Hjem

SMART trenerutdanning

27. mai 2024 / SMART Senteret smartoppvekst

Bli en SMART trener og skap positive oppvekstmiljøer!

Jobber du med barn og unge i barnehage, skole, barnevern, helse, frivillighet eller på andre arenaer hvor barn og unge oppholder seg? Da er denne utdanningen for deg!

Siden 2017 har 189 dedikerte fagpersoner fra 27 kommuner blitt sertifiserte SMART trenere. Nå har du sjansen til å bli en del av dette engasjerte nettverket.

Vårt mål:

Sammen skal vi finne praktiske og nyttige løsninger på hvordan vi kan skape inkluderende og engasjerende oppvekst- og arbeidsmiljøer. Miljøer som gir rom for tilhørighet, livsglede og håp, og som lar hver enkelt forløse sitt fulle potensial.

Hva gjør vår utdanning unik?

– Utvikling av praktisk «hvordan-gjør-vi-det-kunnskap» i tett samarbeid med kursdeltakere og kursholdere.

– Systematisk erfaringsdeling og refleksjon i grupper.

– Inspirasjon og støtte fra et nettverk av kollegaer.

– Utprøving og videreutvikling av metoder, verktøy og konsepter.

– Direkte nytteverdi for eget utviklingsarbeid og innovasjon i din virksomhet.

Bli med og gjør en forskjell i barns og unges liv! Meld deg på SMART trenerutdanning i dag!

Ta gjerne kontakt med Henrik for en hyggelig prat på telefon 452 81 085
eller på e-post: henrik.kopstad.arnesen@tonsberg.kommune.no.

Praktisk informasjon:
Oppstart av nytt kull med SMART trenerutdanning er september 2024. Utdanningen går over 4 todagerssamlinger, fra september 2024 til mars 2025 + SMARTfestivalen 2025.

Datoer for samlingene er som følger:

  • 18. og 19. september 2024
  • 13. og 14. november 2024
  • 15. og 16. januar 2025
  • 12. og 13. mars 2025
  • 9. april 2025 – SMARTfestivalen
Siktemålet med SMART trenerutdanning som opplæringsprogram

Opplæringsprogrammet skal bidra til å

  • bygge opp kapasitet i kommuner, virksomheter o.a. til å drive utviklingsprosesser basert på prinsippene og verdiene i SMART
  • skape oppvekstmiljøer der barn og unge gis mulighet til å ta ut sitt potensiale
  • skape gode arbeidsmiljøer der ansatte gis mulighet til å ta ut sitt potensiale
  • bygge opp et robust tverrfaglig fagmiljø for SMART oppvekst
Kompetansemål

Etter endt kurs skal den enkelte deltager kunne:

  • anvende SMART på en selvstendig, og reflektert måte, i egen praksis
  • vite hvordan man kan snu et defensivt tenkesett til et offensivt tenkesett
  • lede ulike prosesser for styrkeidentifisering hos barn, ungdom og voksne
  • lede prosesser for å utvikle positive sosiale ferdigheter hos barn, og sammen med barn.
  • kunne gi opplæring i – og lede prosesser basert på appreciative inquiry sammen med barn, ungdom og voksne
  • lede prosesser for moralsk resonnering
  • gjennomføre ulike former for valuering av et pågående utviklingsarbeid
  • iverksette prosesser som fremmer en positiv dynamikk mellom mennesker i et utviklingsarbeid
Kunnskapsgrunnlaget for opplæringsprogrammet

Kurset vil særlig trekker veksler på teorier, prinsipper og konsepter basert på:

  • positiv organisasjonsforskning
  • positiv psykologi, fagfeltet om signaturstyrker, og konseptet positiv undervisning
  • sosial innovasjon
  • fagfeltet prosessledelse og teamutvikling
  • appreciative Inquiry
  • aksjonsforskning
  • sosial konstruksjonisme
Kompetansebevis

Etter endt kurs vil det bli utstedt kompetansebevis til deltagere som kan dokumentere:

