Hjem   /   LederegenskaperSMART egenskapeneTB   /   Skalering – refleksjon over veien mot målet

Skalering – refleksjon over veien mot målet


Når klassen har satt seg mål og bestemt tiltak så er det viktig å sjekke om det oppleves at man er på rett vei og reflektere over veien videre. I disse samtalene er det SMART å ha styrkefokus (hovedfokus på situasjoner der man opplever at det fungerer fint), medvirkning, anerkjennelse lever (også for at en kan glemme seg eller ikke få det til så bra som man ønsker), relasjonsfokus og virkelig trene systematisk. En måte å gjøre det på er skalering.

Skalering kan skje skriftlig på pulten og i relasjonelle samtaler.
Her følger et eksempel der barna forflytter seg fysisk. Du må oversette og gjøre det på din måte.
Vi tenker oss at klassen har bestemt følgende konkrete tiltak: Når vi tar lederansvar passer vi på at alle samarbeider godt underveis.
Vi lager en tenkt linje der 1 er i den ene enden og 5 er i den andre.
Oppgave til barna: Still deg på en tenkt plass der 1 betyr at når vi tar lederansvar er vi lite opptatt av at alle hjelper og støtter hverandre, mens på 5 er vi veldig gode til det.
Når de står på et tall kan vi stille spørsmål som gjør at de samtaler to og to og i plenum. Spørsmålene bør være av positiv og offensiv karakter: Her er noen forslag ut fra tenkte mål: Når vi tar lederansvar passer vi på at alle samarbeider godt underveis.
Lederansvar her kan handle om at vi har fått i oppgave å lede et eller annet arbeid eller at vi helt instinktivt tar lederansvar i en lek, når vi skal dele lag, når vi ser at noen står utenfor osv.

  • Når vi tar lederansvar passer vi på at alle samarbeider godt underveis. På en skala fra 1 fra 1 til 5, hvor god synes du at vi er til dette?
  • Er det noen du synes er spesielt gode? Hvem er det og hva er det hun/han gjør som du liker?
  • Hvorfor tenker du det er viktig at den som tar lederansvar er opptatt av hvordan vi jobber sammen?
  • Fortell om en gang du opplevde å jobbe sammen om en oppgave der dere samarbeidet godt. Hva skjedde? Hva var det som gjorde at dere jobbet så godt sammen i denne situasjonen? Hvordan opplevde du det?
  • Hva kan den som tar lederansvar si eller gjøre for at vi skal bli opptatt av hvordan vi jobber sammen?
  • Hva kan den som tar lederansvar si eller gjøre når hun/han opplever et dårlig samarbeid (kanskje de til og med ødelegger for hverandre)?
  • Neste gang vi tar opp igjen disse samtalene skal vi oppleve en liten positiv endring. Hva tenker du det er viktig at vi trener på når vi tar lederansvar for å få det til?
  • Hvor god synes du at du selv er til å holde fokuset på å skape et godt samarbeid når du tar lederansvar? På en skal fra 1 til 5 der 1 er i veldig liten grad og 5 er topp.
  • Noen tar mye lederansvar, mens andre har ikke dette som sin styrke. Hvor glad er du i å ta lederansvar?
  • Hva er det du liker ved å ta lederansvar?
  • Fortell om en gang du tok et lederansvar som du gikk fint og de som deltok samarbeidet fint.
  • Hva kan du gjøre hvis du ikke helt opplever å lykkes (det er nemlig helt vanlig at vi ikke får til alt vi trener på sånn med en gang)?

Dette var spørsmål laget ut fra et konkret tenkt delmål. Kanskje du kan få ideer til spørsmål her. Bruk bare noen spørsmål av gangen. Prosessen kan gjentas flere ganger med ulike spørsmål og på ulike måter, f.eks. spørsmål på ark, individuell refleksjon og relasjonelle samtaler.

NB. Du lager dine spørsmål ut fra hva klassen har bestemt å jobbe med. Kanskje noen av disse spørsmålene kan være til inspirasjon?

Vi trår alle feil av og til. Klarer vi å ha en åpenhet og gode samtaler så øker sannsynligheten for at barna virkelig vill endring. Det er de som har bestemt, det er de som planlegger og jobber seg fram mot målet. Når pekefingeren og formaningene kommer så opplever eleven at det I større grad er de ansattes prosjekt.

Dette var et eksempel på hvordan man kan holde liv i prosessen over lang tid. Du finner flere eksempler i SMART oppvekst 3, under kapitlet Drømmeklassen.