Hjem

Skalering – refleksjon over veien mot målet

25. november 2021 / SMART Senteret smartoppvekst

Når klassen har satt seg mål og bestemt tiltak så er det viktig å sjekke om det oppleves at man er på rett vei og reflektere over veien videre. I disse samtalene er det SMART å ha styrkefokus (hovedfokus på situasjoner der man opplever at det fungerer fint), medvirkning, anerkjennelse lever (også for at en kan glemme seg eller ikke få det til så bra som man ønsker), relasjonsfokus og virkelig trene systematisk. En måte å gjøre det på er skalering.

Skalering kan skje skriftlig på pulten og i relasjonelle samtaler.
Her følger et eksempel der barna forflytter seg fysisk. Du må oversette og gjøre det på din måte.
Vi tenker oss at klassen har bestemt følgende konkrete tiltak: Vi jobber målrettet for å få et klassemiljø der ALLE har det fint.
Vi lager en tenkt linje der 1 er i den ene enden og 5 er i den andre.
Oppgave til barna: Still deg på en tenkt plass der 1 betyr at vi i veldig liten grad opplever arbeidsro, mens på 5 er vi veldig gode til det.
Når de står på et tall kan vi stille spørsmål som gjør at de samtaler to og to og i plenum. Spørsmålene bør være av positiv og offensiv karakter: Her er noen forslag ut fra tenkte mål: Vi jobber målrettet for å få et klassemiljø der ALLE har det fint.

  • På en skala fra 1 fra 1 til 5, hvor god synes du at klassen er til å jobbe målrettet med klassemiljøet?
  • Hva synes du om målet dere har satt opp? Hva liker du godt ved dette målet?
  • Hvilke gode ting opplever du at dere har gjort i planleggingsfasen?
  • Hva er du mest fornøyd med når det gjelder arbeidet med å skape et klassemiljø der alle har det bra?
  • Er det noen du synes har gått foran og jobbet skikkelig godt målrettet? Hvem er det og hva er det hun eller han har gjort som du liker godt?
  • På hvilken måte opplever du at læreren er med på en målrettet innsats? Hva er det hun/han gjør av gode ting?
  • Hvilke tanker og følelser får du når du opplever at hele klassen virkelig tar tak og jobber målrettet sammen?
  • Hvilke tanker og følelser kan du få hvis du opplever at noen jobber målrettet med klassemiljøet, mens andre ikke følger opp eller kanskje saboterer?
  • Neste gang vi skalerer skal vi opp et trinn. Hva tenker du at dere kan gjøre mer av eller kanskje annerledes da?
  • Hva kunne du tenke deg at læreren hadde gjort mer av eller kanskje annerledes?
  • På en skala fra 1 til 5, hvor god synes du at du er til å jobbe målrettet mot et klassemiljø der alle har det fint?
  • Hva er det du opplever at du får bra til i denne prosessen?
  • Fortell om en gang der du virkelig var målrettet. Hva skjedde?
  • Hva tenker du at du kanskje kan gjøre mer av eller annerledes for å skalere et trinn høyere neste gang vi tar en slik runde igjen?
  • Vi kan alle glemme oss eller gjøre feil. Hva tenker du at de andre skal si eller gjøre for å minne deg på hva vi er blitt enige om?

Dette var spørsmål laget ut fra et konkret tenkt delmål. Bruk bare noen spørsmål av gangen. Prosessen kan gjentas flere ganger med ulike spørsmål og på ulike måter, f.eks. spørsmål på ark, individuell refleksjon og relasjonelle samtaler.

NB. Du lager dine spørsmål ut fra hva klassen har bestemt å jobbe med. Kanskje noen av disse spørsmålene kan være til inspirasjon?

Vi trår alle feil av og til. Klarer vi å ha en åpenhet og gode samtaler så øker sannsynligheten for at barna virkelig vill endring. Det er de som har bestemt, det er de som planlegger og jobber seg fram mot målet. Når pekefingeren og formaningene kommer så opplever eleven at det I større grad er de ansattes prosjekt.