  • 80 % deltagelse
  • Kort praksiblogg / dokumentasjon mellom hver samling.
  • En avsluttende oppsummering (2-3 sider), som inneholder en presentasjon av deltakerens utviklingsarbeid. Det kan eksempelvis være:
    • en metode eller et konsept som er blitt videreutviklet (eller ny-utviklet)
    • resultater fra eget arbeid eller virksomhet som vekker stolthet
    • et problem som er blitt overkommet, eller:
    • en beskrivelse av en viktig erfaring, innsikt eller erkjennelse basert på erfaringer fra utviklingsarbeidet, som har gjort noe med deltageren som menneske
  • Deltakelse på SMART festivalen.
Les om kursholderne her

Påmelding eller spørsmål kan sendes til henrik.arnesen@tonsberg.kommune.no

Gode gjerninger på tavla

29. april 2024 / SMART Senteret smartoppvekst

På Gokstad skole i Sandefjord jobber Anette Hem som kontaktlærer på 2. trinn. Hun har dette året deltatt på SMART trenerutdanning. Her beskriver Anette flere eksempler på hvordan hun jobber helt konkret i klasserommet, blant annet “Gode gjerninger på tavla“:

Tidligere har jeg jobbet med lekegrupper og hatt fokus på at alle skal ha noen å leke med i friminuttene. Nå har jeg jobbet mer med å styrke hver enkelt og gitt dem troen på seg selv. Jeg har jobbet med selvfølelse og styrkefokus. Målet er da at alle skal stå mer stødig i seg selv, tåle mer motstand og tørre å by mer på seg selv i samhandling med andre.

Gliseboka

Jeg skrev en håndskrevet «personlig» hilsen til alle på første siden i boka deres. Jeg fortalte dem at denne boka var omtrent det mest verdifulle de kom til å eie. Og så dramatiserte jeg at jeg var en av elevene og hadde fått boka med meg hjem til sommeren og leste den opp for mamma. «Se her da mamma. Her har Anette skrevet til meg, og se her! Her har Kari gitt meg egenskapen MOT.  Det var fordi jeg sklei ned den bratte akebakken veit du. Og her har Stian tegnet en tegning til meg. Det var masse hjerter, jeg tror han er glad i meg altså».

Etter introduksjonen delte jeg ut boka og de leste min hilsen med stolthet. Så skulle de gi seg selv en egenskap, lime den inn i boka og skrive litt om hvorfor de tenkte at den egenskapen passet.

Neste gang jeg tok frem gliseboka skulle læringspartner skrive noe de synes at den andre var god til og så tegne en tegning og lime inn. De er så stolt av boka at de nesten ikke vil at andre skal skrive i den i frykt for at de skal ødelegge den.

Hemmelig SMARTvenn

Nå har vi hatt hemmelig SMARTvenn i ei uke. De har da trukket ispinne (jenter trakk jenter og gutter trakk gutter). De har hatt to oppdrag med denne SMART-vennen.
1. Dere skal gå på jakt etter gode egenskaper denne vennen viser.
2. Dere skal passe litt ekstra på denne SMART-vennen slik at han/hun alltid har noen å leke med og at hun/han har det bra på skolen. Men, dere må gjøre det litt i skjul slik at ikke SMART-vennen skjønner at du har trukket han/henne.

Denne uka skal de avsløre seg. Da kommer jeg til å spørre om noen har merket noe spesielt hyggelig og om noen tror de vet hvem sin venn er. Så skal de skrive i hverandres glisebok. De skal lime inn en egenskap og skrive noen om hvorfor de har valgt nettopp denne egenskapen. Gjerne med et eksempel fra uka som har gått.

