Når klassen har satt seg mål og bestemt tiltak så er det viktig å sjekke om det oppleves at man er på rett vei og reflektere over veien videre. I disse samtalene er det SMART å ha styrkefokus (hovedfokus på situasjoner der man opplever at det fungerer fint), medvirkning, anerkjennelse lever (også for at en kan glemme seg eller ikke få det til så bra som man ønsker), relasjonsfokus og virkelig trene systematisk. En måte å gjøre det på er skalering.

Skalering kan skje skriftlig på pulten og i relasjonelle samtaler.
Her følger et eksempel der barna forflytter seg fysisk. Du må oversette og gjøre det på din måte.
Vi tenker oss at klassen har bestemt følgende konkrete tiltak: Vi viser at vi er takknemlige når vi får hjelp og omsorg.
Vi lager en tenkt linje der 1 er i den ene enden og 5 er i den andre.
Oppgave til barna: Still deg på en tenkt plass der 1 betyr at vi i veldig liten grad opplever at vi viser hverandre takknemlighet når vi får hjelp og oppmerksomhet, mens på 5 er vi veldig gode til det.
Når de står på et tall kan vi stille spørsmål som gjør at de samtaler to og to og i plenum. Spørsmålene bør være av positiv og offensiv karakter: Her er noen forslag ut fra tenkte mål: Vi viser at vi er takknemlige når vi får hjelp og omsorg.

• På en skala fra 1 fra 1 til 5 (hvor 5 er best), hvor god synes du at klassen er til å vise hverandre takknemlighet når vi hjelper hverandre eller viser hverandre omsorg?
• På hvilken måte liker du at andre viser deg takknemlighet?
• Hva setter du pris på at de sier eller gjør for at du skal forstå at de er takknemlige?
• Hva gjør det med deg når andre viser deg takknemlighet? Hvilke tanker og følelser kan du få?
• Hva gjør det med deg når du har vært hjelpsom eller vist omsorg og du ikke får noe takknemlighet tilbake? Hvilke tanker og følelser kan du få?
• Er det noen her i klassen du synes er spesielt god til å vise takknemlighet? Hva er det han/hun gjør som du liker?
• Hva tenker du klassen skal gjøre mer av eller annerledes for å skalere et trinn høyere neste gang vi skalerer takknemlighet (hvis noen står på en femmer så kan det handle om å fortsette å kunne stå her også neste gang)?
• På en skal fra 1 til 5 (hvor 5 er best), hvor god synes du at du er til å vise takknemlighet når andre er hjelpsomme eller viser deg omsorg?
• Hva er det du gjør når du opplever at du får det bra til?
• Er det noen mennesker eller situasjoner du tenker det er lettere å tren i? Hvor og med hvem kan det være?
• Vi kan alle bli ivrige og glemme oss. Hvordan ønsker du at andre skal minne deg på å vise takknemlighet når du glemmer deg?
• Det handler fortsatt om din evne til å vise takknemlighet når du får hjelp eller omsorg fra andre. Hva tenker du skal til for at du neste gang skal stå et tall høyere (hvis noen står på en femmer så kan det handle om å fortsette å kunne stå her også neste gang)?

Dette var spørsmål laget ut fra et konkret tenkt delmål. Kanskje du kan få ideer til spørsmål her. Bruk bare noen spørsmål av gangen. Prosessen kan gjentas flere ganger med ulike spørsmål og på ulike måter, f.eks. spørsmål på ark, individuell refleksjon og relasjonelle samtaler.

NB. Du lager dine spørsmål ut fra hva klassen har bestemt å jobbe med. Kanskje noen av disse spørsmålene kan være til inspirasjon?

Vi trår alle feil av og til. Klarer vi å ha en åpenhet og gode samtaler så øker sannsynligheten for at barna virkelig vill endring. Det er de som har bestemt, det er de som planlegger og jobber seg fram mot målet. Når pekefingeren og formaningene kommer så opplever eleven at det I større grad er de ansattes prosjekt.

Dette var et eksempel på hvordan man kan holde liv i prosessen over lang tid. Du finner flere eksempler i SMART oppvekst 3, under kapitlet Drømmeklassen.