Vårt mål:

Sammen skal vi finne praktiske og nyttige løsninger på hvordan vi kan skape inkluderende og engasjerende oppvekst- og arbeidsmiljøer. Miljøer som gir rom for tilhørighet, livsglede og håp, og som lar hver enkelt forløse sitt fulle potensial.

Hva gjør vår utdanning unik?

– Utvikling av praktisk «hvordan-gjør-vi-det-kunnskap» i tett samarbeid med kursdeltakere og kursholdere.

– Systematisk erfaringsdeling og refleksjon i grupper.

– Inspirasjon og støtte fra et nettverk av kollegaer.

– Utprøving og videreutvikling av metoder, verktøy og konsepter.

– Direkte nytteverdi for eget utviklingsarbeid og innovasjon i din virksomhet.

Bli med og gjør en forskjell i barns og unges liv! Meld deg på SMART trenerutdanning i dag!

Ta gjerne kontakt med Henrik for en hyggelig prat på telefon 452 81 085
eller på e-post: henrik.kopstad.arnesen@tonsberg.kommune.no.

Siktemålet med SMART trenerutdanning som opplæringsprogram

Opplæringsprogrammet skal bidra til å

• bygge opp kapasitet i kommuner, virksomheter o.a. til å drive utviklingsprosesser basert på prinsippene og verdiene i SMART
• skape oppvekstmiljøer der barn og unge gis mulighet til å ta ut sitt potensiale
• skape gode arbeidsmiljøer der ansatte gis mulighet til å ta ut sitt potensiale
• bygge opp et robust tverrfaglig fagmiljø for SMART oppvekst

Kompetansemål

Etter endt kurs skal den enkelte deltager kunne:

• anvende SMART på en selvstendig, og reflektert måte, i egen praksis
• vite hvordan man kan snu et defensivt tenkesett til et offensivt tenkesett
• lede ulike prosesser for styrkeidentifisering hos barn, ungdom og voksne
• lede prosesser for å utvikle positive sosiale ferdigheter hos barn, og sammen med barn.
• kunne gi opplæring i – og lede prosesser basert på appreciative inquiry sammen med barn, ungdom og voksne
• lede prosesser for moralsk resonnering
• gjennomføre ulike former for valuering av et pågående utviklingsarbeid
• iverksette prosesser som fremmer en positiv dynamikk mellom mennesker i et utviklingsarbeid

Kunnskapsgrunnlaget for opplæringsprogrammet

Kurset vil særlig trekker veksler på teorier, prinsipper og konsepter basert på:

• positiv organisasjonsforskning
• positiv psykologi, fagfeltet om signaturstyrker, og konseptet positiv undervisning
• sosial innovasjon
• fagfeltet prosessledelse og teamutvikling
• appreciative Inquiry
• aksjonsforskning
• sosial konstruksjonisme

Kompetansebevis

Etter endt kurs vil det bli utstedt kompetansebevis til deltagere som kan dokumentere:

• 80 % deltagelse
• Kort praksinotat / dokumentasjon mellom hver samling.
• En avsluttende oppsummering (2-3 sider), som inneholder en presentasjon av deltakerens utviklingsarbeid. Det kan eksempelvis være:
  • en metode eller et konsept som er blitt videreutviklet (eller ny-utviklet)
  • resultater fra eget arbeid eller virksomhet som vekker stolthet
  • et problem som er blitt overkommet, eller:
  • en beskrivelse av en viktig erfaring, innsikt eller erkjennelse basert på erfaringer fra utviklingsarbeidet, som har gjort noe med deltageren som menneske.

Les om kursholderne her

Påmelding eller spørsmål kan sendes til henrik.arnesen@tonsberg.kommune.no

GJENNOMFØRING AV LEKEN:
Dette er en morsom lek det er fint å bruke som avbrekk i timene! Leklederen setter i gang leken ved å si ordene «stopp» og «gå». Dette markerer starten på aktiviteten. Når leken begynner, stopper elevene med det de holder på med, reiser seg rolig fra plassene sine, og begynner å gå rundt i rommet i et rolig tempo. I starten er det læreren som styrer kommandoene, men etter kort tid tar elevene over. Nå er det deres tur til å si «stopp» og «gå» – annenhver gang, og følge det som blir sagt.

Hvis to eller flere elever sier kommandoen samtidig, er de ute av leken. Dette er en god måte å øve ærlighet på. De må da gå rolig og stille tilbake til plassene sine og følge med derfra. Alle på gulvet må bidra; det er ikke lov å unngå å si noe.