Dette var et eksempel på hvordan man kan holde liv i prosessen over lang tid. Du finner flere eksempler i SMART oppvekst 3, under kapitlet Drømmeklassen.

Klassemiljø, medvirkende prosess

18. oktober 2021 / SMART Senteret smartoppvekst

Fra en plakat på veggen til en verdi klassen styrer etter.

Tenk hva som kan skje når barn blir aktive deltagere i å skape et raust, varmt og inkluderende klassemiljø der ALLE er opptatt av å arbeide målrettet både faglig og sosialt.
Gjennom medvirkende prosesser stiger den indre motivasjonen til å engasjere seg og aktivt ta del i klassemiljøutviklingen.
Det handler i stor grad om de ansattes evne til virkelig å engasjere seg i hvordan alle har det og ta barns tanker, ideer og forslag på alvor.

Her kommer fire viktige punkter å tenke gjennom og ta med i forberedelsene:

  • Spørsmålene vi stiller er viktig. Vi har laget et utkast, men bruk gjerne dine egne og tenk oppfølgingsspørsmål.
  • Anerkjenne og vise interesse for tanker og ideer elevene har.
  • Regissere samtaler som gjør alle til aktive deltagere (IRP).
  • Holde ut. Prosesser krever tid og hyppig oppmerksomhet.

Vi ansatte må tillate oss å trene og av og til gjøre feil på samme måte som barn heller ikke får til alt de ofte verbalt ønsker å gjøre.

I en prosess kan alt endres underveis når man blir enige om det. Det er viktig å holde fokus på og etterspørre positive erfaringer. Det vi holder mye fokus på får vi mer av.

NB! Vi må ta utfordringer og utenforskap på største alvor og ha med oss tanken og holdningen at ALLE har ansvar for at ALLE har det bra.

Metodebeskrivelse

Her er beskrevet en prosess fra A til L. Du kan bruke hele eller deler av den. Gjør det på din måte, ut ifra dine erfaringer og de elevene du skal gjøre det sammen med.

Vi tar som utgangspunkt at dere har jobbet litt med karakteregenskapen målrettethet i forkant enten gjennom samtaler eller via tegneoppgave. Målrettethet handler om å sette seg mål, planlegge og jobbe for å nå målene. Det kan være felles mål og planlegging for hele eller deler av klassen eller individuelle.

For mye målrettethet: Barna får i oppgave gå til en del av klasserommet eller uterommet (kan også gjøres tenkt ved pulten, men har gode erfaringer med fysisk forflytning). Be de forestille seg at her i denne delen av rommet er det alt for mange som viser alt for mye målrettethet. La elevene ta korte samtaler med sidemannen og med små innspill i plenum (IRP).

  • A: Hvordan kan det se ut når alt for mange jobber alt for mye målrettet? Hvordan tror du det er å være et slikt sted? Hvilke tanker og følelser kan du få når alt for mange jobber alt for mye målrettet?
  • B: Hvordan er det å lære i et klasserom der alle viser alt for mye målrettethet?
  • C: Hvis man har det slik over lang tid, hva tror du det kan føre til? (for deg, for klassemiljøet, for læring osv.)

For lite målrettethet: Be så barna gå til motsatt ende av rommet. Be de forestille seg at her er det alt for lite eller ingen som jobber målrettet.
La elevene føre korte samtaler med sidemannen og med små innspill i plenum.

  • D: Hvordan kan det se ut når ingen jobber målrettet? Hvordan tror du det er å være et slikt sted. Hvilke tanker og følelser kan du få av å være et sted?
  • E: Hvordan tror du det er å lære i et klasserom der få eller ingen setter seg mål og jobber målrettet for å nå de?
  • F: Hva tror du det kan føre til hvis en går i en klasse der det vises svært lite eller målrettethet? (for deg, for klassemiljøet, for læring)

Nå nærmer vi oss at elevene begynner å definere hvordan de ønsker at ansvarsbevissthet skal se ut i deres klasse.

