Hjem

Mamma Mø og Kråka – fokus på selvbilde

5. mai 2021 / SMART Senteret smartoppvekst

I Ramnes Private Barnehage har vi under barnehageåret gjort et dypdykk i universet til Mamma Mø. Historiene om Mamma Mø inneholder mye humor og egenskaper som en kan knytte opp mot SMART. I boka «Mamma Mø aker kjelke» har vi på Riddergruppa (de største barna) bl.a. hatt fokus på forskjellene i selvbildet til Mamma Mø og Kråka.

Mamma Mø står i fjøset og kikker ut av vinduet når Kråka kommer forbi. Mamma Mø spør Kråka om han har sett barna som aker kjelke og hvor gøy de har det. Kråka kan ikke skjønne at de har det så gøy. Han mener at de ligger mer i snøen enn de sitter på kjelken og det kan da umulig være gøy. Men Mamma Mø sier bare at det er å ramle av som er morsomt. Kråka mener at en ikke trenger en kjelke til det, at en bare kan legge seg ned i snøen og le. Men Mamma Mø er nysgjerrig på å ake kjelke og foreslår at de skal gå bort til barna. Kråka er ikke overbevist og vil hjem, for han skal ikke ake, og i hvert fall ikke med ei ku. Da kommer Mamma Mø på at de ikke kan ake, fordi kjelken har ratt og hvem skulle da styre? Hun mener at ingen av dem vil klare det. Dette får Kråka til å stoppe opp, for neimen om noen skal fortelle ham at han ikke klarer noe.

Kråka sin integritet og hans selvtillit på at han kan ting er her så sterk at det får han til å snu om på sin tanke om å dra hjem. I stedet skal han vise Mamma Mø at kråker, de kan både det ene og det andre. Kråka hopper opp på kjelken som barna har latt stå igjen ute og roper til Mamma Mø at hun må gi mye fart, for fart er viktig. Men Mamma Mø synker ned i snøen mens hun skal dytte fart så Kråka går av for å vise med Mamma Mø på kjelken. Hun er tung, men Kråka står på og har utholdenhet og plutselig får Mamma Mø fart ned bakken. Men styrer gjør hun ikke og Kråka kjefter på henne mens hun kjører ned alle slalåmportene og etter et hopp lander Mamma Mø i snøen og ruller rundt og blir til en stor snøball med horn. Hun ler og syns det var gøy samtidig som Kråka sier hva han mener om Mamma Mø sine akeferdigheter, og at Mamma Mø er alt for tykk, bare se på gropen hun laget. Mamma Mø bare fortsetter å le og sier at det er hun aldeles ikke. Det er snøen som er for myk.

Mamma Mø sin evne til å se på seg selv som den hun er, hennes integritet med å stå opp for seg selv kommer her tydelig fram. Det viktigste for Mamma Mø er at hun har det moro. Hun går opp bakken og drar kjelken etter seg. Det er tungt og hun puster og peser opp bakken, men hun holder ut og nå er det Kråka sin tur. Kråka får fart av Mamma Mø, setter utfor bakken i full fart og lager kunster på kjelken mens han skryter av sine ferdigheter. Selvtilliten til Kråka er det ikke noe galt med. Han kan både det ene og det andre. Mamma Mø roper etter Kråka at han må være forsiktig. Hennes omsorg for Kråka er tydelig. Hun vil ikke at han skal skade seg. Til slutt ender Kråka allikevel opp i en stubbe og lander på stjerten. Mamma Mø kommer bort til han for å sjekke hvordan det går. Da vil Kråka bare hjem. Og han mener han må gå hjem og krabbe opp til huset sitt i treet fordi han har slått stjerten, at han ikke kan fly. Mamma Mø syns synd på Kråka i det hun kommer tilbake inn i fjøset. Hun tenker på han og selv om han fikk vondt, syns han nok det var gøy allikevel.

I denne historien om Mamma Mø og Kråka kan vi finne igjen mange av karakteregenskapene til SMART. Å ha tro på seg selv og at en er noe som vi finner igjen i selvtillit, kan vi både finne hos Kråka og hos Mamma Mø. Mamma Mø er mer moderat og det viktigste for henne er å ha det moro, mens Kråka viser en tydelig selvtillit hvor han er mer opptatt av å vise seg frem. Når vi sammenligner selvtilliten hos dem begge, er Mamma Mø sin selvtillit tettere knyttet opp mot et godt selvbilde. Hun bryr seg ikke noe om hvis hun feiler. Hun syns det er gøy og hun har tro på seg selv, selv om hun er ei ku som i utgangspunktet ikke kan ake. Kråka derimot, har mer problem med å håndtere at ting går galt, selv om han vet at han kan og når han feiler, vil han ikke prøve igjen. Han syns synd på seg selv og vil heller gå hjem. Et sunt og godt selvbilde er bygget opp av selvtillit og selvfølelse. Selvtilliten i seg selv er mye mer skjør enn selvfølelsen. Selv om en har stor selvtillit er det ikke nok hvis en ikke er trygg på den en er i bunn og grunn. Det er her selvfølelsen kommer inn. Gjennom å oppnå selvtillit ved å forstå hva som skal til for å bli god i noe bygger en samtidig opp selvbildet.

