Ved SMARThjulet velger man seg ut oppgaver å gjennomføre innenfor en bestemt tidsperiode, for eksempel fra mandag til fredag. Når oppgaven er gjennomført handler det om å reflektere over hvilke egenskaper som var i bruk ved den aktuelle oppgaven.
Vi håper SMARThjulet bidrar til fokus på god praksis hvor man setter trening i system. Vi håper også at SMARThjulet bidrar til gode samtaler hvor man sammen reflekterer og tar ulike perspektiv:
Hvordan skape gode miljøer for barn, unge og voksne?
For avtaler som gjøres før 20. januar 2024 tilbyr vi nå 20% rabatt på SMART kursrekke x 3 eller SMART kursrekke x 5. Tilbudet gjelder for både fysiske og digitale kursrekker.
Hvordan kan vi bygge fellesskap der ALLE opplever seg inkludert og der livsglede og håp preger hverdagen?
SMART senter for sosial innovasjon skal være en pådriver for å finne nye og bedre måter å ivareta ALLE menneskers grunnleggende behov på. Det kan være behovet for å ha venner, opplevelsen av inkludering, gleden ved å lære og følelsen av å mestre eget liv. Vi har erfart at dette best kan skje når barn, unge og voksne gis mulighet til å ta i bruk sine Styrker, være Medvirkende, når de blir møtt med en Anerkjennende grunnholdning og gis mulighet til å utvikle gode Relasjoner. Skal disse verdiene omsettes til praktisk handling vil det være behov for verktøy og metoder til bruk i Trening. Til sammen utgjør disse prinsippene SMART-kompasset.
For å få til dette har SMART senteret god erfaring når virksomheter kurses samlet over tid. I samarbeid med den enkelte virksomhet skreddersyr vi kurs som passer, og ved å gjøre en avtale med SMART senteret innen 20. januar 2024 tilbyr vi 20% rabatt på SMART kursrekke x 3 og SMART kursrekke x 5.
Er du nysgjerrig og vil vite mer? Ta kontakt med Henrik Kopstad Arnesen for en uforpliktende prat. Han kan treffes på telefon 452 81 085 eller på e-post: henrik.kopstad.arnesen@tonsberg.kommune.no
For avtaler som gjøres før 31. august 2023 tilbyr vi nå 20% rabatt på SMART kursrekke x 3 eller SMART kursrekke x 5. Kursene må gjennomføres i løpet av barnehage-/skoleåret 2023/2024, og tilbudet gjelder for både fysiske og digitale kursrekker.
Hvordan kan vi bygge fellesskap der ALLE opplever seg inkludert og der livsglede og håp preger hverdagen?
SMART senter for sosial innovasjon skal være en pådriver for å finne nye og bedre måter å ivareta ALLE barns grunnleggende behov på. Det kan være behovet for å ha venner, opplevelsen av inkludering, gleden ved å lære og følelsen av å mestre eget liv. Vi har erfart at dette best kan skje når barn og unge gis mulighet til å ta i bruk sine Styrker, være Medvirkende, når de blir møtt med en Anerkjennende grunnholdning og gis mulighet til å utvikle gode Relasjoner. Skal disse verdiene omsettes til praktisk handling vil det være behov for verktøy og metoder til bruk i Trening. Til sammen utgjør disse prinsippene SMART-kompasset.
For å få til dette har SMART senteret god erfaring når virksomheter kurses samlet over tid. I samarbeid med den enkelte virksomhet skreddersyr vi kurs som passer, og ved å gjøre en avtale med SMART senteret for barnehage-/skoleåret 2023/2024 tilbyr vi 20% rabatt på SMART kursrekke x 3 og SMART kursrekke x 5.
Er du nysgjerrig og vil vite mer? Ta kontakt med Henrik Kopstad Arnesen for en uforpliktende prat. Han kan treffes på telefon 452 81 085 eller på e-post: henrik.kopstad.arnesen@tonsberg.kommune.no
I alle år jeg har jobbet som lærer har jeg lekt mye med elevene. Jeg kan huske selv fra min skolegang at leking var noe jeg så frem til og som ble brukt som en belønning hvis vi hadde klart å gjøre det vi skulle i timen. Det diskuteres mye for tiden om leken som forsvant i skolen og er absolutt et tema som mange har meninger om.
