Bli med på fysisk SMART kurs tirsdag 25. oktober i Oslo og/eller digitalt SMART kurs onsdag 19. oktober!

Hvordan kan vi sammen skape oppvekstmiljøer som inkluderer ALLE og som utløser glede, håp og engasjement?

Mange barn og unge opplever en hverdag som er preget av ensomhet, press, lite motivasjon osv. For ansatte kan dette blant annet føre til konflikter, uro, opplevelsen av å mislykkes og stress.
Et inkluderende fellesskap og gode relasjoner er den beste medisinen. Men hvordan skape fellesskap der man vil hverandre vel og der en er opptatt av å spille hverandre gode?

Kurset er primært for ansatte i barnehage og barneskole, men andre som foresatte, frivillige innen fritidssektoren ol. kan ha stort utbytte av kurset.

For mer informasjon, se:

Vi har gode erfaringer når hele virksomheten kurses samlet. Arbeid med verdier og kulturbygging krever felles samlet og koordinert innsats over tid. SMART senteret holder kurs på to til fire timer i personalmøtetid, både fysisk og digitalt. Vi kan også holde kurs på planleggingsdager. Det kan gjelde hele virksomheten eller deler av den, f.eks. SFO, lærere på enkelte team, enkelte avdelinger i barnehagen, ledergruppa osv. Kurset kan holdes en gang, men vi har meget god erfaring når vi lager halvårlige møtepunkter der man henter opp gode erfaringer og får nytt påfyll. På denne måten bygges forståelse og man får tid og mulighet til å eksperimentere i sin egen praksis.

Hvis dette er av interesse så kontaktes henrik.kopstad.arnesen@tonsberg.kommune.no

Praktisk informasjon:

Oppstart av SMART trenerutdanning er onsdag 6. september og torsdag 7. september 2023.
Øvrige datoer er: onsdag 22. november og torsdag 23. november 2023, onsdag 10. januar og torsdag 11. januar 2024, onsdag 13. mars og torsdag 14. mars 2024, onsdag 17. april 2024.

Ta gjerne kontakt med Henrik for en uforpliktende prat på telefon 452 81 085 eller på e-post: henrik.kopstad.arnesen@tonsberg.kommune.no.

Hva er SMART Trenerutdanning?

SMART Trenerutdanning er en praktisk rettet opplæring i folkehelse og livsmestring. Deltakerne fordyper seg i spørsmål om hvordan man kan lede endringsprosesser basert på et styrkebasert tankesett. Målgruppen for studien er primært personale som på ulikt vis jobber innen oppvekstfeltet: lærere, førskolelærere, SFO-ansatte, ledere, rektorer, miljøarbeidere, fagarbeidere, ansatte i barnevern og helsetjenesten m.m. Opplæringen er også relevant for andre, for eksempel representanter fra frivillighetssektoren og ansatte som jobber innen personalutvikling i offentlig sektor eller privat næringsliv.

Utdanningen består av totalt 9 dagssamlinger fordelt over ett år. Første kull startet opp i 2017. Inkludert det fjerde kullet har 130 SMART trenere fra hele 18 kommuner gjennomført SMART Trenerutdanning.

Formålet med opplæringen er å skape og støtte praktikere, ildsjeler, virksomheter og kommuner som er opptatt av å utvikle løfterik praksis i tjenestene, spesielt inn mot barn og unge. Utdanningsløpet kretser rundt å finne gode praktiske, relevante og nyttige løsningsforslag på følgende fokusspørsmål:

Hvordan kan vi sammen skape oppvekstmiljøer som inkluderer ALLE barn og unge og som utløser engasjement, håp og glede?

Det unike med utdanningen er fremfor alt betoningen av å utvikle «hvordan-gjør-vi-det-kunnskap» i tjenestene. Læringsløpet skal ha direkte nytteverdi for deres videre praksisutvikling og innovasjon i egen virksomhet. Å fremme god psykisk helse, velferd og livsmestring for barn og unge står i sentrum for arbeidet.

Utdanningen er lagt opp i et læringsløp hvor deltakerne jobber langsiktig med utvikling av sin egen praksis. Dette gjøres i nært samarbeid og dialog med de andre kursdeltakerne og kursholderne. På samlingene kobles den enkelte deltakers praksisfortellinger med andre deltakeres fortellinger. Dette gjøres gjennom systematisk erfaringsdeling og refleksjon i grupper. Samlingene er temabasert. Deltakerne får innføring i grunnleggende SMART teori, begreper og tankesett. Og de får mulighet til å eksperimentere og være med på å skape, videreutvikle og designe nye metoder, verktøy og konsepter. Så er det «hjem og prøve ut» og tilbake på neste samling for å dele og la seg inspirere av andre sine praktiske erfaringer. Utdanningen avsluttes med en praktisk prosjektoppgave, der deltakerne får i oppgave å presentere sitt arbeid under utvikling ved SMART-festivalen. Dette kan være i form av en utstilling, en fremføring eller i rollen som verkstedholder, vert eller prosessleder.