Passe med målrettethet: Be så elevene gå til midten av rommet. Be de forestille seg at her er det akkurat passe med målrettethet, at elvene setter seg mål enten individuelt eller felles og jobber for å nå målene.

  • G: Hva slags mål kan det være at klassen jobber felles med? Hva slags mål kan en jobbe individuelt mot? Hvordan kan en planlegge veien fram mot målet?
    Når planer er lagt begynner jobben mot målet. Hva tenker du er viktig å gjøre i denne fasen?
    Liten samtale der de står to og to, litt i plenum.
  • H: Elevene går så til plassen sin og skriver ned tanker og ideer de har når det gjelder konkrete ting man kan gjøre for å få til en målrettet innsats (tenk hele prosessen fra å sette seg mål, planlegge og jobbe for å nå målet)?  
  • I: Alle tanker og ideer elevene har samles i et tankekart eller på en plakat. Plakaten kan kanskje deles i de tre delene av prosessen mot målrettethet.

Konkret planlegging

  • J: Nå skal vi finne ut hva vi skal gjøre her i klassen for at målrettethet skal bli en verdi klassen styrer etter. Lista eller plakaten med en mengde gode tips og ideer kan redigeres. Da kan en gå en liten runde der en rydder og legger litt like forslag i sammen.
    NB! Alle ikke utsagn vendes til hva man ønsker skal skje. Det har større effekt å holde fokus på det vi vil oppnå enn det vi vil unngå.
  • K: Når en revidert liste er klar kan man foreta en høytidelig avstemming med mål om å ende opp med 4 – 6 konkrete gjennomførbare tiltak. Disse bør lages på en fin plakat og henge synlig der elevene oppholder seg. Kanskje noen trenger det som en påminner på pulten sin også.
  • L: Da starter veien mot målet. Klassen kan velge ut en ting de felles skal trene på. I tillegg kan hver elev velge ut en ting de ønsker å trene på. Det skrives opp og en starter litt samtaler om hvordan de kan hjelpe og støtte hverandre for å klare det. Ingen er perfekte. Vi kommer til glemme oss. Da trenger vi påminning, hjelp og støtte.

Klassen har nå gjennom en medvirkende prosess bestemt hva og hvordan man skal jobbe mot at målbevissthet skal bli en verdi for klassen.
Nå starter det viktigste arbeidet. Det må holdes liv i det klassen har bestemt. Vår erfaring er at dette gjøres best ved hyppig oppmerksomhet. Man trenger ikke sette av hele timer for å løfte gode eksempler, episoder, refleksjoner rundt status osv., men små og hyppige samtaler i starten av timen, midten eller før man går ut til friminutt.

Vi har lagt inn et eksempel på refleksjon rundt status, skalering, men viktigst av alt er at du finner din vei ved bruk av styrkefokus, medvirkning, anerkjennelse og relasjonsfokus. Gi både deg selv og elevene anledning til å trene og også feile. Her ligger det mye læring.

Vi opplever at det er viktig at det er noe synlig i klasserommet, på pulten el. Som minner elever og ansatte på hva vi har som hovedfokus nå.

Tegneoppgave

15. september 2021 / SMART Senteret smartoppvekst

Målrettethet er når du finner ut hva du vil og planlegger hva du må gjøre for å nå målet.

Det er mange måter å vise målrettethet på. Her er mulige tegneoppgaver:

  • Tenk på en gang du satte deg et mål og jobbet for å nå det hjemme. Lag en fin tegning som viser dette.
  • Lag en fin tegning der du har satt deg et mål og jobbet for å nå det når du er ute blant venner eller på en fritidsaktivitet.
  • Lag en fin tegning der du har satt deg et mål og jobbet for å nå det når du er på skolen.
  • Lag en fin plakat som sier eller viser hvorfor det er viktig å jobbe målrettet.

