FØR LEKEN:
Samtal med barna om hvordan leken foregår. Spørsmål til samtale kan være: Hva kan forslag til bevegelser være? Hva er lurt å passe på når detektiven kommer inn?
Bruk IRP (Individuell – Relasjon – Plenum) hvor barna får tenke litt selv, snakke litt med sidemannen før samtalen løftes opp i plenum.

GJENNOMFØRING AV LEKEN:
Lekleder ber barna lage en sirkel med stoler. Det skal være en stol mindre enn det er antall barn (et alternativ til leken er at barna står i en sirkel uten stoler). Et barn skal være detektiv og gå ut av rommet, de andre skal sitte på hver sin stol. Når detektiven har gått ut peker lekleder på et barn som skal være leder. Dette barnet skal bestemme hvilke bevegelser som skal gjøres og de andre barna skal gjøre akkurat det samme som lederen gjør. For eksempel klappe på låret, klø seg i hodet, trampe med føttene osv. Lederen skal fortløpende skifte på bevegelsene.
Når lederen er klar og har begynt med bevegelser sammen med resten av barna, kaller lekleder detektiven inn igjen. Detektiven blir plassert i midten av sirkelen og har nå i oppgave å finne ut av hvem som er lederen. Her må lederen passe på hvor detektiven ser når man bytter bevegelser. Klarer detektiven å gjette hvem som er lederen på tre forsøk? Når lederen er avslørt er det to nye barn som får rollen som detektiv og leder.

ETTER LEKEN:
Samtal med barna om hvordan de opplevde denne leken. Spørsmål til samtale kan være: Hvilke
egenskaper var i bruk? Fortell hvorfor. Hvordan var det å følge bevegelsene til lederen? Gjorde du noen
lure ting for at ikke detektiven skulle finne ut av hvem lederen var? Hvordan kan vi bruke mer av
egenskapene som er i bruk utenfor leken? Bruk IRP som nevnt over.

FØR LEKEN:
Samtal med barna om hvordan leken foregår. Spørsmål til samtale kan være: Hva er viktig å gjøre når vi skal samarbeide om å få til noe? Hvordan sørger vi for at alle er med i en gruppe når vi skal lage bokstaver?
Bruk IRP (Individuell – Relasjon – Plenum) hvor barna får tenke litt selv, snakke litt med sidemannen før samtalen løftes opp i plenum.

GJENNOMFØRING AV LEKEN:
På signal skal alle barna bevege seg rundt i området slik leklederen sier (gå, krabbe, kravle, hoppe osv.) Alle skal bevege seg helt til leklederen sier en bokstav høyt og tydelig. Når man hører en bokstav, skal man straks gå sammen (fra to til fire personer) og lage denne bokstaven. Når alle har laget bokstaven, sier leklederen «alfabet», og deretter hvordan man skal bevege seg. Etter kort tid sier leklederen en ny bokstav. 

Tips: det er greit å innføre en regel om at man for hver bokstav må finne nye personer å samarbeide med. De kan veksle mellom store og små bokstaver, og de kan lage bokstavene stående eller liggende. Dette er en lek som fungerer like godt ute som inne.

ETTER LEKEN:
Samtal med barna om hvordan de opplevde denne leken. Spørsmål til samtale kan være:  Hvilke
egenskaper var i bruk? Fortell hvorfor. Hvilke lure ting ble gjort når dere samarbeidet om å lage en
bokstav? Hvordan kan vi bruke mer av egenskapene som er i bruk utenfor leken? Bruk IRP som nevnt over.

FØR LEKEN:
Samtal med barna om hvordan leken foregår. Spørsmål til samtale kan være: Hvordan er stein, saks, papir? Hva tar hva? Hvordan kan vi hjelpe hverandre med å huske på de ulike stadiene?
Bruk IRP (Individuell – Relasjon – Plenum) hvor barna får tenke litt selv, snakke litt med sidemannen før samtalen løftes opp i plenum.

