Hvordan kan vi sammen skape oppvekstmiljøer som inkluderer ALLE og som utløser glede, håp og engasjement?
Mange barn og unge opplever en hverdag med preget av ensomhet, press, lite motivasjon osv. For ansatte kan dette blant annet føre til konflikter, uro, opplevelsen av å mislykkes og stress. Et inkluderende fellesskap og gode relasjoner er den beste medisinen. Men hvordan skape felleskap der man vil hverandre vel og der en er opptatt av å spille hverandre gode?
SMART handler mye om hvilke briller eller linser vi setter på nesa i møte med oss selv og i møte med andre. Vi finner det vi leter etter og kanskje enda viktigere det vi holder mye fokus på får vi mer av.
SMART handler om hvordan vi opptrer overfor hverandre i daglig omgang.
SMART handler om å bygge felleskap der ALLE føler seg inkludert og opplever glede, håp og engasjement.
Læreplanen for skolen og Rammeplanen for barnehagen gir en god retning, men hvordan komme fra gode intensjoner til praktiske handlinger i klasserommet og i barnehagen (demokrati og medborgerskap, dybdelæring, sosial læring og utvikling, mangfold og gjensidig respekt osv)?
SMART oppvekst har utviklet en rekke verktøy og metoder til bruk. Kurset legger opp til mye praktisk utprøving, refleksjon og oversettelse til egen hverdag. Det er avgjørende hvordan du som håndverker oversetter og tar i bruk verktøyene. Du kjenner dine styrker, dine vaner, dine barn og hva som fungerer for dere.
Det er verdiene og prinsippene (SMART kompasskurs) som er smart å styre etter.
Styrkefokus – hovedfokus på personlige styrker og det som fungerer bra.
Medvirkning – Regissere samtaler gjennom å stille gode forløsende spørsmål der alle føler seg sett og hørt.
Anerkjennelse – alle opplever seg anerkjent for det en mener, tror på og står for.
Relasjoner – Alle tar ansvar for at alle føler seg inkludert og har noen å være sammen med.
Trening – systematisk trening (utholdenhetstrening, styrketrening og mental trening) i klare å sette disse prinsippene i spill.
Tenk hva som kan skje når vi
Setter relasjoner og fellesskap i sentrum
Er opptatt av å aktivere alle barn og unge sine store uforløste ressurser
Tenker forebygging i stedet for reparasjon
Velkommen til SMART grunnkurs onsdag 22. mars 2023.
SMART kurs fysisk eller digitalt: Folkehelse og livsmestring på timeplanen!
7. oktober 2022 / SMART Senteret smartoppvekst
Bli med på fysisk SMART kurs tirsdag 25. oktober i Oslo og/eller digitalt SMART kurs onsdag 19. oktober!
Hvordan kan vi sammen skape oppvekstmiljøer som inkluderer ALLE og som utløser glede, håp og engasjement?
Mange barn og unge opplever en hverdag som er preget av ensomhet, press, lite motivasjon osv. For ansatte kan dette blant annet føre til konflikter, uro, opplevelsen av å mislykkes og stress. Et inkluderende fellesskap og gode relasjoner er den beste medisinen. Men hvordan skape fellesskap der man vil hverandre vel og der en er opptatt av å spille hverandre gode?
Kurset er primært for ansatte i barnehage og barneskole, men andre som foresatte, frivillige innen fritidssektoren ol. kan ha stort utbytte av kurset.
Adresse for dagen: Våle samfunnshus, Skaugveien 4, 3178 Våle.
Hvordan kan vi sammen skape oppvekstmiljøer som inkluderer ALLE og som utløser glede, håp og engasjement?
Mange barn og unge opplever en hverdag med preget av ensomhet, press, lite motivasjon osv. For ansatte kan dette blant annet føre til konflikter, uro, opplevelsen av å mislykkes og stress. Et inkluderende fellesskap og gode relasjoner er den beste medisinen. Men hvordan skape fellesskap der man vil hverandre vel og der en er opptatt av å spille hverandre gode?
SMART handler mye om hvilke briller eller linser vi setter på nesa i møte med oss selv og i møte med andre. Vi finner det vi leter etter og kanskje enda viktigere det vi holder mye fokus på får vi mer av.
SMART handler om hvordan vi opptrer overfor hverandre i daglig omgang.
SMART handler om å bygge felleskap der ALLE føler seg inkludert og opplever glede, håp og engasjement.
Læreplanen for skolen og Rammeplanen for barnehagen gir en god retning, men hvordan komme fra gode intensjoner til praktiske handlinger i klasserommet og i barnehagen (demokrati og medborgerskap, dybdelæring, sosial læring og utvikling, mangfold og gjensidig respekt osv)?
SMART oppvekst har utviklet en rekke verktøy og metoder til bruk. Kurset legger opp til mye praktisk utprøving, refleksjon og oversettelse til egen hverdag. Det er avgjørende hvordan du som håndverker oversetter og tar i bruk verktøyene. Du kjenner dine styrker, dine vaner, dine barn og hva som fungerer for dere.
Det er verdiene og prinsippene (SMART kompasskurs) som er smart å styre etter.
Styrkefokus – hovedfokus på personlige styrker og det som fungerer bra.
Medvirkning – Regissere samtaler gjennom å stille gode forløsende spørsmål der alle føler seg sett og hørt.
Anerkjennelse – alle opplever seg anerkjent for det en mener, tror på og står for.
Relasjoner – Alle tar ansvar for at alle føler seg inkludert og har noen å være sammen med.
Trening – systematisk trening (utholdenhetstrening, styrketrening og mental trening) i klare å sette disse prinsippene i spill.