Slik kan du fortsette å lage gode tegneoppgaver som er et godt utgangspunkt for refleksjon og samtale.

Tegn og fortell

Stikkord for samtale for at det skal bli så konkret som mulig: 

  • Hva gjorde du?
  • Hva var situasjonen?
  • Hvor var du? Var du hjemme? På skolen? Ute?
  • Hvordan var ansiktet ditt? Hvordan var ansiktet til de andre som kanskje var med?

Legg på det du tenker er viktig for at barna skal få ideer og bli motivert for tegneoppgaven. 

Etterarbeid

Tegningen er fin å ha som utgangspunkt for videre samtaler. Nå har det åpnet seg nye tanker rundt egenskapen målrettethet. De har koblet den videre inn i sitt liv og egne erfaringer. Samtalene kan dreie seg om hva som skjedde, hvilke følelser man tror personene har, hva som kanskje skjedde i etterkant osv. Evnen til å sette seg inn i hvordan andre mennesker opplever en situasjon er avgjørende når en skal opprette og vedlikeholde nære relasjoner til andre.

Disse samtalene kan foregå mellom voksen – barn eller barn – barn i mellom. Tegningene egner seg også flott til utstilling når det er lagt ned mye arbeid.

Hvordan starte med styrkefokus i klasserommet?

4. august 2017 / Eira Susanne Iversen eiraiversen

Hei!
Jeg er en slik lærer som allerede i slutten av juli begynner å tenke på begynnelsen av skoleåret. For å være helt ærlig dukker klassen min og hva jeg skal gjøre opp i tankene mine med jenvne mellomrom. Jeg er alltid på jakt etter noe nytt, og enda bedre, mer spennende for ungene og noe som holder fokuset vårt oppe. For fokuset vårt er styrkene våre. Lærere har i årevis blitt matet og ganske ofte tvangsforet med “nye og revolosjonerende” metoder som skal gjøre oss og elevene våre bedre faglig. Det er vel grunnen til at så mange også korser armene og blir stram rundt munnen når noen nevner noe “nytt program”. MEN heldigvis er ikke SMART oppvekst et program. Det er ikke en 1,2,3,4 punkts oppskrift. Det er et tankesett! OG hvis jeg skal være bånn ærlig, fungerer det mer og mer når læreren forandrer sin måte å se seg selv og ungene på. Når relasjonen og forventningene forandres. Når SMART ikke er noe man gjør siste time fredag, men møter alle  situasjoner med et styrkefokus. Da blir det helt magisk! SÅ hvor begynner man?
Her kommer noen forslag:
Vi har mye gratis informasjon:
SMART språk1. Last ned egenskapene gratis! De er på mange språk, små, store a4 og enda større a3.
 
 
2. Les alle bloggene på nettsiden!

  • Jeg, Eira, skriver fra klasserommet.
  • Prosjektleder Vidar skriver om erfaringer og teori.
  • Phd Bjørn Hauger skriver på vår side
  • Ellen Sjong skriver

3. Se filmer på vår youtube kanal!
SmartOppvekst_Nokkelknippe_WEB4.Vi har MYE materiell tilsalgs!

1. SMART oppvekst bok 1: barnehage

2.SMART oppvekst bok 2: 1-2 klasse

3.SMART oppvekst bok 3: 3-4 klasse

4.SMART oppvekst bok 4: 5-7 klasse Kommer høst/vinter 2017

5.SMART oppvekst arbeidsbok 5-7 klasse Kommer høst/vinter 2017

6.SMART ungdom: 8-10 klasse og videregående skole

7.SMART ungdom Planlegger’n (arbeidsbok)

8.Nøkkelknippe emd karakteregenskaper

9.Klasserommsplakater med begrepene!

5.Vi har SMART kurs!

SMART oppvekst kurs: 8.november!

SMART Ungdom kurs 27.september! 