Gode gjerninger på tavla

Vi har litt tullball ute i friminuttene. Istedenfor og hele tiden fokusere på den dårlige adferden og gi det fokus, har jeg prøvd å snu på det. Jeg har sagt til dem før de går ut at oppdraget deres ute er å gjøre en så god og merkbar gjerning mot noen andre at det blir husket når de kommer inn igjen.
Etter friminuttet har jeg tegnet et hjerte på tavla og spurt om hvilke navn som burde stå på tavla. (Da vet elevene at det er de elevene som har gjort noe fint for andre som skal stå på tavla). Det er ikke lov å nevne seg selv. Elevene er gode på å nevne andre og beskrive hva de har gjort. «Jeg synes du skal skrive opp Helene på tavla fordi hun trøstet meg når jeg slo meg i akebakken». «Jeg synes du skal skrive opp Lars fordi han spurte om jeg ville være med å spille fotball». Så skriver jeg opp de navnene som blir nevnt og skryter av de som har gjort så gode gjerninger.

Felles egenskaper

Vi har som skole felles egenskaper vi fokuserer på til samme tid. Nå har vi hatt ærlighet og humor (to uker på hver egenskap) Vi har snakket mye om ærlighet og verdien av det. Elevene har beskrevet ærlighet og skrevet hvorfor det er viktig å være ærlig. Så har vi hengt det opp på vinduet i begge klasserom.  Dette har vært en god egenskap å kunne referere til i mange situasjoner. Spesielt når det har vært konflikter. Jeg føler at det har gjort mye av vårt arbeid med elevene og konflikthåndtering hakket enklere.
Jobben med humor har også vært gøy. Alle elevene tok bilde av seg med en grimase som vi hang opp på vinduet og i skolens foaje. Det skapte mye latter i klassen.

Vi har hatt latter-tre som lek. Elevene ligger da med hodet på hverandres mager og det skapes en umiddelbar latter som smittes fort. (Når den første ler så rister magen og da rister hodet til den som ligger på magen. Da blir det fort latter som smitter)

Vi har også hatt leken «Dronningen ser deg». Da står elevene på to rekker med ansiktet inn mot midten. Så går jeg (dronningen) i midten og jeg skal ikke se noen som smiler eller ler. Det er lov å smile eller le bak min rygg, men ser jeg dem, er de ute og må sette seg ned på gulvet. Dette er en lek som elevene har likt veldig godt. Det blir mye latter og mange som går fort ut.

Gausdal kommune inspirert av SMART

/ SMART Senteret smartoppvekst

Skrevet av Sigrun O. Sørumgård og Elin Øverli Jacobsen
Oppvekst stab, Tønsberg kommune

29 ansatte fra Gausdal kommune tok toget til gamle Re en dag i 2017 og lot seg inspirere på et besøk ved SMARTsenteret. Vel hjemme i Gausdal ble det igangsatt ulike piloter og drøftingsmøter. Begrepet “SMART” ble til “Ung Styrke”. Det var viktig å gjøre det til “sitt eget” for å få eierskap til dette tankesettet å jobbe etter.

Vi blir videre fortalt at det å tenke “Ung Styrke” inn i alt arbeid, inneholder mye av det samme som SMARTprinsippene. Alt er i tillegg forankret både i ledergruppen og ellers i kommunen, men spesielt i Oppvekst. 

Gausdal kommune har ikke eget SMARTsenter, men det er likevel utdannet totalt 7 SMARTtrenere i skrivende stund. 

https://www.gausdal.kommune.no/ung-styrke.504939.no.html

Les også: https://smartoppvekst.no/med-hjerte-for-smart/

Fornøyde SMART-trenere og ledere fra Gausdal kommune koste seg på festivalen.

Fem på rad – 17. mai

/ SMART Senteret smartoppvekst

I dette spillet er det om å gjøre å få fem på rad.
Vi håper spillet vil føre til mange fine samtaler knyttet opp mot egenskapene. Fyll gjerne på med flere spørsmål underveis der barna reflekterer over bruken av disse egenskapene.

Lykke til!