Jeg mener at lek har hatt en alt for liten del i skolens hverdag, og ikke minst ligger det mye ubrukt postensiale og bevistgjøring i å leke med barna. Vi kan gjøre så mye mer enn å bare forklare en lek som skal gjennomføres og deretter utføre den. Som lekeleder kan man observere relasjoner, kroppspråk, handlinger, følelser, usikkerhet, styrker og misforståelser. Vi kan stille spørsmål som fører til at fokus blir rettet mot en styrke, en handling, en følelse eller et smil. Vi kan hoppe inn i barnas verden og med letthet bevistgjøre de på det som fungerer og justere regler slik at alle kan få sine meninger hørt og behov dekket. Da blir leken til en gullgruve for sosial bevisstgjøring. Håpet er at ungene så går ut å igjen gjør eller streber mot det de akkurat så og følte på kroppen. For det er det dat handler om. Få inn de positive følelsene i kroppen, og vi lærer fortere oghusker det bedre. Vi som mennesker programeres raskere med følelsene i kroppen, og hjernen vet ikke forskjell på fantasi og virkelighet, derfor er det som har blitt gjort bevisst, ikke så lett å glemme som noe du hørte om mens du satt å så ut vinduet. Så hva med å bruke alt det leken gjør med oss for å sette standaren på timen? Gjøre klart for læringen som skal skje? Isteden for å sende de ut når hjernen og kroppen egentlig er superklar og åpen for å ta imot læring!
7. klasse klare til å leke Bildet tatt av Belinda K. Orten
Det er dette jeg og min kollega Håvar Stokness har skrevet om det siste året. Vi har beskrevet vår praksis fra skolehverdagen vår og hva vi oppdaget og hva vi gjorde. Vi vil også legge ved 50 leker i tilegg til metodikken og bevistgjøringen vi nå kaller SMART leking. Vi skal ha et kurs: SMART leking i september. Her er et lite utdrag fra heftet vi håper kommer ut høsten 2019.
«I heftet presenterer vi SMART leking som en ressurs for å skape inkludering, læring og glede for alle. Formålet er å motivere flere ansatte i barnehage og skolen til å huske den viktige leken, og ikke minst benytte seg av det store potensialet leken har, for å bli bevisst sine og andres styrker og følelser, og utvikle sosial kompetanse. Tanken er at du som jobber med barn, kan bruke dette heftet på forskjellige måter:
7. klasse prøver ut Knutemor! Bilde: Belinda K. Orten.
I dette heftet er det 50 leker du kan leke bare fordi det er gøy å leke. Leken i seg selv har stor verdi!
Du kan velge å finne styrker man øver på før, under og etter leken. Dette vil gi elevene eller de voksne som leker en måte å lete etter styrker, og ta dem på fersken i å handle på en god måte mot hverandre. Da vil elevene lettere knytte hendelser til begrepene, og følelsene av glede det gir. Man kan også snakke om at gleden sprer seg, selvfølelsen øker og relasjonene blir tettere.
Etter hvert kan man gå enda et nivå høyere i refleksjonene sine. Man kan reflektere rundt forventninger, følelser som å være spent, redd eller sint, og sette ord på hva man trenger.
Elevene er engasjerte i leken. Bildet tatt av Belinda K. Orten.
Ved å jobbe på alle nivåene vil verdien i leken og læringen bli stor. Vi presenterer begreper rundt styrker, positive og negative følelser og gode spørsmål, og 50 leker i dette heftet. Det å kunne stille gode reflekterende spørsmål er noe man bør øve på, og siden det er store gevinster uansett når man leker, har man ingenting å tape. Vi håper dette heftet vil være en inspirasjon til ditt arbeid videre. «
Er du kanskje en av de voksne som grøsser når du hører det skal lekes på personalrommet? Jeg var en av de. Jeg hatet slike opplegg hvor man «måtte» ha det gøy. Det føltes som om når nordmenn skal grille uansett om det regner eller ikke; Nå skal vi tvinge frem kosen, sommeren eller humoren! Denne motstanden ligger i meg enda. Jeg kan kjenne den ligger å murrer i bakgrunnen; Er du sikker Eira, vi vet jo ikke hva som skal skje? Det kan hende du dummer deg ut, at de andre ler eller at du ser teit ut. Det er viktig for meg å føle den og observere den, for den har ungene og. Ved å si «Hei du steinalderhjerne-Eira, Det er ikke farlig, du er trygg her.» Så har jeg overbevist meg selv mer og mer og tillate meg å tøyse og tulle. For livet må ikke alltid bare være alvorlig og realistisk må det vel?
