Hjem

Vennskapsuke

31. mai 2021 / SMART Senteret smartoppvekst

Cathrine Czeremuga jobber på Hegg skole i Lier kommune. Sammen med sine kollegaer har hun satt vennskap på timeplanen, og her kan du både lese og bli inspirert når Cathrine beskriver prosessen:

For andre året på rad, har vi arrangert vennskapsuke på skolen vår. I fjor var elevene delt på tvers av trinn med ulike aktiviteter, mens den i år ble gjennomført klassevis. Dette gav oss muligheten til å jobbe med klassemiljø og vennskap innad i klassen.

Personalet på skolen samarbeidet om en idebank med passende aktiviteter klassene kunne gjennomføre, og flere av dem med fokus på smartegenskapene.

Vennskapskort til fadderbarna som vi ikke har fått være så mye sammen med.

I min klasse hadde vi mange gode samtaler og aktiviteter med fokus på hvilke egenskaper vi ønsker hos en venn, og hvilken venn vi ønsker å være.

STYRKESIRKEL

Vi startet med styrkesirkel, der elevene skulle tenke på en gang de hadde vist seg som en god venn for en annen. Hva gjorde du, og hvilke egenskaper brukte du da?

Elevene stilte seg bak egenskapen de mente de hadde vist, og fikk etter tur fortelle historien.

Elevene fikk så en oppgave der de skulle definere egenskaper/styrker en god venn bør ha. Først skrev de post it lapper individuelt, så ble de enige om 3-5 egenskaper som de skrev inn i en «seigmann» som ble presentert i klassen, før den ble hengt opp.

HEMMELIG VENN PÅ SMART MÅTE

På starten av vennskapsuken fikk alle elevene i oppdrag å være en hemmelig venn. Vennen skulle lete etter gode egenskaper hos den andre, og avsløre seg på
slutten av uken ved å trekke fram egenskaper han/hun hadde sett hos vennen sin.

«SMART lekse» ved oppstart av SFO

9. mai 2021 / SMART Senteret smartoppvekst

Før oppstart av nytt skoleår sender vi ut brev til nye SFO barn sammen med praktisk informasjon til foresatte. Sammen med velkomstbrevet sender vi også med en «SMART lekse» til foresatte som vi ønsker de skal gjennomføre sammen med sitt barn. Her får de i oppgave å gå på styrkejakt hos/sammen med barnet for å finne de gode historiene der barnet har gjort noe de er stolt av. I samarbeid med barnet velger de ut en hverdagslig historie og knytter dette opp til hvilke egenskaper som er i bruk. Historien og egenskapene noteres på arket og tas med til første SFO dag.

I velkomstbrevet som sendes ut til alle nye barn står det hvem ansatt som vil møte barnet første dag på SFO. Dato og tidspunkt er i forkant avtalt med foresatte ut fra deres behov. Ved å vite når barnet kommer første dag kan vi på bakgrunn av verdisettet og kompasskursen vi ønsker å styre etter i SMART (Styrkefokus, Medvirkning, Anerkjennelse, Relasjoner og Trening), legge til rette for å møte barnet på en anerkjennende måte allerede fra han/hun kommer inn døra til SFO. Dette er mikroferdigheter som fører til oppadgående spiraler, og allerede her skapes grunnlaget for den gode relasjonen.

På SFO har vi rigget oppstarten slik at den ansatte har tid til å ta imot nye barn og deres foresatte på en god måte. Vi har tid til den gode samtalen, og vi legger til rette for en god oppstart slik at det skapes nye relasjoner mellom barn – barn og barn – voksen. Når barnet kommer til SFO første dag samarbeider vi i garderoben for å finne barnets plass. Noen barn kan første bokstaven i navnet sitt, noen kan to bokstaver, mens andre kjenner igjen hele navnet. Uavhengig av hvor mange bokstaver de kjenner igjen, så er det stolte barn som opplever mestring ved å finne sitt navn og sin garderobeplass.

Etter en liten omvisning i garderoben er vi også innom toalettet. Her øver vi på mot! De som ønsker det øver på å låse opp/igjen døra, andre øver på hva de kan si hvis de ikke vil låse. Kan de spørre en voksen om å være «dovakt»? Kan de spørre andre barn om hjelp til å passe på? osv.

Når barnet føler seg klar går vi inn i SFO lokalet. Her møter barnet mange mennesker; både små og store. Noen barn kan oppdage mange kjente ansikter og synes det er fint å begynne i leken sammen med vennene sine, andre barn har behov for å være tett på foresatte. Her er det viktig å anerkjenne barnets behov og barna blir derfor i ulikt tempo klar for en liten oppstartsamtale.

I oppstartsamtalen legger vi vekt på å fortsette med å skape grunnlaget for den gode relasjonen. I samtalen snakker vi blant annet om hva barnet har gledet seg til ved å begynne på SFO, om barnet har søsken eller andre kjente ved skolen, hva de liker best å gjøre (innelek/utelek), samt «SMART lekse» som de har gjennomført sammen med foresatte i løpet av sommeren. Lekse arket blir vist frem og vi opplever stolte barn som mer enn gjerne forteller sin historie og hvilke egenskaper som er brukt. Noen barn forteller historien helt på egenhånd, mens andre forteller den i samarbeid med sine foresatte. Noen barn har også skrevet historien sin på arket helt alene.

Eksempel på SMART lekse:

OMSORG: «Jacob er flink til å vise omsorg for lillesøsteren sin. Hun er redd for hunder og i sommer var vi på besøk hos noen som hadde hund. Når hunden var på vei bort til søsteren tok Jacob ansvar: Kom hit lillesøster, jeg skal passe på deg! Han beskyttet henne og hun holdt godt rundt han!»                   

Sammen med Jacob (og hans foresatte) forsker vi i historien; hvordan føltes det for deg å vise omsorg for lillesøsteren din? Hvordan tror du lillesøsteren din hadde det når du passet så godt på henne? Er det andre situasjoner hvor du viser omsorg? osv.

Flere eksempler på SMART lekse:
OMSORG: «Broren min er allergisk mot katter. Jeg har flyttet pus når han har spurt!”

MOT: «I sommer var vi på badeland. Stine tok av seg armringene sine i bassenget og prøvde å svømme og dykke under vann sammen med pappa. Da var hun veldig modig, og mamma/pappa var veldig stolte av alt hun fikk til!”    