Tenk hva som kan skje når vi
Setter relasjoner og fellesskap i sentrum
Er opptatt av å aktivere alle barn og unge sine store uforløste ressurser
Tenker forebygging i stedet for reparasjon
Over 3500 deltagere har deltatt på SMART kurs eller blitt fulgt opp i samarbeidende skoler. Vi opplever stort engasjement og utrolig mange som oversetter og tar SMARTe verktøy og metoder i bruk. Her er tilbakemeldinger fra tre skoler vi har holdt kurs i august 2021. Vi ba deltagerne skalere fra 1 – 5 når det gjaldt helhetsinntrykket av kurset.
Velkommen til Våle samfunnshus onsdag21. september 2022.
Alle mennesker har sterke sider og positive egenskaper som man kan bruke for å få et godt liv. Men hvordan blir vi bevisst på egne og andres styrker og interesser? Vi har i hverdagen et velutviklet språk om det som ikke fungerer, men vi trenger også et språk for å snakke om menneskers sterke sider og alt vi får til.
Bøkene i SMART oppvekst er praktiske verktøy hvor man leser historier og samtaler om gode egenskaper. Dette er historier barna kjenner seg igjen i. Temaene handler blant annet om vennskap, skilsmisse, det å streve med skolearbeidet, lekser, å sette grenser, være ærlig osv. De ulike bøkene er tilpasset alder.
I vår nettbutikk er det nå 20%rabatt på alle SMART produkter. Tilbudet varer frem til 31. august 2022. Les mer om de ulike produktene i vår nettbutikk:
Det er fredag siste time og ukens smart-time har startet. I forrige fellessamling på skolen har rektor valgt ut 4 karakteregenskaper som har stor verdi når det kommer til vennskap, og alle lærerne på skolen skal prate om disse i klasserommet. Disse egenskapene er omsorg, hjelpsomhet, humor og ærlighet. Jeg starter timen ved å snakke om fellessamlingen og elevene husker til sammen alle de 4 egenskapene som ble holdt opp på scenen. Jeg finner frem plakatene og viser den første frem til dem og leser teksten. Omsorg: Det er når vi viser at vi bryr oss om andre med det vi sier eller gjør.
–Har du vist omsorg noen gang? Spør jeg og 4-5 hender kommer i været. Jeg ønsker at alle elevene skal prate og dele i disse timene og derfor bruker jeg ofte IRP. Det står for individuell, relasjon og plenum. For elevene heter det; tenk litt selv, snakk sammen to og to, fortell meg hva dere snakket om. –Tenk litt alene på en gang du brukte omsorg. Jeg lar elevene tenke 5 sekunder før jeg ber de om å snakke med sidemannen og fortelle sin fortelling. En god summing av ivrige barnestemmer fyller trappen vi har undervisning i.
Da jeg ser de begynner å nærme seg ferdig spør jeg igjen: –Få høre hva dere snakket om! I hvilken situasjoner bruker dere omsorg? Denne gangen velger jeg å ta det muntlig, men andre ganger skriver vi en liten liste på tavlen om forskjellige situasjoner man bruker omsorg i. På denne måten går jeg igjennom alle de egenskapene som skal være fokuset i forhold til vennskap. Jeg fokuserer også på hvordan det føles å gjøre godt mot hverandre, både for den som gir og den som får. Elevene beskriver hva det betyr for dem å gi og få omsorg. Vi snakker også om hva det kan føre til hvis man har en person i livet som gi en mye omsorg. Alle er enige om at det gir et godt vennskap.
Jeg jobber som kontaktlærer på 4.trinn samtidig som jeg jobber 30% i SMART oppvekst i Re kommune. Jeg var ferdig utdannet allmennlærer i 2006 og har alltid vært opptatt av elevenes sosiale kompetanse. Ikke bare hvordan de oppfører seg mot andre, men også hvordan de oppfatter og oppfører seg mot seg selv. Jeg veit godt hvordan det føles å ikke kunne konsentrere seg fordi hodet er fult av negative tanker om meg selv og verden rundt meg. Jeg har opplevd det og ikke strekke til fordi det er fult, fult i hodet og ikke plass til annet enn mitt. Det var etter et ART kurs i 2007 jeg møtte Vidar Bugge-Hansen og bestemte meg for at det han drev med, det skulle jeg også gjøre. Det var ikke slik at alt SMART og ART var var helt nytt for meg, men det ble satt i system og ble klarere. Jeg kunne jobbe systematisk mot mål og holde elevenes fokus mot det positive vi ønsket å oppnå. Jeg ble ART trener og har hatt flere ART grupper på skolen siden da. I fjor (2014) tok jeg AI studiet som er 15 stp. Dette har hjulpet meg til å få det styrkebaserte fokuset i klasserommet. Men man kan jobbe SMART i klasserommet uten dette studiet.
De 20 positive karakteregenskapene i undervisningstrappa vår.
Det minner meg på å bruke de i timene og elevene i sine fortellinger. Første gang jeg introduserte disse til klassen tok jeg frem en og en og vi snakket om begrepene og hva det betyr. Deretter hang jeg det opp. Siden den klassen jeg har nå er godt kjent med de 20 positive karakteregenskapene har jeg ikke introdusert en og en, men 3-4 hver gang vi har SMART-time og klassens time. Vi har satt av en time i uken til dette arbeidet og det er god trening på mange av målene fra kompetanseløftet også i denne timen. Spesielt er det mange muntlige ferdigheter siden elevene forteller fortellinger hvor de bruker egne styrker og styrkespotter andre.