Håvard Stokness og Eira S. Iversen Bilde: Belinda K. Orten
Vi håper du kommer på det helt nye kurset SMART senteret nå planlegger 18. september 2019.
Hei!
Jeg er en slik lærer som allerede i slutten av juli begynner å tenke på begynnelsen av skoleåret. For å være helt ærlig dukker klassen min og hva jeg skal gjøre opp i tankene mine med jenvne mellomrom. Jeg er alltid på jakt etter noe nytt, og enda bedre, mer spennende for ungene og noe som holder fokuset vårt oppe. For fokuset vårt er styrkene våre. Lærere har i årevis blitt matet og ganske ofte tvangsforet med «nye og revolosjonerende» metoder som skal gjøre oss og elevene våre bedre faglig. Det er vel grunnen til at så mange også korser armene og blir stram rundt munnen når noen nevner noe «nytt program». MEN heldigvis er ikke SMART oppvekst et program. Det er ikke en 1,2,3,4 punkts oppskrift. Det er et tankesett! OG hvis jeg skal være bånn ærlig, fungerer det mer og mer når læreren forandrer sin måte å se seg selv og ungene på. Når relasjonen og forventningene forandres. Når SMART ikke er noe man gjør siste time fredag, men møter alle situasjoner med et styrkefokus. Da blir det helt magisk! SÅ hvor begynner man? Her kommer noen forslag: Vi har mye gratis informasjon: 1. Last ned egenskapene gratis! De er på mange språk, små, store a4 og enda større a3.
2. Les alle bloggene på nettsiden!
Jeg, Eira, skriver fra klasserommet.
Prosjektleder Vidar skriver om erfaringer og teori.
Phd Bjørn Hauger skriver på vår side
Ellen Sjong skriver
3. Se filmer på vår youtube kanal! 4.Vi har MYE materiell tilsalgs!
Hvis du vil gjøre deg klar til å starte opp til høsten ville jeg begynt å lese fortellingene fra bøkene der du har en relavant fortelling å snakke om egenskapene til. Jeg ville fått begrepene opp på veggen i klasserommet. Enten ved å laminere selv, eller kjøpe klasseromsplakater! Jeg ville snakket om hvert begrep og hva klassen definerer det som. Jeg ville startet med GLISEBOK, en liten bok der de styrkespotter hverandre og seg selv hver uke! Jeg ville gjort det samme igjen og igjgen slik at det ble normalen og at klassen og menneskene i det har Styrkefokus, Medvikrer i sin egen hverdag, blir Anerkjent på hva de opplever og føler, har gode Relasjoner, og ikke gir opp, men Trener hver dag mot å holde fokuset.
I min klasse har det faglige nivået steget i et høyt tempo og grunnene til det tror jeg er at de har plass til kunnskapen og de blir sterke og utholdene i både hjertet og hodet. Eller på lærer språket; Både sosialkompetanse, og empatien er høy samtidig som de er faglige sterke. Det finnes vel ikke noe bedre enn det?
Hilsen Eira S. Iversen
Smart undervisningstips: Gliseboka!
25. oktober 2015 / Eira Susanne Iversen eiraiversen
Jeg er kontaktlærer på 4.trinn og har fokus på å finne styrkene til elevene mine. Jeg ønsker at de skal finne sine styrker selv, hverandres og at vi voksne skal finne de for dem. Det er så lett å drukne i hverdagens læreplan, fagplan, lokale planer, PPT, BUP og andre som mener noe om hva jeg skal oppnå i løpet av skoledagen, slik at jeg bare ser det som ikke blir gjort, og hvor langt unna jeg er målet. Da må jeg stoppe opp og begynne å se alt som faktisk fungerer. Hva er det vi er gode på? Hva er tilstede når vi får det til, lykkes og føler glede ved det vi gjør? Dette trenger jeg å øve på og jeg øver hver dag sammen med ungene.