SAMARBEID: «Nora viste samarbeid når hun hjalp til med å pusse opp lekestua. Hun vasket og ryddet, satte på plass og ordnet. Nora samarbeider med de fleste, er flink til å ta oppgaver, delegere og rose i ulike situasjoner.»

KREATIVITET: «Kristian er veldig glad i og veldig flink til å tegne, samt skape fine ting. Han bruker kreativitet hver dag når han sitter og tegner, og når han finner opp ting. Dette er en fin egenskap som vi tenker han får mye bruk for på skolen.»

De fleste barna har med seg leksearket første dag på SFO, men vi har også opplevd at arket ikke er med. Da har vi hatt et blankt lekseark liggende slik at vi sammen med barnet og deres foresatte kan finne en historie med en gang. På lik måte forsker vi i historien og knytter egenskaper til.

På denne måten sikrer vi oss at alle nye barn blir møtt med et styrkefokus og at vi blir kjent med barnets styrker allerede fra første dag!

Mamma Mø og Kråka – fokus på selvbilde

5. mai 2021 / SMART Senteret smartoppvekst

I Ramnes Private Barnehage har vi under barnehageåret gjort et dypdykk i universet til Mamma Mø. Historiene om Mamma Mø inneholder mye humor og egenskaper som en kan knytte opp mot SMART. I boka «Mamma Mø aker kjelke» har vi på Riddergruppa (de største barna) bl.a. hatt fokus på forskjellene i selvbildet til Mamma Mø og Kråka.

Mamma Mø står i fjøset og kikker ut av vinduet når Kråka kommer forbi. Mamma Mø spør Kråka om han har sett barna som aker kjelke og hvor gøy de har det. Kråka kan ikke skjønne at de har det så gøy. Han mener at de ligger mer i snøen enn de sitter på kjelken og det kan da umulig være gøy. Men Mamma Mø sier bare at det er å ramle av som er morsomt. Kråka mener at en ikke trenger en kjelke til det, at en bare kan legge seg ned i snøen og le. Men Mamma Mø er nysgjerrig på å ake kjelke og foreslår at de skal gå bort til barna. Kråka er ikke overbevist og vil hjem, for han skal ikke ake, og i hvert fall ikke med ei ku. Da kommer Mamma Mø på at de ikke kan ake, fordi kjelken har ratt og hvem skulle da styre? Hun mener at ingen av dem vil klare det. Dette får Kråka til å stoppe opp, for neimen om noen skal fortelle ham at han ikke klarer noe.

Kråka sin integritet og hans selvtillit på at han kan ting er her så sterk at det får han til å snu om på sin tanke om å dra hjem. I stedet skal han vise Mamma Mø at kråker, de kan både det ene og det andre. Kråka hopper opp på kjelken som barna har latt stå igjen ute og roper til Mamma Mø at hun må gi mye fart, for fart er viktig. Men Mamma Mø synker ned i snøen mens hun skal dytte fart så Kråka går av for å vise med Mamma Mø på kjelken. Hun er tung, men Kråka står på og har utholdenhet og plutselig får Mamma Mø fart ned bakken. Men styrer gjør hun ikke og Kråka kjefter på henne mens hun kjører ned alle slalåmportene og etter et hopp lander Mamma Mø i snøen og ruller rundt og blir til en stor snøball med horn. Hun ler og syns det var gøy samtidig som Kråka sier hva han mener om Mamma Mø sine akeferdigheter, og at Mamma Mø er alt for tykk, bare se på gropen hun laget. Mamma Mø bare fortsetter å le og sier at det er hun aldeles ikke. Det er snøen som er for myk.

Mamma Mø sin evne til å se på seg selv som den hun er, hennes integritet med å stå opp for seg selv kommer her tydelig fram. Det viktigste for Mamma Mø er at hun har det moro. Hun går opp bakken og drar kjelken etter seg. Det er tungt og hun puster og peser opp bakken, men hun holder ut og nå er det Kråka sin tur. Kråka får fart av Mamma Mø, setter utfor bakken i full fart og lager kunster på kjelken mens han skryter av sine ferdigheter. Selvtilliten til Kråka er det ikke noe galt med. Han kan både det ene og det andre. Mamma Mø roper etter Kråka at han må være forsiktig. Hennes omsorg for Kråka er tydelig. Hun vil ikke at han skal skade seg. Til slutt ender Kråka allikevel opp i en stubbe og lander på stjerten. Mamma Mø kommer bort til han for å sjekke hvordan det går. Da vil Kråka bare hjem. Og han mener han må gå hjem og krabbe opp til huset sitt i treet fordi han har slått stjerten, at han ikke kan fly. Mamma Mø syns synd på Kråka i det hun kommer tilbake inn i fjøset. Hun tenker på han og selv om han fikk vondt, syns han nok det var gøy allikevel.

I denne historien om Mamma Mø og Kråka kan vi finne igjen mange av karakteregenskapene til SMART. Å ha tro på seg selv og at en er noe som vi finner igjen i selvtillit, kan vi både finne hos Kråka og hos Mamma Mø. Mamma Mø er mer moderat og det viktigste for henne er å ha det moro, mens Kråka viser en tydelig selvtillit hvor han er mer opptatt av å vise seg frem. Når vi sammenligner selvtilliten hos dem begge, er Mamma Mø sin selvtillit tettere knyttet opp mot et godt selvbilde. Hun bryr seg ikke noe om hvis hun feiler. Hun syns det er gøy og hun har tro på seg selv, selv om hun er ei ku som i utgangspunktet ikke kan ake. Kråka derimot, har mer problem med å håndtere at ting går galt, selv om han vet at han kan og når han feiler, vil han ikke prøve igjen. Han syns synd på seg selv og vil heller gå hjem. Et sunt og godt selvbilde er bygget opp av selvtillit og selvfølelse. Selvtilliten i seg selv er mye mer skjør enn selvfølelsen. Selv om en har stor selvtillit er det ikke nok hvis en ikke er trygg på den en er i bunn og grunn. Det er her selvfølelsen kommer inn. Gjennom å oppnå selvtillit ved å forstå hva som skal til for å bli god i noe bygger en samtidig opp selvbildet.

Det å stå trygt i at en vet at en kan, selv om en feiler kan gjøre at vi tør å utfordre oss selv til å bli enda bedre til noe. Vi prøver stadig nye ting og det er ikke alltid en klarer å få til ting på første forsøk. Har vi et godt selvbilde, vil vi bli mindre redd for å prøve på ny. Vi vil ikke være redd for at vi skal dumme oss ut om og om igjen. Hvis det er noe vi virkelig vil og vet at vi kan få glede av å få til må vi finne frem motet, utholdenheten og målrettetheten i oss selv for å oppnå de målene vi setter oss. På denne måten vil vi oppleve mestring og læringsglede som igjen styrker vårt selvbilde.

Å styrke selvbildet til barna er noe av det viktigste vi kan gjøre for barna for at de skal oppleve livsmestring. I barnehagehverdagen kan vi finne mange slike situasjoner, alt fra ting som skal øves på og læres i enkle hverdagslige og gjentagende rutinesituasjoner som å kle på seg selv, til mer tilrettelagte aktiviteter hvor det er satt mer tydelige lærings- og mestringsmål. For at barna skal oppleve mestringsglede i disse læringsmomentene, er det viktig at vi er til stede og ser hvert enkelt barn: hvor mye hjelp trenger de og når kan det være hensiktsmessig å redusere den hjelpen vi tilbyr, hvilke spørsmål stiller vi og hvordan møter vi barna. Å vite hvordan vi skal motivere for at barna skal tørre å utfordre seg selv til å prøve nye ting eller bare det å stå i oppgaver som er slitsomme og vanskelige, krever varm tilstedeværelse hvor vi tydelig viser at vi har tro på at barna kan få det til samtidig som vi også forstår når det er viktig å bidra for at de skal oppleve at vi ikke etterlater dem til seg selv. De skal ikke møte veggen.

Gjennom fortellingene med Mamma Mø og Kråka møter vi stadig på nye situasjoner som disse karakterene havner i. Kan virkelig ei ku og en kråke få til alle disse tingene de tar for seg? For oss ser vi sammenhengen mellom det å ha tro på seg selv og mestringsglede som Mamma Mø og Kråka får gjennom sine erfaringer og barnehagehverdagen, som vi kan bruke i samtaler med barna rundt forskjellige situasjoner de havner oppi hvor de kan ta fatt på sine egne iboende evner for å oppnå det de ønsker. I Kråka ser vi en karakter som er opptatt av å gjøre ting etter boka, dvs. med fasit i hånd, mens for Mamma Mø er ikke resultatet så viktig. Det viktige er opplevelsen og det å føle at hun mestrer.

Digitale SMART kurs i virksomheter

29. april 2021 / SMART Senteret smartoppvekst

Hvordan kan vi bygge fellesskap der ALLE opplever seg inkludert
og der livsglede og håp preger hverdagen?

SMART oppvekst tilbyr ulike digitale kurs for virksomheter. Kursene passer for ansatte i barnehage og skole/SFO, eller andre som jobber med barn og unge.

Vi tilbyr ulike kurs og pakkepris for materiell:

SMART grunnkurs

Et grunnkurs i SMART oppvekst inneholder innledende teori, praktiske metoder og refleksjon. Det vil være noe forelesning, plenum med deltakelse og samtaler i gruppe.

Mange elever opplever en skolehverdag med utenforskap, press, lite motivasjon m.m.
For ansatte kan dette blant annet føre til stress, konflikter og uro.
SMART oppvekst skal bidra til vennskap, læringsglede, trygghet og håp. Hvordan får vi til det?

Det er utviklet et sett med verktøy og metoder, men det er du som håndverker som avgjør nytteverdien. I dette digitale kurset vil du sammen med din virksomhet få innsikt i noen sentrale verktøy som kan hjelpe deg på veien for å bygge gode relasjoner og et godt fellesskap.

Kurset varer i 2 timer og foregår direkte. Tidsramme er mulig å tilpasse til egen utviklingstid.

For mer informasjon og avtale om pris, ta kontakt med
henrik.kopstad.arnesen@tonsberg.kommune.no

SMART temakurs

Vi skreddersyr kurs for din virksomhet.

Aldri har relasjoner og fellesskap vært viktigere enn nå. Veldig mange barn og unge har store utfordringer knyttet til ensomhet og utenforskap.

SMART oppvekst bidrar med praktiske metodiske tips og opplegg satt inn i en teoretisk forståelse. Dermed kan du og dine kollegaer raskt sette relasjoner og fellesskap på timeplanen. 

Kurset varer i 2 timer og foregår direkte. Tidsramme er mulig å tilpasse til egen utviklingstid.

For mer informasjon og avtale om pris, ta kontakt med
henrik.kopstad.arnesen@tonsberg.kommune.no

Moralsk resonneringskurs

Et moralsk resonneringskurs inneholder innledende teori, praktiske metoder og refleksjon. Det vil være noe forelesning, plenum med deltakelse og samtaler i gruppe.

Barn, unge og voksne som klarer å ta andres perspektiv og foreta handlinger som tar hensyn til andre mennesker blir bedre likt, og det er lettere å inngå nære og varige sosiale relasjoner med dem. Å ta hensyn til andre betraktes som en av de viktigste egenskapene både i jobb og i sosiale sammenhenger. Å ha moralske verdier betyr at man har en dypere begrunnelse for valgene man tar.

Moralsk resonneringstrening handler ikke om hva som er rett og galt, men det handler om å se de ulike perspektivene som ligger til grunn for de valgene som tas i hverdagen.

Kurset varer i 2 timer og foregår direkte. Tidsramme er mulig å tilpasse til egen utviklingstid.

For mer informasjon og avtale om pris, ta kontakt med
henrik.kopstad.arnesen@tonsberg.kommune.no

SMART kursrekke x 3

Vi syr sammen en kursrekke som passer for din virksomhet.

Ved SMART kursrekke x 3 setter man sammen kurs som passer for egen virksomhet. Kursrekken kan inneholde:

  • SMART grunnkurs
  • SMART temakurs
  • Moralsk resonneringskurs

Kurset varer i 2 timer pr. gang og foregår direkte. Tidsramme er mulig å tilpasse til egen utviklingstid.

For mer informasjon og avtale om pris, ta kontakt med
henrik.kopstad.arnesen@tonsberg.kommune.no

SMART kursrekke x 5

Vi syr sammen en kursrekke som passer for din virksomhet.

Ved SMART kursrekke x 5 setter man sammen en kursrekke som passer for egen virksomhet. Kursrekken kan inneholde:

  • SMART grunnkurs
  • SMART temakurs
  • Moralsk resonneringskurs

Kurset varer i 2 timer pr. gang og foregår direkte. Tidsramme er mulig å tilpasse til egen utviklingstid.

For mer informasjon og avtale om pris, ta kontakt med
henrik.kopstad.arnesen@tonsberg.kommune.no

Ved bestilling av kurs tilbyr vi også pakkepris for materiell:

SMART Nøkkelknippe
SMART nøkkelknippe:

Med styrkespråket rundt halsen eller i bukselinninga kan barn, foreldre og ansatte i skoler og barnehager raskt ta det i bruk når de ”tar barna på fersken” i å gjøre noe godt!

Ordinær pris for SMART nøkkelknippe er kr. 150,- pr. stk.

Ved bestilling av kurs tilbyr vi SMART nøkkelknippe
til kr. 100,- pr stk.

SMART oppvekst bok:

Alle mennesker har sterke sider og positive egenskaper som man kan bruke for å få et godt liv. Men hvordan blir vi bevisst på egne og andres styrker og interesser?

Bøkene i SMART oppvekst er praktiske verktøy hvor man leser historier og samtaler om gode egenskaper. Historiene er utgangspunkt for gode og dype samtaler som kan bedre evnen til å ta andre menneskers perspektiv.

Ordinær pris er kr. 300,- for bok 1-3
og kr. 400,- for bok 4-5.

Ved bestilling av kurs tilbyr vi SMART oppvekst bøkene til kr. 250,-/350,- pr. stk.

SMART oppvekst bok + nøkkelknippe

Ordinær pris er kr. 450,- for bok 1-3 + nøkkelknippe og
kr. 550,- for bok 4-5 + nøkkelknippe.

Ved bestilling av kurs tilbyr vi SMART oppvekst bok + nøkkelknippe til kr. 300,-/400,-

For mer informasjon og avtale om pris, ta kontakt med: henrik.kopstad.arnesen@tonsberg.kommune.no

SMART undervisningstips: SMART klasserom

19. april 2021 / Eira Susanne Iversen eiraiversen

Det er fredag siste time og ukens smart-time har startet. I forrige fellessamling på skolen har rektor valgt ut 4 karakteregenskaper som har stor verdi når det kommer til vennskap, og alle lærerne på skolen skal prate om disse i klasserommet. Disse egenskapene er omsorg, hjelpsomhet, humor og ærlighet. Jeg starter timen ved å snakke om fellessamlingen og elevene husker til sammen alle de 4 egenskapene som ble holdt opp på scenen. Jeg finner frem plakatene og viser den første frem til dem og leser teksten. Omsorg: Det er når vi viser at vi bryr oss om andre med det vi sier eller gjør.

–Har du vist omsorg noen gang? Spør jeg og 4-5 hender kommer i været. Jeg ønsker at alle elevene skal prate og dele i disse timene og derfor bruker jeg ofte IRP. Det står for individuell, relasjon og plenum. For elevene heter det; tenk litt selv, snakk sammen to og to, fortell meg hva dere snakket om.
–Tenk litt alene på en gang du brukte omsorg. Jeg lar elevene tenke 5 sekunder før jeg ber de om å snakke med sidemannen og fortelle sin fortelling. En god summing av ivrige barnestemmer fyller trappen vi har undervisning i.

Da jeg ser de begynner å nærme seg ferdig spør jeg igjen:
–Få høre hva dere snakket om! I hvilken situasjoner bruker dere omsorg? Denne gangen velger jeg å ta det muntlig, men andre ganger skriver vi en liten liste på tavlen om forskjellige situasjoner man bruker omsorg i. På denne måten går jeg igjennom alle de egenskapene som skal være fokuset i forhold til vennskap. Jeg fokuserer også på hvordan det føles å gjøre godt mot hverandre, både for den som gir og den som får. Elevene beskriver hva det betyr for dem å gi og få omsorg. Vi snakker også om hva det kan føre til hvis man har en person i livet som gi en mye omsorg. Alle er enige om at det gir et godt vennskap.
 
Jeg jobber som kontaktlærer på 4.trinn samtidig som jeg jobber 30% i SMART oppvekst i Re kommune. Jeg var ferdig utdannet allmennlærer i 2006 og har alltid vært opptatt av elevenes sosiale kompetanse. Ikke bare hvordan de oppfører seg mot andre, men også hvordan de oppfatter og oppfører seg mot seg selv. Jeg veit godt hvordan det føles å ikke kunne konsentrere seg fordi hodet er fult av negative tanker om meg selv og verden rundt meg. Jeg har opplevd det og ikke strekke til fordi det er fult, fult i hodet og ikke plass til annet enn mitt. Det var etter et ART kurs i 2007 jeg møtte Vidar Bugge-Hansen og bestemte meg for at det han drev med, det skulle jeg også gjøre. Det var ikke slik at alt SMART og ART var var helt nytt for meg, men det ble satt i system og ble klarere. Jeg kunne jobbe systematisk mot mål og holde elevenes fokus mot det positive vi ønsket å oppnå. Jeg ble ART trener og har hatt flere ART grupper på skolen siden da. I fjor (2014) tok jeg AI studiet som er 15 stp. Dette har hjulpet meg til å få det styrkebaserte fokuset i klasserommet. Men man kan jobbe SMART i klasserommet uten dette studiet.

IMG_0358

De 20 positive karakteregenskapene i undervisningstrappa vår.


Det minner meg på å bruke de i timene og elevene i sine fortellinger. Første gang jeg introduserte disse til klassen tok jeg frem en og en og vi snakket om begrepene og hva det betyr. Deretter hang jeg det opp. Siden den klassen jeg har nå er godt kjent med de 20 positive karakteregenskapene har jeg ikke introdusert en og en, men 3-4 hver gang vi har SMART-time og klassens time. Vi har satt av en time i uken til dette arbeidet og det er god trening på mange av målene fra kompetanseløftet også i denne timen. Spesielt er det mange muntlige ferdigheter siden elevene forteller fortellinger hvor de bruker egne styrker og styrkespotter andre.
 
I år hadde jeg veldig lyst å jobbe styrkebasert hver uke slik at elevene blir gode til å se det det er gode til. Jeg opplever at barn lett kan fortelle noe de er dårlige til og må jobbe videre med, men kan bruke lenger tid på å finne noe de har gjort som er en av deres styrker. Jeg føler det blir umotiverende og destruktivt å bare fokusere på det jeg ikke klarer. Det gir ikke meg læringsglede hvis jeg ikke har den tryggheten i bunn. Mine styrker skal være som en grunnmur som gjør at jeg godt kan jobbe med de tingene jeg ikke er så god på, fordi jeg veit godt hva jeg selv er godt på. Hvis jeg klarer å hjelpe elevene til å fokusere på sine styrker, tror jeg de vil nå ekstremt langt og utnytte sitt potensiale til det fulle. Og tenk hva som kan skje hvis vi også ser det i andre!

IMG_0357

Alle de 20 positive karakteregenskapene oppe på veggen.


 
Eira Susanne Iversen
Forfatter, lærer og konsulent i SMART oppvekst

SMARTBLOMST

18. februar 2021 / SMART Senteret smartoppvekst

Jeanette Holm og hennes kollegaer ved Madsebakken SFO er en kreativ gjeng. De videreutvikler SMART på sin måte. Her deler de hvordan de jobber med at barna skal identifisere egne styrker og styrkespotte hverandre. Hun avslutter med en historie som kan være påminner og tankevekker for flere enn Jeanette.

  • Skrive ut en blomst på den størrelsen du selv vil ha
  • skrive ut smart styrkene så de passer inn i bladene på blomsten
  • ta bilde av eleven, lime inn hode i midten av blomsten
  • la de farge/pynte blomsten sin
  • laminere
  • styrkene velger de selv (minst tre, max så mange blader det er på blomsten)
  • når de limer på styrkene, skal de også forklare til hverandre eller til den voksne om en hendelse da denne styrken kom frem, eller om de generelt mener de har denne styrken og hvorfor.

En liten historie:
Når jeg hadde denne aktiviteten på SFO var det en god blanding av barn som kom. En av de kan det oppstå mye rundt: Jeg må innrømme at når jeg så på blomsten tenkte jeg med en gang at han ikke hadde en historie rundt alle styrkene –  der tok jeg grundig feil og skammer meg faktisk litt over at jeg var så dømmende med en gang.
Selvfølgelig hadde denne gutten en historier hvor han hadde brukt disse styrkene, han hadde konkrete episoder, og var kjempe reflekter rundt hva han hadde gjort i situasjonene og hvilke styrker han brukte og hvilke styrker kameraten også hadde brukt i lekene.

Her fikk jeg meg en liten vekker; selv om det kan være krevende å finne gode egenskaper hos noen barn, så finnes det alltid noe godt i alle. (Har aldri tvilt på det fra før heller, men enkelte ganger kan det bli litt mye og man glemmer litt det fine og gode i disse barna). De har så absolutt disse styrkene, men noen ganger må vi voksne se de små hendelsene, ikke ha for mye fokus på det negative.

Denne episoden sitter godt, og jeg er ikke like dømmende, men tenker meg mer om når jeg skal ordlegge meg rundt disse elevene som i perioder kan få mye negativ oppmerksomhet.

Megselvhelten

11. februar 2021 / SMART Senteret smartoppvekst

Line Therese Kvål på Solerød skole presenterer her et spennende opplegget hun selv har utviklet. Tusen takk for at du deler Line.

Jeg er heldig og får jobbe SMART i 3.trinn på Solerød. I høst har det vært fokus på folkehelse og livsmestring i skolen. Perfekt for SMART! Jeg lagde en Megselvhelt. Barna skulle skrive om sine styrker og drømmer, men også om ting de vil øve på og ting de er redde for.

Jeg brukte meg selv som eksempel først. Snakket om det at vi ikke er perfekte og flinke i alt. Jeg mener at den psykiske helsen hos barn har godt av å se at alle har noe å øve på og at ingen bare flyter på å være «feilfri» jeg håper at barna kan lære seg å elske seg selv som de er. Jeg mener at de må ha forbilder som er oppnåelige.

Jeg opplevde at barna synes det var morsomt at jeg også var redd for noe og at jeg måtte øve på mange ting. Barna fylte ut skyene sine selv også fylte vi ut kappene ved hjelp av de andre i klassen. Barna hadde masse fint å si om hverandre! Kappen er det som får Megselvhelten til å fly. Det viser hvor viktig det er å støtte hverandre og si positive ting til andre.
Føler at det var noe i tiden jeg traff der. Vært mye fokus på psykisk helse og det å tørre å være åpen.



MAL:

Hvordan starte med styrkefokus i klasserommet?

4. august 2017 / Eira Susanne Iversen eiraiversen

Hei!
Jeg er en slik lærer som allerede i slutten av juli begynner å tenke på begynnelsen av skoleåret. For å være helt ærlig dukker klassen min og hva jeg skal gjøre opp i tankene mine med jenvne mellomrom. Jeg er alltid på jakt etter noe nytt, og enda bedre, mer spennende for ungene og noe som holder fokuset vårt oppe. For fokuset vårt er styrkene våre. Lærere har i årevis blitt matet og ganske ofte tvangsforet med “nye og revolosjonerende” metoder som skal gjøre oss og elevene våre bedre faglig. Det er vel grunnen til at så mange også korser armene og blir stram rundt munnen når noen nevner noe “nytt program”. MEN heldigvis er ikke SMART oppvekst et program. Det er ikke en 1,2,3,4 punkts oppskrift. Det er et tankesett! OG hvis jeg skal være bånn ærlig, fungerer det mer og mer når læreren forandrer sin måte å se seg selv og ungene på. Når relasjonen og forventningene forandres. Når SMART ikke er noe man gjør siste time fredag, men møter alle  situasjoner med et styrkefokus. Da blir det helt magisk! SÅ hvor begynner man?
Her kommer noen forslag:
Vi har mye gratis informasjon:
SMART språk1. Last ned egenskapene gratis! De er på mange språk, små, store a4 og enda større a3.
 
 
2. Les alle bloggene på nettsiden!

  • Jeg, Eira, skriver fra klasserommet.
  • Prosjektleder Vidar skriver om erfaringer og teori.
  • Phd Bjørn Hauger skriver på vår side
  • Ellen Sjong skriver

3. Se filmer på vår youtube kanal!
SmartOppvekst_Nokkelknippe_WEB4.Vi har MYE materiell tilsalgs!

1. SMART oppvekst bok 1: barnehage

2.SMART oppvekst bok 2: 1-2 klasse

3.SMART oppvekst bok 3: 3-4 klasse

4.SMART oppvekst bok 4: 5-7 klasse Kommer høst/vinter 2017

5.SMART oppvekst arbeidsbok 5-7 klasse Kommer høst/vinter 2017

6.SMART ungdom: 8-10 klasse og videregående skole

7.SMART ungdom Planlegger’n (arbeidsbok)

8.Nøkkelknippe emd karakteregenskaper

9.Klasserommsplakater med begrepene!

5.Vi har SMART kurs!

SMART oppvekst kurs: 8.november!

SMART Ungdom kurs 27.september! 

6. Vi har Facebook like side
7. Vi har Facebook FORUM side! Der deler vi tanker og ideer!
8.Ta GRATIS kursene våre på KS lærlingsplatform! Genialt for hele personalet!
 
slider-smartbokHvis du vil gjøre deg klar til å starte opp til høsten ville jeg begynt å lese fortellingene fra bøkene der du har en relavant fortelling å snakke om egenskapene til. Jeg ville fått begrepene opp på veggen i klasserommet. Enten ved å laminere selv, eller kjøpe klasseromsplakater! Jeg ville snakket om hvert begrep og hva klassen definerer det som. Jeg ville startet med GLISEBOK, en liten bok der de styrkespotter hverandre og seg selv hver uke! Jeg ville gjort det samme igjen og igjgen slik at det ble normalen og at klassen og menneskene i det har Styrkefokus, Medvikrer i sin egen hverdag, blir Anerkjent på hva de opplever og føler, har gode Relasjoner, og ikke gir opp, men Trener hver dag mot å holde fokuset.
I min klasse har det faglige nivået steget i et høyt tempo og grunnene til det tror jeg er at de har plass til kunnskapen og de blir sterke og utholdene i både hjertet og hodet. Eller på lærer språket; Både sosialkompetanse, og empatien er høy samtidig som de er faglige sterke. Det finnes vel ikke noe bedre enn det?
Hilsen Eira S. Iversen
 
 
 
 

For mye, for lite og akkurat passe!

30. oktober 2016 / Eira Susanne Iversen eiraiversen

Hei!
Det er viktig at styrkespråket er noe av det første som jobbes med i klassen eller i barnehagen. Det er lettere å jobbe med positivt fokus hvis man har ord på hva de positive tingene man ser etter er. I den forbindelse ble det valgt ut 20 positive egenskaper hvor det ble tegnet til og laget en ordbeskrivelse.
Følgende 15 karakteregenskaper brukes i ART og er utviklet av S. Salmon:
Mot, omsorg, hjelpsomhet, samarbeid, ansvarsbevissthet, selvkontroll, tålmodighet, utholdenhet, respekt, takknemlighet, humanisme, ærlighet, integritet, selvtillit, målrettethet.
Følgende 5 karakteregenskaper har vi utledet fra de 24 signaturstyrkene i positiv psykologi:
Humor, lærelyst, nysgjerrighet, kreativitet og lederevner.
Du kan laste ned alle disse plakatene gratis på vår nettside!

For at ungene i klassen min skal forstå begrepene om styrker, må vi definere dem på nytt. For hva er respekt for oss? Hva er omsorg for oss? Hva er hjelpsomhet for deg?
I forbindelse med denne metoden har vi funnet frem noen spørsmål som kan stilles til alle egenskapene for å virkelig bryte de opp og forstå dem. Siden jeg også er kontaktlærer på 5.trinn har jeg tilgang til å prøve ut spørsmål og fortellinger med en gang. Og på fredagen prøvde jeg ut tre spørsmål før vi jobbet med Gliseboka. Jeg måtte sende en meldig til Vidar hvor jeg fortalte hvor gira jeg var etter timen. Det finnes ikke noe bedre enn å ha en god SMART time hvor jeg ser det tennes små lys i de fantastiske sinnene jeg har tilgang til å påvirke. Jeg må bare dele hva vi i klassen forsket frem:
 
09-respektJeg valgte egenskapen RESPEKT- Det er når vi viser hensyn til oss selv, andre, ting og de som bestemmer.
Jeg har lagt merke til at det er en egenskap som ikke så ofte blir valg av elevene når de skal skrive om styrkene i Gliseboka. Derfor ville jeg ha en liten økt før vi tok frem Gliseboka, for å virkelig forstå hva Respekt handler om.
Jeg skrev Respekt på tavlen og forklarte at alle egenskapene kan bli brukt på en negativ måte og en positiv måte. Så spurte det første spørsmålet.
FOR MYE Respekt

  1. Vi kan komme opp i situasjoner der de som er tilstede viser hverandre for mye respekt. Hvordan ser det ut? (Individuell) Snakk sammen to og to. (Relasjon) Hva snakket dere om? Skriv opp på tavla. (Plenum)

Resultat de kom frem til var: 20161028_135011

  • får ikke gjort noe selv
  • for mye hensyn til andre
  • Begrenser deg
  • lite selvtillit
  • Blakk
  • urettferdig
  • Tråkket på av andre og deg selv
  • Lite respekt for deg
  • skader deg
  • mister venner
  • passer på andre

Deretter ville jeg knytte følelser opp mot hvordan det ville vært å ha det slik. Jeg bruker en skala over følelser for å gi de begreper. Jeg opplever at de ofte mangler et nyansert språk rundt følelser og at det ofte begrenser seg til sint, lei seg eller glad. Derfor har jeg laget en A3 plakat som ser slik ut:

20161028_135020

Følelseskala


2. Hvilke følelser har den som opplever å ha det slik, tror du? (Individuell) Snakk sammen to og to. (Relasjon) Hva snakket dere om? Skriv opp på tavla. (Plenum)
Det de kom frem til var:
– Depresjon, uverdighet, skam, usikkerhet, maktesløshet.
Deretter spurte jeg det siste spørsmålet i FOR MYE respekt:
3. Hvilke konsekvenser kan man oppleve hvis man har det slik over lang tid, tror du? Snakk sammen to og to. (Relasjon) Hva snakket dere om? Skriv opp på tavla. (Plenum)
Resultatet de kom frem til var:
– Avhengihet, selvmord, selvskading, spiseforstyrrelser, psykiske vansker, ikke et godt liv.
 