6. Vi har Facebook like side
7. Vi har Facebook FORUM side! Der deler vi tanker og ideer!
8.Ta GRATIS kursene våre på KS lærlingsplatform! Genialt for hele personalet!
 
slider-smartbokHvis du vil gjøre deg klar til å starte opp til høsten ville jeg begynt å lese fortellingene fra bøkene der du har en relavant fortelling å snakke om egenskapene til. Jeg ville fått begrepene opp på veggen i klasserommet. Enten ved å laminere selv, eller kjøpe klasseromsplakater! Jeg ville snakket om hvert begrep og hva klassen definerer det som. Jeg ville startet med GLISEBOK, en liten bok der de styrkespotter hverandre og seg selv hver uke! Jeg ville gjort det samme igjen og igjgen slik at det ble normalen og at klassen og menneskene i det har Styrkefokus, Medvikrer i sin egen hverdag, blir Anerkjent på hva de opplever og føler, har gode Relasjoner, og ikke gir opp, men Trener hver dag mot å holde fokuset.
I min klasse har det faglige nivået steget i et høyt tempo og grunnene til det tror jeg er at de har plass til kunnskapen og de blir sterke og utholdene i både hjertet og hodet. Eller på lærer språket; Både sosialkompetanse, og empatien er høy samtidig som de er faglige sterke. Det finnes vel ikke noe bedre enn det?
Hilsen Eira S. Iversen
 
 
 
 

Glisebok avslutning

14. juni 2016 / Eira Susanne Iversen eiraiversen

Hei!
Nå har jeg holdt på med Gliseboken i 4.klasse et helt år, og de positive konsekvenene merkes godt. Vi ser at konflikter har gått ned, barna er mer fornøyde, har mer mimikk i ansiktet, gir komplementer til hverandre, kommenterer hverandres styrker, sier positive ting til oss som er der sammen med dem og jobber hardt og med glede i timene. Det er mer liv i dem nå, de føles tryggere og jeg ser at flere elever akkurat har startet en blomstring jeg gleder meg til å se fortsettelsen på. Vi har hatt utviklingsamtaler med elever og foreldre og sammen har vi opplevd å sitte med tårer i øynene over den fremgangen vi ser. Det gleder meg stort.
 
20160609_090914Forrige uke var det sommeravslutning og dagen før hadde jeg planlagt en øvelse for å få oversikt over alle styrkene de har funnet til seg selv og andre i løpet av året. Alle styrkene har blitt limt inn i en liten bok og fortellingen er fortalt og skrevet ned. Jeg har skrevet en blogg om Gliseboken før. Jeg har satt av en time, siste time fredag, til dette. Denne timen er 30 min. norsk og 30 min. KRLE. Vi bruker timen til Glisebok, klassenstime og elevråd. Forrige uke gjorde vi noe annet med gliseboken vår en vi har gjort før. Vi lagde statestikk over alle egenskapen vi har limt inn og skrevet om i hele 4.klasse. Jeg gjorde det samtidig med ungene på pcen for en elev som var syk den dagen. Alle elevene skrev tellestreker på hvor mange ganger de hadde brukt styrker og skrevet om det. Deretter lagde de en 1.-3. plassering av styrkene. Tilslutt valgte de en styrke de føler ER dem. De kunne velge fra listen eller helt fritt fra alle styrkene.
 
Et eksempel: 20160609_09285420160609_092923
Mine styrker i 4.klasse
Humor: llllllll=8
Utholdenhet: llll=4
Kreativitet: ll=2
Hjelpsomhet: lll=3
Tålmodighet: ll=2
Mot: ll=2
Nysgjerrighet: l=1
Læringsglede: ll=2
Ærlighet: l=1
Omsorg: ll=2
Integritet: lll=3
Takknemlighet: ll=2
Lederegenskaper: l=1
Selvkontroll: l=120160609_092935
Ansvarsbevissthet: l=1
1. Humor=8
2. Utholdenhet=4
3. Hjelpsomhet, integritet=3
Min hovedstyrke er: Humor
 
 


20160609_170344_00120160609_170337
 
 
 
 
 
 
Elevene leverte arket til meg og jeg begynte å lage kjeder med deres valgte styrke på. Jeg har plastkort med styrkene på og tredde i en farget tråd. På sommeravslutningen delte jeg ut høytidelig deres valgte styrke ved å si; Du er omsorgsfull! Alle klappet og neste person ble ropt opp. Dagen etter var de mange som valgte å gå med kjedet på skolen. Vi fikk også gode tilbakemeldinger fra rørte foreldre og besteforeldre. Jeg føler det var en god måte å runde av Glisebokarbeidet vi har hatt sammen. Neste år vil vi begynne på en ny bok som skal være
 
full av styrker vi utvikler, ser og anerkjenner for andre og hverandre. Jeg gleder meg!
 
Hilsen Eira

Julekalender luke 18: Spasere med blind partner

18. desember 2015 / SMART Senteret smartoppvekst

Velkommen til Smart oppvekst sin julekalender luke 18! Her kommer det en ny lek!
Positive karakteregenskaper:

  • Lederegenskaper – Det er når vi får andre mennesker til å fungere godt, få ting til og ha et godt samspill.
  • Målrettethet – Finn ut hva du vil og planlegge hva du må gjøre for å nå målet.

Sosiale ferdigheter:

  • Kjenne egne følelser
  • Utrykke egne følelser
  • Kjenne igjen andres følelser

18.SPASERE MED BLIND PARTNER
Utstyr: Bind for øynene til halve gruppen. Du kan godt bruke et skjerf, lue eller en genser.
Dette kan gjøres på mange forskjellige måter. Enten kan hele gruppen ha bind for øynene med en leder som kan se, eller det er halve gruppen eller bare noen få som får bind for øynene. Gruppen må stole på hverandre nok til at de klarer seg gjennom en rute med hindringer eller på en vanlig spasertur.
Variasjoner:

  • Vanskeligerer: gruppemedlemmene ikke kan bruke beina, armene eller ikke kan snakke.
  • To og to eller en leder med en gruppe.

12-målrettethet
Lykke til!
Hilsen
Smartoppvekst gjengen
 
 

Julekalender luke 11: Kaste ball

11. desember 2015 / SMART Senteret smartoppvekst

Velkommen til Smart oppvekst sin julekalender luke 11!
11. KAST BALL
Utstyr: Baller og andre myke gjenstander du kan kaste, evt. stoppeklokke. Du kan lage en ball av et sammenkrøllet a4 ark med teip rundt.
Positive karakteregenskaper:

  • Målrettethet – Finne ut hva du vil og planlegge hav du må gjøre for å nå målet.
  • Tålmodighet – Det trenger vi hvis vi venter på noe.

Sosiale ferdigheter:

  • Leke en lek med regler
  • Å vise sportsånd (hvis det er konkurranse)

 
Gruppen står i en sirkel. Deretter viser du dem en ball og forklarer aktiviteten. Deretter kaster jeg ballen til en elev som kaster den videre helt til alle elevene er kjedet sammen i en rekke. Ballen kastes rundt i den samme kjeden slik at det flyter. Da kan læreren ta inn flere baller.Det er om å klare å ta i mot og kaste i et gjevnt tempo med hensyn til mottaker.
Variasjoner:

  • Varier leken med å ta runden flere ganger og forsøke å gjøre det raskere enn forrige gang (bruk stoppeklokke).
  • Del klassen i to og ha konkurranse.
  • En ball ta tiden.
  • En ball og tell runder. Konkurer med dere selv.
  • Flere baller som kastes samtidig.

12-målrettethet02-tålmodighet
Lykke til!
Hilsen
Smart oppvekst gjengen

Julekalender luke 8: Ta på boksen.