I år hadde jeg veldig lyst å jobbe styrkebasert hver uke slik at elevene blir gode til å se det det er gode til. Jeg opplever at barn lett kan fortelle noe de er dårlige til og må jobbe videre med, men kan bruke lenger tid på å finne noe de har gjort som er en av deres styrker. Jeg føler det blir umotiverende og destruktivt å bare fokusere på det jeg ikke klarer. Det gir ikke meg læringsglede hvis jeg ikke har den tryggheten i bunn. Mine styrker skal være som en grunnmur som gjør at jeg godt kan jobbe med de tingene jeg ikke er så god på, fordi jeg veit godt hva jeg selv er godt på. Hvis jeg klarer å hjelpe elevene til å fokusere på sine styrker, tror jeg de vil nå ekstremt langt og utnytte sitt potensiale til det fulle. Og tenk hva som kan skje hvis vi også ser det i andre!
Alle de 20 positive karakteregenskapene oppe på veggen.
Eira Susanne Iversen Forfatter, lærer og konsulent i SMART oppvekst
SMART Trenerutdanning – 1 års studie
8. oktober 2020 / SMART Senteret smartoppvekst
Praktisk informasjon:
Oppstart av SMART trenerutdanning er onsdag 6. september og torsdag 7. september 2023. Øvrige datoer er: onsdag 22. november og torsdag 23. november 2023, onsdag 10. januar og torsdag 11. januar 2024, onsdag 13. mars og torsdag 14. mars 2024, onsdag 17. april 2024.
SMART Trenerutdanning er en praktisk rettet opplæring i folkehelse og livsmestring. Deltakerne fordyper seg i spørsmål om hvordan man kan lede endringsprosesser basert på et styrkebasert tankesett. Målgruppen for studien er primært personale som på ulikt vis jobber innen oppvekstfeltet: lærere, førskolelærere, SFO-ansatte, ledere, rektorer, miljøarbeidere, fagarbeidere, ansatte i barnevern og helsetjenesten m.m. Opplæringen er også relevant for andre, for eksempel representanter fra frivillighetssektoren og ansatte som jobber innen personalutvikling i offentlig sektor eller privat næringsliv.
Utdanningen består av totalt 9 dagssamlinger fordelt over ett år. Første kull startet opp i 2017. Inkludert det fjerde kullet har 130 SMART trenere fra hele 18 kommuner gjennomført SMART Trenerutdanning.
Formålet med opplæringen er å skape og støtte praktikere, ildsjeler, virksomheter og kommuner som er opptatt av å utvikle løfterik praksis i tjenestene, spesielt inn mot barn og unge. Utdanningsløpet kretser rundt å finne gode praktiske, relevante og nyttige løsningsforslag på følgende fokusspørsmål:
Hvordan kan vi sammen skape oppvekstmiljøer som inkluderer
ALLE barn og unge og som utløser engasjement, håp og glede?
Det unike med utdanningen er fremfor alt betoningen av å utvikle «hvordan-gjør-vi-det-kunnskap» i tjenestene. Læringsløpet skal ha direkte nytteverdi for deres videre praksisutvikling og innovasjon i egen virksomhet. Å fremme god psykisk helse, velferd og livsmestring for barn og unge står i sentrum for arbeidet.
Utdanningen er lagt opp i et læringsløp hvor deltakerne jobber langsiktig med utvikling av sin egen praksis. Dette gjøres i nært samarbeid og dialog med de andre kursdeltakerne og kursholderne. På samlingene kobles den enkelte deltakers praksisfortellinger med andre deltakeres fortellinger. Dette gjøres gjennom systematisk erfaringsdeling og refleksjon i grupper. Samlingene er temabasert. Deltakerne får innføring i grunnleggende SMART teori, begreper og tankesett. Og de får mulighet til å eksperimentere og være med på å skape, videreutvikle og designe nye metoder, verktøy og konsepter. Så er det «hjem og prøve ut» og tilbake på neste samling for å dele og la seg inspirere av andre sine praktiske erfaringer. Utdanningen avsluttes med en praktisk prosjektoppgave, der deltakerne får i oppgave å presentere sitt arbeid under utvikling ved SMART-festivalen. Dette kan være i form av en utstilling, en fremføring eller i rollen som verkstedholder, vert eller prosessleder.
Nedenfor følger noen utsagn fra deltakere om hvordan de ser på utdanningen:
«Det er så spennende! Nye ideer. Vi begynner å tenke utenfor boksen. Vi videreutvikler det som er bra med SMART. Vi dokumenterer det vi gjør. Det positive som ligger under hele tiden når vi er sammen gjør at jeg senker guarden, tør å være meg selv».
«Hva om vi hadde brukt denne måten å dele erfaringer på i vårt personale? Vi kunne ha gjort det annenhver tirsdag. Vanligvis får vi stilt spørsmål om noen i personalet har gjort noe spennende. Det er få, og ofte de samme som svarer. Her opplever vi at alle har noe spennende å fortelle. Vi kunne bruke denne måten å lære på i alle fag. For eksempel i arbeid med matematikk. Det første jeg skal gjøre når jeg kommer hjem er å snakke med min rektor».
«I dette rommet sitter det en hel gjeng som ønsker det beste for andre. Det kjennes på kroppen. Det er en trygg ramme og utgangspunkt for trivsel. Det er en slik atmosfære lærer ønsker å bygge i en klasse. Du tør å være deg selv og blir glad».
Siktemålet med SMART Trenerutdanning som opplæringsprogram
Opplæringsprogrammet skal bidra til å
bygge opp kapasitet i Tønsberg kommune, samt
andre kommuner, virksomheter o.a. til å drive utviklingsprosesser basert på prinsippene
og verdiene i SMART
skape oppvekstmiljøer der barn og unge gis mulighet
til å ta ut sitt potensiale
bygge opp et robust tverrfaglig fagmiljø for
SMART oppvekst, og
øke kapasiteten til SMART senter for sosial
innovasjon til å holde kurs, drive nettverk, dele erfaringer på sosiale medier,
utvikle nye verktøy, publisere, delta på og holde konferanser o.a.
