Hjem

Madsebakken SFO

19. oktober 2020 / SMART Senteret smartoppvekst

Jeanette Holm jobber på Madsebakken SFO. Hun er en av 6 SMART trenere på skolen. På SFO er det nå to trenere, Hanna fra forrige kull og nå Jeanette. De skaper mye spennende i en SFO hverdag. SFO er en utrolige viktig arena for barns sosiale utvikling. Madsebakken skole har gjennom 3 år samarbeidet tett med SMART senteret. Etter jul ble det satt ned en SMART gruppe ledet av rektor og med alle 6 SMART trenerne.

Her forteller Jeanette om en ting de er i gang med på SFO.

Her er en liten ting jeg har gjort på Madsebakken SFO: 

Laget en plakat med månedens styrke. 
Hengt opp bilder av barna når de er i lek, og viser denne styrken. 

I dette tilfelle er det samarbeid, så da har jeg tatt bilder av noen av barna der de viser samarbeid i lek i ulike situasjoner som: 
Inne, ute, gymsal, koding, turdager, snøborgbygging. 

SMART Trenerutdanning

8. oktober 2020 / SMART Senteret smartoppvekst

Hva er SMART Trenerutdanning?

SMART Trenerutdanning er en erfaringsbasert opplæring, hvor deltakerne fordyper seg i spørsmål om hvordan man kan lede endringsprosesser basert på et styrkebasert tankesett i arbeidet med barn og unge. På utdanningen har vi frem til nå hatt deltakere med bakgrunn som lærere, førskolelærere, SFO-ansatte, ledere, rektorer, miljøarbeidere, personal, fagarbeidere, ansatte i barnevern og helsetjenesten. Vi ser samtidig at den kan være relevant for andre, for eksempel representanter fra frivillighetssektoren.

Utdanningen består av 9 dagssamlinger fordelt over ett år, med oppstart september 2021 og med avslutning i mai. Første kull startet opp i 2017 og hvert årskull har 36 plasser. Inkludert det tredje kullet har vi hatt representanter fra hele 14 kommuner på SMART Trenerutdanning.

Formålet med opplæringen er å skape og støtte praktikere, ildsjeler, virksomheter og kommuner som er opptatt av å utvikle løfterik praksis i tjenestene, spesielt inn mot barn og unge. Utdanningsløpet kretser rundt å finne gode praktiske, konkrete, relevante og nyttige løsningsforslag på følgende fokusspørsmål:

Hvordan kan vi sammen skape oppvekstmiljøer som inkluderer ALLE barn og unge og som utløser engasjement, håp og glede?

Det unike med utdanningen er fremfor alt betoningen av å utvikle «hvordan-gjør-vi-det-kunnskap» i tjenestene. Læringsløpet skal ha direkte nytteverdi for deres videre praksisutvikling og innovasjon i egen virksomhet. Å fremme god psykisk helse og velferd for barn og unge står i sentrum for arbeidet.

Utdanningen er lagt opp i et læringsløp hvor deltakerne kontinuerlig pendler mellom egen praksis og et faglig refleksivt praksisfellesskap. På samlingene kobles den enkelte deltakers praksisfortellinger med andre deltakeres fortellinger. Dette gjøres gjennom systematisk erfaringsdeling og refleksjon i grupper. Samlingene er temabasert. Deltakerne får innføring i grunnleggende SMART teori, begreper og tankesett. Og de får mulighet til å eksperimentere og være med på å skape, videreutvikle og designe nye metoder, verktøy og konsepter. Så er det «hjem og prøve ut» og tilbake på neste samling for å dele og la seg inspirere av andre sine praktiske erfaringer. Utdanningen avsluttes med en praktisk prosjektoppgave i oktober, der deltakerne får i oppgave å presentere sitt arbeid under utvikling ved SMART-festivalen. Dette kan være i form av en utstilling, en fremføring eller i rollen som verkstedholder, vert eller prosessleder.