Nedenfor følger noen utsagn fra deltakere om hvordan de ser på utdanningen:

«Det er så spennende! Nye ideer. Vi begynner å tenke utenfor boksen. Vi videreutvikler det som er bra med SMART. Vi dokumenterer det vi gjør. Det positive som ligger under hele tiden når vi er sammen gjør at jeg senker guarden, tør å være meg selv».

«Hva om vi hadde brukt denne måten å dele erfaringer på i vårt personale? Vi kunne ha gjort det annenhver tirsdag. Vanligvis får vi stilt spørsmål om noen i personalet har gjort noe spennende. Det er få, og ofte de samme som svarer. Her opplever vi at alle har noe spennende å fortelle. Vi kunne bruke denne måten å lære på i alle fag. For eksempel i arbeid med matematikk. Det første jeg skal gjøre når jeg kommer hjem er å snakke med min rektor».

«I dette rommet sitter det en hel gjeng som ønsker det beste for andre. Det kjennes på kroppen. Det er en trygg ramme og utgangspunkt for trivsel. Det er en slik atmosfære lærer ønsker å bygge i en klasse. Du tør å være deg selv og blir glad».

Siktemålet med SMART Trenerutdanning som opplæringsprogram

Opplæringsprogrammet skal bidra til å

• bygge opp kapasitet i Tønsberg kommune, samt andre kommuner, virksomheter o.a. til å drive utviklingsprosesser basert på prinsippene og verdiene i SMART
• skape oppvekstmiljøer der barn og unge gis mulighet til å ta ut sitt potensiale
• bygge opp et robust tverrfaglig fagmiljø for SMART oppvekst, og
• øke kapasiteten til SMART senter for sosial innovasjon til å holde kurs, drive nettverk, dele erfaringer på sosiale medier, utvikle nye verktøy, publisere, delta på og holde konferanser o.a.

Etter endt opplæring skal den enkelte kursdeltager ha styrket sin kompetanse i å lede prosesser, basert på verdiene og prinsippene i SMART.

Kunnskapsgrunnlaget for opplæringsprogrammet

Kurset vil særlig trekker veksler på teorier, prinsipper og konsepter basert på:

• Appreciative Inquiry (AI) og sosial konstruksjonisme
• Positiv organisasjonsforskning, konsepter om virtuose organisasjoner og positiv dynamikk
• Positiv psykologi, fagfeltet om signaturstyrker, og konseptet positiv undervisning
• Teorier om sosial innovasjon
• Fagfeltet prosessledelse og teamutvikling
• ART. Særlig moralsk resonnering

Kompetansemål

Etter endt kurs skal den enkelte deltager kunne:

• Kommunisere med følsomhet for andre sine perspektiv
• Anvende SMART på en selvstendig, og reflektert måte, i egen praksis
• Lede prosesser for moralsk resonnering
• Vite hvordan man kan snu et defensivt tenkesett til et offensivt tenkesett, basert på disputing-teorier
• Lede ulike prosesser for styrkeidentifisering hos barn/ ungdom og voksne
• Lede prosesser for å utvikle positive sosiale ferdigheter hos barn, og sammen med barn
• Kunne gi opplæring i – og lede prosesser basert på AI sammen med barn/ ungdom og voksne
• Gjennomføre ulike former for valuering av et pågående utviklingsarbeid
• Lede prosesser der veikart tas i bruk i arbeid sammen med barn og unge, og i et personale
• Forstå de prosessene som fremmer en positiv dynamikk mellom mennesker i et utviklingsarbeid, og øke evnen til å få i gang en slik dynamikk i de kontekstene man er i til daglig
• Forstå de mulighetene som ligger i å ta i bruk sosial innovasjon som et perspektiv i arbeidet med å skape sosiale forbedringer, og som tilnærming for å skape nye innovasjoner i SMART oppvekst

Kompetansebevis

Etter endt kurs vil det bli utstedt kompetansebevis. Kompetansebevis utdeles til deltagere som kan dokumentere:

• 80 % deltagelse
• godkjent innlevering arbeidsmappe som inkluderer (små) daterte ”praksisdokumenter”. Dokumentet skal vise hvordan deltakeren har arbeidet med sin egen praksisutvikling basert på SMART mellom samlingene. Dette kan være i form av bilder (med noe tekst) som dokumenterer utprøving av et verktøy, et møtereferat, et undervisningsopplegg, eller en liten tekst som beskriver noe en har gjort (for eksempel blogginnlegg på facebook etc.).
• en avsluttende oppsummering (2-3 sider), som inneholder en grundigere presentasjon av deltakerens utviklingsarbeid. Det kan for eksempel være:
  • (a) en metode eller et konsept som er blitt videreutviklet (eller ny-utviklet)
  • (b) resultater fra eget arbeid eller virksomhet som vekker stolthet
  • (c) et problem som er blitt overkommet, eller:
  • (d) en beskrivelse av en viktig erfaring, innsikt eller erkjennelse basert på erfaringer fra utviklingsarbeidet, som har gjort noe med deltageren som menneske
• deltakelse på SMART festivalen i form av for eksempel utstilling, verkstedbidrag og/ eller i rollen som prosessleder på ett av verkstedene.

Kursholdere

Are Thorkildsen er utdannet sosiolog. Han har lang og bred erfaring fra undervisning, prosessledelse og FoU-arbeid, bl.a som doktorgradsstipendiat, Høgskolelektor og prosjektleder ved Høgskolen i Vestfold (USN), som foreleser ved Høgskolen i Kristiania og som PhD kandidat ved Kungliga Tekniska Høgskolan (KTH) i Stockholm. Han flere vitenskapelige publikasjoner i internasjonale tidsskrift innenfor temaet innovasjon og ledelse, med spesielt fokus på utvikling av partnerskapssamarbeid på tvers av fagmiljøer, sektorer og myndighetsnivåer. Han har også erfaring som lærer på barne- og ungdomstrinnet og videregående skole.

Karina Heimestøl har jobbet i skole og SFO siden 2001, hvor av 10 år som SFO leder. Hun er opptatt av å skape gode oppvekstmiljøer hvor alle opplever engasjement, livsglede og håp, og har derfor jobbet systematisk med hvordan man bygger gode relasjoner mellom barn – barn og barn – voksen inn i SFO hverdagen. Hun har tatt AI studiet og SMART trenerutdanning, og jobber ved SMART senteret med blant annet kurs- og formidlingsvirksomhet.

Linn Tveiten har jobbet som allmennlærer og sosiallærer siden 2005 med erfaring både fra barne- og ungdomsskole. I arbeidet sitt har hun stort fokus på det psykososiale miljøet i et forebyggende perspektiv, og jobber i dag som fagleder ved SMART senteret. I 2016 tok hun studiet «sorg og traumer» på Universitetet i Sørøst Norge, SMART trenerutdanning i 2018 og AI studiet i 2021.

Henrik Arnesen er utdannet idrettspedagog (Norges Idrettshøgskole) og jobber i dag som stabsleder i SMART senteret. Dette kombinerer han med en stilling på Re videregående skole som fotballærer. Han har jobbet i skoleverket siden 2006. Han har også erfaring fra å jobbe med attføring og som tidligere leder for Aktiv i Re. Henrik har tatt både ART studie, AI studie og SMART trenerutdanningen.

Påmelding eller spørsmål kan sendes til henrik.arnesen@tonsberg.kommune.no

Hei!
I år skal jeg ha 7.klasse! Det er rart å tenke på at det har gått 3 år, og jeg skal inn i det siste året med klassen min. Det er mange av dere som leser disse bloggene som har fulgt klassen min hele veien, og det finnes 35 blogger om hva jeg har gjort i klassen. Når jeg, som nå, er i slutten av sommerferien, kommer det mange tanker om hva jeg har lyst å gjøre i år. For jeg kan ikke gjøre det samme hele tiden. Og det skjer en utvikling hos ungene som gjør at jeg hele tiden utvikler nye ting. Jeg følger deres behov og lager opplegg ut i fra det. For meg er det utrolig viktig å ha tid til dette arbeidet. Men mange av oss lærere tenker kanskje mye på at det ikke er en time som er satt av til psykisk helse, eller klassemiljø på timeplanen. Staten Norge har ikke satt av en time til dette viktige arbeidet, men likevel så har de sendt oss en del krav som gjør at det forventes at vi jobber med barnas psykiske helse. Den generelle delen i kunskapsløftet er full av det, det samme forventer paragrafer som 9a osv.
 