Med hjerte for SMART

23. april 2024 / SMART Senteret smartoppvekst

Skrevet av Sigrun O. Sørumgård og Elin Øverli Jacobsen
Oppvekst stab, Tønsberg kommune

Onsdag 17. april gikk SMARTfestivalen 2024 av stabelen. Med tema sosial innovasjon fikk deltagere fra hele ti kommuner inspirasjon og kunnskap om hvordan vi sammen kan finne gode løsninger på flere av samfunnets utfordringer og forvandle ideer til handling. Det gjelder alle sektorer, alt fra helsevesen til miljøvern, fra utdanning til offentlig tjenesteutvikling, fra arealplanlegging til frivilligheten.  

Det som gjør SMARTfestivalen unik er dens dype forankring i verdiene til SMART: styrkefokus, medvirkning, anerkjennelse, relasjoner og trening. Disse verdiene fungerer som veivisere, veve sammen et nett av likeverdige dialoger og samarbeid som gir næring til sosial innovasjon. 

  • Styrkefokus er selve fundamentet for å skape positiv endring. Ved å fokusere på det som fungerer, på det som allerede er sterkt og ressursfylt i samfunnet, kan vi bygge videre på dette og skape bærekraftige løsninger. 
  • Medvirkning er nøkkelen til å skape reell forandring. Når alle stemmer blir hørt, når mangfoldet av perspektiver blir verdsatt og integrert i beslutningsprosesser, kan vi utvikle løsninger som tjener alles interesser. 
  • Anerkjennelse handler om å verdsette hverandres bidrag og innsats. Ved å gi ros og respekt skaper vi et miljø som inspirerer til ytterligere engasjement og initiativ.  
  • Relasjoner er hjertet av sosial innovasjon. Det er gjennom samarbeid, partnerskap og tillitsfulle forbindelser at vi kan skape større innvirkning enn vi noensinne kunne oppnå alene. 
  • Trening er nøkkelen til kontinuerlig vekst og læring. Ved å investere i vår egen og andres utvikling, kan vi stadig forbedre våre ferdigheter og øke vår evne til å påvirke positiv endring.

Etter en fin introduksjon fra dagens konferansierer, Ole Rolfsrud og Erlend Linde-Nielsen ble SMARTfestivalen 2024 kickstartet av ordfører Frank Pedersen og kommunedirektør Mette Vikan Andersen. Fra første stund vektla de det viktige temaet sosial innovasjon, og innovasjonsarbeidet SMARTsenteret bidrar med i kommunen vår. For i en verden som stadig er i endring, og utfordringer vi står over, legger tanke- og verdisettet til SMART til rette for likeverdige dialoger, deltagelse og samskaping for å forske frem de gode varige løsningene. Vi må jobbe på nye måter og samarbeide på tvers av sektorene. Viktig for både Frank og Mette er at vi i Tønsberg kommune heier på hverandre, løser oppgavene sammen, jobber med relasjonskompetanse og sammen arbeider for både visjonen og misjonen vår. Avslutningsvis kunne Mette fortelle oss at på tirsdag (16.04.2024) ble det bestemt at i tillegg til å melde avvik på uønskede hendelser skal vi nå starte opp med å melde inn ønskede hendelser. Disse ønskene skal tas opp i hvert kommunalområde en gang i måneden og i Mettes overordene møte om internkontroll en gang i måneden. På den måten sikres innovasjon, samarbeid på tvers av sektorer og en heiakultur. Det er i samarbeid med SMART-senteret at skjema for ønskede hendelser er utarbeidet. Våre fremste ledere har et hjerte for SMART.  

Pangstart på festivalen! Bildet er godkjent av foresatte.
Ordfører Frank Pedersen
Kommunedirektør Mette Vikan Andersen

Etter fantastisk sang fra elevene ved 4. trinn på Sandeåsen skole, konfetti og god lunsj fra Greveskogen videregående skole var det klart for foredrag med psykolog Line Marie Warholm. Warholm gir oss et innblikk i barnas hverdag, og fire veier til robusthet / robuste barn. Vi må ha tillit til at barn kan komme frem til gode løsninger på egenhånd. Vi trenger en endring fra å løfte frem individet, til å løfte frem det kollektive og trygge barns indre motivasjon, samt trygge barna våre til å tåle det livet har å by på.  