8. desember 2015 / SMART Senteret smartoppvekst

Velkommen til Luke 8 i Smart oppvekst sin julekalender! Du kan skrive ut de positive karakteregenskapene og henge på veggen i klasserommet. http://smartoppvekst.no/materiell/20-karakteregenskaper/
 
8. TA PÅ BOKSEN
Utstyr: en blikkboks (eller en annen type boks, f.eks isboks)
Positive karakteregenskaper:

  • Lederegenskaper – Det er når vi får andre mennesker til å fungere godt, få ting til og ha et godt samspill.
  • Målrettethet – Finne ut hva du vil og planlegge hva du må gjøre for å nå målet.

Sosiale ferdigheter:

  • Å lytte til en annen
  • Følge instrukser
  • Leke en lek med regler

Samle gruppen rundt boksen. Fortell dem at alle må berøre boksen på en gang med for eksempel : fingeren, tåen, kneet, albuen, skulderen. De skal nå flytte den sammen fra et sted til et annet, hvis ikke utfordringen var vanskelig nok.
Variasjoner:

  • Avhengig av gruppestørrelsen, bruk større og mindre gjenstander, og få gruppen til å
    komme tettere og tettere sammen fysisk.
  • Veileder kan også få gruppen til å transportere gjenstanden til ulike steder med en ulike underlige kombinasjoner av kroppsdeler (forestill deg en gruppe på 10 personer som bærer et plastikklokk gjennom rommet, mens de holder det med en finger hver og kryper på knærne)
  • Konkurranse mellom to lag.

Spør etter leken hvilken karakteregenskap de brukte! Det er ofte flere enn vi tror!
12-målrettethet
 
Lykke til!
Hilsen
Smart oppvekst gjengen

Kalenderluke 24

24. desember 2014 / SMART Senteret smartoppvekst

12-målrettethet

Historien handler om en gutt på 3.trinn med utfordringer både i forhold til språk og adferd. Han vil gjerne være alene å leke, tenker ofte at han ikke klarer eller tør det å delta på ting.
Han ble ukas barn og jublet. Endelig skulle han dele ut glass, melk og vann og telle styrker. Han blomstret og fortalte til mamma og pappa at han var ukas barn. Han tok oppgaven seriøst og følte seg viktig.
På fredag kommer alle historiene fra de andre barna. Det kom mange gode ting frem. De voksne skrev alle disse ned på et stort rødt hjerte. Gutten vokste der han stod. Det gir han masse selvtillit, han gledet seg til å fortelle til mamma og pappa om det røde hjerte som ble høytidlig delt ut, slik at han får det med seg hjem. Dette blir noe han kan vise frem til de der hjemme og andre.
Han forteller etterpå at det henger hjemme på kjøleskapet slik at alle som er innom ser de gode egenskapene han har.
I desember skal alle de voksne på SFO skrive inn alle styrkene som barna viser i desember på brune pepperkakehjerter. Dette deles høytidlig ut siste dag før juleferien. Blir en type styrke julekalender.

– Hilsen små og store på Solerød SFO.

Vi avslutter denne julekalenderen med en historie som forteller hvor uttrolig viktig det er at vi ser styrker hos hverandre og spiller hverandre gode. Solerød SFO viser kreativitet ved å finne nye måter å bruke egenskapene på. Tusen takk til alle som har bidratt med historier og alle som har lest og muligens også brukt de som utgangspunkt for samtaler i personalgrupper eller med barna.
Historiene blir liggende på hjemmesiden slik at du kan bruke de senere. SmART oppvekstbøkene har lengre og mer fyldige historier som barn blir meget opptatt av. Noen av historiene ender som et moralsk dilemma. Dere får flott samtaler om valg og begrunnelser.
Filmen som ligger under viser også målrettethet. Marit Østlie har vist stor målrettethet når hun har skrevet en masteroppgave om SmART oppvekst. Mange spennende funn som Marit forteller om i denne filmen. Re kommune med alle foreldre, ansatte i barnehager, skoler, barnevern, helse, PPT, rådmannen og politikerne har vist målrettethet og utholdenhet. Tusen takk for strålende innsats. SmART oppvekst ønsker DEG en riktig god jul.