Jeg har vært eneste år samlet de små restene jeg har fra andre timer til siste time fredag. Et år var det 30 min. norsk og 30 min. KRLE, et annet år var det 30 min. norsk og 30 min. naturfag. I år blir det en samling av norsk, krle, samfunnsfag og naturfag. Det er det samme hva det er, fordi nytten av å jobbe på denne måten gir resultater i ALLE fag. Ja, alle fag. For det vi utvikler mest er refleksjonsevnen til barna. De blir kreative tenkere, som har meninger, STOR empati for andre, bedre selvbildet og god til å ha relasjoner med andre. For en fantastisk klasse hører jeg ofte. OG ja det er de. Men det er ikke slik at vi ikke har problemer, utfordringer, dårlig dager eller dårlig selvfølelse, dårlige grenser, vanskeligheter med å sette grenser, vanskeligheter med å forstå andre eller har krangler. Vi er mennesker som alle andre, det som kanskje er anderledes i klassen min er at vi vet hva vi skal gjøre og vi er ikke redd for å forske oss frem til noe som fungerer! Ungene forstår at de trenger hjelp til å forstå og kommer å ber om det.
“Eira, nå tror jeg mange ikke er enige i reglene, for vi krangler mye i denne leken”, kommer de og sier til meg. Så blir vi enig i reglene og leken går fint etter det. De tar ansvar og vet når de trenger veiledning.
Så er det jo morsomt at når man har dreisen på en ting, så dukker det opp noe annet. I år skal jeg gjøre ferdig alle spørsmålene i forhold til følelser. Jeg har laget 15 spørsmål til refleksjon til 6 forskjellige følelser. Sint, redd og trist. Glede, fredfull og kraftfull. Jeg er ferdig med å gjennomføre sint og glede. Hver følelse har også øvelser knyttet til dem. Jeg håper at dette pedagodiske opplegget kan bli enkelt for andre lærere å ta i bruk i klassen som forebygging for god psykisk helse og godt klassemiljø. Kanskje kommer det også et kurs i dette etterhvert!
Jeg har også en drøm om å skrive meg igjennom hele skoleforløpet til dette kullet. Altså skrive ned alt jeg har gjort, og refleksjonene rundt hva som skjer. Kanskje er det noe som blir utgitt og? Jeg har en følelse av at noen lærere trenger å se at ting fungerer før de ønsker å prøve selv. Jeg ser et mønster i hva som skjer og hva som er lurt å gjøre først og hva som kan oppstå. I hverfall slik det har vært i min klasse.
Dette er hva jeg tenker å gjennomføre i 7.klasse, år 4 med SMART: (Husk at jeg har holdt på i 10 år med dette, så ingen forventing om at du skal gjøre alt dette første gang)

• Uke 1 og 2 skal jeg gå igjennom fase 1-3 i Drømmeklassen
• Lese en fortelling fra SMART oppvekst 4 annenhver uke.
• Moralsk dilemma diskusjon annenhver uke.
• Gjennom året jobbe meg igjennom 4 følelser.
• Fredfull skal gjennomgåes samtidig med Buddhismen
• Kraftfull samtidig med filosofi, humanisme, livsyn.
• Jobbe med veikart: ca 2 i halvåret. 4-5 uker av gangen. Vi plukker tema fra drømmetreet.
• Arbeidsboken i SMART vil jeg jobbe med i norsk timene.
• Glisebok hver fredag, fra venner, familie og lærere.

Siden smart oppvekst bøkene er fortellinger er det helt supert å bruke de som høytlesning med refleksjon i norsktimene. Det vil ta ca 20 minutter og jeg har god tid til noe annet og. Men det sier seg selv at jeg kommer til å velge bort tekster fra norskboken og ikke være så bokavhengi.
 
Hvis du er en som ønsker å starte med SMART oppvekst nå, ville jeg gjort to ting: fortellinger og Glisebok.  Jeg ville satt det opp slik ca:
Uke 1:

• Gjennomgå styrkene fortellingen vil handle om
• Les en fortelling fra boka, still spørsmål til fra en styrke.
• Glisebok

Uke 2:

• Gjennomgå styrkene fortellingen vil handle om
• Repeter hva fortellingen handlet om, still spørsmålene fra den 2. styrken
• Moralsk dilemma som hører til fortellingen
• Glisebok

Dette ville jeg gjort lenge før jeg tok en vurdering om å gjennomføre noe mer. Det er viktig å ikke gjøre for mye, men heller få gjennomført noe systematisk. Det er det som blir gjort over tid, altså 3 mnd-6mnd, som gir resultater. Jeg ville heller valgt 1 ting og holdt meg der enn å ikke få til å gå i dybden. Husk at vi og må Trene og bruke Mot 🙂

Lykke til!

Eira S. Iversen
Lærer, forfatter, coach og
SMART konsulent.