Etter endt opplæring skal den enkelte kursdeltager ha styrket sin kompetanse i å lede prosesser, basert på verdiene og prinsippene i SMART.
Kunnskapsgrunnlaget for opplæringsprogrammet
Kurset
vil særlig trekker veksler på teorier, prinsipper og konsepter basert på:
Appreciative Inquiry (AI) og sosial konstruksjonisme
Positiv organisasjonsforskning, konsepter om virtuose organisasjoner og positiv dynamikk
Positiv psykologi, fagfeltet om signaturstyrker, og konseptet positiv undervisning
Teorier om sosial innovasjon
Fagfeltet prosessledelse og teamutvikling
ART. Særlig moralsk resonnering
Kompetansemål
Etter
endt kurs skal den enkelte deltager kunne:
Kommunisere med følsomhet for andre sine
perspektiv
Anvende SMART på en selvstendig, og reflektert
måte, i egen praksis
Lede prosesser for moralsk resonnering
Vite hvordan man kan snu et defensivt tenkesett
til et offensivt tenkesett, basert på disputing-teorier
Lede ulike prosesser for styrkeidentifisering
hos barn/ ungdom og voksne
Lede prosesser for å utvikle positive sosiale
ferdigheter hos barn, og sammen med barn
Kunne gi opplæring i – og lede prosesser basert
på AI sammen med barn/ ungdom og voksne
Gjennomføre ulike former for valuering av et
pågående utviklingsarbeid
Lede prosesser der veikart tas i bruk i arbeid
sammen med barn og unge, og i et personale
Forstå de prosessene som fremmer en positiv
dynamikk mellom mennesker i et utviklingsarbeid, og øke evnen til å få i gang
en slik dynamikk i de kontekstene man er i til daglig
Forstå de mulighetene som ligger i å ta i bruk
sosial innovasjon som et perspektiv i arbeidet med å skape sosiale
forbedringer, og som tilnærming for å skape nye innovasjoner i SMART oppvekst
Kompetansebevis
Etter
endt kurs vil det bli utstedt kompetansebevis. Kompetansebevis utdeles til
deltagere som kan dokumentere:
80 % deltagelse
godkjent innlevering arbeidsmappe som inkluderer (små) daterte ”praksisdokumenter”. Dokumentet skal vise hvordan deltakeren har arbeidet med sin egen praksisutvikling basert på SMART mellom samlingene. Dette kan være i form av bilder (med noe tekst) som dokumenterer utprøving av et verktøy, et møtereferat, et undervisningsopplegg, eller en liten tekst som beskriver noe en har gjort (for eksempel blogginnlegg på facebook etc.).
en avsluttende oppsummering (2-3 sider), som inneholder en grundigere presentasjon av deltakerens utviklingsarbeid. Det kan for eksempel være:
(a) en metode eller et konsept som er blitt videreutviklet (eller ny-utviklet)
(b) resultater fra eget arbeid eller virksomhet som vekker stolthet
(c) et problem som er blitt overkommet, eller:
(d) en beskrivelse av en viktig erfaring, innsikt eller erkjennelse basert på erfaringer fra utviklingsarbeidet, som har gjort noe med deltageren som menneske
deltakelse på SMART festivalen i form av for eksempel utstilling, verkstedbidrag og/ eller i rollen som prosessleder på ett av verkstedene.
Kursholdere
Are Thorkildsen er utdannet sosiolog. Han har lang og bred erfaring fra undervisning, prosessledelse og FoU-arbeid, bl.a som doktorgradsstipendiat, Høgskolelektor og prosjektleder ved Høgskolen i Vestfold (USN), som foreleser ved Høgskolen i Kristiania og som PhD kandidat ved Kungliga Tekniska Høgskolan (KTH) i Stockholm. Han flere vitenskapelige publikasjoner i internasjonale tidsskrift innenfor temaet innovasjon og ledelse, med spesielt fokus på utvikling av partnerskapssamarbeid på tvers av fagmiljøer, sektorer og myndighetsnivåer. Han har også erfaring som lærer på barne- og ungdomstrinnet og videregående skole.
Karina
Heimestøl har jobbet i skole og SFO siden 2001, hvor av
10 år som SFO leder. Hun er opptatt av å skape gode oppvekstmiljøer hvor alle
opplever engasjement, livsglede og håp, og har derfor jobbet systematisk med
hvordan man bygger gode relasjoner mellom barn – barn og barn – voksen inn i
SFO hverdagen. Hun har tatt AI studiet og SMART trenerutdanning, og jobber ved
SMART senteret med blant annet kurs- og formidlingsvirksomhet.
Linn Tveiten har jobbet som allmennlærer og sosiallærer siden 2005 med erfaring både fra barne- og ungdomsskole. I arbeidet sitt har hun stort fokus på det psykososiale miljøet i et forebyggende perspektiv, og jobber i dag som fagleder ved SMART senteret. I 2016 tok hun studiet «sorg og traumer» på Universitetet i Sørøst Norge, SMART trenerutdanning i 2018 og AI studiet i 2021.
Henrik Arnesen er utdannet idrettspedagog (Norges Idrettshøgskole) og jobber i dag som stabsleder i SMART senteret. Dette kombinerer han med en stilling på Re videregående skole som fotballærer. Han har jobbet i skoleverket siden 2006. Han har også erfaring fra å jobbe med attføring og som tidligere leder for Aktiv i Re. Henrik har tatt både ART studie, AI studie og SMART trenerutdanningen.
Hei!
Nå har jeg holdt på med Gliseboken i 4.klasse et helt år, og de positive konsekvenene merkes godt. Vi ser at konflikter har gått ned, barna er mer fornøyde, har mer mimikk i ansiktet, gir komplementer til hverandre, kommenterer hverandres styrker, sier positive ting til oss som er der sammen med dem og jobber hardt og med glede i timene. Det er mer liv i dem nå, de føles tryggere og jeg ser at flere elever akkurat har startet en blomstring jeg gleder meg til å se fortsettelsen på. Vi har hatt utviklingsamtaler med elever og foreldre og sammen har vi opplevd å sitte med tårer i øynene over den fremgangen vi ser. Det gleder meg stort.