Nedenfor følger noen utsagn fra deltakere om hvordan de ser på utdanningen:

«Hva om vi hadde brukt denne måten å dele erfaringer på i vårt personale. Vi kunne ha gjort det annenhver tirsdag. Vanligvis får vi stilt spørsmål om noen i personalet har gjort noe spennende. Det er få, og ofte de samme som svarer. Her opplever vi at alle har noe spennende å fortelle. Vi kunne bruke denne måten å lære på i alle fag. For eksempel i arbeid med matematikk. Det første jeg skal gjøre når jeg kommer hjem er å snakke med min rektor».

«I dette rommet sitter det en hel gjeng som ønsker det beste for andre. Det kjennes på kroppen. Det er en trygg ramme og utgangspunkt for trivsel. Det er en slik atmosfære lærer ønsker å bygge i en klasse. Du tør å være deg selv og blir glad».

«Det er så spennende. Nye ideer. Vi begynner å tenke utenfor boksen. Vi videreutvikler det som er bra med SMART. Vi dokumenterer det vi gjør. Det positive som ligger under hele tiden når vi er sammen gjør at jeg senker garden, tør å være meg selv».

Siktemålet med SMART Trenerutdanning som opplæringsprogram

Opplæringsprogrammet skal bidra til å:

  • bygge opp kapasitet i Tønsberg kommune, samt andre kommuner, virksomheter o.a. til å drive utviklingsprosesser basert på prinsippene og verdiene i SMART
  • skape oppvekstmiljøer der barn og unge gis mulighet til å ta ut sitt potensiale
  • bygge opp et robust tverrfaglig fagmiljø for SMART oppvekst, og
  • øke kapasiteten til SMART senter for sosial innovasjon til å holde kurs, drive nettverk, dele erfaringer på sosiale medier, utvikle nye verktøy, publisere, delta på og holde konferanser o.a.

Etter endt opplæring skal den enkelte kursdeltager ha styrket sin kompetanse i å lede prosesser, basert på verdiene og prinsippene i SMART.

Kunnskapsgrunnlaget for opplæringsprogrammet

Kurset vil særlig trekker veksler på teorier, prinsipper og konsepter basert på:

  • Appreciative Inquiry (AI) og sosial konstruksjonisme
  • ART. Særlig moralsk resonnering
  • Positiv organisasjonsforskning konsepter om virtuose organisasjoner og positiv dynamikk
  • Positiv psykologi (bl.a Fredrickson), fagfeltet om signaturstyrker, og konseptet positiv undervisning
  • Teorier om sosial innovasjon
  • Fagfeltet prosessledelse
Kompetansemål

Etter endt kurs skal den enkelte deltager kunne:

  • Kommunisere med følsomhet for andre sine perspektiv
  • Anvende SMART på en selvstendig, og reflektert måte, i egen praksis
  • Lede prosesser for moralsk resonnering
  • Vite hvordan man kan snu et defensivt tenkesett til et offensivt tenkesett, basert på disputing-teorier
  • Lede ulike prosesser for styrkeidentifisering hos barn/ ungdom og voksne
  • Lede prosesser for å utvikle positive sosiale ferdigheter hos barn, og sammen med barn
  • Kunne gi opplæring i – og lede prosesser basert på AI sammen med barn/ ungdom og voksne
  • Gjennomføre ulike former for valuering av et pågående utviklingsarbeid
  • Lede prosesser der veikart tas i bruk i arbeid sammen med barn og unge, og i et personale
  • Forstå de prosessene som fremmer en positiv dynamikk mellom mennesker i et utviklingsarbeid, og øke evnen til å få i gang en slik dynamikk i de kontekstene man er i til daglig
  • Forstå de mulighetene som ligger i å ta i bruk sosial innovasjon som et perspektiv i arbeidet med å skape sosiale forbedringer, og som tilnærming for å skape nye innovasjoner i SMART oppvekst
Kompetansebevis

Etter endt kurs vil det bli utstedt kompetansebevis. Kompetansebevis utdeles til deltagere som kan dokumentere:

  • 80 % deltagelse
  • godkjent innlevering arbeidsmappe som inkluderer (små) daterte ”praksisdokumenter”. Dokumentet skal vise hvordan deltageren har arbeidet med sin egen praksisutvikling basert på SMART mellom samlingene. Dette kan være i form av bilder (med noe tekst) som dokumenterer utprøving av et verktøy, et møtereferat, et undervisningsopplegg, eller en liten tekst som beskriver noe en har gjort (for eksempel blogginnlegg på facebook etc.).
  • en avsluttende oppsummering (2-3 sider), som inneholder en grundigere presentasjon av deltakerens utviklingsarbeid. Det kan for eksempel være:
    • (a) en metode eller et konsept som er blitt videreutviklet (eller ny-utviklet)
    • (b) resultater fra eget arbeid eller virksomhet som vekker stolthet
    • (c) et problem som er blitt overkommet, eller:
    • (d) en beskrivelse av en viktig erfaring, innsikt eller erkjennelse basert på erfaringer fra utviklingsarbeidet, som har gjort noe med deltageren som menneske
  • deltagelse på SMART festivalen i form av for eksempel utstilling, verkstedbidrag og/ eller i rollen som prosessleder på ett av verkstedene.
Kursholdere
Kursholderne Bjørn Hauger (til venstre) og Vidar Bugge-Hansen er klar for en ny økt

Vidar Bugge-Hansen er utdannet lærer. Han har vært hovedarkitekten bak SMART oppvekst. I perioden 2011 – 2017 var han prosjektleder for SMART oppvekst i Re kommune. Han har vært hovedforfatter i skrivingen av de første syv SMART bøkene. Vidar er i dag faglig leder for SMART senter for sosial innovasjon, og en pådriver for utvikling av et fagmiljø for SMART oppvekst i Norge.

Bjørn Hauger har vært sentral i utvikling av et fagmiljø for styrkebasert arbeid i Norge. Han har vært med på å utgi en rekke bøker og publikasjoner om styrkebasert arbeid. Han har en offentlig Phd stilling knyttet til SMART oppvekst og er knyttet til Taos Institute USA, Vrije University og Universitet i Sørøst-Norge. Bjørn er leder for forskergruppa på SMART senter for sosial innovasjon

Are Thorkildsen er utdannet sosiolog. Han har lang og bred erfaring fra undervisning, prosessledelse og FoU-arbeid, bl.a som tidligere doktorgradsstipendiat, Høgskolelektor og prosjektleder ved Høgskolen i Vestfold (USN), som foreleser ved Høgskolen i Kristiania og som PhD kandidat ved Kungliga Tekniska Høgskolan (KTH) i Stockholm. Han flere vitenskapelige publikasjoner i internasjonale tidsskrift innenfor temaet innovasjon og ledelse, med spesielt fokus på utvikling av partnerskapssamarbeid på tvers av fagmiljøer, sektorer og myndighetsnivåer. 

Karina Heimestøl har jobbet i skole og SFO siden 2001, hvor av 10 år som SFO leder. Hun er opptatt av å skape gode oppvekstmiljøer hvor alle opplever engasjement, livsglede og håp, og har derfor jobbet systematisk med hvordan man bygger gode relasjoner mellom barn – barn og barn – voksen inn i SFO hverdagen. Hun har tatt AI studiet og SMART trenerutdanning, og jobber ved SMART senteret med blant annet kurs- og formidlingsvirksomhet.

Linn Tveiten har jobbet som allmennlærer siden 2005 med erfaring både fra barne- og ungdomsskole. I 2016 tok hun studiet «sorg og traumer» på Universitetet i Sørøst Norge og SMART trenerutdanning i 2018. De siste årene har hun hatt stort fokus på det psykososiale miljøet i et forebyggende perspektiv, og jobber i dag som kursholder ved SMART-senteret og som sosiallærer på Kongseik ungdomsskole i Tønsberg.

Henrik Arnesen er utdannet idrettspedagog (Norges Idrettshøgskole) og jobber i dag som stabsleder i SMART senteret. Dette kombinerer han med en stilling på Re videregående skole som fotballærer. Han har jobbet i skoleverket siden 2006. Han har også erfaring fra å jobbe med attføring og som tidligere leder for Aktiv i Re. Henrik har tatt både ART studie, AI studie og SMART trenerutdanningen.

Belinda K Orten er utdannet bygg-ingeniør med fordypning i økonomi og prosjektplanlegging fra Høgskolen i Ålesund, fotograf (Bilder school of photography), mediedesigner (Idefagskolen), prosessleder/fasilitator Appreviative inquiry modul 1&2, årstudium i ledelse (Universitetet i SørØst Norge) og SMART trener. I SMARTsenteret jobber hun 40 % som kommunikasjonsrådgiver og koordinator for SMARTfestivalen og 60% som prosjektleder for «Prosjekt; frivillighet, samskaping og sosial inkludering», initiert av Vestfold Fylkeskommune.

Virker dette interessant? Påmelding eller spørsmål kan sendes til henrik.arnesen@tonsberg.kommune.no

Kull 3, 2019/2020

Fra en SMART økt på 5. trinn.

2. oktober 2020 / SMART Senteret smartoppvekst

Ida Bugge jobber som lærer på Haga skole i Holmestrand kommune. Hun har vært meget engasjert i SMART oppvekst over mange år, så derfor var det en stor glede for oss når hun startet på SMART trenerutdanning 2019/2020.

Fra en av hennes praksisfortellinger har vi sakset følgende:

Fra en SMART økt på 5. trinn.

Det er veldig hyggelig å komme inn til SMART timen fordi ungene gleder seg. De vet at nå skal vi gjøre noe litt annet og det blir helt sikkert en lek også. 😊

I dag har jeg brukt en skoletime på signaturstyrker.  Starter alltid timen med å henge opp styrkene på tavla. De er laminert og har magnetteip på baksida. Jeg jobber med 5.trinn og har derfor tilpasset den vi har prøvd ut selv på kurs og trenerutdanninga.

Elevene syns dette var spennende. Og spesielt det å finne 5 styrker til 2 klassekamerater og ta med seg arket hjem for å få styrker av dem hjemme også.

Vi skal jobbe mer med disse styrkene, for vi skal prøve oss på et styrkespill, tilpasset mellomtrinnet. 😊 Vi har også testet ut noen leker, rockeringleken var en høydare. Når vi avsluttet leken snakket vi om styrker de bruker i samarbeidslek, og om de kanskje brukte disse styrkene i friminutt også. Etter friminutt har vi alltid utsjekk, og i dag skulle alle styrkespotte seg selv i friminuttet. En god SMART økt i dag. 😊

Aktivitetsskolen Fjell skole

28. september 2020 / SMART Senteret smartoppvekst

Ida Kleiv Gunnerud, leder Aktivitetsskolen Fjell skole er opptatt av at ansatte sine styrker og interesser skal få prege aktivitetene. Gjennom dette skapes det mer glede og engasjement blant ansatte som igjen kommer barna til gode.

Hvem?

Hva er gjort?

Hvordan?

De ansatte på AKR på Fjell skole

Alle kollegaene har fått bestemt sine egne aktiviteter de kan gjøre med barna på AKS.
Alle kollegaene fikk et ark hvor de skriver ned hvilken/hvilke aktiviteter de kunne tenke seg å gjøre. Ga de ca. 2-3 uker, slik at alle kunne tenke litt og jeg fikk tid til å planlegge.
De fikk skrive ned hvor mange barn de ønsker å ha med, hva de trenger av utstyr og jeg finner eller kjøper. De skriver også ned hvor de ønsker å ha aktiviteten, hvor ofte de vil ha, hvor lang tid de trenger og hvilken dag som passer best for dem.
Da jeg fikk alle sammen samlet inn begynte planleggingen! Hos 1. og 2. klasse valgte vi å ha faste aktiviteter til faste dager og tider. Hver fredag skrev vi opp barna (spurte barna) på de aktivitetene for kommende uke, slik at foreldre og barn hadde oversikt over hvilke dager de skulle gjøre de ulike aktivitetene. Det ble sendt ut lapp til foresatte og hengt opp lapp på veggen slik at barna kunne følge med.
Hos de eldste, 3. og 4. klasse prøvde vi oss på stasjoner hvor barna rullerer på slik at alle barna får gjort sammen aktiviteter denne dagen. Dette fordi barna ikke bruker AKS hver dag.Andre aktiviteter som også kom frem er smoothiegruppe, Magformers, lekeplassgruppe, karaokegruppe, håndballgruppe og modelleire

Skattejakt

På skolens område med hjemmelaget skattekart og kiste med en overraskelse inni. 3. og 4. klasse elever