Når det gjenstår to eller tre elever i leken, er det finalerunde. De som er igjen, stiller seg med ryggen mot hverandre midt i rommet. De former hendene som en «lekepistol» med fingrene pekende ned mot gulvet. Leklederen tar over og begynner å si navn på ulike typer frukt. Hver gang et fruktnavn sies – så lenge det ikke er «eple» – skal deltakerne ta ett rolig skritt fremover. Men med en gang leklederen sier «eple», gjelder det å være rask: Førstemann til å løfte «pistolen» i været og rope «pang» er vinneren.

Leken skaper engasjement og smil, og kan med fordel lekes flere ganger.

FØR LEKEN:
Samtal med barna om hvordan leken foregår. Spørsmål til samtale kan være: Hvilke egenskaper tenker du kan være viktig å bruke i denne leken? Hvordan kan vi hjelpe hverandre hvis noen ikke husker hva som slår hva?
Bruk IRP (Individuell – Relasjon – Plenum) hvor barna får tenke litt selv, snakke litt med sidemannen før samtalen løftes opp i plenum.

GJENNOMFØRING AV LEKEN:
Alle finner seg en partner og gjør stein, saks, papir. Stein slår saks, saks slår papir og papir slår stein. Den som taper stiller seg bak ryggen til den som vinner og legger hendene på skuldrene. Den som vinner møter en ny partner og gjør igjen stein, saks, papir. Den som taper stiller seg alltid bak vinneren og tar med seg hele ormen som henger på. Dette fortsetter til alle blir en lang orm.

ETTER LEKEN:
Samtal med barna om hvordan de opplevde denne leken. Spørsmål til samtale kan være: Hvilke
egenskaper var i bruk? Fortell hvorfor. Hvordan kan vi bruke mer av egenskapene som er i bruk utenfor
leken? Bruk IRP som nevnt over.

FØR LEKEN:
Samtal med barna om hvordan leken foregår. Spørsmål til samtale kan være: Hva er lurt å tenke på når vi skal samarbeide om å lage en stor knute? Hva må knutemor/far tenke på? Hva gjør vi når vi får en beskjed fra knutemor/far?
Bruk IRP (Individuell – Relasjon – Plenum) hvor barna får tenke litt selv, snakke litt med sidemannen før samtalen løftes opp i plenum.

GJENNOMFØRING AV LEKEN:
Et barn blir valgt til knutemor/far og går ut av rommet. De andre deltakerne står i en ring og holder hverandre i hendene. Nå skal vi lage en stor floke/knute ved å gå mellom bena over og under armer. Når alle har vært med på å lage knuten ropes knutemor/far inn igjen. Så skal knutemor/far løse opp den knuten de har lagd. Her er det viktig å kunne ta imot beskjeder fra knutemor/far når vedkommende skal løse opp knuten.
Tips: dersom det er mange barn kan det være lurt å dele opp barna i mindre sirkler (6 – 8 barn pr. gruppe).

ETTER LEKEN:
Samtal med barna om hvordan de opplevde denne leken. Spørsmål til samtale kan være: Hvilke
egenskaper var i bruk? Fortell hvorfor. Hvordan var det å lage knuten sammen med andre? Hvordan
var det å ta imot beskjeder fra knutemor/far? Hvordan kan vi bruke mer av egenskapene som er i bruk utenfor leken? Bruk IRP som nevnt over.

FØR LEKEN:
Samtal med barna om hvordan leken foregår. Spørsmål til samtale kan være: Hva kan forslag til bevegelser være? Hva er lurt å passe på når detektiven kommer inn?
Bruk IRP (Individuell – Relasjon – Plenum) hvor barna får tenke litt selv, snakke litt med sidemannen før samtalen løftes opp i plenum.

GJENNOMFØRING AV LEKEN:
Lekleder ber barna lage en sirkel med stoler. Det skal være en stol mindre enn det er antall barn (et alternativ til leken er at barna står i en sirkel uten stoler). Et barn skal være detektiv og gå ut av rommet, de andre skal sitte på hver sin stol. Når detektiven har gått ut peker lekleder på et barn som skal være leder. Dette barnet skal bestemme hvilke bevegelser som skal gjøres og de andre barna skal gjøre akkurat det samme som lederen gjør. For eksempel klappe på låret, klø seg i hodet, trampe med føttene osv. Lederen skal fortløpende skifte på bevegelsene.
Når lederen er klar og har begynt med bevegelser sammen med resten av barna, kaller lekleder detektiven inn igjen. Detektiven blir plassert i midten av sirkelen og har nå i oppgave å finne ut av hvem som er lederen. Her må lederen passe på hvor detektiven ser når man bytter bevegelser. Klarer detektiven å gjette hvem som er lederen på tre forsøk? Når lederen er avslørt er det to nye barn som får rollen som detektiv og leder.

