryggere- og bedre lærer. Etter to dager på Teie Hovedgård fant jeg fort ut at SMART handler mye om meg som lærer, men også elevene. Det å gi elevene verktøy til å mestre en hverdag der man ofte møter på ting man ikke mestrer, og lage undervisning som bidrar til motivasjon og glede.
Starten på SMART-boka
I mitt eget utviklingsarbeid ønsket jeg å ha fokus på lekpreget læring med mål om et bedre klassemiljø. Med inspirasjon fra Gliseboka som ble vist på kurset, ønsket jeg å lage noe av det samme på 5.trinn. Jeg lagde bilderamme for hver av karakterstyrkene og elevene fikk i oppgave å velge ut den de mente passet best til seg selv. Dette ble en prosess og vi startet med å gjennomgå noen av egenskapene i fellesskap. Videre fikk elevene i oppgave å gi en karakterstyrke til læringsvennen sin med en utfyllende begrunnelse. Dette ble en positiv opplevelse for flere av elevene og det var mange som ønsket å lese opp sin begrunnelse for hele klassen (med samtykke fra læringsvenn). Når elevene skulle gi seg selv en karakterstyrke i neste del av prosessen var der flere som byttet karakterstyrke ut ifra begrunnelsen de hadde fått fra sin læringsvenn. De hadde også fått beskjed om at de måtte klare å skrive en liten tekst om hvorfor akkurat denne egenskapen passet dem selv.
Det var interessant å se hvilke egenskaper elevene valgte til seg selv og beskrivelsen. Det var mange som valgte karakterstyrken «humor». Dette oppfattet jeg som en enkel løsning for elevene, men det ble fort problematisk når de skulle skrive èn side om hvorfor de har valgt egenskapen humor. Derimot ble det enklere for de elevene som valgte karakteregenskaper hvor de hadde konkrete begrunnelser.
I denne prosessen lærte jeg mye om elevene. Dette er et trinn jeg kjenner godt til fra før av, og det var derfor veldig gøy å lære noe nytt om dem. Denne eleven hadde for eksempel et kjempestort engasjement for å lage armbånd, og det ble en ny måte for meg å få skape en dypere relasjon med eleven.
(Kanskje det blir en ekstraoppgave med å lage armbånd om ikke så lenge? :D)
Derimot ble denne begrunnelsen en bekreftelse på min oppfattelse av eleven. Det var likevel fint å se at eleven klarte å sette ord på en kjempegod egenskap og begrunne hvorfor han opptrer slik han gjør.
SMART foreldremøte
Ikke lenge etter at SMART-bøkene var ferdige skulle vi på 5.trinn ha foreldremøte. I snakk med en kollega fikk jeg tipset om å vise frem bøkene elevene hadde laget.
Neste oppgave ble derfor å gi en eller flere foreldre (eller et annet familiemedlem) en karakteregenskap. Kriteriene var like som i forrige oppgave, de måtte komme med en utfyllende begrunnelse for egenskapen de gir.
Elevene fikk vite at foreldrene skulle få lese teksten på foreldremøte. Det elevene ikke visste var at foreldrene også kom til å få i oppgave om å gi en karakterstyrke tilbake. Dette måtte planlegges godt da det ikke er alle foreldre som kommer på foreldremøte. Vi løste dette med at læreren skulle gi en karakteregenskap og begrunnelse til eleven.
Det ble enkelt for foreldrene å se hvor de skulle sitte i klasserommet da Smart-bøkene lå klare på pultene. Det ble også fort ganske stille når foreldrene åpnet bøkene og leste hva barnet deres hadde skrevet.
Det var noen elever som ville vise meg hva foreldrene deres hadde skrevet. Her er ett eksempel fra en pappa:
Elevene fikk tilbake SMART-boken på starten av dagen når de hadde stillelesning. De fikk beskjed om at det var en tekst de måtte lese i boka og at denne var personlig, det var derfor ikke lov å lese i hverandres bøker. Dette var med baktanke om at noen hadde fått en tekst fra lærer og ikke familiemedlem/foreldre.
Denne prosessen ble tidkrevende da jeg valgte å gjøre det på hele trinnet, men det bidro til at jeg fikk se elevene på en ny måte og bli bedre kjent med dem. Målet er at denne boken skal skille seg ut og bli en «styrkebok» som elevene kan ha med seg videre.
En liten påminnelse for elevene når de skal ut i garderoben, VI ER EN SMART klasse!
