Før leken:

Samtal med barna om hvordan leken foregår. Spørsmål til samtale kan være: Hvilke egenskaper tror du kan være fint å bruke i denne leken? Hvorfor?
Bruk IRP (Individuell – Relasjon – Plenum) hvor barna får tenke litt selv, snakke litt med sidemannen før samtalen løftes opp i plenum.

Gjennomføring av leken:

To og to står mot hverandre. Den første sier 1, den andre 2, den første 3, den andre 1, den første 2, den andre 3 osv. Etter en stund bytter man ut tallet 3 med «hei», men beholder 1 og 2. Da blir det 1 – 2 – «hei» – 1 – 2 – «hei» osv. I neste runde beholder man 1 og «hei». Tallet 2 bytter man ut med et klapp. Da blir det 1 – klapp – «hei» – 1 – klapp – «hei». I denne leken kan man være kreativ og bytte ut hvert tall med det man måtte ønske. Denne leken kan man også gjøre på andre språk.

Etter leken:

Samtal med barna om hvordan de opplevde denne leken. Spørsmål til samtale kan være: Hvilke egenskaper var i bruk? Fortell hvorfor. Er det andre ord/bevegelser vi kan bruke i leken? Hvor langt skal vi telle? Hvordan kan vi bruke mer av egenskapene som er i bruk her utenfor leken? Bruk IRP som nevnt over.

Før leken:

Samtal med barna om hvordan leken foregår. Spørsmål til samtale kan være: Hvilke egenskaper tenker du kan være viktig å bruke i denne leken? Hvordan kan vi hjelpe hverandre hvis noen ikke husker hva som slår hva?
Bruk IRP (Individuell – Relasjon – Plenum) hvor barna får tenke litt selv, snakke litt med sidemannen før samtalen løftes.

Gjennomføring av leken:

Alle finner seg en partner og gjør stein, saks, papir. Stein slår saks, saks slår papir og papir slår stein. Den som taper stiller seg bak ryggen til den som vinner og legger hendene på skuldrene. Den som vinner møter en ny partner og gjør igjen stein, saks, papir. Den som taper stiller seg alltid bak vinneren og tar med seg hele ormen som henger på. Dette fortsetter til alle blir en lang orm.

Etter leken:

Samtal med barna om hvordan de opplevde denne leken. Spørsmål til samtale kan være: Hvilke egenskaper var i bruk? Fortell hvorfor. Hvordan kan vi bruke mer av egenskapene som er i bruk utenfor leken? Bruk IRP som nevnt over.

Før leken:

Samtal med barna om hvordan leken foregår. Spørsmål til samtale kan være: Hva er lurt å tenke på når vi skal samarbeide om å lage en stor knute? Hva må knutemor/far tenke på? Hva gjør vi når vi får en beskjed fra knutemor/far?
Bruk IRP (Individuell – Relasjon – Plenum) hvor barna får tenke litt selv, snakke litt med sidemannen før samtalen løftes opp i plenum.

Gjennomføring av leken:

Et barn blir valgt til knutemor/far og går ut av rommet. De andre deltakerne står i en ring og holder hverandre i hendene. Nå skal vi lage en stor floke/knute ved å gå mellom bena over og under armer. Når alle har vært med på å lage knuten ropes knutemor/far inn igjen. Så skal knutemor/far løse opp den knuten de har lagd. Her er det viktig å kunne ta imot beskjeder fra knutemor/far når vedkommende skal løse opp knuten.
Tips: dersom det er mange barn kan det være lurt å dele opp barna i mindre sirkler (6 – 8 barn pr. gruppe).

Etter leken:

Samtal med barna om hvordan de opplevde denne leken. Spørsmål til samtale kan være: Hvilke egenskaper var i bruk? Fortell hvorfor. Hvordan var det å lage knuten sammen med andre? Hvordan var det å ta imot beskjeder fra knutemor/far? Hvordan kan vi bruke mer av egenskapene som er i bruk utenfor leken? Bruk IRP som nevnt over.

Før leken:

Samtal med barna om hvordan leken foregår. Spørsmål til samtale kan være: Hva kan være lurt å tenke på før vi begynner å leke? Bruk IRP (Individuell – Relasjon – Plenum) hvor barna får tenke litt selv, snakke litt med sidemannen før samtalen løftes opp i plenum.

Gjennomføring av leken:

Lekleder ber alle barna om å sette seg på en stol med god avstand til hverandre fordelt på et gitt område. De velger selv hvilken retning de sitter med ansiktet. Deretter peker lekleder ut et barn som skal være mus. Barnet (heretter «musa») lar stolen sin bli stående og går til den ene enden av rommet. Der får musa i oppgave om å finne seg et ledig hus (en tom stol). Musa har en regel som den må følge, og regelen er at den kun har lov til å gå, ikke løpe.

På klarsignal fra lekleder begynner musa å gå i retning av den tomme stolen. Nå er det de andre barnas oppgave å passe på at musa ikke finner seg et ledig hus (en tom stol), og derfor må ett barn reise seg opp for så å løpe bort til den aktuelle stolen. Når det er gjort så vil en ny stol bli ledig og musa kan skifte retning. Da må ett nytt barn reise seg og løpe bort til den tomme stolen hvor musa er på vei. Slik fortsetter det helt til musa finner seg en tom stol.
NB: Det er kun ett barn som får lov til å forflytte seg av gangen. De andre må sitte på stolene sine. Når man har reist seg fra sin stol er det ikke lov til å sette seg tilbake igjen selv om musa eventuelt er nærme.

Når musa har funnet seg et hus, så blir det den som reiste seg sist som blir en ny mus.

Etter leken:

Samtal med barna om hvordan de opplevde denne leken. Spørsmål til samtale kan være: Hvilke egenskaper var i bruk? Fortell hvorfor. Fikk alle barna lov til å forflytte seg for å beskytte huset eller var det bare noen få? Hva kan vi gjøre for at enda flere barn får forflytte seg? Hvordan kan vi bruke mer av egenskapene som er i bruk her utenfor leken? Bruk IRP som nevnt over.

Før leken:

Samtal med barna om hvordan leken foregår. Spørsmål til samtale kan være: Hvorfor er det viktig å følge regler i denne leken? Hvordan kan vi øve oss på å være tålmodige? Hvordan kan vi være ærlige hvis flere sier kommandoen samtidig?
Bruk IRP (Individuell – Relasjon – Plenum) hvor barna får tenke litt selv, snakke litt med sidemannen før samtalen løftes opp i plenum.

Gjennomføring av leken:

Dette er en morsom lek det er fint å bruke som avbrekk i timene! Leklederen setter i gang leken ved å si ordene «stopp» og «gå». Dette markerer starten på aktiviteten. Når leken begynner, stopper elevene med det de holder på med, reiser seg rolig fra plassene sine, og begynner å gå rundt i rommet i et rolig tempo. I starten er det læreren som styrer kommandoene, men etter kort tid tar elevene over. Nå er det deres tur til å si «stopp» og «gå» – annenhver gang, og følge det som blir sagt.

Hvis to eller flere elever sier kommandoen samtidig, er de ute av leken. Dette er en god måte å øve ærlighet på. De må da gå rolig og stille tilbake til plassene sine og følge med derfra. Alle på gulvet må bidra; det er ikke lov å unngå å si noe.

Når det gjenstår to eller tre elever i leken, er det finalerunde. De som er igjen, stiller seg med ryggen mot hverandre midt i rommet. De former hendene som en «lekepistol» med fingrene pekende ned mot gulvet. Leklederen tar over og begynner å si navn på ulike typer frukt. Hver gang et fruktnavn sies – så lenge det ikke er «eple» – skal deltakerne ta ett rolig skritt fremover. Men med en gang leklederen sier «eple», gjelder det å være rask: Førstemann til å løfte «pistolen» i været og rope «pang» er vinneren.

Leken skaper engasjement og smil, og kan med fordel lekes flere ganger.

Etter leken:

Samtal med barna om hvordan de opplevde denne leken. Spørsmål til samtale kan være: Hvilke egenskaper var i bruk? Fortell hvorfor. Når i hverdagen trenger vi å vente tålmodig akkurat som i leken? Hvordan kan vi øve oss på å være ærlige utenfor leken? Bruk IRP som nevnt over.

Før leken:

Samtal med barna om hvordan leken foregår. Spørsmål til samtale kan være: Hva vil det si å gi en hyggelig kommentar til den man skal befri? Hva kan en hyggelig kommentar være? Få frem flere eksempler. På hvilken måte gir man en hyggelig kommentar? På hvilken måte tar man imot? Bruk IRP (Individuell – Relasjon – Plenum) hvor barna får tenke litt selv, snakke litt med sidemannen før samtalen løftes opp i plenum.