ETTER LEKEN:
Samtal med barna om hvordan de opplevde denne leken. Spørsmål til samtale kan være: Hvilke
egenskaper var i bruk? Fortell hvorfor. Hvordan var det å følge bevegelsene til lederen? Gjorde du noen
lure ting for at ikke detektiven skulle finne ut av hvem lederen var? Hvordan kan vi bruke mer av
egenskapene som er i bruk utenfor leken? Bruk IRP som nevnt over.

FØR LEKEN:
Samtal med barna om hvordan leken foregår. Spørsmål til samtale kan være: Hva er viktig å gjøre når vi skal samarbeide om å få til noe? Hvordan sørger vi for at alle er med i en gruppe når vi skal lage bokstaver?
Bruk IRP (Individuell – Relasjon – Plenum) hvor barna får tenke litt selv, snakke litt med sidemannen før samtalen løftes opp i plenum.

GJENNOMFØRING AV LEKEN:
På signal skal alle barna bevege seg rundt i området slik leklederen sier (gå, krabbe, kravle, hoppe osv.) Alle skal bevege seg helt til leklederen sier en bokstav høyt og tydelig. Når man hører en bokstav, skal man straks gå sammen (fra to til fire personer) og lage denne bokstaven. Når alle har laget bokstaven, sier leklederen «alfabet», og deretter hvordan man skal bevege seg. Etter kort tid sier leklederen en ny bokstav. 

Tips: det er greit å innføre en regel om at man for hver bokstav må finne nye personer å samarbeide med. De kan veksle mellom store og små bokstaver, og de kan lage bokstavene stående eller liggende. Dette er en lek som fungerer like godt ute som inne.

ETTER LEKEN:
Samtal med barna om hvordan de opplevde denne leken. Spørsmål til samtale kan være:  Hvilke
egenskaper var i bruk? Fortell hvorfor. Hvilke lure ting ble gjort når dere samarbeidet om å lage en
bokstav? Hvordan kan vi bruke mer av egenskapene som er i bruk utenfor leken? Bruk IRP som nevnt over.

FØR LEKEN:
Samtal med barna om hvordan leken foregår. Spørsmål til samtale kan være: Hvordan er stein, saks, papir? Hva tar hva? Hvordan kan vi hjelpe hverandre med å huske på de ulike stadiene?
Bruk IRP (Individuell – Relasjon – Plenum) hvor barna får tenke litt selv, snakke litt med sidemannen før samtalen løftes opp i plenum.

GJENNOMFØRING AV LEKEN:
Dette er en artig variant av stein – saks – papir. Alle ligger på gulvet og starter som amøber, det første stadiet i utviklingen. Man finner en annen amøbe å ta stein-saks-papir med. Den som vinner går et hakk opp på utviklingsskalaen, og blir dermed til en kylling. Kyllingen må finne en annen kylling å ta stein-saks-papir med. Man går videre på utviklingsskalaen om man vinner mot samme art. Om man taper går man et hakk ned på utviklingsskalaen og slik fortsetter det til man blir supermenneske. Når deltakerne blir supermenneske kan de begynne som amøbe igjen og se hvor mange ganger de klarer å bli supermenneske. Det går også an å telle antall poeng ved at man for eksempel får et poeng for hver gang man blir supermenneske.

1. Amøbe: Ligg på gulvet krølla sammen.
2. Kylling: Sitt på huk, ta tommelen i armhulen og lag vingeslag mens du lager kyllinglyd.
3. Gorilla: Slå på brystkassa med knytthender mens du lager gorillalyd
4. Menneske: Gå rundt som menneske
5. Supermenneske: Ta begge armene opp i været. Du er blitt et supermenneske og er klar for en ny runde.

ETTER LEKEN:
Samtal med barna om hvordan de opplevde denne leken. Spørsmål til samtale kan være: Hvilke
egenskaper var i bruk? Fortell hvorfor. Hvor mange ganger ble du et supermenneske? Hvilke lure ting
gjorde du for å bli det? Hvordan kan vi bruke mer av egenskapene som er i bruk utenfor leken?
Bruk IRP som nevnt over.