Det å stå trygt i at en vet at en kan, selv om en feiler kan gjøre at vi tør å utfordre oss selv til å bli enda bedre til noe. Vi prøver stadig nye ting og det er ikke alltid en klarer å få til ting på første forsøk. Har vi et godt selvbilde, vil vi bli mindre redd for å prøve på ny. Vi vil ikke være redd for at vi skal dumme oss ut om og om igjen. Hvis det er noe vi virkelig vil og vet at vi kan få glede av å få til må vi finne frem motet, utholdenheten og målrettetheten i oss selv for å oppnå de målene vi setter oss. På denne måten vil vi oppleve mestring og læringsglede som igjen styrker vårt selvbilde.

Å styrke selvbildet til barna er noe av det viktigste vi kan gjøre for barna for at de skal oppleve livsmestring. I barnehagehverdagen kan vi finne mange slike situasjoner, alt fra ting som skal øves på og læres i enkle hverdagslige og gjentagende rutinesituasjoner som å kle på seg selv, til mer tilrettelagte aktiviteter hvor det er satt mer tydelige lærings- og mestringsmål. For at barna skal oppleve mestringsglede i disse læringsmomentene, er det viktig at vi er til stede og ser hvert enkelt barn: hvor mye hjelp trenger de og når kan det være hensiktsmessig å redusere den hjelpen vi tilbyr, hvilke spørsmål stiller vi og hvordan møter vi barna. Å vite hvordan vi skal motivere for at barna skal tørre å utfordre seg selv til å prøve nye ting eller bare det å stå i oppgaver som er slitsomme og vanskelige, krever varm tilstedeværelse hvor vi tydelig viser at vi har tro på at barna kan få det til samtidig som vi også forstår når det er viktig å bidra for at de skal oppleve at vi ikke etterlater dem til seg selv. De skal ikke møte veggen.

Gjennom fortellingene med Mamma Mø og Kråka møter vi stadig på nye situasjoner som disse karakterene havner i. Kan virkelig ei ku og en kråke få til alle disse tingene de tar for seg? For oss ser vi sammenhengen mellom det å ha tro på seg selv og mestringsglede som Mamma Mø og Kråka får gjennom sine erfaringer og barnehagehverdagen, som vi kan bruke i samtaler med barna rundt forskjellige situasjoner de havner oppi hvor de kan ta fatt på sine egne iboende evner for å oppnå det de ønsker. I Kråka ser vi en karakter som er opptatt av å gjøre ting etter boka, dvs. med fasit i hånd, mens for Mamma Mø er ikke resultatet så viktig. Det viktige er opplevelsen og det å føle at hun mestrer.

Fem på rad – 17. mai

3. mai 2021 / SMART Senteret smartoppvekst

I dette spillet er det om å gjøre å få fem på rad.
Vi håper spillet vil føre til mange fine samtaler knyttet opp mot egenskapene. Fyll gjerne på med flere spørsmål underveis der barna reflekterer over bruken av disse egenskapene.

Lykke til!

SMART kurs for virksomheter

2. mai 2021 / SMART Senteret smartoppvekst

Hvordan kan vi bygge fellesskap der ALLE opplever seg inkludert
og der livsglede og håp preger hverdagen?

SMART oppvekst tilbyr ulike kurs for virksomheter. Kursene passer for ansatte i barnehage og skole/SFO, eller andre som jobber med barn og unge.

Vi tilbyr ulike kurs og pakkepris for materiell:

SMART grunnkurs

Et grunnkurs i SMART oppvekst inneholder innledende teori, praktiske metoder og refleksjon. Det vil være noe forelesning, plenum med deltakelse og samtaler i gruppe.

Mange elever opplever en skolehverdag med utenforskap, press, lite motivasjon m.m.
For ansatte kan dette blant annet føre til stress, konflikter og uro.
SMART oppvekst skal bidra til vennskap, læringsglede, trygghet og håp. Hvordan får vi til det?

Det er utviklet et sett med verktøy og metoder, men det er du som håndverker som avgjør nytteverdien. I dette digitale kurset vil du sammen med din virksomhet få innsikt i noen sentrale verktøy som kan hjelpe deg på veien for å bygge gode relasjoner og et godt fellesskap.

Kurset varer i 2 timer. Tidsramme er mulig å tilpasse til egen utviklingstid.

For mer informasjon og avtale om pris, ta kontakt med
henrik.kopstad.arnesen@tonsberg.kommune.no

SMART temakurs

Vi skreddersyr kurs for din virksomhet.

Aldri har relasjoner og fellesskap vært viktigere enn nå. Veldig mange barn og unge har store utfordringer knyttet til ensomhet og utenforskap.

SMART oppvekst bidrar med praktiske metodiske tips og opplegg satt inn i en teoretisk forståelse. Dermed kan du og dine kollegaer raskt sette relasjoner og fellesskap på timeplanen. 

Kurset varer i 2 timer. Tidsramme er mulig å tilpasse til egen utviklingstid.

For mer informasjon og avtale om pris, ta kontakt med
henrik.kopstad.arnesen@tonsberg.kommune.no

Moralsk resonneringskurs

Et moralsk resonneringskurs inneholder innledende teori, praktiske metoder og refleksjon. Det vil være noe forelesning, plenum med deltakelse og samtaler i gruppe.

Barn, unge og voksne som klarer å ta andres perspektiv og foreta handlinger som tar hensyn til andre mennesker blir bedre likt, og det er lettere å inngå nære og varige sosiale relasjoner med dem. Å ta hensyn til andre betraktes som en av de viktigste egenskapene både i jobb og i sosiale sammenhenger. Å ha moralske verdier betyr at man har en dypere begrunnelse for valgene man tar.

