SMART senter for sosial innovasjon har fokus på hvordan forskning kan fungere som en viktig ressurs og ha direkte innvirkning på utviklingsarbeidet. I og rundt senteret jobbes det med forskning på ulike måter. Les mer om forskning nedenfor.
Akademisk forskning
Noen av forskningsprosjektene har vært samarbeid med akademiske institusjoner i Norge og utenlands, som for eksempel PhD-arbeidene til Bjørn Hauger og Tina Feyling.
Praksis-ledet forskning
SMART senteret er opptatt av at forskning og praksis går hånd i hånd i alle utviklingsprosesser vi deltar i. Vi kaller det gjerne praksis-ledet forskning. Det vil si at det er de reelle praktiske behovene eller utfordringene som virksomhetene, tjenestene eller fagpersoner opplever i sin arbeidshverdag som danner utgangspunktet for forskningen. Forskningen bringes inn som en kreativ ressurs som kan hjelpe praktikere med å oppdage nye konstruktive måter å løse en krevende hverdag på. Dette kaller vi for å øve opp en større evne til refleksiv praksis – en vurdering av egen væremåte og handlinger med den hensikt å utvikle og forbedre våre evner i arbeidet.
I denne utforskingen er det viktig å anerkjenne hvilke problemer man står overfor. Samtidig er vi i SMART arbeidet opptatt av et bevisst skifte i fokus, der vi i større grad begynner å stille spørsmål som utforsker hva som er bra, «livgivende» og som faktisk fungerer på arbeidsplassen på tross av de identifiserte problemene. En del av denne utforskningen handler om en bevisstgjøring rundt forhold som gjør at disse tingene fungerer (suksessfaktorer). Samtidig retter vi fokuset fremover ved å identifisere hvilke mål og drømmer vi har og det vi ønsker å skape mer av (framtidsformende forskning). Det er dette vi kaller å innta en «positiv linse» og som bygger på positiv psykologi og Appreciative Inquiry (AI) (se 5D modellen).
Et godt eksempel kan være når et lærerteam, en avdeling eller en hel skole utforsker nye måter å samarbeide på eller organisere seg på for å møte ekstra krevende utfordringer i de enkelte klassemiljøene (mobbing e.l). Lærerne går da inn i en aktiv medskaper-rolle, som «medforskere» i utviklingen av sin egen og skolens felles praksis. SMART senteret har etablert samarbeid med en rekke skoler og virksomheter rundt i Norge. Enkelte skoler, som Madsebakken skole (Kongsberg) og Fjell skole (Drammen), har vi 3-årig langtidsavtaler med. Her jobber vi tett med personalet og ledelsen, hvor vi har jevnlige møter og samarbeider i et lengre tidsperspektiv.
Forskning i tverrfaglig praksisfellesskap: SMART Trenerutdanning
En annen arena for praksis-ledet forskning er SMART Trenerutdanning.Utdanningen er basert på 4 todagerssamlinger, fordelt over 6 mnd. Utdanningen har 36 plasser. Her fordyper deltakerne seg i arbeidet med hvordan man kan lede endringsprosesser basert på et styrkebasert tankesett i virksomheter. SMART Trenerutdanning er først og fremst et lærings- og praksisfellesskap, der deltakerne (lærere, barnehageansatte, helsepersonell og andre) tar med seg sine egne erfaringer fra sin arbeidsplass og deler disse med hverandre i tilrettelagte team- og refleksjonsprosesser. På den måten forsker de på sin egen praksis under utvikling. Ofte ender de opp som ildsjeler som setter i gang nye utviklingsprosjekter når de er tilbake på sin arbeidsplass.
Les blogger fra ulike SMART-trenere her.
«Asbjørnsen & Moe» forskning
Medarbeidere ved SMART senteret er opptatt av å anerkjenne, løfte og spre løfterike praksiseksempler som SMART trenerne setter i gang på sin arbeidsplass. Derfor reiser vi rundt når vi har kapasitet til dette for å besøke de ulike virksomhetene. Denne type besøksvirksomhet har vi kalt «Asbjørnsen & Moe». Besøkene ender ofte med at vi sammen med SMART trenerne skriver tekster og blogger som legges ut på Smartoppvekst.no eller SMART oppvekst FORUM (Facebook) til inspirasjon for andre. Disse praksiseksemplene blir også løftet og presentert på den årlige SMART-festivalen, som finner sted hvert år i April
Intern forskning og profesjonsutvikling
Praksisledet forskning kan også gjøres i og på tvers av tjenester for å styrke interne relasjoner, forbedre kvalitet i profesjonsutøvelse og ikke minst øke evnen til koordinering og godt samarbeid mellom ulike fagmiljøer. Et godt eksempel på denne type forskning er den interne forskergruppen som ble etablert i forbindelse med Bjørn Haugers PhD-arbeid i perioden 2016-2019. Her deltok representanter fra hele oppvekstsektoren, skoler, barnehager, helsestasjon, barnevern, rektorer og ledere for å utvikle oppløftende tjenestepraksis på tvers (Hauger, 2018).
