Skalering kan skje skriftlig på pulten og i relasjonelle samtaler.
Her følger et eksempel der barna forflytter seg fysisk. Du må oversette og gjøre det på din måte.
Vi tenker oss at klassen har bestemt følgende konkrete tiltak: Vi jobber målrettet for å få et klassemiljø der ALLE har det fint.
Vi lager en tenkt linje der 1 er i den ene enden og 5 er i den andre.
Oppgave til barna: Still deg på en tenkt plass der 1 betyr at vi i veldig liten grad opplever arbeidsro, mens på 5 er vi veldig gode til det.
Når de står på et tall kan vi stille spørsmål som gjør at de samtaler to og to og i plenum. Spørsmålene bør være av positiv og offensiv karakter: Her er noen forslag ut fra tenkte mål: Vi jobber målrettet for å få et klassemiljø der ALLE har det fint.

• På en skala fra 1 fra 1 til 5, hvor god synes du at klassen er til å jobbe målrettet med klassemiljøet?
• Hva synes du om målet dere har satt opp? Hva liker du godt ved dette målet?
• Hvilke gode ting opplever du at dere har gjort i planleggingsfasen?
• Hva er du mest fornøyd med når det gjelder arbeidet med å skape et klassemiljø der alle har det bra?
• Er det noen du synes har gått foran og jobbet skikkelig godt målrettet? Hvem er det og hva er det hun eller han har gjort som du liker godt?
• På hvilken måte opplever du at læreren er med på en målrettet innsats? Hva er det hun/han gjør av gode ting?
• Hvilke tanker og følelser får du når du opplever at hele klassen virkelig tar tak og jobber målrettet sammen?
• Hvilke tanker og følelser kan du få hvis du opplever at noen jobber målrettet med klassemiljøet, mens andre ikke følger opp eller kanskje saboterer?
• Neste gang vi skalerer skal vi opp et trinn. Hva tenker du at dere kan gjøre mer av eller kanskje annerledes da?
• Hva kunne du tenke deg at læreren hadde gjort mer av eller kanskje annerledes?
• På en skala fra 1 til 5, hvor god synes du at du er til å jobbe målrettet mot et klassemiljø der alle har det fint?
• Hva er det du opplever at du får bra til i denne prosessen?
• Fortell om en gang der du virkelig var målrettet. Hva skjedde?
• Hva tenker du at du kanskje kan gjøre mer av eller annerledes for å skalere et trinn høyere neste gang vi tar en slik runde igjen?
• Vi kan alle glemme oss eller gjøre feil. Hva tenker du at de andre skal si eller gjøre for å minne deg på hva vi er blitt enige om?

Dette var spørsmål laget ut fra et konkret tenkt delmål. Bruk bare noen spørsmål av gangen. Prosessen kan gjentas flere ganger med ulike spørsmål og på ulike måter, f.eks. spørsmål på ark, individuell refleksjon og relasjonelle samtaler.

NB. Du lager dine spørsmål ut fra hva klassen har bestemt å jobbe med. Kanskje noen av disse spørsmålene kan være til inspirasjon?

Vi trår alle feil av og til. Klarer vi å ha en åpenhet og gode samtaler så øker sannsynligheten for at barna virkelig vill endring. Det er de som har bestemt, det er de som planlegger og jobber seg fram mot målet. Når pekefingeren og formaningene kommer så opplever eleven at det I større grad er de ansattes prosjekt.

Dette var et eksempel på hvordan man kan holde liv i prosessen over lang tid. Du finner flere eksempler i SMART oppvekst 3, under kapitlet Drømmeklassen.

Fra en plakat på veggen til en verdi klassen styrer etter.

Her kommer fire viktige punkter å tenke gjennom og ta med i forberedelsene:

• Spørsmålene vi stiller er viktig. Vi har laget et utkast, men bruk gjerne dine egne og tenk oppfølgingsspørsmål.
• Anerkjenne og vise interesse for tanker og ideer elevene har.
• Regissere samtaler som gjør alle til aktive deltagere (IRP).
• Holde ut. Prosesser krever tid og hyppig oppmerksomhet.