Moralsk resonneringstrening handler ikke om hva som er rett og galt, men det handler om å se de ulike perspektivene som ligger til grunn for de valgene som tas i hverdagen.

Kurset varer i 2 timer. Tidsramme er mulig å tilpasse til egen utviklingstid.

For mer informasjon og avtale om pris, ta kontakt med
henrik.kopstad.arnesen@tonsberg.kommune.no

SMART kursrekke x 3

Vi syr sammen en kursrekke som passer for din virksomhet.

Ved SMART kursrekke x 3 setter man sammen kurs som passer for egen virksomhet. Kursrekken kan inneholde:

  • SMART grunnkurs
  • SMART temakurs
  • Moralsk resonneringskurs

Kurset varer i 2 timer pr. gang. Tidsramme er mulig å tilpasse til egen utviklingstid.

For mer informasjon og avtale om pris, ta kontakt med
henrik.kopstad.arnesen@tonsberg.kommune.no

SMART kursrekke x 5

Vi syr sammen en kursrekke som passer for din virksomhet.

Ved SMART kursrekke x 5 setter man sammen en kursrekke som passer for egen virksomhet. Kursrekken kan inneholde:

  • SMART grunnkurs
  • SMART temakurs
  • Moralsk resonneringskurs

Kurset varer i 2 timer pr. gang. Tidsramme er mulig å tilpasse til egen utviklingstid.

For mer informasjon og avtale om pris, ta kontakt med
henrik.kopstad.arnesen@tonsberg.kommune.no

Ved bestilling av kurs tilbyr vi også pakkepris for materiell:

SMART nøkkelknippe:

Med styrkespråket rundt halsen eller i bukselinninga kan barn, foreldre og ansatte i skoler og barnehager raskt ta det i bruk når de ”tar barna på fersken” i å gjøre noe godt!

Ordinær pris for SMART nøkkelknippe er kr. 150,- pr. stk.

Ved bestilling av kurs tilbyr vi SMART nøkkelknippe
til kr. 100,- pr stk.

SMART oppvekst bok:

Alle mennesker har sterke sider og positive egenskaper som man kan bruke for å få et godt liv. Men hvordan blir vi bevisst på egne og andres styrker og interesser?

Bøkene i SMART oppvekst er praktiske verktøy hvor man leser historier og samtaler om gode egenskaper. Historiene er utgangspunkt for gode og dype samtaler som kan bedre evnen til å ta andre menneskers perspektiv.

Ordinær pris er kr. 300,- for bok 1-3
og kr. 400,- for bok 4-5.

Ved bestilling av kurs tilbyr vi SMART oppvekst bøkene til kr. 250,-/350,- pr. stk.

SMART oppvekst bok + nøkkelknippe

Ordinær pris er kr. 450,- for bok 1-3 + nøkkelknippe og
kr. 550,- for bok 4-5 + nøkkelknippe.

Ved bestilling av kurs tilbyr vi SMART oppvekst bok + nøkkelknippe til kr. 300,-/400,-

For mer informasjon og avtale om pris, ta kontakt med: henrik.kopstad.arnesen@tonsberg.kommune.no


Digitale SMART kurs for virksomheter

29. april 2021 / SMART Senteret smartoppvekst

Hvordan kan vi bygge fellesskap der ALLE opplever seg inkludert
og der livsglede og håp preger hverdagen?

SMART oppvekst tilbyr ulike digitale kurs for virksomheter. Kursene passer for ansatte i barnehage og skole/SFO, eller andre som jobber med barn og unge.

Vi tilbyr ulike kurs og pakkepris for materiell:

SMART grunnkurs

Et grunnkurs i SMART oppvekst inneholder innledende teori, praktiske metoder og refleksjon. Det vil være noe forelesning, plenum med deltakelse og samtaler i gruppe.

Mange elever opplever en skolehverdag med utenforskap, press, lite motivasjon m.m.
For ansatte kan dette blant annet føre til stress, konflikter og uro.
SMART oppvekst skal bidra til vennskap, læringsglede, trygghet og håp. Hvordan får vi til det?

Det er utviklet et sett med verktøy og metoder, men det er du som håndverker som avgjør nytteverdien. I dette digitale kurset vil du sammen med din virksomhet få innsikt i noen sentrale verktøy som kan hjelpe deg på veien for å bygge gode relasjoner og et godt fellesskap.

Kurset varer i 2 timer og foregår direkte. Tidsramme er mulig å tilpasse til egen utviklingstid.

For mer informasjon og avtale om pris, ta kontakt med
henrik.kopstad.arnesen@tonsberg.kommune.no

SMART temakurs

Vi skreddersyr kurs for din virksomhet.

Aldri har relasjoner og fellesskap vært viktigere enn nå. Veldig mange barn og unge har store utfordringer knyttet til ensomhet og utenforskap.

SMART oppvekst bidrar med praktiske metodiske tips og opplegg satt inn i en teoretisk forståelse. Dermed kan du og dine kollegaer raskt sette relasjoner og fellesskap på timeplanen. 

Kurset varer i 2 timer og foregår direkte. Tidsramme er mulig å tilpasse til egen utviklingstid.

For mer informasjon og avtale om pris, ta kontakt med
henrik.kopstad.arnesen@tonsberg.kommune.no

Moralsk resonneringskurs

Et moralsk resonneringskurs inneholder innledende teori, praktiske metoder og refleksjon. Det vil være noe forelesning, plenum med deltakelse og samtaler i gruppe.