SMART senteret har eget forlag og gir ut publikasjoner fortløpende.
Barn som medforskere
Sist men ikke minst. Denne type forskning åpner for at barn og unge selv kan ta rollen som medforskere. Gjennom regi og tilrettelegging for medvirkning kan barn, sammen med trygge voksne, være med å skape sine egne oppvekstmiljøer. Et godt eksempel på dette er konseptet «Drømmeklassen». Ved hjelp av for eksempel metodikk som drømmetreet og veikart settes det i gang medvirkningsprosesser for å identifisere hvordan elevene selv ønsker å ha det i klassen, og hvordan de sammen kan samarbeide for å komme dit. Et annet eksempel er læringsprosessene de kan jobbe med i forbindelse med utforsking av sine egne og andres gode egenskaper gjennom språk (SMART egenskapene, SMART-kortene, hemmelig venn m.m).
Oppsummert kan vi si at forskningsprosjektene som gjøres i SMART utviklingsarbeidet har følgende til felles:
Forskningen:
Det overordnete fokusspørsmålet som det forskes på og som det hele tiden jobbes med å finne gode løsningsforslag på i SMART oppvekst er: Hvordan kan vi sammen skape oppvekstmiljøer som inkluderer ALLE barn og unge og som utløser håp, engasjement og glede?
Formålet med dette forskningsprosjektet er å utvikle ny kunnskap, og skape sosiale endringer i Re kommunes oppvekstarbeid, som kan bidra til utvikling av mer inkluderende og livsfremmende oppvekstmiljøer for barn og unge.
Forskningen er basert på Future forming research (Gergen, 2015).
Denne forskningen har skjedd som en samarbeidende forskning på innsiden av utviklingsarbeidet SMART oppvekst. En intern forskergruppe på ti personer fra ulike tjenester med ansvar for barn og unge har vært sentrale deltagere (co-researchers) i dette forskningsprosjektet. Forskningen er basert på et faglig samarbeid mellom The Taos Institute (USA) og Twente University i Nederland. Professor Ottar Ness (Taos Institute/ NTNU) er norsk forskningsveileder.
Forskningen er delvis finansiert av Norges forskningsråd gjennom en offentlig PhD ordning. Det er Bjørn Hauger (PhD stipendiat), ansatt ved SMART senter for sosial innovasjon, som leder gjennomføringen av forskningsprosjektet.
Publikasjoner fra forskningen:
Hauger, B. & Bugge, Hansen, V. (2020). Creating environments so that all children and youth can realize their potentials, s. 68 – 80, i Appreciative Inquiry Practitioner, vol 22, no.1
Hauger, B., Bugge-Hansen, V., Thorkildsen, A (2018). SMART oppvekst som sosial innovasjon. Erfaringer med utviklingsarbeid i tjenester med ansvar for barn og unge. Tidsskrift SMART senter for sosial innovasjon, 2/ 2018
Hauger, B. (2018). Styrkebasert tilnærming i lokalt folkehelsearbeid. Innbyggerinvolvering, myndiggjøring og deltakelse. Publikasjon IS-2721. Oslo: Helsedirektoratet.
Hauger, B., Arnesen H.K., Carlsen, L.T., Feyling,T., Bugge-Hansen, V, Kaldager, A.G., Karlsen, A., Linnestad, I., Paulsen, E., Prynmo, K., Scmidt, S. (2018) Anerkjennende reflekterende team som metode for praksisbasert læring. Tidsskrift SMART senter for sosial innovasjon, 1/ 2018
Dette forskningsprosjektet er et 4-årig offentlig phd-prosjekt, og er finansiert av Norges forskningsråd og Tønsberg kommune. Prosjektet er tatt opp i doktorgradsprogrammet ved VID vitenskapelige høgskole. Prosjektet startet opp 1.april, 2020.
Det norske barnevernet er under omfattende press og endring. Barnevernreformen fremhever særlig behov for økt vekt på tidlig innsats, forebygging og medvirkning. Samtidig stilles det stadig større krav til barnevernets samfunnsoppgave i å sikre barns rett til beskyttes fra vold og mishandling. Dette er en krevende dobbeltrolle, og praksis befinner seg i et komplekst landskap med mange dilemmaer og paradokser. Kompleksiteten handler blant annet om balansen mellom forebygging og beskyttelse, og mellom makt og medvirkning.
Barnevernet har, som mange andre fagfelt, utviklet stadig flere standardiserte metoder og manualer for praksis. Disse utvikles i et forsøk på å redusere kompleksiteten i barnevernets krevende samfunnsoppdrag. Metodene er ment å være kontekstløse, universelle og gyldig i alle saker. Et viktig spørsmål er hvorvidt mer standardisering og evidensbasering i barnevernet generelt, og spesielt i voldssaker, er løsningen på den komplekse problematikken som familiene og ansatte opplever.
En del stemmer i fagfeltet argumenterer for at praksis i barnevernet krever en mer kontekstuell og fleksibel forståelse, at det krever god evne til kritisk refleksjon over egen praksis.
Prosjektets forskningsspørsmål er: