Hjem

Utviklingssamtaler

14. oktober 2021 / SMART Senteret smartoppvekst

Cathrine Czeremuga, Hegg skole i Lier presenterer her hvordan hun kobler fag og SMART gjennom utviklingssamtaler.  Medvirkning står sentralt når de setter seg faglige og sosiale mål og lærer seg å bruke veikart. Et utrolig flott verktøy der elevene kan trene opp sin planleggingskompetanse. Det er bedre Cathrine forteller selv:

Høsten er tid for utviklingssamtaler, og den pleier å være delvis styrt av elevene. I forkant forbereder de en presentasjon som de skal vise fram på samtalen med foresatte. Dette året ønsket jeg at det skulle være mer fokus på arbeid med mål, i tillegg til styrker/egenskaper eleven både har og må benytte i arbeidet for å nå målene sine. De skulle sammen med meg lage et veikart som viser hva de må gjøre for å nå målene. Slik har elevene og jeg jobbet med dette:

I forkant av alle utviklingssamtalene gjennomfører jeg elevsamtaler. Til denne samtalen skulle de i år ha forberedt seg med å plukke ut ett valgfritt faglig mål og ett valgfritt sosialt mål.  Til dette har jeg brukt dette skjemaet:

Skjemaet ble et godt utgangspunkt for samtale og arbeid med veikartet. Jeg ønsket å vite hva motivasjonen deres for målet var, og hvor mye de virkelig ønsket og oppnå det. Vi snakket om at det kunne bli krevende, men også hvor godt det kjennes når man får til ting man har bestemt seg for.

Under elevsamtalen tok vi utgangspunkt i det eleven hadde forberedt, til å lage veikart slik som dette:

Dette veikartet er tenkt å være et «levende» dokument i arbeidet med å nå målet. Det vil bli satt av tid på skolen til å jobbe med det, og feiringer vil bli avtalt etterhvert som elevene når delmål og tilslutt de oppsatte målene.

Elevene skal presentere veikartet for foreldrene sine på samtalen, der vi også snakker om hvilken støtte de kan være for barna sine i denne prosessen.

Til samtalen skulle de også plukke ut to styrker/egenskaper som de synes passet til seg, og si noe om hvorfor de valgte akkurat disse. I tillegg fikk elevene gi hverandre styrker, som jeg overrakte på selve samtalen.

For å jobbe med å finne egne styrker, har vi hatt styrkering og «styrkespotting» av medelever:

SMART PORTALEN: SMART ringen – torsdag 7. oktober kl. 14.15

4. oktober 2021 / SMART Senteret smartoppvekst

Tenk på noe som du er stolt av. Det kan være fra i dag, fra helga eller noe som har foregått over en lengre periode. Det kan være en stor eller liten hendelse. 

SMART ringen er en øvelse hvor det handler om å lete etter suksesser i eget liv. Øvelsen er fin å gjennomføre med barnegrupper, med personalet og på foreldremøter.

Bli med oss på webdialog torsdag 7. oktober kl. 14.15:
https://smartoppvekst.no/webdialog-link-til-zoom/

For mer informasjon om webdialog høsten 2021, se:
https://smartoppvekst.no/webdialog-smart-portalen-hosten-2021/

Er du nysgjerrig på SMART portalen? Da kan du lese mer på https://smartoppvekst.no/smart-portalen/

SMART PORTALEN: Takknemlighet – torsdag 30. september kl. 14.15

24. september 2021 / SMART Senteret smartoppvekst

Hvordan kan vi dybdejobbe slik at takknemlighet går fra å være en plakat på veggen til en styrende verdi? 

I torsdagens webdialog kl. 14.15 presenterer vi en del verktøy og metoder, samt vi deler erfaringer.

For mer informasjon om webdialog høsten 2021, se:
https://smartoppvekst.no/smart-portalen-hosten-2021/

Er du nysgjerrig på SMART portalen? Da kan du lese mer på https://smartoppvekst.no/smart-portalen/

Digitalt SMART kurs 20. oktober 2021

24. august 2021 / SMART Senteret smartoppvekst

Med relasjoner og fellesskap på timeplanen!

Bli med på digitalt SMART kurs
onsdag 20. oktober kl. 14.00 – 15.45.

Mange elever opplever en skolehverdag med utenforskap, press, lite motivasjon m.m.
For ansatte kan dette blant annet føre til stress, konflikter og uro.
SMART oppvekst skal bidra til vennskap, læringsglede, trygghet og håp. Hvordan får vi til det?

Det er utviklet et sett med verktøy og metoder, men det er du som håndverker som avgjør nytteverdien. I dette digitale kurset vil du få innsikt i noen sentrale verktøy som kan hjelpe deg på veien med å bygge gode relasjoner og et godt fellesskap.

Kurset varer i 1 time og 45 minutter og foregår direkte.

For påmelding finnes to ulike valg. Du kan melde deg på kurset samtidig som du velger deg en valgfri SMART oppvekst bok, eller du kan melde deg på kurset uten å bestille bok. Se link for påmelding under:

Bok SMART oppvekst 3

Bruk av SMART oppvekst 3 – Ida Pernille Bugge, Haga skole

9. august 2021 / SMART Senteret smartoppvekst

Skalering – refleksjon over veien mot målet

/ SMART Senteret smartoppvekst

Styrkespotting ved bursdag – Anette Undrum Hegdahl, Barkåker skole

/ SMART Senteret smartoppvekst

SMART undervisningstips: SMART klasserom

19. april 2021 / Eira Susanne Iversen eiraiversen

Det er fredag siste time og ukens smart-time har startet. I forrige fellessamling på skolen har rektor valgt ut 4 karakteregenskaper som har stor verdi når det kommer til vennskap, og alle lærerne på skolen skal prate om disse i klasserommet. Disse egenskapene er omsorg, hjelpsomhet, humor og ærlighet. Jeg starter timen ved å snakke om fellessamlingen og elevene husker til sammen alle de 4 egenskapene som ble holdt opp på scenen. Jeg finner frem plakatene og viser den første frem til dem og leser teksten. Omsorg: Det er når vi viser at vi bryr oss om andre med det vi sier eller gjør.

–Har du vist omsorg noen gang? Spør jeg og 4-5 hender kommer i været. Jeg ønsker at alle elevene skal prate og dele i disse timene og derfor bruker jeg ofte IRP. Det står for individuell, relasjon og plenum. For elevene heter det; tenk litt selv, snakk sammen to og to, fortell meg hva dere snakket om.
–Tenk litt alene på en gang du brukte omsorg. Jeg lar elevene tenke 5 sekunder før jeg ber de om å snakke med sidemannen og fortelle sin fortelling. En god summing av ivrige barnestemmer fyller trappen vi har undervisning i.

Da jeg ser de begynner å nærme seg ferdig spør jeg igjen:
–Få høre hva dere snakket om! I hvilken situasjoner bruker dere omsorg? Denne gangen velger jeg å ta det muntlig, men andre ganger skriver vi en liten liste på tavlen om forskjellige situasjoner man bruker omsorg i. På denne måten går jeg igjennom alle de egenskapene som skal være fokuset i forhold til vennskap. Jeg fokuserer også på hvordan det føles å gjøre godt mot hverandre, både for den som gir og den som får. Elevene beskriver hva det betyr for dem å gi og få omsorg. Vi snakker også om hva det kan føre til hvis man har en person i livet som gi en mye omsorg. Alle er enige om at det gir et godt vennskap.
 
Jeg jobber som kontaktlærer på 4.trinn samtidig som jeg jobber 30% i SMART oppvekst i Re kommune. Jeg var ferdig utdannet allmennlærer i 2006 og har alltid vært opptatt av elevenes sosiale kompetanse. Ikke bare hvordan de oppfører seg mot andre, men også hvordan de oppfatter og oppfører seg mot seg selv. Jeg veit godt hvordan det føles å ikke kunne konsentrere seg fordi hodet er fult av negative tanker om meg selv og verden rundt meg. Jeg har opplevd det og ikke strekke til fordi det er fult, fult i hodet og ikke plass til annet enn mitt. Det var etter et ART kurs i 2007 jeg møtte Vidar Bugge-Hansen og bestemte meg for at det han drev med, det skulle jeg også gjøre. Det var ikke slik at alt SMART og ART var var helt nytt for meg, men det ble satt i system og ble klarere. Jeg kunne jobbe systematisk mot mål og holde elevenes fokus mot det positive vi ønsket å oppnå. Jeg ble ART trener og har hatt flere ART grupper på skolen siden da. I fjor (2014) tok jeg AI studiet som er 15 stp. Dette har hjulpet meg til å få det styrkebaserte fokuset i klasserommet. Men man kan jobbe SMART i klasserommet uten dette studiet.

IMG_0358

De 20 positive karakteregenskapene i undervisningstrappa vår.


Det minner meg på å bruke de i timene og elevene i sine fortellinger. Første gang jeg introduserte disse til klassen tok jeg frem en og en og vi snakket om begrepene og hva det betyr. Deretter hang jeg det opp. Siden den klassen jeg har nå er godt kjent med de 20 positive karakteregenskapene har jeg ikke introdusert en og en, men 3-4 hver gang vi har SMART-time og klassens time. Vi har satt av en time i uken til dette arbeidet og det er god trening på mange av målene fra kompetanseløftet også i denne timen. Spesielt er det mange muntlige ferdigheter siden elevene forteller fortellinger hvor de bruker egne styrker og styrkespotter andre.
 
I år hadde jeg veldig lyst å jobbe styrkebasert hver uke slik at elevene blir gode til å se det det er gode til. Jeg opplever at barn lett kan fortelle noe de er dårlige til og må jobbe videre med, men kan bruke lenger tid på å finne noe de har gjort som er en av deres styrker. Jeg føler det blir umotiverende og destruktivt å bare fokusere på det jeg ikke klarer. Det gir ikke meg læringsglede hvis jeg ikke har den tryggheten i bunn. Mine styrker skal være som en grunnmur som gjør at jeg godt kan jobbe med de tingene jeg ikke er så god på, fordi jeg veit godt hva jeg selv er godt på. Hvis jeg klarer å hjelpe elevene til å fokusere på sine styrker, tror jeg de vil nå ekstremt langt og utnytte sitt potensiale til det fulle. Og tenk hva som kan skje hvis vi også ser det i andre!

IMG_0357

Alle de 20 positive karakteregenskapene oppe på veggen.


 
Eira Susanne Iversen
Forfatter, lærer og konsulent i SMART oppvekst

Sammen er vi sterke

17. mars 2021 / SMART Senteret smartoppvekst

Hanne Engelstad er utrolig kreativ og gjør ting så vakkert og gjennomført. Her forteller Hanne om et prosjekt klassen hennes har hatt og som ble presentert for hele skolen.

Oppgaven gikk ut på å samarbeide to og to elever.
1. Gjør dere erfaring med hvor mye en tråd tåler hvis dere holder i hver deres ende og drar.
2. Gjør dere erfaring med hvor mye tre tvingende tråder tåler.
3. Ta bilder og skriv om det dere fant ut.

Både tema og øvelsene ble vist på fellessamling for hele skolen. Noen elever dro feks hverandre over scenen for å vise hva den tvinnede tråden tåler.

Trådene ble montert i et fellesprosjekt der trådene holder pinnen oppe.

Vi jobber med GLEDE del 2

28. februar 2018 / Eira Susanne Iversen eiraiversen

Hei!
Jeg jobber på 6.trinn og for tiden jobber jeg med følelsen glede. Jeg har også jobbet med å forstå følelsen sint. Det kan du lese mer om i bloggene om sint: Del 1, del 2 og del 3. Jeg har skrevet om de første 5 spørsmålene om Glede, og nå skal jeg ta for meg 4 spørsmål til. De handler om å definere hvordan man ser ut når man er glad, føler i korppen, hva man gjør og hvordan de kan gjøre seg selv glad.
glede
Klassen jeg er kontaktlærer for har jobbet tett med styrker i 3 år og det er et trygt og godt miljø for refleksjon og samarbeid. Jeg opplever klassen som tenkenede og ærlig i sine refleksjoner. Jeg bruker mye IRP for at elevene skal få tenke selv, snakke litt sammen og så fortelle hva de snakket om. De har også en egen bok der de svarer på spørsmålene om følelser og tegner seg selv.
6. Hvordan ser du ut når du er glad?
20180201_141445Elevene var ivrige i å svare og de de fortalte var:

  • smil
  • smilende øyne
  • blomstrer
  • hjertet punper
  • føler meg lett
  • sommerfugler i magen
  • yess, sier jeg
  • mye energi
  • varm, rødmer.
  • skriker litt.

Det er en forskjell på hvordan man ser ut, og kan se på andre at man er glad; smil, hopper ol. Og det man føler inne i kroppen. Jeg er opptatt av at man skal føle inn i kroppen for å kunne gjenkjenne sin egen glede, da kan man ikke løpe å se seg i speilet på hvordan man ser ut. Da er jeg på jakt etter adjektiver og sammenlikninger. I den ene klassen gjorde jeg disse to samlet, men på dan andre siden lagde jeg en tydelig inndeling. Dette synes jeg skapte mest bevissthet og ungene forsto forskjellen mellom inne i kroppen og hva andre ser.
20180205_124831
7.Hva føler du i kroppen når du er glad?
Ord de brukte da var: sommerfugler i magen, eksplosjoner, føler meg lett, hjertet som dunker, lys i magen, svimmel i hodet osv. Hvis de synes det er vanskelig kan man be de lukke øynene å tenke på en gang hvor de ble veldig glad. La de gå igjennom hele situasjonen som skjedde steg for steg slik at de fremkaller følelsen igjen. Dette understreker også et poeng: Tankene våre får frem følelser i kroppen vår. Og tankene kan vi styre! Hva betyr egentlig det for livet vårt?
8.Hva gjør du ofte når du er glad?
Her er jeg interessert i handlinger kroppen gjør, slik som hopper og løper. Men også om de har et handlingsmønster i glade situasjoner. Ringer de noen, må de fortelle det? Løpe en tur? ol.
Disse tre spørsmålenen definerer forskjellen mellom hvordan man ser ut, føles inni kroppen og hva man gjør når man er glad. Ved å bli bevisst dette, er det lettere å gjenskape det! Og da kommer et veldig viktig spørsmål:
9.Hvordan kan du gjøre deg selv glad?
Det er ikke andres ansvar å få deg glad eller svitsje ditt humør, snakket jeg om. Man kan selvfølgelig få hjelp og fortelle om hva man trenger, men ansvaret er ditt forteller jeg klassen. Jeg understereker også at det er nødvendig og riktig å føle alle følelser. Man skal ikke dekke over eller undertrykke hvis man har vondt. Så dette er klassen veldig klar over og vi har snakket mye om det i arbeidet om å bli mer bevisst sine negative følelser.
20180201_142430Svarene de ga var:

  • venner og familie
  • Se film og youtube
  • trening, dans, håndball
  • Ute i naturen og frisk luft
  • spille
  • Dusj/bad
  • Musikk

 
Vi snakket også om det var en forskjell på disse tingene som klarte å svitsje humøret deres og gjøre de i bedre humør. Det er en forskjell på å stoppe hjernen med en film, og å være i flyt hvis man danser. Aktivitetene de gjør gir mer og lengre glede, enn en film. Og det blir større glede hvis det de har fått til har vært litt vanskelig. Hvis ting er lett gir det ofte lite glede. Hvis man jobber seg gjennom litt motgang og kommer seirende gjennom det, gir det mye glede!
Etter refleksjonen rundt disse spørsmålene tegnet de seg selv som glad i boka si. Denne uken hadde de også en ukeslekse der de hver dag skulle skrive ned det de var takknemlige for den dagen.
Hilsen Eira S. Iversen