 
FOR LITE Respekt
Så gikk jeg over til den andre siden av skalaen på Respekt.
1. Noen ganger kan vi komme opp i situasjoner der det er lite respekt. Hvordan ser det ut? (Individuell) Snakk sammen to og to. (Relasjon) Hva snakket dere om? Skriv opp på tavla. (Plenum)
Det elevene kom frem til var:

  • Ensom20161028_140255
  • Uten venner
  • Bryr seg lite
  • Hjelper ikke andre
  • tråkker, spytter på andre
  • stygge ord
  • Tenker bare på seg selv
  • Ler av
  • Slem
  • Alt blir ødelagt
  • ikke dele
  • selvopptatt
  • Bryr seg ikke om regler
  • blir mobbet
  • mobber
  • får juling
  • fisefin
  • dø i traffikken

2.Hvilke følelser har den som opplever å ha det slik, tror du? (Individuell) Snakk sammen to og to. (Relasjon) Hva snakket dere om? Skriv opp på tavla. (Plenum)
Det de kom frem til var:
– Sinne, hevn, hat, utålmodig, irritert, frustrert, pessemist.
3. Hvilke konsekvenser kan man oppleve hvis man har det slik over lang tid, tror du? (Individuell)Snakk sammen to og to. (Relasjon) Hva snakket dere om? Skriv opp på tavla. (Plenum)
Det de kom frem til var:
– Ingen venner, forferdelig slemme, kjede seg, ingen kjærlighet, bli sparket fra jobb.
 
PASSE med Respekt
Det er her vi finner gullet! Disse funnene skal jeg henge opp i klasserommet skrevet pent på en plakat. Med data, siden håndskrift ikke er min styrke.
1.Hva gjør du når du viser passe med respekt?20161028_141637
• Hva gjør du ovenfor deg selv? -Snakker hyggelig og sjekker ut hva man har lyst til
• Hva gjør du ovenfor andre? -Be md hjem, lytte, støtte dem, prøve å forstå.
• Hva gjør du ovenfor ting – Tingene varer lenger og bruker mindre penger.
• Hva gjør du ovenfor de som bestemmer?
-Lytter til dem, følger regler.
 
Så til slutt delte jeg ut Gliseboka og det var MANGE av elevene som nå så at de hadde brukt egenskapen Respekt positivet denne uken. Dette er VÅR definisjon på hva RESPEKT er:

Jeg tror ikke det er nødvendig å ta IRP for hvert eneste spørsmål, siden det blir litt langtekkelig, og sikkert ikke nødvendig å skrive ALT opp på tavlen. Men jeg følte det ble skikkelig grundig og at elevene fikk god oversikt over egenskapen da vi var ferdig. Dette skal jeg gjøre med ALLE egenskapene! Og jeg liker skikkelig godt å knytte det opp mot følelsene vi har også. Med dette får dere en liten forsmak på hvordan jobbe med SMART oppvekst 4! Og med det; Vipps 20 timersopplegg iforhold til å definere styrker i klasserommet!
 
Hilsen Eira S. Iversen
Lærer, forfatter, coach og SMART konsulent
 

SMART forum

30. august 2016 / Vidar Bugge-Hansen vbh

Skal vi klare å holde et Styrkefokus, skape Medvirkning, opptre Anerkjennende, skape gode Relasjoner må vi Trene jevnt og trutt. Det er mye som drar oss i motsatt retning i en hektisk hverdag. Vi må inspirere hverandre ved å dele gode erfaringer og heie på hverandre.
Barnehageansatte er hjertelig velkommen til Våle samfunnshus 1.september og 3.november kl.13.30 – 15.30. Det er gratis og det er bare å møte opp. Til nå har ca. 35 barnehager deltatt. Vi håper å se noen nye. Holder at du bare er nysgjerrig på eller interessert i SMART
Barneskoleansatte er like velkomne til Våle samfunnshus 20.september og 15.november 13.30 – 15.30. Her har vi utfordret noen meget SMARTe lærere til å inspirere oss alle. Ta med SMARTe opplegg du har prøvd i klassen eller med enkeltelever. Vi sitter i grupper og deler det vi er mest fornøyd med. Ingen påmelding og helt gratis, bare å møte opp så mange man måtte ønske fra hver skole. Holder at du bare er nysgjerrig på eller interessert i SMART
SMART oppvekst forum på Facebook. Det er mange måter å inspirere hverandre. Dette forumet fungerer som en deleplass. Du får mange ganger igjen hvis du er flink til å dele med andre. Ikke minst anerkjennelse og mulighet for mange nye spennende innlegg.
Hvorfor er det så viktig å dele og inspirere hverandre?
Figuren viser en A situasjon som illustrerer hvordan det var før man begynte med SMART. B beskriver en meget positiv forandring etter en tid med SMART. Første poenget er: La oss forske sammen på hva det er som har ført oss fra A til B. Hva har gjort det mulig. Disse suksessfaktorene kan vi jo gjenta når vi skal videreutvikle SMART.
Hovedpoenget med dette innlegget er at det er lett å falle tilbake til A situasjonen hvis man ikke blir inspirert til å videreutvikle og fortsette det SMARTe arbeidet. Det er mye i kulturen og i oss selv som drar oss mot det ‘’normale’’. Det er ikke mulig å vedta at vi skal oppnå ekstraordinært gode resultater gjennom SMART. Det er kun gjennom å bli inspirasjon man klarer å holde Styrkefokus, skape Medvirkning, Opptre Anerkjennende i mange krevende situasjoner, skape gode Relasjoner og sette Trening på dagsorden. Derfor er det viktig at vi er mange som eksperimenterer og deler de beste erfaringene.
føretterabHva sier ansatte i Re om førsituasjonen (A) og etter (B)?
105 ansatte fra barnehager, skoler, SFO og ledelse har beskrevet før og nå situasjonen i en skriftlig undersøkelse. Det er viktig å presisere at før ikke alltid var slik som beskrevet, men i større grad enn nå. Det samme gjelder nå situasjonen. Vi har forkortet og tatt et sammendrag av nesten likelydende utsagn.
Før:

  • Som organisasjon var vi mer problemorientert. Vi hadde et problemløsende fokus.
  • Ikke så bred og helhetlig satsing. Ikke så gode verktøy. Ikke den samme teoretiske forankringen.
  • Som leder hadde jeg mer forelesning. De ansatte var passive mottakere. Fikk agenda fra A til Å…
  • Jobbet mye med hele personalgruppen samlet.
  • Flere personalkonflikter – mer hvisking og tisking.
  • I kollegiet var vi mindre opptatt av kvalitet enn det vi er nå. Mange var passive deltagere på møtene. Møter var for de som sier mest.
  • Mye utskifting av personalet.
  • Vi viste mindre empati til andre.
  • I lærer teamene jobbet man mer ved siden av hverandre. Planleggingen var mer kortsiktig. Alle jobbet på sin tue.
  • Vi hadde et større fokus på de barna som skapte negativ oppmerksomhet.
    Så etter de som lagde uro. Vi ga raskt negativ oppmerksomhet i form av ”kjeft” og lignende.
  • Stigmatisering av enkeltelever. Arbeidet med barna var mer voksenstyrt. Autoritært.
  • Gjorde ting for barn, i stedet for å la dem prøve selv og finne sin egen løsning.
  • Svarte raskt ja eller nei når barna spurte om noe. Lette etter problemer og hindringer. Det ble ofte snakket over hodet på barna.
  • For mye fokus på hva som IKKE var lov.
  • Mye konflikter ute i friminuttene.
  • Undervisningen var både mer lærerstyrt og lærebokstyrt. Undervisningen fulgte mer systemer og oppskrifter. Opplæringen la vekt på å gi barn svar, lære barn respekt for voksne, og at ”sannhet finnes”.
  • Mere overfladiske tilbakemeldinger barn og voksne. Fattigere språk i forhold til å rose fremheve barn.
  • Flere møter med foreldre på grunn av uønsket atferd. Vi ga mest oppmerksomhet til den oppførselen vi ikke ville ha.
  • Mindre samarbeid med barnets nærmeste.

Nå:

  • Vi har forandret måten vi ser verden på. Flyttet fokus på det som er bra.
  • ”Helhet” i barnas oppvekst. Helhetlig tenkning fra barnehagen til ut ungdomsskolen. Helhetlig tenkning rundt elevene.
  • Langsiktige mål. Rød tråd. Vi snakker samme språk. Skole og SFO drar mot samme mål. Overgang barnehage skole har blitt lettere fordi de ansatte bruker samme ord og bilder/ plakater.
  • Stiller mer spørsmål i samtaler for å invitere til refleksjon. Bred involvering. Både barna og de voksne er mer delaktighet gjennom prosesser. Varierte arbeidsformer.
  • Sterkere team der man har mer fokus på det enkelte barn. Tettere relasjoner mellom kollegaer. Er mer utholdende.
  • Har mer tro på det jeg gjør. Er tryggere voksen/ ansatt. Er mer bevisst mine holdninger.
  • Lettere å samarbeide oss voksne i mellom.
  • Vi fordeler flere arbeidsoppgaver ut fra styrker. Større rom for mangfold og medvirkning.
  • Relasjonskompetansen er hevet/ synligere. Flere verktøy.
  • Engasjerte voksne. Jobber med nærvær, anerkjennelse og refleksjoner.
  • Medarbeidersamtaler med utgangspunkt i det man lykkes med/ styrker. Deltakerdemokrati og medvirkning fra alle.
  • Vi har en annen møtestruktur. Fokus på muligheter. God struktur og mye aktivitet på personalmøtene.
  • Vi har bedre kommunikasjon med hverandre.
  • Jobber med ”evige” utviklingsprosesser. Motivasjon på et helt annet plan.
  • Vi har et større fokus på barns utvikling. Vi har mer positive forventninger til barn. Ser på barn som mer kompetente. Stiller mer åpne spørsmål.
  • Vi legger vekt på at barna ikke bare skal lære seg å ha respekt for alle, men at alle (også vi voksne) skal ha respekt for barna. Møter barn med større forståelse.
  • Samarbeider mer med barna.
  • I klassen jobbes det mer målrettet faglig og sosialt. Det utøves god klasseledelse med mye involvering/ aktivisering.
  • Vi er opptatt av inkludering og barns medvirkning. Tettere relasjon til hvert enkelt barn/ elev. Vi viser hverandre mer tillit barn/ voksne.
  • Bevissthet rundt felles språk – egenskaper. Viser barna alternative løsninger i vanskelig situasjoner.
  • Lærer seg til å utføre sosiale handlinger på en mye mer konkret måte. Barna blir bevisste på gode ting.
  • Tenker mer selv. I all hovedsak møter vi høflige barn.
  • Språket er endret til å snakke mer om både barns og medarbeideres styrker.
  • Barn sier fra hvis de har et problem. Bevisstgjør barna på karakteregenskapene. Ordsetter ferdigheter og forklarer for barna hva det betyr. Ser at barna begynner å tenke på en annen måte.
  • Elevene blir roligere og har mer fokus.
  • Elever, foreldre og kolleger snakker positivt om skolen.
  • Kommer tettere på barn og foreldre ved å fokusere på det som er positivt. Det negative blir tatt tak i på en helt annen måte enn før.
  • Foreldrene er mer på banen i forhold til skolen.
  • Hva sier barna om før og nå SMARTe jentegrupper i 5. og 6. klasse på Kirkevoll skole?
  • Tegninger forteller svært mye. Det er fortsatt slik at før situasjonen alltid var som tegnet eller at nå situasjonen alltid er positiv.

Kort oppsummert: Skal vi klare å skape flere og flere vinn – vinn situasjoner for barn, unge og voksne så må vi inspirere hverandre.
SMART oppvekst forum på Facebook. Det er mange måter å inspirere hverandre. Dette forumet fungerer som en deleplass når du er flink til å legge noe ut. Gjør du ikke det vil det heller ikke være noe å hente.


A og B var splittet av en murvegg. Nå er det hull i murveggen.

A og B var splittet av en murvegg. Nå er det hull i murveggen.


Jeg har fått flere venner. A og B leker mer sammen. Før var vi nesten ikke sammen.

Jeg har fått flere venner. A og B leker mer sammen. Før var vi nesten ikke sammen.


 
 
 
 
 
 
 
 
 

Vi leker med innsiden og ikke med utsiden.