Forrige uke var det sommeravslutning og dagen før hadde jeg planlagt en øvelse for å få oversikt over alle styrkene de har funnet til seg selv og andre i løpet av året. Alle styrkene har blitt limt inn i en liten bok og fortellingen er fortalt og skrevet ned. Jeg har skrevet en blogg om Gliseboken før. Jeg har satt av en time, siste time fredag, til dette. Denne timen er 30 min. norsk og 30 min. KRLE. Vi bruker timen til Glisebok, klassenstime og elevråd. Forrige uke gjorde vi noe annet med gliseboken vår en vi har gjort før. Vi lagde statestikk over alle egenskapen vi har limt inn og skrevet om i hele 4.klasse. Jeg gjorde det samtidig med ungene på pcen for en elev som var syk den dagen. Alle elevene skrev tellestreker på hvor mange ganger de hadde brukt styrker og skrevet om det. Deretter lagde de en 1.-3. plassering av styrkene. Tilslutt valgte de en styrke de føler ER dem. De kunne velge fra listen eller helt fritt fra alle styrkene.
Elevene leverte arket til meg og jeg begynte å lage kjeder med deres valgte styrke på. Jeg har plastkort med styrkene på og tredde i en farget tråd. På sommeravslutningen delte jeg ut høytidelig deres valgte styrke ved å si; Du er omsorgsfull! Alle klappet og neste person ble ropt opp. Dagen etter var de mange som valgte å gå med kjedet på skolen. Vi fikk også gode tilbakemeldinger fra rørte foreldre og besteforeldre. Jeg føler det var en god måte å runde av Glisebokarbeidet vi har hatt sammen. Neste år vil vi begynne på en ny bok som skal være
full av styrker vi utvikler, ser og anerkjenner for andre og hverandre. Jeg gleder meg!
Hilsen Eira
Hva er SMART ungdom?
26. april 2016 / SMART Senteret smartoppvekst
Hvordan skape fellesskap, som får fram det beste hos hver enkelt?
SMART ungdom er et undervisningsopplegg der vi blir kjent med seks ungdommer og en lærers ulike perspektiv i dagsaktuelle situasjoner. Gjennom 30 historier blir vi kjent med et språk om styrker. Historiene er utgangspunkt for å skape drømmer, reflektere i moralske spørsmål, sette seg mål.
Det er SMART for ungdom å:
• tilhøre kulturer preget av åpenhet, samhold og fellesskap,
• ha drømmer,
• ha en god selvfølelse
• reflektere i moralske spørsmål
• sette seg klare mål for framtida
• kunne identifiserer gode egenskaper hos seg selv og andre
• legge planer og jobbe målrettet for å videreutvikle gode egenskaper
• være opptatt av å spille andre mennesker gode
Anerkjennelse er en nøkkelfaktor for å skape åpenhet og trygghet slik at ALLE tør å si hva de mener enten i relasjonelle samtaler i liten gruppe eller i plenum. Ungdommen selv lager kriterier for hvordan man skal opptre overfor hverandre. Hver og en ungdom må oppleve et anerkjennende klassemiljø som inkluderer alle og der man er opptatt av at alle skal være den beste utgaven av seg selv.
SMART ungdom fortsetter med at ungdommen skal skape drømmer for framtida i forhold til familie, bolig, utdanning, arbeid og fritid. Drømmer skaper håp og gir energi. De som har et bilde av ønsket fremtid, enten i sitt indre eller uttalt, har større sjanse for å lykkes enn de som bare seiler med det livet til enhver tid tilbyr dem. Uten drømmer og håp kan mye oppleves som et strev.
Når ungdommen har satt ord på drømmene, handler det om å identifisere sine gode egenskaper og velge ut noen som man vil videreutvikle. Det er gode egenskaper som kan hjelpe oss til å nå gode resultater og drømmer. I dag opplever vi stort fokus på resultater, men lite fokus på hvordan disse skal nås. Det kan sammenlignes med en skihopper som står på toppen av Holmenkollbakken. Hvis han kun er opptatt av hvor langt han skal hoppe blir det garantert et kort hopp. Han må være opptatt av arbeidsoppgavene som skal løses underveis. Det er kun det som gir gode resultater. Men for å kunne komme på toppen av Holmenkollen må han ha mange gode egenskaper som kjærlighet til å lære, nysgjerrighet, utholdenhet og kreativitet osv. Det krever mye å lykkes med et så langsiktig arbeid. Den mest effektive veien til suksess går gjennom å lete etter det som gir energi, reflektere over gode løsninger og tidligere suksesser. Dette må ligge til grunn for også å kunne jobbe med sine utfordringer.
De 30 historiene i Smart ungdom skal føre til refleksjon hos hver enkelt ungdom og ungdommen i mellom. Lærers rolle er å lede disse prosessene gjennom å stille gode spørsmål og skape en trygg og anerkjennende atmosfære der alle tør å komme med sine tanker og meninger. Hver av historiene bør det brukes minst to økter på. Hver historie tar for seg to egenskaper. Hver egenskap gir gode muligheter for mye refleksjon og dype samtaler. Man kan ta en av gangen, gå i dybden på enkelte spørsmål eller rekke alt på begge egenskapene. Ungdommen skal i arbeidsheftet identifisere gode situasjoner der de bruker aktuelle egenskaper. Etter hvert trer de mest fremtredende styrkene frem. Her er et eksempel på hva en ungdom skrev i forhold til egenskapen «Å være seg selv»:
”Jeg er meg selv med venner, men blir veldig beskjeden sammen med noen jeg ikke kjenner.»