Strawbee

Lage stasjoner slik at alle barna fikk vært igjennom alle aktivitetene denne dagen. Strawbees er et enkelt byggesystem for alle aldre. Man kobler sugerør til hverandre. 3. og 4. klasse elever

Lesestund

Vi leser hver dag, men denne gangen fikk barnegruppen sitte, ligge og kose med bamser mens de hørte på den voksne lese ferdig hele boken. 3. og 4. klasse elever

Matgruppe

To voksne har fast matgruppe hver tirsdag i 2 timer. Det er 8 barn som får lage en matrett. De hjelper til med å lagemat, dekke på og rydde. 1. og 2. klasse elever

Vevegruppe

En voksen har vevegruppe hver mandag 1. og 2. klasse elever

Dronegruppe

En voksne har dronegruppe hver onsdag. 2., 3. og 4 klasse elever

Bibliotekgruppe

Hver fredag får 6-8 barn være med opp på biblioteket hvor de leser og koser seg. De får muligheten til å låne og levere tilbake bøker de har lånt. 1. klasse elever

Armbåndgruppe

Hver torsdag får 8 barn være med å lage armbånd. Her lagde de armbånd til morsdagen. 1. klasse elever

Kunstgruppe

Annenhver tirsdag får 8-10 barn være med å lage kunst (kunst/lekeplass). Her lagde de kort til valentine. 1. klasse elever

Sammen er vi sterke

23. september 2020 / SMART Senteret smartoppvekst

Hanne Engelstad er utrolig kreativ og gjør ting så vakkert og gjennomført. Her forteller Hanne om et prosjekt klassen hennes har hatt og som ble presentert for hele skole.

Oppgaven gikk ut på å samarbeide to og to elever.
1. Gjør dere erfaring med hvor mye en tråd tåler hvis dere holder i hver deres ende og drar.
2. Gjør dere erfaring med hvor mye tre tvingende tråder tåler.
3. Ta bilder og skriv om det dere fant ut.

Både tema og øvelsene ble vist på fellessamling for hele skolen. Noen elever dro feks hverandre over scenen for å vise hva den tvinnede tråden tåler.

Trådene ble montert i et fellesprosjekt der trådene holder pinnen oppe.

Snurr film

22. september 2020 / SMART Senteret smartoppvekst

Mange nye filmer som presenterer SMARTe verktøy og metoder.

Du finner blant annet:

  • SMART på hjemmebane
  • SMART oppvekst 1
  • SMART oppvekst 3
  • Drømmeklassen.

Flere filmer legges snart ut.

SMART i Corona-tid

/ SMART Senteret smartoppvekst

Britt Varpe, Kongseik ungdomsskole

Det ble fort en rar hverdag for oss i skolen. Alt skulle foregå digitalt hjemmefra, og nærkontakt med elever ble borte.

Første uka gikk fint, liksom litt ferie følelse for alle, men så….. Ensomhet, isolasjon, karantene, vanskelige hjemmeforhold, bråkete småsøsken, krangler, alkohol= negative ladede ord som går igjen. Hvor kommer SMART inn her?

  • Tror jeg aldri har vært mer takknemlig for verktøy jeg har lært, og kan ta i bruk. Triste elever som tar kontakt (heldigvis) , og vi kan jobbe med å finne lysninger. Jeg kan ikke løse alle problemer, men kan hjelpe ungdommen med å finne egenskapene sine til å hente fram styrker til å stå i livet som det er nå. Skolearbeid på egenhånd krever at du finner motivasjon, og motivasjonen er den første som forsvinner når du møter problemer som ungdom. Sammen kan vi snu det
  • Det å få lov til å møtes til en gåtur har hjulpet. Få prate fritt. Være sint på verden, foreldre, skolen, seg selv er helt greit, men nødvendig å få ut. Jeg blir så glad når jeg ser på chatten – «kan vi treffes» For meg betyr det tillit, og det er noe av det fineste og skjøreste vi har. Jeg kan hjelpe til å se videre frem, corona må vi leve med en stund, men for de fleste går det bra. Med 1m avstand på tur kan vi sammen lage lyspunkter frem i tid, men også rustes for torner som vil stikke underveis. Jeg ser at det hjelper, og litt av mørket forsvinner.

Sånn er min hverdag under covid19 invasjonen. Tett på, og sårt, men glad for all tillit som jeg får. Jeg bruker lite tid på SMART leker, men har valgt all inn på et kort- RELASJON. Min visjon i denne tid!

SMART i første klasse på Fjell skole.

16. august 2020 / SMART Senteret smartoppvekst

Renate Jørgensen var i forrige skoleår lærer i 1A ved Fjell skole.

Under et besøk på vårparten fortalte Renate om noe av SMART arbeidet de drev med i første klasse. Hovedfokuset var å få et språk om gode egenskaper slik at elevene kunne se hverandre med disse brillene og skape felleskap der alle ble sett og verdsatt.

Arbeid med egenskapene

En dag i uken har vi klassemiljøtime. I denne timen snakker vi sammen rundt månedens egenskap.
Vi snakker om egenskapen og hvordan vi kan vise egenskapen når vi er sammen.

Elevene får plakaten uten bilde og tegner. I etterkant snakker vi sammen rundt hva de har tegnet.

Vi har SMART plakatene i klasserommet og i garderoben.

Veikart for klasse 1 A.

Mål: Vi skal følge skolens rutiner og regler. Vi bruker tid og energi på å skape faste rammer og en god struktur for elevene i det første skoleåret.

Delmål: Vi i klasse 1A skal ha arbeidsro.

Solstrålene med alle navnene.

Alle har lagd seg selv som står langs veien.

Rød bil som forflytter seg på veien i forhold til hvordan vi ligger an med målet.

Trafikklys langs veien.

Hver uke har vi en økt der vi snakker om hvordan vi ligger an på veien mot målet. Hva vi har fått bra til og litt om hva vi skal trene mer på.

Bursdagsfeiring

Vi har også startet med at bursdagsbarnet sitter i midten når vi har samling. De andre elvene gir han positive tilbakemeldinger og styrker. 

Vi har også startet med ordenselever. Hver fredag i siste time får de egenskaper av meg i felleskapet. 

Styrkefokus

/ SMART Senteret smartoppvekst

Monika Bekken er lærer på Kongseik ungdomsskole i Tønsberg. Hun beskriver her hvordan elevene driver styrkespotting av hverandre.

Denne perioden har jeg brukt styrke-kortene i to klasser. Jeg har kopiert et ark med alle styrke kortene, og to og to elever har sittet sammen og valgt fem styrker til hverandre. Etterpå har jeg tatt dette felles, slik at alle hører hvilke styrker hver og en har valgt for sin partner. Det jeg opplevde var at alle likte dette svært godt og alle elevene smilte og var tydelig stolte og glade for å høre opp sine styrker. Det ble en superfin stemning i klassen. 

Jeg har også denne perioden brukt spålappene, det har blitt gjort litt på sparket, når det blir en «rest» igjen av timen, og vi trenger å gjøre noe annet enn å starte på noe nytt. «Sola skinner på» har også vært brukt både på 8.trinn og 10.trinn. Dette er også noe de aller fleste liker godt. 

På utviklingssamtalene har jeg fokusert på styrker. 

SMART nettvett

7. august 2020 / SMART Senteret smartoppvekst

Marthe Ørmen er lærer på Husvik skole i Tønsberg. Hun er en ildsjel og pådriver i SMART arbeidet på skolen, sammen med ledelsen. Her presenterer hun hvordan 7. trinn arbeider SMART med nettvett.

I 7.klasse jobber vi med nettvett og bruk av sosiale medier. Vi har kartlagt hvilke sosiale medier og programmer elevene bruker og snakket om hvordan vi kan jobbe med styrkene selvtillit og integritet for å forebygge utestenging og mobbing. Vi har først laget «istapper» hvor vi har skrevet ned hvordan utestenging og mobbing kan foregå på nett og i neste time arbeidet vi hvordan vi kan bruke styrkene til å forhindre at dette skjer

Vi fikk noen veldig gode samtaler og elevene var veldig klar over hvordan mobbing skjer og er flinke til å vise til eksempler. De jobbet ivrig med SMART plakatene og de hadde gode refleksjoner over hva som er viktig å ha fokus på.