Jeg ønsker å undersøke hva det er vi gjør når vi fungerer og bruke det som oppskrift når vi oppdager noe vi vil bli bedre på. For barn er all kritikk kritikk, derfor tenker jeg at for å kunne jobbe med noe vi ikke er så god på, er vi nødt til å ha en støtdemper full av vår egen viten om våre styrker og hva vi er gode på. Når barn er trygge på at jeg har tro på dem og vet godt hva de er gode på, merker jeg de åpner seg mer. Det er da jeg opplever elever som tar imot hjelp, ønsker hjelp og er trygge når de sier at de ikke forstår. Det skal ikke føles skam når man ikke forstår. Du skal få en high-five og klapp på skulderen når du rekker opp handa i min klasse og sier du ikke forstår. Da viser du meg at du er trygg, så trygg at du tørr å vise din sårbarhet uten å måtte forsvare deg. Å være sårbar er noe av det modigste jeg veit om! Hver fredag har vi diktat og en liten matematikk test for å se om de har nådd uken mål. Siste time har vi klassens time og jobber med noe vi kaller «Gliseboka». Jeg fant frem gloseboken og ba de etter et tips fra en kollega, sette en i over o’en. Da forandret gloseboka seg til gliseboka. Der limer vi inn en styrke vi har brukt i løpet av uken og skriver fortellingen til styrken. Jeg bruker de 20 positive karakterstyrkene fra SMART oppvekst. Før de skal finne sin styrke snakker vi om forskjellige ting vi har jobbet med i løpet av uken og finner styrkene som ble brukt. En uke hadde vi laget grønnsaksuppe og da var det samarbeid vi hadde øvd mest på. De limer inn et kort jeg har klippet ut fra a3 arket med alle egenskapene på. Det kan du laste ned GRATIS: http://smartoppvekst.no/materiell/20-karakteregenskaper/ Deretter skriver de fortellingen. For eksempel: «Jeg brukte samarbeid da vi lagde grønnsaksuppe. Jeg og Ola samarbeidet da vi vasket og kuttet opp grønnsakene.» Jeg samler de inn og gir de et lite smil etter å ha lest fortellingen.
Det er flere måter å bruke Gliseboken på:
1. Gi styrker til seg selv: De skriver en liten fortelling om når de brukte styrken de har valgt.
2. Gi styrker til en i klassen: Jeg har laget ispinner med alle navnene i klassen som står i en kopp. Det er veldig enkelt å lage par som kan bytte bok og gi hverandre en styrke. De limer den inn i boken og skriver fortellingen til hverandre.
3. Få styrker av foreldrene: For at foreldrene skulle oppleve det vi gjør i klasserommet tok jeg frem glisebøkene på foreldremøtet. Alle foreldrene plukket en styrke til sitt barn og skrev fortellingen de de så styrken til barnet.
4. Få styrker av læreren: På elevsamtaler er det flott å gi elevene styrker og skrive en fortelling til.
5. På foreldresamtaler kan både foreldre, lærer og elever gi eleven styrker og lime inn i boken med fortellingen til.
Det som er så flott er at alle styrke kortene de får er i en bok. Jeg planlegger at de kan oppsummere etter en stund å se hvem av styrkene de får mest. Da vil dette være en av deres signatur styrker.
Elevene selv forteller at de gleder seg til dette hver uke. Noen elever syntes det var vanskelig å finne en styrke til seg selv, men innen høstferien opplever jeg at de klarer å finne styrken og skrive fortelling til den. Jeg tilpasser skrivingen til noen der de skriver stikkord eller en setning. Andre fyller siden med fortellingen om da de brukte styrken. Jeg fant en gammel tom eske som hadde hatt fargeblyanter i seg til å ha de små kortene i. Hvis en blir tom pleier jeg å vente litt med å fylle den opp slik at elvene kan øve seg på å finne andre styrker de har. Jeg utfordrer dem til å bruke forskjellige styrker og fortellinger hver gang.
Lykke til!
Eira Susanne Iversen
Lærer, forfatter og SMART konsulent