Vi ansatte må tillate oss å trene og av og til gjøre feil på samme måte som barn heller ikke får til alt de ofte verbalt ønsker å gjøre.

I en prosess kan alt endres underveis når man blir enige om det. Det er viktig å holde fokus på og etterspørre positive erfaringer. Det vi holder mye fokus på får vi mer av.

NB! Vi må ta utfordringer og utenforskap på største alvor og ha med oss tanken og holdningen at ALLE har ansvar for at ALLE har det bra.

Metodebeskrivelse

Her er beskrevet en prosess fra A til L. Du kan bruke hele eller deler av den. Gjør det på din måte, ut ifra dine erfaringer og de elevene du skal gjøre det sammen med.

Vi tar som utgangspunkt at dere har jobbet litt med karakteregenskapen målrettethet i forkant enten gjennom samtaler eller via tegneoppgave. Målrettethet handler om å sette seg mål, planlegge og jobbe for å nå målene. Det kan være felles mål og planlegging for hele eller deler av klassen eller individuelle.

For mye målrettethet: Barna får i oppgave gå til en del av klasserommet eller uterommet (kan også gjøres tenkt ved pulten, men har gode erfaringer med fysisk forflytning). Be de forestille seg at her i denne delen av rommet er det alt for mange som viser alt for mye målrettethet. La elevene ta korte samtaler med sidemannen og med små innspill i plenum (IRP).

• A: Hvordan kan det se ut når alt for mange jobber alt for mye målrettet? Hvordan tror du det er å være et slikt sted? Hvilke tanker og følelser kan du få når alt for mange jobber alt for mye målrettet?
• B: Hvordan er det å lære i et klasserom der alle viser alt for mye målrettethet?
• C: Hvis man har det slik over lang tid, hva tror du det kan føre til? (for deg, for klassemiljøet, for læring osv.)

For lite målrettethet: Be så barna gå til motsatt ende av rommet. Be de forestille seg at her er det alt for lite eller ingen som jobber målrettet.
La elevene føre korte samtaler med sidemannen og med små innspill i plenum.

• D: Hvordan kan det se ut når ingen jobber målrettet? Hvordan tror du det er å være et slikt sted. Hvilke tanker og følelser kan du få av å være et sted?
• E: Hvordan tror du det er å lære i et klasserom der få eller ingen setter seg mål og jobber målrettet for å nå de?
• F: Hva tror du det kan føre til hvis en går i en klasse der det vises svært lite eller målrettethet? (for deg, for klassemiljøet, for læring)

Nå nærmer vi oss at elevene begynner å definere hvordan de ønsker at ansvarsbevissthet skal se ut i deres klasse.

Passe med målrettethet: Be så elevene gå til midten av rommet. Be de forestille seg at her er det akkurat passe med målrettethet, at elvene setter seg mål enten individuelt eller felles og jobber for å nå målene.

• G: Hva slags mål kan det være at klassen jobber felles med? Hva slags mål kan en jobbe individuelt mot? Hvordan kan en planlegge veien fram mot målet?
  Når planer er lagt begynner jobben mot målet. Hva tenker du er viktig å gjøre i denne fasen?
  Liten samtale der de står to og to, litt i plenum.
• H: Elevene går så til plassen sin og skriver ned tanker og ideer de har når det gjelder konkrete ting man kan gjøre for å få til en målrettet innsats (tenk hele prosessen fra å sette seg mål, planlegge og jobbe for å nå målet)?  
• I: Alle tanker og ideer elevene har samles i et tankekart eller på en plakat. Plakaten kan kanskje deles i de tre delene av prosessen mot målrettethet.

Konkret planlegging

• J: Nå skal vi finne ut hva vi skal gjøre her i klassen for at målrettethet skal bli en verdi klassen styrer etter. Lista eller plakaten med en mengde gode tips og ideer kan redigeres. Da kan en gå en liten runde der en rydder og legger litt like forslag i sammen.
  NB! Alle ikke utsagn vendes til hva man ønsker skal skje. Det har større effekt å holde fokus på det vi vil oppnå enn det vi vil unngå.
• K: Når en revidert liste er klar kan man foreta en høytidelig avstemming med mål om å ende opp med 4 – 6 konkrete gjennomførbare tiltak. Disse bør lages på en fin plakat og henge synlig der elevene oppholder seg. Kanskje noen trenger det som en påminner på pulten sin også.
• L: Da starter veien mot målet. Klassen kan velge ut en ting de felles skal trene på. I tillegg kan hver elev velge ut en ting de ønsker å trene på. Det skrives opp og en starter litt samtaler om hvordan de kan hjelpe og støtte hverandre for å klare det. Ingen er perfekte. Vi kommer til glemme oss. Da trenger vi påminning, hjelp og støtte.