Barn, unge og voksne som klarer å ta andres perspektiv og foreta handlinger som tar hensyn til andre mennesker blir bedre likt, og det er lettere å inngå nære og varige sosiale relasjoner med dem. Å ta hensyn til andre betraktes som en av de viktigste egenskapene både i jobb og i sosiale sammenhenger. Å ha moralske verdier betyr at man har en dypere begrunnelse for valgene man tar.

Moralsk resonneringstrening handler ikke om hva som er rett og galt, men det handler om å se de ulike perspektivene som ligger til grunn for de valgene som tas i hverdagen.

Kurset varer i 2 timer og foregår direkte. Tidsramme er mulig å tilpasse til egen utviklingstid.

For mer informasjon og avtale om pris, ta kontakt med
henrik.kopstad.arnesen@tonsberg.kommune.no

SMART kursrekke x 3

Vi syr sammen en kursrekke som passer for din virksomhet.

Ved SMART kursrekke x 3 setter man sammen kurs som passer for egen virksomhet. Kursrekken kan inneholde:

  • SMART grunnkurs
  • SMART temakurs
  • Moralsk resonneringskurs

Kurset varer i 2 timer pr. gang og foregår direkte. Tidsramme er mulig å tilpasse til egen utviklingstid.

For mer informasjon og avtale om pris, ta kontakt med
henrik.kopstad.arnesen@tonsberg.kommune.no

SMART kursrekke x 5

Vi syr sammen en kursrekke som passer for din virksomhet.

Ved SMART kursrekke x 5 setter man sammen en kursrekke som passer for egen virksomhet. Kursrekken kan inneholde:

  • SMART grunnkurs
  • SMART temakurs
  • Moralsk resonneringskurs

Kurset varer i 2 timer pr. gang og foregår direkte. Tidsramme er mulig å tilpasse til egen utviklingstid.

For mer informasjon og avtale om pris, ta kontakt med
henrik.kopstad.arnesen@tonsberg.kommune.no

Ved bestilling av kurs tilbyr vi også pakkepris for materiell:

SMART Nøkkelknippe
SMART nøkkelknippe:

Med styrkespråket rundt halsen eller i bukselinninga kan barn, foreldre og ansatte i skoler og barnehager raskt ta det i bruk når de ”tar barna på fersken” i å gjøre noe godt!

Ordinær pris for SMART nøkkelknippe er kr. 150,- pr. stk.

Ved bestilling av kurs tilbyr vi SMART nøkkelknippe
til kr. 100,- pr stk.

SMART oppvekst bok:

Alle mennesker har sterke sider og positive egenskaper som man kan bruke for å få et godt liv. Men hvordan blir vi bevisst på egne og andres styrker og interesser?

Bøkene i SMART oppvekst er praktiske verktøy hvor man leser historier og samtaler om gode egenskaper. Historiene er utgangspunkt for gode og dype samtaler som kan bedre evnen til å ta andre menneskers perspektiv.

Ordinær pris er kr. 300,- for bok 1-3
og kr. 400,- for bok 4-5.

Ved bestilling av kurs tilbyr vi SMART oppvekst bøkene til kr. 250,-/350,- pr. stk.

SMART oppvekst bok + nøkkelknippe

Ordinær pris er kr. 450,- for bok 1-3 + nøkkelknippe og
kr. 550,- for bok 4-5 + nøkkelknippe.

Ved bestilling av kurs tilbyr vi SMART oppvekst bok + nøkkelknippe til kr. 300,-/400,-

For mer informasjon og avtale om pris, ta kontakt med: henrik.kopstad.arnesen@tonsberg.kommune.no

Å ha med SMART i møte med elever som utfordrer

28. april 2021 / SMART Senteret smartoppvekst

Fjell skole er en av få skoler som har stillingen “sosial-pedagogisk” rådgiver. I tillegg satser denne skolen helthetlig på SMART, og jeg holder på med SMART trenerutdanning. I rollen som rådgiver treffer jeg elever med atferd som utfordrer lærere, ansatte, andre elever og skolen som system. Å ha SMART som verdisett og “kompass” i møte med elever som utfordrer har vært uvurderlig. Jeg vil trekke fram en elev som jeg har blitt ekstra godt kjent med og hvor SMART har vært et kompass.

Jeg blir kjent med eleven og hennes selvbeskrivelser

Som ny og litt usikker sosial-pedagogisk rådgiver i 2018 ble jeg en vakker dag kjent med en ny elev utenfor skolen på vei hjem. Kanskje var det slik at jeg kom i kontakt med denne elevens «domene»? Det jeg da opplevde var en rimelig skeptisk, dominerende og muligens fiendtlig innstilt elev som «kartla» meg gjennom spørsmål. Hun satte meg ut av balanse. På vei vekk fra første møte med eleven meldte det seg bekymringer: «tenk å måtte treffe henne igjen i skolegården?»
På dette tidspunktet ante jeg lite om at jeg skulle bli virkelig godt kjent med denne eleven´s verden og sårbarheter, at vi skulle få en uvanlig god relasjon, at hvordan et styrkefokus skulle endre oppfatningen av eleven og at medvirkning fra eleven ville blir avgjørende viktig.
Etter noen dager søkte hun meg selv opp og sier: “Du er rådgiver, og da hjelper du andre? Du må hjelpe meg!” Jeg tok eleven på alvor, satte av tid til en samtale hvor hun stolt beskrev en svært lang rekke problemer med andre elever og voksne, seg selv som slem, hat, dårlig rykte og positive holdninger til vold. Vi avtalte at jeg skulle forsøke å hjelpe til med de vanskeligste problemene.
Så sjekket jeg ut med lærerne som ytterlig kunne supplere med enda flere utfordringer: en elev som gjør som hun vil, dårlig atferd, lyver, stjeler, manipuler, en som gjør lite skolearbeid osv. Lærerne virket håpløse og slitne av elevens evne til å skape kaos og drama.
Hva gjør man i møte med denne elevatferden?