GJENNOMFØRING AV LEKEN:
Dette er en artig variant av stein – saks – papir. Alle ligger på gulvet og starter som amøber, det første stadiet i utviklingen. Man finner en annen amøbe å ta stein-saks-papir med. Den som vinner går et hakk opp på utviklingsskalaen, og blir dermed til en kylling. Kyllingen må finne en annen kylling å ta stein-saks-papir med. Man går videre på utviklingsskalaen om man vinner mot samme art. Om man taper går man et hakk ned på utviklingsskalaen og slik fortsetter det til man blir supermenneske. Når deltakerne blir supermenneske kan de begynne som amøbe igjen og se hvor mange ganger de klarer å bli supermenneske. Det går også an å telle antall poeng ved at man for eksempel får et poeng for hver gang man blir supermenneske.

1. Amøbe: Ligg på gulvet krølla sammen.
2. Kylling: Sitt på huk, ta tommelen i armhulen og lag vingeslag mens du lager kyllinglyd.
3. Gorilla: Slå på brystkassa med knytthender mens du lager gorillalyd
4. Menneske: Gå rundt som menneske
5. Supermenneske: Ta begge armene opp i været. Du er blitt et supermenneske og er klar for en ny runde.

ETTER LEKEN:
Samtal med barna om hvordan de opplevde denne leken. Spørsmål til samtale kan være: Hvilke
egenskaper var i bruk? Fortell hvorfor. Hvor mange ganger ble du et supermenneske? Hvilke lure ting
gjorde du for å bli det? Hvordan kan vi bruke mer av egenskapene som er i bruk utenfor leken?
Bruk IRP som nevnt over.

FØR LEKEN:
Samtal med barna om hvordan leken foregår. Spørsmål til samtale kan være: Hva kan forslag til bevegelser være? Hvordan er kroppsspråket vårt? Hva kan vi gjøre hvis noen synes det er vanskelig å komme på en bevegelse?
Bruk IRP (Individuell – Relasjon – Plenum) hvor barna får tenke litt selv, snakke litt med sidemannen før samtalen løftes opp i plenum.

GJENNOMFØRING AV LEKEN:
Alle barna står i en ring. Lekleder starter med å si navnet sitt og gjør deretter en bevegelse. Et eksempel kan være: «Jeg heter Hanne og jeg gjør slik», hvoretter lekleder hopper. Etterpå svarer alle: «Hei Hanne, du gjør sånn» – og alle hopper. Dette fortsetter hele veien rundt hvor alle gjør sine bevegelser. Forslag til bevegelser kan være: hoppe, hinke, vinke, klappe, snurre rundt osv. Det er lov til å gjøre samme bevegelsen flere ganger.

ETTER LEKEN:
Samtal med barna om hvordan de opplevde denne leken. Spørsmål til samtale kan være: Hvilke egenskaper var i bruk? Fortell hvorfor. Hvordan var det å komme på en bevegelse? Hvordan kan vi
bruke mer av egenskapene som er i bruk utenfor leken? Bruk IRP som nevnt over.

Har du lyst på en aktivitet som får deg ut i frisk luft, gir god trim og kanskje til og med et lite glimt av stolpe-lykke?
Da må du bli med på SMART-stolpejakt!

SMART sine stolper har to kart: 
•    SMART Kirkevoll skole (ca. 5,5 km), åpnet 10.04.25 og står ute til 02.11.25
•    SMART Revetal sentrum (ca. 4,5 km), åpnet 10.04.25 og står ute til 02.11.25 – dette kartet er tilrettelagt for rullestolbrukere, eller om man ønsker å sykle runden.

I disse kartene blir du bedre kjent med SMART oppveksts mest kjente verktøy, egenskaper og styrker. Her får du mulighet til å trene på å tenke styrkebasert, og forhåpentligvis fører det til noen fine samtaler og gode refleksjoner. 

Alle spørsmålene er laget av barn ved Kirkevoll Skole, Ringshaug Skole og Ramnes Private Barnehage.

Du finner også to bykart for Tønsberg, også disse arrangeres av Stiftelsen Berntine – Tønsberg og Færder. 
•    Kunst og skulptur (ca. 4,5 km), åpnet 02.04.25 og står ute til 31.12.25
•    Maritim vandring rundt kanalen åpnet 15.04.25 og står ute til 31.12.25

Så ta med deg venner, familie, hund, svigermor, barnevogna eller bare deg selv, og bli med på jakten!
Det er både enkelt, gøy og ja, litt avhengighetsskapende!

FØR LEKEN:
Samtal med barna om hvordan leken foregår. Spørsmål til samtale kan være: Hvordan hilser man på hverandre? Hva er et godt håndtrykk? Hvor ser man? Hva sier man?
Bruk IRP (Individuell – Relasjon – Plenum) hvor barna får tenke litt selv, snakke litt med sidemannen før samtalen løftes opp i plenum.

GJENNOMFØRING AV LEKEN:
Alle barna skal gå rundt i rommet og hilse på hverandre. De skal hilse ved å ta en annen person i hånden og si navnet sitt. Alle «får» navnet til den de hilser på, og da er dette det nye navnet de skal bruke neste gang de hilser på noen. Man bruker altså et nytt navn hver gang man hilser. På denne måten fortsetter det helt til leklederen sier stopp.

Dersom man må holde avstand og ikke kan håndhilse på hverandre, kan en variant være å bukke til hverandre når man møtes før man presenterer seg.

ETTER LEKEN:
Samtal med barna om hvordan de opplevde denne leken. Spørsmål til samtale kan være: Hvilke egenskaper var i bruk? Fortell hvorfor. Møtte du på ditt eget navn? Hva gjorde du da? Hva er lurt å tenke på når vi hilser på andre mennesker? Hvordan kan vi bruke mer av egenskapene som er i bruk utenfor leken? Bruk IRP som nevnt over.

FØR LEKEN:
Samtal med barna om hvordan leken foregår. Spørsmål til samtale kan være: Hva kan være lurt å tenke på for å sammen frakte nøklene tilbake til start? Hva skal man gjøre når dronningen gir beskjed om at noen har rørt på seg?
Bruk IRP (Individuell – Relasjon – Plenum) hvor barna får tenke litt selv, snakke litt med sidemannen før samtalen løftes opp i plenum.

GJENNOMFØRING AV LEKEN:
Lekleder peker ut ett barn som skal være dronning (eventuelt konge). Dronningen står med ryggen til de andre barna på motsatt side av rommet og har et nøkkelknippe (noe som lager litt lyd) liggende rett bak føttene. De andre barna står på en rekke med ansiktet mot dronningen.
Når dronningen står med ryggen til skal h*n telle til tre. Alle barna skal da bevege seg mot dronningen for å ta nøklene. Når dronningen snur seg, skal alle barna fryse. Hvis dronningen ser noen gjør en bevegelse, kan h*n be de gå tilbake til start. Deretter snur dronningen seg og teller til tre på nytt.

Når et barn får tak i nøkkelknippet, skal knippet sendes bakover til der gruppa startet. Det er ikke lov å kaste nøkkelknippet, men det skal sendes fra barn til barn. Her er det viktig å samarbeide godt. Når dronningen snur seg kan h*n gjette hvem som holder på nøklene. Klarer dronningen å gjette hvem som har nøklene, har h*n vunnet. Klarer gruppa å frakte nøkkelknippet hele veien tilbake til start, har gruppa vunnet.

ETTER LEKEN:
Samtal med barna om hvordan de opplevde denne leken. Spørsmål til samtale kan være: Hvilke
egenskaper var i bruk? Fortell hvorfor. Hvordan var det å samarbeide for å få nøkkelknippet tilbake til
start? Hvordan kan vi bruke mer av egenskapene som er i bruk her utenfor leken?
Bruk IRP som nevnt over.

Veien til vennskap, trygghet og læringsglede.

Dato: Onsdag 7. mai 2025
Tid: Kl. 09.00 – 15.00
Sted: Tønsberg rådhus, Halfdan Wilhelmsens alle 1C, 3110 Tønsberg – Google maps
Tønsberg rådhus ligger sentralt til, med umiddelbar nærhet til både buss- og togstasjon.

Hva lærer du på kurset?

✔ Teoretisk grunnlag: Få innsikt i hvordan SMART oppvekst kan bidra til en positiv utvikling.
✔ Praktiske verktøy og metoder: Lær hvordan du kan bygge sterke relasjoner og et inkluderende miljø.
✔ Samtale og refleksjon: Delta i grupper og plenumsdiskusjoner for å dele erfaringer og styrke læringen.

Kurset kombinerer forelesninger, praktisk arbeid og refleksjon, slik at du kan ta med deg kunnskapen direkte inn i hverdagen.

Hvem passer kurset for?

Dette kurset er skreddersydd for ansatte i barnehager, skoler, SFO eller andre som jobber med barn og unge. Ingen forkunnskaper er nødvendig – bare et ønske om å skape en positiv forskjell!

Meld deg på i dag!

👉 Det er begrenset antall plasser, så vær rask for å sikre din deltakelse. For påmelding, se:
(nettbutikken)

Bli med på et inspirerende kurs som gir deg verktøyene du trenger for å bygge et fellesskap fylt med trygghet, vennskap og håp! 🌟

Påmelding grunnkurs SMART oppvekst onsdag 7. mai 2025 kl. 09.00 – 15.00:
https://smartoppvekst.no/butikk/moter-kurs/grunnkurs-smart-oppvekst/
(Kursavgiften inkluderer lunsj, valgfri SMART oppvekst bok og et SMART nøkkelknippe)

Påmelding SMART grunnkurs for ansatte i Tønsberg kommune onsdag 7. mai 2025 kl. 09.00 – 15.00:
https://smartoppvekst.no/butikk/moter-kurs/grunnkurs-smart-oppvekst-for-ansatte-i-tonsberg-kommune/
(Kursavgiften inkluderer lunsj og et SMART nøkkelknippe)

Trine Holen jobber med de eldste barna i Ramnes private barnehage og deltar også på årets SMART trenerutdanning. I barnehagen har Trine utforsket nye måter å formidle SMARTegenskapene på gjennom lek, samtaler og kreative aktiviteter. Hun har skapt refleksjon rundt verdier som samarbeid og omsorg, samtidig som både barna og kollegaene har blitt engasjert i arbeidet. Her kan du lese mer om hvilke erfaringer hun har gjort seg og hvordan små grep i hverdagen kan styrke barnas sosiale og emosjonelle ferdigheter:

En metode jeg ønsket å prøve var kims lek. Da valgte jeg og blande inn ting med noen av de kjente egenskapene. Barna synes det var veldig gøy og jeg kunne bruke hint som «dette er du når du rydder av bordet», om de stod fast. Det som kom overraskende på meg var at barna som hadde vært med på leken snakket om egenskapene etter på, et barn sier plutselig «Anette har jo humor». Dette viser hvor viktig det er å synliggjøre egenskapene og ta de med i leken.

I februar startet vi med Vennskapstema og barna ble spurt hva en venn er og hva man gjør med en venn, barna kom frem til at man trenger samarbeide, humor og omsorg med vennene sine. I ettertid av dette har det blitt mange samtaler om følelser og hvordan det kjennes ut når noen gjør gode ting mot hverandre. Vi har laget vennskapsmalerier der to og to samarbeider om å male et maleri. Vi har fokus på å løfte frem det gode vi gjør mot hverandre og rose/anerkjenne de som får de til.