Klassen har nå gjennom en medvirkende prosess bestemt hva og hvordan man skal jobbe mot at målbevissthet skal bli en verdi for klassen.
Nå starter det viktigste arbeidet. Det må holdes liv i det klassen har bestemt. Vår erfaring er at dette gjøres best ved hyppig oppmerksomhet. Man trenger ikke sette av hele timer for å løfte gode eksempler, episoder, refleksjoner rundt status osv., men små og hyppige samtaler i starten av timen, midten eller før man går ut til friminutt.

Vi har lagt inn et eksempel på refleksjon rundt status, skalering, men viktigst av alt er at du finner din vei ved bruk av styrkefokus, medvirkning, anerkjennelse og relasjonsfokus. Gi både deg selv og elevene anledning til å trene og også feile. Her ligger det mye læring.

Vi opplever at det er viktig at det er noe synlig i klasserommet, på pulten el. Som minner elever og ansatte på hva vi har som hovedfokus nå.

Målrettethet er når du finner ut hva du vil og planlegger hva du må gjøre for å nå målet.

Tegn og fortell

Stikkord for samtale for at det skal bli så konkret som mulig: 

• Hva gjorde du?
• Hva var situasjonen?
• Hvor var du? Var du hjemme? På skolen? Ute?
• Hvordan var ansiktet ditt? Hvordan var ansiktet til de andre som kanskje var med?

Legg på det du tenker er viktig for at barna skal få ideer og bli motivert for tegneoppgaven. 

Etterarbeid

Tegningen er fin å ha som utgangspunkt for videre samtaler. Nå har det åpnet seg nye tanker rundt egenskapen målrettethet. De har koblet den videre inn i sitt liv og egne erfaringer. Samtalene kan dreie seg om hva som skjedde, hvilke følelser man tror personene har, hva som kanskje skjedde i etterkant osv. Evnen til å sette seg inn i hvordan andre mennesker opplever en situasjon er avgjørende når en skal opprette og vedlikeholde nære relasjoner til andre.

Disse samtalene kan foregå mellom voksen – barn eller barn – barn i mellom. Tegningene egner seg også flott til utstilling når det er lagt ned mye arbeid.

Hei!
Nå har jeg holdt på med Gliseboken i 4.klasse et helt år, og de positive konsekvenene merkes godt. Vi ser at konflikter har gått ned, barna er mer fornøyde, har mer mimikk i ansiktet, gir komplementer til hverandre, kommenterer hverandres styrker, sier positive ting til oss som er der sammen med dem og jobber hardt og med glede i timene. Det er mer liv i dem nå, de føles tryggere og jeg ser at flere elever akkurat har startet en blomstring jeg gleder meg til å se fortsettelsen på. Vi har hatt utviklingsamtaler med elever og foreldre og sammen har vi opplevd å sitte med tårer i øynene over den fremgangen vi ser. Det gleder meg stort.
 
Forrige uke var det sommeravslutning og dagen før hadde jeg planlagt en øvelse for å få oversikt over alle styrkene de har funnet til seg selv og andre i løpet av året. Alle styrkene har blitt limt inn i en liten bok og fortellingen er fortalt og skrevet ned. Jeg har skrevet en blogg om Gliseboken før. Jeg har satt av en time, siste time fredag, til dette. Denne timen er 30 min. norsk og 30 min. KRLE. Vi bruker timen til Glisebok, klassenstime og elevråd. Forrige uke gjorde vi noe annet med gliseboken vår en vi har gjort før. Vi lagde statestikk over alle egenskapen vi har limt inn og skrevet om i hele 4.klasse. Jeg gjorde det samtidig med ungene på pcen for en elev som var syk den dagen. Alle elevene skrev tellestreker på hvor mange ganger de hadde brukt styrker og skrevet om det. Deretter lagde de en 1.-3. plassering av styrkene. Tilslutt valgte de en styrke de føler ER dem. De kunne velge fra listen eller helt fritt fra alle styrkene.
 