Gjennomføring av leken:

Lekleder peker ut et barn som skal være stiv heks. De andre barna er frie og sprer seg utover et gitt område. Når et barn blir tatt av heksa må han/hun stå stille med ben og armer ut som en stjerne. Først når et annet barn kommer bort og sier en hyggelig kommentar blir man fri igjen, for eksempel: du sier alltid hei når vi møtes, du er god til å spørre om noen vil bli med i leken osv.

Etter leken:

Samtal med barna om hvordan de opplevde denne leken. Spørsmål til samtale kan være:
Hvordan var det å gi en hyggelig kommentar? Hvordan tror du det opplevdes for den som
tok imot en hyggelig kommentar fra deg? Hvordan var det å ta imot? Hva gjør det med
deg? Hvordan kan vi gjøre mer av dette utenfor leken? Bruk IRP som nevnt over.

Før leken:

Samtal med barna om hvordan leken foregår. Spørsmål til samtale kan være: Hva kan forslag til bevegelser være? Hva er lurt å passe på når detektiven kommer inn?
Bruk IRP (Individuell – Relasjon – Plenum) hvor barna får tenke litt selv, snakke litt med sidemannen før samtalen løftes opp i plenum.

Gjennomføring av leken:

Lekleder ber barna lage en sirkel med stoler. Det skal være en stol mindre enn det er antall barn (et alternativ til leken er at barna står i en sirkel uten stoler). Et barn skal være detektiv og gå ut av rommet, de andre skal sitte på hver sin stol. Når detektiven har gått ut peker lekleder på et barn som skal være leder. Dette barnet skal bestemme hvilke bevegelser som skal gjøres og de andre barna skal gjøre akkurat det samme som lederen gjør. For eksempel klappe på låret, klø seg i hodet, trampe med føttene osv. Lederen skal fortløpende skifte på bevegelsene.
Når lederen er klar og har begynt med bevegelser sammen med resten av barna, kaller lekleder detektiven inn igjen. Detektiven blir plassert i midten av sirkelen og har nå i oppgave å finne ut av hvem som er lederen. Her må lederen passe på hvor detektiven ser når man bytter bevegelser. Klarer detektiven å gjette hvem som er lederen på tre forsøk? Når lederen er avslørt er det to nye barn som får rollen som detektiv og leder.

Etter leken:

Samtal med barna om hvordan de opplevde denne leken. Spørsmål til samtale kan være: Hvilke egenskaper var i bruk? Fortell hvorfor. Hvordan var det å følge bevegelsene til lederen?
Gjorde du noen lure ting for at ikke detektiven skulle finne ut av hvem lederen var? Hvordan kan vi bruke mer av egenskapene som er i bruk utenfor leken? Bruk IRP som nevnt over.

Før leken:

Samtal med barna om hvordan leken foregår. Spørsmål til samtale kan være: Hva kan være lurt å tenke på for å sammen frakte nøklene tilbake til start? Hva skal man gjøre når dronningen gir beskjed om at noen har rørt på seg?
Bruk IRP (Individuell – Relasjon – Plenum) hvor barna får tenke litt selv, snakke litt med sidemannen før samtalen løftes opp i plenum.

Gjennomføring av leken:

Lekleder peker ut ett barn som skal være dronning (eventuelt konge). Dronningen står med ryggen til de andre barna på motsatt side av rommet og har et nøkkelknippe (noe som lager litt lyd) liggende rett bak føttene. De andre barna står på en rekke med ansiktet mot dronningen.
Når dronningen står med ryggen til skal h*n telle til tre. Alle barna skal da bevege seg mot dronningen for å ta nøklene. Når dronningen snur seg, skal alle barna fryse. Hvis dronningen ser noen gjør en bevegelse, kan h*n be de gå tilbake til start. Deretter snur dronningen seg og teller til tre på nytt.

Når et barn får tak i nøkkelknippet, skal knippet sendes bakover til der gruppa startet. Det er ikke lov å kaste nøkkelknippet, men det skal sendes fra barn til barn. Her er det viktig å samarbeide godt. Når dronningen snur seg kan h*n gjette hvem som holder på nøklene. Klarer dronningen å gjette hvem som har nøklene, har h*n vunnet. Klarer gruppa å frakte nøkkelknippet hele veien tilbake til start, har gruppa vunnet.

Etter leken:

Samtal med barna om hvordan de opplevde denne leken. Spørsmål til samtale kan være: Hvilke egenskaper var i bruk? Fortell hvorfor. Hvordan var det å samarbeide for å få nøkkelknippet tilbake til start? Hvordan kan vi bruke mer av egenskapene som er i bruk her utenfor leken? Bruk IRP som nevnt over.