Underveis i prosessen skal ungdommen velge ut en egenskap som de ønsker å utvikle hos seg selv. Da jobber de med sitt individuelle veikart. Veikart er planleggingsverktøy som gir god oversikt og struktur på veien mot ulike mål. De reflekterer over følgende spørsmål: Hvorfor er denne egenskapen er viktig for å nå mine drømmer, hva kan hindre meg i å utvikle denne egenskapen, hvem kan støtte meg underveis og hvordan skal suksesser feires? Så bestemmes helt konkrete tiltak som tidfestes.
Til hver historie følger også et moralsk dilemma. Her er det skissert et spørsmål som skal lede til samtaler ungdommene i mellom. Hensikten med moralsk resonnering er å trene seg på å kunne ta ulike perspektiv i vanskelige situasjoner. Målet er at standpunktene ungdommen tar er basert på en vurdering av de konsekvensene valget får for alle deltagerne i dilemmaet. Det kan være situasjoner ungdommen har vært i eller sannsynligvis vil kunne komme opp i. Ungdom som klarer å ta andres perspektiv og ta hensyn til andre mennesker blir bedre likt og dermed er det enklere å inngå i nære og gode relasjoner.
I sum er SMART ungdom et opplegg som det bør brukes minst 60 timer på. Hvordan det legges opp er helt opp til hver og en, men det er viktig å se på dette som prosesser som foregår inne i hver enkelt ungdom og ungdommen i mellom. Dermed bør det spres over en relativt lang periode. Vi har prøvd det ut på 9.trinn og litt på videregående og har opplevd meget god respons.
Helt avgjørende for å lykkes er lærerens evne til å anerkjenne alle ungdommers utsagn og stille gode spørsmål som får fram begrunnelser og tanker som ligger bak de ulike utsagnene. La det i størst mulig grad bli en samtale ungdommene i mellom. Elevers anerkjennelse av hverandre må også settes på dagsorden i disse dialogene. Klare kjøreregler må lages i fellesskap og overholdes.
Vi gleder oss til å holde denne boken i handa. I ventetiden mot høsten 2016 når boka kommer, vil vi dele litt fra fortellingene med deg i et annet blogg innlegg. Da vil du få en større forståelse av hva denne raske gjennomgangen.
Team SMART ungdom
Hilsen Eira og Vidar
Hvordan jobbe med A – anerkjennelse i klasserommet
26. mars 2016 / Eira Susanne Iversen eiraiversen
Jeg jobber som kontaktlærer på 4.trinn i år samtidig som jeg har en 30% stilling i SMART oppvekst i Re kommune. SMART bokstavene står for de verdiene vi synes definerer hva smart oppvekst er: S – styrkefokus, M – medvirkning, A – anerkjennelse, R – relasjoner, T – trening. Prosjektleder Vidar Bugge-Hansen har skrevet mer om dette i sin blogg: Smart oppvekst – som kompass. Slik forklarer han A’en i SMART:
A – anerkjennelse. ALLE må oppleve å bli sett på med positive øyne og bli fortalt med ord og kroppsspråk at man er verdifull. Dette er mikroferdigheter som kan skape oppadgående eller nedadgående spiraler i relasjonen og i den andres liv. Uenighet og ulik forståelse er kilde til framgang og refleksjon. Ved å prøve å være gjest i den andres tanker og prøve å forstå hvordan verden ser ut herfra vil man også kunne oppnå anerkjennelse og gode relasjoner også i slike situasjoner.
For meg er dette slik jeg ønsker å møte alle, med anerkjennelse og forståelse av deres perspektiv. Hvis jeg skal være helt ærlig har jeg en ganske så positivt syn på mennesket. Det er ikke alltid like lett å ha når man ser hva som skjer i verden, men jeg velger likevel å tro på at alle gjør så godt man kan. Det er bare det at noen ganger så blir ikke utfallet av slik man handlet så godt. Men jeg velger å tro at det ikke finnes onde barn. Det finnes barn som gjør ting som er uheldig for de rundt, som ikke tenker konsekvenser eller hva andre kan tro om deres handlinger. Derfor prøver jeg å lære dette til barna jeg har rundt meg. La meg komme med et eksempel;
Det er norsktime og jeg har gitt beskjed om at alle elevene skal hente norskbøkene sine i skuffen sin. I mitt klasserom, som i alle andres regner jeg med, blir det å komme først til skuffen en konkurranse. Skuffesksjonen som elevene har bøker i er ekstremt lite effektiv, og elevene blir stående i kø å vente til den foran er ferdig. Dette er et fødested for konflikter og denne dagen kom to gutter tilbake til klasserommet gråtende. Den ene hadde slått den andre i bakhodet fikk jeg høre. Jeg kunne sagt “fy deg for å slå” og “si unskyld” og fortsatt med undervisningen. Men jeg føler det blir liten læring av disse ordene og som ikke løser noe som helst. Istedet pleier jeg å forske i hva som hendte. Jeg var aleine som lærer denne timen og hadde ikke mulighet for å ta guttene ut. Dessuten synes jeg det vil frarøve de andre elevene, som har sett hele situasjonen, mye læring. Det er jo altid slik at elever holder med hverandre utifra hvordan de tror situasjonen oppsto. Jeg går inn i hvert perspektiv og lar de fortelle.
-Fortell meg hva som skjedde, Henrik?
-Roar slo meg, sier han.
-Ja, sier jeg , det var ikke noe godt og det kan jeg godt forstå.
-Fortell fra begynnelsen, hva skjedde? Gutten forteller at han sto i kø og følte han foran tok så lang tid. Han ba han bli ferdig fort, og da svarte gutten foran med å slenge en bok i hode på han.