Hva som ikke har fungert..

Er det en elev som har lært meg mye, så er det denne eleven. Jeg har måttet lytte godt og har brukt tid på å forstå henne. Ikke minst har det vært viktig å finne ut hva som ikke fungerte og slutte med dette.

Formaninger, repetisjoner av regler og mulige sanksjoner, samt beskjeder om å ta seg sammen har i beste fall kun en kortvarig effekt (hvor hun tar seg sammen) på denne eleven, og i verste fall en negativ effekt på selvbildet og selvfølelsen. Disse tiltakene hadde nok vært forsøkt, men mislyktes, og eleven oppsummerte dette enkelt og greit på følgende måter ved par anledninger: «lykke til med å prøve og få meg til å oppføre meg» eller «vær så god, bare ring hjem.. det har de (lærerne) forsøkt før og det har jeg sluttet å bry meg om».

Korreksjon av atferd hadde ikke fungert godt alene her. I alle fall ikke ennå. Hvorfor? Var det noe annet bak atferden? Er det en fasade?

Bak fasaden og dårlig atferd

Jeg valgte å lytte på eleven og blir kjent med henne. Over tid har vi sammen bygd opp en god relasjon. Noe av det som dukket opp etter hvert er at mange ting i livet hennes er krevende og utrygt. Oppgavene på skolen er vanskelige fordi hun har lese- og skrivevansker, troen på hva man selv kan få til faglig er lav, det er vanskelig å være i ro og konsentrert på skolen, relasjonene til andre voksne er vanskelige og i klassen er det vanskelig å få til gode relasjoner med andre elever. Det er også utfordringer på hjemmebane, og hun synes at det vanskelig å snakke om følelser. Gradvis blir dårlig atferd mer forståelig: kanskje er det strategier for å beskytte seg mot vanskelige følelser, nederlag og følelsen av ikke å være bra nok? Kanskje hun rett og slett mangler de forutsetningene som skal til for å mestre de kravene som settes til henne? På denne bakgrunn av ny forståelse etablerers kontakt med hjelpeapparatet for å finne mer ut forutsetninger og behov for hjelp og støtte i hverdagen.

Endringer

Her skal jeg oppsummere noen av endringene jeg synes at jeg ser i lys av SMART-kompasset:

Styrkefokus: Vi har jobbet med å kartlegge styrkene gjennom bruk av samtaler og karakteregenskaper i SMART.

Fra: lat, kaotisk, manipulerende, ulydig, uoppdragen og slem à

Intelligent/smart, er utrygg og usikker og forsøker å ha kontroll/verdighet og integritet, er kreativ, humoristisk, omsorgsfull, praktisk og hjelpsom (spesielt ift de som har det vondt eller yngre elever). Er en sårbar elev som trenger forutsigbarhet, tillitt og trygghet/omsorg.

Styrkefokus har gjort det mulig å lete etter områder hvor eleven mestrer og fulgt dette mer opp.

Medvirkning: Med tanke på elevens utrygghet og behov for kontroll, har det vært viktig at hun har visst hva som skjer rundt henne og at hun har kunne påvirke der det er mulig. Det har også vært viktig at hun har fått si hva hun har ønsket av meg som rådgiver og at hun selv har fått mene noe om hvorvidt oppgaver på skolen er for vanskelige, kjedelige eller lignende. Når hun har opplevd medvirkning har hun det også bedre og er roligere. Tiltak med mål om å kontrollere, forme og oppdra eleven har blitt tonet betydelig ned. Det har også vært viktig å ha et godt samarbeid med familien.

Anerkjennelse: Dette har vært en av de viktigste komponentene! Finne og bekrefte gode og sterke sider, finne gode intensjoner/hensikter fremfor å korrigere og rette på henne. På denne måten vokser hun og blir tryggere. Dette trenger å være på plass før hun ev kan ta imot korrigeringer.

Relasjoner: Gjennom styrkefokus har eleven fått bedre relasjoner til mange av de voksne rundt henne. De voksne har arbeidet med å få en god relasjon til henne, noe som fungerer godt og skaper nødvendige allianser. For denne eleven er gode og trygge relasjoner til andre viktig.

Trening: Fra å trene på blir hardere, mer negativ og unngå skolefaglig oppgaver, så øver og trener eleven mer på de «riktige» tingene: sosiale ferdigheter, skolearbeid og relasjoner. Alt er ikke på plass og selvfølgelig er det krevende dager for eleven. Å ha SMART som et kompass i møte med utfordrende elever har for meg være svært nyttig for å vite hvor man vil og bør gå videre.