Før øvelsen:

Samtal med barna om hvordan selve øvelsen foregår. Spørsmål til samtale kan være: Hva vil det si å ta et valg? Hvorfor velger vi som vi gjør? Hva betyr det å ta ansvar for egne valg? Hvilke ytre ting kan påvirke oss til å ta et valg?
Bruk IRP (Individuell – Relasjon – Plenum) hvor alle får tenke litt selv, snakke litt med sidemannen før samtalen løftes opp i plenum.

Gjennomføring av leken:

Lekleder ber alle deltakerne stå på en rekke etter hverandre før vedkommende stiller seg fremst med ansiktet vendt mot deltakerne. Deretter gir lekleder to valg, for eksempel: «Hva liker du best? Taco eller pizza? De som liker taco best, tar et skritt til høyre side. De som liker pizza best, tar et skritt til venstre. Hvis du liker begge deler like godt/dårlig eller ikke er helt sikker på hva du liker, blir du stående.»
Når alle har tatt et valg får lekleder noen av deltakerne til å begrunne valget sitt: «Lise, du valgte pizza. Hvorfor det?» «Morten, du valgte å bli stående på midten. Hvorfor det?» osv.
Her er det lekleders ansvar å anerkjenne alle svar som kommer.

Når noen deltakere har begrunnet sine valg går alle tilbake til rekken før nye valg kommer og samme prosedyre gjentas.

Eksempler på valg kan være: Hva liker du best av

• sommer – vinter
• lese bok – se på film
• spille fotball – sykle
• katt – hund

En kan også bytte ut til for eksempel valg av egenskaper: Hvilken egenskap verdsetter du mest hos en venn?

• ærlighet – omsorg
• mot – ansvarsbevissthet
• humor – omsorg

Man kan sette opp dilemmaer de skal ta valg i og begrunne osv. Du kommer hjem fra skolen og er skrubbsulten. I kjøleskapet ligger en sjokolade.
Skal du spise den opp?

• Ja – nei

Mamma har sagt at de skal spise mat og ikke godteri når de kommer fra skolen. Mamma skal bruke den i en kake hun skal bake. De har en avtale … osv.

Antall runder man gjennomfører denne øvelsen velger man selv, men vår erfaring er at 4-6 ganger er fint. Det viktige i denne øvelsen er å trene på å ta egne valg, samt begrunne de.

Etter øvelsen:

Samtal om hvordan de opplevde denne treningsøvelsen. Spørsmål til samtale kan være: Hvilke egenskaper var i bruk? Hvordan var det å ta et eget valg uavhengig av hva andre gjorde? Hvordan var det å begrunne det valget du tok? Bruk IRP som nevnt over.  

Før leken:

Samtal om hvordan leken foregår. Spørsmål kan være: Hvordan kan vi lage tydelige lyder eller bevegelser? Hvordan samarbeider vi godt i par?
Bruk IRP (Individuell – Relasjon – Plenum) hvor barna får tenke litt selv, snakke med sidemannen før samtalen løftes opp i plenum.

Gjennomføring av leken:

To deltakere velges til å konkurrere mot hverandre og går et stykke unna, slik at de ikke kan se eller høre resten av gruppa. De øvrige deltakerne går sammen to og to.
Hvert par velger én lyd eller én bevegelse som kjennetegn – og alle par må ha ulikt kjennetegn. Hele gruppa blander seg. De to konkurrerende deltakerne får informasjon om hva som skal skje og hentes tilbake.

Den ene deltakeren starter runden ved å peke på to personer. Disse to skal etter tur lage sin valgte lyd eller bevegelse:

• Hvis de to har samme kjennetegn, betyr det at de er et par.
  De to går ut og stiller seg hos deltakeren som fant dem.
  Turen går videre til motstanderen, som får peke på to personer.
  
  
• Hvis de ikke har samme kjennetegn, går turen videre til motstanderen,
  som nå får peke på to personer.

Spillet fortsetter slik, og turen veksler mellom de to deltakerne. Når alle par er funnet, teller man hvor mange hvert lag har samlet. Den som har flest par, vinner leken.

Etter leken:

Samtal med barna om hvordan de opplevde denne leken. Spørsmål til samtale kan være: Hva skulle til for å huske lydene eller bevegelsene? Hvilke strategier brukte dere? Hvordan føltes det å samarbeide i par og samtidig spille i en konkurranse? Hvordan kan vi bruke konsentrasjon og samarbeid i andre situasjoner? Bruk IRP som nevnt over.