-Hvordan var det å vente i kø?, spør jeg.
-Det var kjedelig, jeg tenkte på at jeg ble sein til timen og jeg følte han brukte lenger tid enn nødvendig. Jeg kjente stresset i magen, forteller han videre. Jeg spør alltid hvor følelsen sitter og ber de beskrive den slik at de utvikler begreper på følelsene sine og kan kjenne de igjen.
-Det boblet i magen og hjertet dunket, fortalte han.
Så det er kø og de i køen er utålmodige, hvordan opplever du det, Roar? spør jeg gutten som hadde stått først i køen.
-De bak meg presset meg mot skuffen så jeg ikke klarte å åpne den. Jeg ble sint da de ikke hørte på meg da jeg sa jeg ikke klarte å åpne skuffen. Sinnet boblet i magen og jeg ble varm i ansiktet. Så da jeg fikk opp boken kastet jeg den bakover.
Når begge parter har forklart hvordan de følte situsajonen og forstår hvorfor de har oppført seg slik de gjorde er det skjeldent behov for en unnskyldning. Ingen av de ønsket at det skulle bli som det ble. Det var ingen ond handling som ble utført. Meningen de hadde puttet på situasjonen er borte og saken er løst. På denne måten blir begge parters følelser og opplevelse av situasjonen anerkjent. Når vi forstår hvorfor forsvinner behovet for en unnskyldning og. Det blir mer korekt å si; “Det var ikke slik jeg mente det skulle bli”.
Det er mange måter å jobbe med anerkjennelse med barn. Her er noen eksempler;
Anerkjennelse i klasserommet:
Moralske dilemma situasjoner – I SMART oppvekst bøkene finnes det flere moralske dilemmaer man kan diskutere i klasserommet eller i barnehagen. Her er det viktig at vi som voksne ikke kommer med “riktige” løsninger, men holder oss nøytrale. Det er elevenes svar som skal spilles mot hverandre. Som lærer må jeg da si ting som speiler det de sier, oppsummerer det de sier og svare med nøytral stemme. Men samtidig anerkjenne alles svar slik at de føler at det de sier er viktig.
Snakke om hvordan det føles å ikke bli hørt på når man skal fortelle noe. Hvordan ønsker du andre skal opptre? Hvordan føltes det da?
Lage plakat i klasserommet som handler om hvordan vi skal være med hverandre; Lytte til hverandre, se hverandre inn i øynene, nikke, smile, stille spørsmål og avslappet foroverlent kropp.
Konflikthåndtering: Undersøke andres perspektiv. Hva skjedde? Det forstår jeg du følte. Det ville jeg også følt hvis jeg hadde oppled det samme. Hvordan kunne du ønske det skjedde?
Sosialkonstruksjonisme perspektivet: Alle opplever en situasjon ulikt. Det er sammen vi kan finne ut hva som skjedde. Ved å forstå hvordan vi oppleved det som skjedde og hvilke merkelapper vi har puttet på situasjonen. Det er er ofte det ungen tror om situasjonen som gjør at det er vondt for dem. Det er ikke en sannhet, men flere sannheter.
Ta alle elevene i hånden når de kommer inn i klasserommet imens du ser de i øynene.
Hilse på morgen, øyekontakt og hei.
Si hei. Det er mer virkningsfult når man bruker navnene til hverandre. Hei Eira, Hei Vidar osv.
Hei- prosjekt på skolen: Alle elevene gikk med navnelapper en uke slik at vi kunne si “Hei …..” til dem.
Lytte til det de har å fortelle og vise at man synes det er fint å høre. Følge opp med spørsmål.
Anerkjenne styrkene de har.
Jeg tenker at ofte kan det virke som om barna trenger hjelp eller råd. Men så er det anerkjennelse de trenger for å komme seg ut av følelsen de opplever, eller/og for å føle seg sett og forstått. Dette er ikke noe som bare er for barn, men for alle mennesker i alle aldre.
Her er flere blogger om de andre bokstavene i SMART: S-styrkefokus i klasserommet og M-medvirkning i klasserommet.
Jeg er sikker på at du har mange andre måter å anerkjenne barna på. Del med oss på vår facebookgruppe og lik oss på vår side og få med deg nyheter fra oss.
Lykke til!
Eira Susanne Iversen
Lærer, forfatter og SMART konsulent
Hvordan jobbe med M – medvirkning i klasserommet
26. februar 2016 / Eira Susanne Iversen eiraiversen
SMART bokstavene står for de verdiene vi synes definerer hva smart oppvekst er: S – styrkefokus, M – medvirkning, A – anerkjennelse, R – relasjoner, T – trening. Prosjektleder Vidar Bugge-Hansen har skrevet mer om dette i sin blogg: Smart oppvekst – som kompass. Slik forklarer han M’en i SMART:
M – medvirkning skaper engasjement og indre motivasjon. Gode velmente råd kan ofte falle på steingrunn eller fører til opposisjon, mens gode spørsmål kan føre til refleksjon og veloverveide avgjørelser.
Alle stemmer er like mye verdt. Hvis man i en forsamling stiller spørsmål direkte i plenum er det noen få som tenker raskt og tør å hevde sin mening. Skal vi få alle stemmer i tale er en god metode å la hver og en få tenke litt selv, snakke med en eller flere før det samtales i plenum. På denne måten vil man også aktivere mange flere og ofte komme fram til mye bedre løsninger.