Et eksempel:
Mine styrker i 4.klasse
Humor: llllllll=8
Utholdenhet: llll=4
Kreativitet: ll=2
Hjelpsomhet: lll=3
Tålmodighet: ll=2
Mot: ll=2
Nysgjerrighet: l=1
Læringsglede: ll=2
Ærlighet: l=1
Omsorg: ll=2
Integritet: lll=3
Takknemlighet: ll=2
Lederegenskaper: l=1
Selvkontroll: l=1
Ansvarsbevissthet: l=1
1. Humor=8
2. Utholdenhet=4
3. Hjelpsomhet, integritet=3
Min hovedstyrke er: Humor
 
 

---

 
 
 
 
 
 
Elevene leverte arket til meg og jeg begynte å lage kjeder med deres valgte styrke på. Jeg har plastkort med styrkene på og tredde i en farget tråd. På sommeravslutningen delte jeg ut høytidelig deres valgte styrke ved å si; Du er omsorgsfull! Alle klappet og neste person ble ropt opp. Dagen etter var de mange som valgte å gå med kjedet på skolen. Vi fikk også gode tilbakemeldinger fra rørte foreldre og besteforeldre. Jeg føler det var en god måte å runde av Glisebokarbeidet vi har hatt sammen. Neste år vil vi begynne på en ny bok som skal være
 
full av styrker vi utvikler, ser og anerkjenner for andre og hverandre. Jeg gleder meg!
 
Hilsen Eira

Historien handler om en gutt på 3.trinn med utfordringer både i forhold til språk og adferd. Han vil gjerne være alene å leke, tenker ofte at han ikke klarer eller tør det å delta på ting.
Han ble ukas barn og jublet. Endelig skulle han dele ut glass, melk og vann og telle styrker. Han blomstret og fortalte til mamma og pappa at han var ukas barn. Han tok oppgaven seriøst og følte seg viktig.
På fredag kommer alle historiene fra de andre barna. Det kom mange gode ting frem. De voksne skrev alle disse ned på et stort rødt hjerte. Gutten vokste der han stod. Det gir han masse selvtillit, han gledet seg til å fortelle til mamma og pappa om det røde hjerte som ble høytidlig delt ut, slik at han får det med seg hjem. Dette blir noe han kan vise frem til de der hjemme og andre.
Han forteller etterpå at det henger hjemme på kjøleskapet slik at alle som er innom ser de gode egenskapene han har.
I desember skal alle de voksne på SFO skrive inn alle styrkene som barna viser i desember på brune pepperkakehjerter. Dette deles høytidlig ut siste dag før juleferien. Blir en type styrke julekalender.

– Hilsen små og store på Solerød SFO.

Vi avslutter denne julekalenderen med en historie som forteller hvor uttrolig viktig det er at vi ser styrker hos hverandre og spiller hverandre gode. Solerød SFO viser kreativitet ved å finne nye måter å bruke egenskapene på. Tusen takk til alle som har bidratt med historier og alle som har lest og muligens også brukt de som utgangspunkt for samtaler i personalgrupper eller med barna.
Historiene blir liggende på hjemmesiden slik at du kan bruke de senere. SmART oppvekstbøkene har lengre og mer fyldige historier som barn blir meget opptatt av. Noen av historiene ender som et moralsk dilemma. Dere får flott samtaler om valg og begrunnelser.
Filmen som ligger under viser også målrettethet. Marit Østlie har vist stor målrettethet når hun har skrevet en masteroppgave om SmART oppvekst. Mange spennende funn som Marit forteller om i denne filmen. Re kommune med alle foreldre, ansatte i barnehager, skoler, barnevern, helse, PPT, rådmannen og politikerne har vist målrettethet og utholdenhet. Tusen takk for strålende innsats. SmART oppvekst ønsker DEG en riktig god jul.