FØR ØVELSEN:
Samtal med barna om hvordan øvelsen foregår. Spørsmål til samtale kan være: Hva er viktig å tenke på når vi skal gjennomføre denne øvelsen? Bruk IRP (Individuell – Relasjon – Plenum) hvor barna får tenke litt selv, snakke litt med sidemannen før samtalen løftes opp i plenum.

GJENNOMFØRING AV ØVELSEN:
Alle stiller seg i en ring. Deretter snur alle seg mot høyre og legger hendene på skuldrene til den som står foran. Alle tar noen skritt inn mot midten av ringen, slik at man står tett inntil den foran. Dette er nødvendig for at øvelsen skal fungere. På signal fra leklederen forsøker alle å sette seg. Det er meningen at den som står bak skal støtte opp som en stol. Vekten blir da fordelt jevnt utover hele ringen. Dette er samarbeid på høyt nivå!

ETTER ØVELSEN:
Samtal med barna om hvordan de opplevde denne øvelsen. Spørsmål til samtale kan være: Hvilke egenskaper var i bruk? Fortell hvorfor. Hvordan kan vi bruke mer av egenskapene som er i bruk utenfor øvelsen? Bruk IRP som nevnt over.

FØR LEKEN:
Samtal med barna om hvordan leken foregår. Spørsmål til samtale kan være: Hva kan forslag til bevegelser være? Hvordan er kroppsspråket vårt? Hva kan vi gjøre hvis noen synes det er vanskelig å komme på en bevegelse?
Bruk IRP (Individuell – Relasjon – Plenum) hvor barna får tenke litt selv, snakke litt med sidemannen før samtalen løftes opp i plenum.

GJENNOMFØRING AV LEKEN:
Alle barna står i en ring. Lekleder starter med å si navnet sitt og gjør deretter en bevegelse. Et eksempel kan være: «Jeg heter Hanne og jeg gjør slik», hvoretter lekleder hopper. Etterpå svarer alle: «Hei Hanne, du gjør sånn» – og alle hopper. Dette fortsetter hele veien rundt hvor alle gjør sine bevegelser. Forslag til bevegelser kan være: hoppe, hinke, vinke, klappe, snurre rundt osv. Det er lov til å gjøre samme bevegelsen flere ganger.

ETTER LEKEN:
Samtal med barna om hvordan de opplevde denne leken. Spørsmål til samtale kan være: Hvilke egenskaper var i bruk? Fortell hvorfor. Hvordan var det å komme på en bevegelse? Hvordan kan vi
bruke mer av egenskapene som er i bruk utenfor leken? Bruk IRP som nevnt over.

FØR LEKEN:
Samtal med barna om hvordan leken foregår. Spørsmål til samtale kan være: Hva kan være lurt å tenke på for å sammen frakte nøklene tilbake til start? Hva skal man gjøre når dronningen gir beskjed om at noen har rørt på seg?
Bruk IRP (Individuell – Relasjon – Plenum) hvor barna får tenke litt selv, snakke litt med sidemannen før samtalen løftes opp i plenum.

GJENNOMFØRING AV LEKEN:
Lekleder peker ut ett barn som skal være dronning (eventuelt konge). Dronningen står med ryggen til de andre barna på motsatt side av rommet og har et nøkkelknippe (noe som lager litt lyd) liggende rett bak føttene. De andre barna står på en rekke med ansiktet mot dronningen.
Når dronningen står med ryggen til skal h*n telle til tre. Alle barna skal da bevege seg mot dronningen for å ta nøklene. Når dronningen snur seg, skal alle barna fryse. Hvis dronningen ser noen gjør en bevegelse, kan h*n be de gå tilbake til start. Deretter snur dronningen seg og teller til tre på nytt.

Når et barn får tak i nøkkelknippet, skal knippet sendes bakover til der gruppa startet. Det er ikke lov å kaste nøkkelknippet, men det skal sendes fra barn til barn. Her er det viktig å samarbeide godt. Når dronningen snur seg kan h*n gjette hvem som holder på nøklene. Klarer dronningen å gjette hvem som har nøklene, har h*n vunnet. Klarer gruppa å frakte nøkkelknippet hele veien tilbake til start, har gruppa vunnet.

ETTER LEKEN:
Samtal med barna om hvordan de opplevde denne leken. Spørsmål til samtale kan være: Hvilke
egenskaper var i bruk? Fortell hvorfor. Hvordan var det å samarbeide for å få nøkkelknippet tilbake til
start? Hvordan kan vi bruke mer av egenskapene som er i bruk her utenfor leken?
Bruk IRP som nevnt over.