Jeg er kontaktlærer på 4.trinn i år og har jobbet som lærer i 10 år. For meg er medvirkning fra elevene veldig viktig. Jeg ønsker de skal få være med å bestemme så mye som mulig. Det er ikke slik at jeg veit best, elevene mine veit mange ting best og jeg trenger at de snakker om det. Det kan være vanskelig noen ganger å få elever og hele klasser til å åpne seg opp. De kan være vant med at man skal være stille og at det er det viktigste. I slike “stille” klasser opplever jeg at lyset er “av”. Elevene er ikke tent, det gløder ikke i øyne av engasjement og læringsglede. De kan spørre om alt, hvor skal jeg legge denne? Hvor er limet? Hvor er saksen? Skal vi gjøre det nå? Selv om de har gjort det samme hver gang og jeg akkurat har fortalt hva de skal gjøre, trenger bekreftelser på alt de skal gjøre slik at de ikke gjør feil. Det er som om de ikke er våkne, men går rundt uten at de undrer seg, tenker eller er løsningsorienterte.
Egentlig elsker jeg å forandre en slik gjeng. Bygge opp selvtilliten stein for stein med styrkefokuset. Se det begynne å gløde fra øynene deres, se de begynner å stole på at jeg ønsker å høre deres mening, og at det de sier er viktig. For meg, for andre, for verden! “Det finnes bare en av deg”, pleier jeg å si. “Hva er ditt spesielle utrykk, perspektiv som du skal vise verden?” “Hva skal du hjelpe til med?” “Vi trenger deg”.
Det er mange ting lærere gjør uten at elevene veit det, og det er gode, lure ting. Hvis elevene får være med på dette vil både trivselen og resultatene bli bedre. I en tredjeklasse spurte jeg en gang om hvorfor de var på skolen. For å lese og skrive sa de. Det kan dere, sa jeg. Hva skal dere med det da? De visste ikke. De visste ikke! Da er det ikke rart man blir litt passiv, tenker jeg. Så hvordan “vekker” man en klasse til livet? Her er det mange, mange muligheter og medvirkning er en av dem. Jeg har før skrevet om styrkefokus i klasserommet. Det finnes de store prosjektene hvor elevene kan medvirke i prosessen, men det er også å være deltakende i sin egen utdanning i hverdagen. Medvirkning i klasserommet:
Alle elevene bør få prate hver time. Hvis jeg tar en og en hånd, rekker jeg kanskje gjennom 1/3 av klassen. Men ved å bruke IRP – individuell – relasjon – plenum, får alle elevene pratet med andre elever og med meg. Først tenker de litt selv, så snakker de med sidemannen, deretter spør jeg hva de snakket om. Da trengs ikke håndsopprekning siden alle har snakket om det de skulle. – Alles meninger er like mye verdt.
Læringspartner: Elevene kan f.eks. ha en partner en uke, så bytte uken etter. Her kan du trekke ispinner med elevenes navn på. På denne måten lærer elevene å snakke med alle i klassen og lage gode relasjoner. De blir tryggere og det blir enklere å snakke høyt i klassen når man har en relasjon med alle.
Stille gode spørsmål: Refleksjon spørsmål som går utenfor teksten. Vi leste om Emil som satt hodet fast i suppebollen: Hvordan tror du det hadde vært å sette hodet fast i suppebollen? Hva er grunnen til at Emil ikke fikk suppebollen av hodet? Dette får elevene til å tenke selv og “skru på lyset”.
SMART bok 3 inneholder en prosess man kan følge for å få en DRØMMEKLASSE. Der elevene er veldig med på hele prosessen.
Jente og guttegrupper: Noen ganger har ungene behov for å snakke om temaer som gjør at det blir naturlig å dele de inn i to grupper. De har selv kommet med forslag om hva de ønsker å snakke om, så stemmer vi på hva vi skal snakke om først. Bestevenner, kjærester, være med hjem og lek f.eks.
Klassens time: Vi blir enige om regler for leker. Jeg setter meg inn i leken og skriver ned det de blir enige om.
Hvordan liker dere å lære? Elvene kom med masse forslag på hvordan de vil lære og hva de ønsket å gjøre. Jeg og min kollega gjør så godt vi kan får å følge deres ønsker og krysser av på lista når vi gjør det.
Skrive fortelling: Alle får en gul lapp der de beskriver en hovedperson, en rosa lapp der de beskriver et sted, en grønn lapp der de beskriver en konflikt eller noe som må løses, en hvit lapp der de skriver tre ord som må med i teksten. Deretter trekker elevene en av hver farge og skriver sin fortelling.
Å stemme på forslag blir brukt mye. Alle kan skrive sitt valg på en lapp også leser vi opp stemmene i etterkant. En raskere versjon er at alle elvene lukker øynene og holder handa opp i været når jeg roper opp et forslag. Jeg teller opp og vi har valgt demokratisk innen kort tid.
Vi setter oss et mål og bestemmer en feiring. Det kan være en lek en annen aktivitet.
Jeg ser at i vurdering for læring, som vi jobber med i skolen, er det også fokus på medvirkning. Når en klasse tar del i undervisningen, har meninger og er trygg vil det bli mer liv i klassen. Ja, det er mer prat, men det er fagprat, temaprat og gode relasjoner-prat. Det er en klasse jeg elsker å undervise i, og etter å ha sett det lyse i små barneøyne tør jeg å påstå at det er når de er der, ungene også lærer mest.
Kom gjerne med dine ideer og erfaringer om medvirkning i klasserommet! Vi har en side på facebook; smartoppvekst.no og en gruppe som heter SMART oppvekst forum.
Hilsen Eira S. Iversen
Lærer, forfatter og SMART konsulent
ikke tent, det gløder ikke i øyne av engasjement og læringsglede. De kan spørre om alt, hvor skal jeg legge denne? Hvor er limet? Hvor er saksen? Skal vi gjøre det nå? Selv om de har gjort det samme hver gang og jeg akkurat har fortalt hva de skal gjøre, trenger bekreftelser på alt de skal gjøre slik at de ikke gjør feil. Det er som om de ikke er våkne, men går rundt uten at de undrer seg, tenker eller er løsningsorienterte.