«SMART LEKSE» VED OPPSTART AV SFO

26. april 2021 / SMART Senteret smartoppvekst

Før oppstart av nytt skoleår sender vi ut brev til nye SFO barn sammen med praktisk informasjon til foresatte. Sammen med velkomstbrevet sender vi også med en «SMART lekse» til foresatte som vi ønsker de skal gjennomføre sammen med sitt barn. Her får de i oppgave å gå på styrkejakt hos/sammen med barnet for å finne de gode historiene der barnet har gjort noe de er stolt av. I samarbeid med barnet velger de ut en hverdagslig historie og knytter dette opp til hvilke egenskaper som er i bruk. Historien og egenskapene noteres på arket og tas med til første SFO dag.

I velkomstbrevet som sendes ut til alle nye barn står det hvem ansatt som vil møte barnet første dag på SFO. Dato og tidspunkt er i forkant avtalt med foresatte ut fra deres behov. Ved å vite når barnet kommer første dag kan vi på bakgrunn av verdisettet og kompasskursen vi ønsker å styre etter i SMART (Styrkefokus, Medvirkning, Anerkjennelse, Relasjoner og Trening), legge til rette for å møte barnet på en anerkjennende måte allerede fra han/hun kommer inn døra til SFO. Dette er mikroferdigheter som fører til oppadgående spiraler, og allerede her skapes grunnlaget for den gode relasjonen.

På SFO har vi rigget oppstarten slik at den ansatte har tid til å ta imot nye barn og deres foresatte på en god måte. Vi har tid til den gode samtalen, og vi legger til rette for en god oppstart slik at det skapes nye relasjoner mellom barn – barn og barn – voksen. Når barnet kommer til SFO første dag samarbeider vi i garderoben for å finne barnets plass. Noen barn kan første bokstaven i navnet sitt, noen kan to bokstaver, mens andre kjenner igjen hele navnet. Uavhengig av hvor mange bokstaver de kjenner igjen, så er det stolte barn som opplever mestring ved å finne sitt navn og sin garderobeplass.

Etter en liten omvisning i garderoben er vi også innom toalettet. Her øver vi på mot! De som ønsker det øver på å låse opp/igjen døra, andre øver på hva de kan si hvis de ikke vil låse. Kan de spørre en voksen om å være «dovakt»? Kan de spørre andre barn om hjelp til å passe på? osv.

Når barnet føler seg klar går vi inn i SFO lokalet. Her møter barnet mange mennesker; både små og store. Noen barn kan oppdage mange kjente ansikter og synes det er fint å begynne i leken sammen med vennene sine, andre barn har behov for å være tett på foresatte. Her er det viktig å anerkjenne barnets behov og barna blir derfor i ulikt tempo klar for en liten oppstartsamtale.

I oppstartsamtalen legger vi vekt på å fortsette med å skape grunnlaget for den gode relasjonen. I samtalen snakker vi blant annet om hva barnet har gledet seg til ved å begynne på SFO, om barnet har søsken eller andre kjente ved skolen, hva de liker best å gjøre (innelek/utelek), samt «SMART lekse» som de har gjennomført sammen med foresatte i løpet av sommeren. Lekse arket blir vist frem og vi opplever stolte barn som mer enn gjerne forteller sin historie og hvilke egenskaper som er brukt. Noen barn forteller historien helt på egenhånd, mens andre forteller den i samarbeid med sine foresatte. Noen barn har også skrevet historien sin på arket helt alene.

Eksempel på SMART lekse:

OMSORG: «Jacob er flink til å vise omsorg for lillesøsteren sin. Hun er redd for hunder og i sommer var vi på besøk hos noen som hadde hund. Når hunden var på vei bort til søsteren tok Jacob ansvar: Kom hit lillesøster, jeg skal passe på deg! Han beskyttet henne og hun holdt godt rundt han!»                   

Sammen med Jacob (og hans foresatte) forsker vi i historien; hvordan føltes det for deg å vise omsorg for lillesøsteren din? Hvordan tror du lillesøsteren din hadde det når du passet så godt på henne? Er det andre situasjoner hvor du viser omsorg? osv.

Flere eksempler på SMART lekse:
OMSORG: «Broren min er allergisk mot katter. Jeg har flyttet pus når han har spurt!”

MOT: «I sommer var vi på badeland. Stine tok av seg armringene sine i bassenget og prøvde å svømme og dykke under vann sammen med pappa. Da var hun veldig modig, og mamma/pappa var veldig stolte av alt hun fikk til!”    

SAMARBEID: «Nora viste samarbeid når hun hjalp til med å pusse opp lekestua. Hun vasket og ryddet, satte på plass og ordnet. Nora samarbeider med de fleste, er flink til å ta oppgaver, delegere og rose i ulike situasjoner.»

KREATIVITET: «Kristian er veldig glad i og veldig flink til å tegne, samt skape fine ting. Han bruker kreativitet hver dag når han sitter og tegner, og når han finner opp ting. Dette er en fin egenskap som vi tenker han får mye bruk for på skolen.»

De fleste barna har med seg leksearket første dag på SFO, men vi har også opplevd at arket ikke er med. Da har vi hatt et blankt lekseark liggende slik at vi sammen med barnet og deres foresatte kan finne en historie med en gang. På lik måte forsker vi i historien og knytter egenskaper til.

På denne måten sikrer vi oss at alle nye barn blir møtt med et styrkefokus og at vi blir kjent med barnets styrker allerede fra første dag!

SMART trenerutdanning

22. april 2021 / SMART Senteret smartoppvekst

På tirsdagens digitale trenersamling dypdykka vi i Ellen Kristine Bjørnsen, Ringshaug barneskole med tema: ”Hvordan holde på SMART motivasjonen i et personale” og Signe Wolden, Elihu skolen i Tønsberg med tema: ”SMART ledelse”.

Det er så inspirerende å høre hvordan dere har oversatt og jobber systematisk med implementering i hele skolesystemet.
Målet med slike samlinger er å få ideer og inspirasjon fra andre for selv å gå tilbake på egen arbeidsplass og ta med seg videre og oversette det man ser er mulig og ønskelig.

Dette var nest siste samling med dette kullet. 14. og 15. september starter vi et nytt kull. Her er det fortsatt en del ledige plasser. Mer info finner du her: https://smartoppvekst.no/smart-trenerutdanning-2/

I september/oktober inviterer vi alle tidligere deltagere til nettverkssamling. Dato og mer info kommer etter hvert. La oss sammen skape en møteplass fordeling og inspirasjon.

SMART karakteregenskaper på ulike språk

/ SMART Senteret smartoppvekst

S’en i SMART står for styrkefokus, og fokus på personlige styrker skaper engasjement og gode relasjoner. Et godt verktøy som kan være til hjelp i å se egne eller andres personlige styrker er SMART egenskapene.

Her finner du SMART egenskapene på mange ulike språk, og siste nytt er at du nå også finner de på somalisk.

https://smartoppvekst.no/20-karakteregenskaper/

For å lede et barn på rett vei, må du selv ferdes på den

/ SMART Senteret smartoppvekst

Hvis vi ønsker at barn skal være anerkjennende overfor hverandre eller være gode på å se hverandres styrker, trenger de gode rollemodeller. Så hvordan kan man jobbe for at de som jobber med barn skal være gode rollemodeller?

I barnehagen min har vi bl.a. jobbet med verdisirkel som er en metode som er hentet fra lent.no. Verdisirkelen er en metode som kan brukes til å kjøre prosesser i personalgruppa for å f.eks. finne ut hvilke verdier som er til stede når vi fungerer på vårt beste. Verdisirkelen er en metode hvor vi gjennom demokratiske prosesser i personalgruppa har funnet fram til hvilke verdier som er viktige for oss i barnehagen for at vi skal være de beste voksne for barna vi møter hver dag men også overfor hverandre. Hva kjennetegner oss på vårt beste?

Vi satt i grupper med 5 – 6 ansatte og intervjuet hverandre to og to om når vi hadde fått til noe vi var stolt over i arbeidet vårt i barnehagen. Vi leitet etter suksessfaktorer og hvilke verdier som var til stede når vi lyktes. Disse suksessfaktorene og verdiene ble så skrevet ned på gule lapper som først ble presentert på gruppa. Vi samlet de som var like i en bunke. Etterpå gikk en fra gruppa opp og presenterte hva vi hadde kommet fram til ved vårt bord og satte lappene på et flippoverark. Når alle lappene fra alle gruppene hadde blitt presentert, ble de like igjen samlet sammen utfra hvilke som var like og symboliserte det samme. Etter at alt var sortert fikk alle ansatte 10 poeng hver som de kunne fordele på de verdiene som de mente var viktigst. Til slutt etter at alle stemmer var talt opp endte vi opp med fire verdier som hadde fått flest poeng. Verdiene ble så skrevet inn i en sirkel som ble delt opp i fire kakestykker, et for hver verdi. De fire verdiene vi kom fram til var: samarbeid, åpenhet, varm tilstedeværelse og anerkjennelse. Vi fant ut hvilken verdi vi skulle begynne å jobbe mere med i dybden gjennom avstemning. Vi endte opp med varm tilstedeværelse.

Når vi hadde funnet ut av det, skulle hver og en først tenke selv hva de la i den verdien. Hvordan ser det ut når jeg er varmt tilstede? Hva gjør jeg da? Vi skrev ned våre tanker på gule lapper. Så tok vi en runde rundt bordet hvor alle fikk presentere en ting om gangen til alle lappene var snakket om. Igjen ble de like utsagnene samlet i forskjellige bunker utfra hva som var likt eller betydde det samme. Etterpå presenterte hvert bord sine lapper og til slutt samlet styrer inn alle lappene og sammenfattet. På neste personalmøte fikk alle delt ut et ark med alle utsagnene til varm tilstedeværelse. Alle fikk i oppgave å velge ut et eller to punkt som de ønsket å jobbe mer i dybden med og ikke minst bli bedre på.

Noen eksempler på hva vi legger i varm tilstedeværelse er f.eks. – Å bruke god tid – Slippe hemninger – la barna få prøve og ikke være redd for hvor det skal ende – Være lyttende og åpen for barnas interesser – Se muligheter ikke begrensninger – Bruke tid – være stille og ikke snakke i hjel – La være å fylle dagen med styrte aktiviteter – Se de gode tingene barna gjør og si det høyt – Lytte og prøve å forstå hva det er barnet egentlig vil fortelle Når alle hadde valgt seg et eller to punkt skulle vi skrive det ned og henge det opp på avdelingen. Vi skulle også fortelle det til hverandre i barnehagen slik at vi alle kunne hjelpe hverandre å minne hverandre på, men også for å kunne gi ros når vi så at noen lyktes på sin vei mot målet.

Vi tok med oss gode historier til personalmøter som vi fortalte hverandre to og to og gav hverandre styrker som vi knyttet opp mot historien. Vi hadde også valuering og skalerte hvor gode vi hadde blitt på det målet vi hadde satt oss underveis på personalmøter. Etterhvert var det en evaluering og skalering for å se om vi hadde nådd målet. Etter at vi hadde jobbet over tid med et punkt tok vi for oss et eller to nye punkt fra lista og fulgte den samme oppskriften. Når vi hadde jobbet godt med varm tilstedeværelse over en periode tok vi for oss en ny verdi, samtidig som vi minnet oss selv og hverandre på å holde varm tilstedeværelse godt framme i pannen for å ikke glemme det vi hadde jobbet med.

Dette var noe vi opplevde som verdifullt å jobbe med og som virkelig gav resultater med tanke på å være en bedre voksen for barna og en god kollega. Det skapte en god bevissthet i hverdagen og hjalp oss å holde det riktige fokuset. 

STYRKER I SPILL på Haga skole i Sande

12. april 2021 / SMART Senteret smartoppvekst

Dette viktige samtaleverktøyet er utviklet av Bjørn Hauger og Lent. Ida Bugge er lærer ved Haga skole og har satt i gang teamprosesser med Styrker i spill. Ida forteller her litt om hvordan de gikk fram, samt noen erfaringer:

I planleggingsuka høsten 2020, ble det snakket mye om samarbeid og deling i personalet. Det slo meg at i mange team var det nye sammensetninger, og at teamene kunne ha godt av å prøve ut ‘’styrker i spill’’. Idunn og jeg ba ledelsen om tid til å gjennomføre dette i utviklingstid de første to skoleukene.

Dette innebar at alt pedagogisk personell + ledelsen måtte finne sine topp 5 signaturstyrker. Alle fikk med seg arket om signaturstyrker hjem og hadde 1 uke på seg til å fylle det ut.

Nok tid er alltid et tema hos oss. Alle har «mer enn nok» å gjøre med det de skal, uten at de skal gjøre noe ekstra i tillegg. Til gjennomføringen av spillet fikk vi 30-45 min. Så for å spare tid og for at alle skulle henge seg «på» temaet igjen før vi skulle spille, snakket vi i plenum om hvordan det var å finne sine egne styrker. Det kom mange kommentarer på at det var utafor komfortsona, litt ubehagelig men allikevel fint. Mange sa at det var vanskelig for familiemedlemmer å komme med en historie som passet til styrkene de plukket ut. Vi snakket kort om at vi setter elevene i samme situasjon, «utafor komfortsona», mange ganger i løpet av ei uke.

Alle teamene fikk beskjed om hvilke oppgaver de skulle prioritere og gikk hver til sitt og spilte. Helt optimalt er det jo ikke, det hadde vært perfekt å kunne hatt en veileder med hver gruppe, for å sikre de gode samtalene på hver gruppe. Alle teamene skulle til slutt sende en tilbakemelding om hvordan teamet deres var.

Her er noen:

  • Vi verdsetter rettferdighet (full pott fra hele gjengen), ellers var vi ganske spredd utover
  • Vi kom fram til: «Vi er et team som verdsetter rettferdighet og godhet.» Våre unike styrker er mange 😉Å være seg selv, Livskraftig, Nysgjerrighet, Kreativitet, Humor, Takknemlighet, Kjærlighet, Lederevner og Lagspiller
  • Vi er et team som verdsetter hverandres styrker og ulikheter. Vi utfyller hverandre på en veldig god måte, og får til et godt samarbeid. Vi har mye humor og er gode lagspillere, og vi er flinke til å gjennomføre det vi har blitt enig om, altså utholdende😊. Et dreamteam med andre ord 😊😊😊
  • Ledelsen syntes dette var nyttig, spennende og morsomt. «Det var interessant å se hvordan styrkene fordelte seg utover, og at det på en visuell måte viser hvordan vi utfyller hverandre».

Dette satte i gang fine samtaler på de aller fleste teamene. Litt mer veiledning på noen team hadde nok vært ønskelig, for å få disse samtalene til å fly lettere.

Mer informasjon om Styrker i spill:

Dersom du ønsker å være med i eller lede et høyt presterende team, er noe av det viktigste du kan gjøre å få deltagernes komplementære styrker satt i spill. Vi vet nå ganske mye om at mennesker som får ta i bruk sine styrker i det daglige, både har det bedre, er lykkeligere og skaper bedre resultater (Linley m. fl 2010). Det er utviklet ulike metoder for å kartlegge individers styrker men skrittet fra å kartlegge enkeltindividers styrker til å få aktivisert disse styrkene i teamet, kan likevel være krevende.

Dette samtaleverktøyet er utviklet for å hjelpe teamet ditt til å ta i bruk alles styrker oftere og med mer kraft fordi det skaper bedre relasjoner og bedre resultater. Styrker i spill bygger på Seligman og Petersens ViA-styrker (samme som styrkekortene). Ved bruk av Styrker i spill anbefaler vi at deltakerne kartlegger egne styrker i forkant av teamprosessen. Disse kan kartlegges gjennom å ta i bruk følgekort som også kan bestilles i nettbutikken. Kartlegging av individuelle styrker kan eventuelt gjøres i oppstarten av teamprosessen, da direkte på bordduken som er vedlagt i Styrker i spill.

Styrker i spill er til salgs i vår nettbutikk:
https://smartoppvekst.no/butikk/boker/1430/