Ett av foredragene denne dagen var fra våre flotte ungdommer, Erlend Linde-Nielsen og Emilie Raaen Nordgård, som har startet landets første SMART-elevråd. Erlend fortalte at det var annerledes å begynne på en skole utenfor Tønsberg kommune, på en stor videregående skole der han ikke var godt kjent med andre, og han følte at medelever ikke var like gode på å ta inn «nye» i varmen. I sitt andre år ved Horten VGS ble han leder av elevrådet og begynte å tenke på hva han kunne gjøre for at elevene ved skolen skulle inkludere og ta vare på hverandre. Løsningen ble å henvende seg til Linn Tveiten, hans tidligere lærer og som nå arbeider ved SMARTsenteret. Hun hadde gjennom hans tid som lærer gitt han mange SMARTverktøy, og sett hva dette kan gjøre med ungdom. Så sammen med resten av elevrådet, Linn og ledelsen ved skolen satte han i gang med SMARTleker i elevrådet. Emilie som så tok over som elevrådsleder dette skoleåret har drevet dette videre, med fokus på at elevene i elevrådet skal bli trygge og sterke i seg selv gjennom å bli kjent med hverandre og utvikle relasjonskompetansen. Det har ført til at elevrådet har turt å være mer åpne, at lek er moro og bygger broer, og at de små ting vi gjør skaper en forskjell.

Psykolog Line Marie Warholm

Videre blir dette tatt ut i klassene, og ved støtte av skolens ledelse blir klassens time satt på timeplan. Selv om ting tar tid, må man tørre å begynne et sted. Gjennom god planlegging, skolering og trygghet skaper man gode relasjoner til de rundt seg og man tør å vise hvem man er.  

Videre på programmet stod Eirik Sunde. Her fikk vi høre om hvordan det private næringslivet samarbeider tett med innbyggere, kommunen og frivilligheten for å skape gode og bærekraftige løsninger for å forme fremtidens Tønsberg. Om man har en idé må man bare sette i gang, skape en heiakultur og komme i kontakt med mennesker.  

Fra våre egne ansatte i Tønsberg kommune, gjennom Bodil Bøe Bettum og Anders Tyvand, fikk vi et rørende innslag om Tønsberg demenskor. Her ble det både allsang og dans, og Bodil fikk Ole opp på scenen for sang sammen med resten av deltagerne. Hvordan Bodil og Anders jobber sammen med andre frivillige for å skape et sted for tilhørighet, gode opplevelser og at alle skal bli sett, var både inspirerende og imponerende. Gjennom arbeidet de gjør ser man også klart tanke- og verdisettet til SMART, ved å ta tak i hverandres styrker, alles stemme skal med (både i sang og mening), de heier på hverandre, skaper gode relasjoner med og mellom mennesker i koret og deres pårørende og trener gjør de hver gang de møtes.  

Siste foredragsholder for dagen var fra SMART-senteret selv med Ivar Haugstad. Her fikk vi virkelig innsyn i hva sosial innovasjon omhandler, i både et historisk og nåtidens tidsperspektiv. Flere vi har snakket med i etterkant sier at én av tingene de har med seg fra dagen er: «hva har jeg i min kano» og «hva har du i din» og er vi nysgjerrige nok på hva vi har? I tillegg er det de tre grunnleggende plikter: plikten å gi, plikten å ta imot og plikten på å gi tilbake – dette er våre raushetsplikter.   

For å avslutte dagen, ble det sofaprat med Mette og Frank, og her fikk vi oss en gledelig overraskelse til full jubel fra alle deltagere. Når Ole Rolfsrud spurte om hva de satt igjen med fra dagen kunne Frank kunngjøre at en av hans tanker var: «kan Tønsberg få landets første SMART-kommunestyre?» La oss snakke om dette igjen ved neste års SMARTfestival som går av stabelen 9. april! Vi gleder oss! 

Velkommen til SMARTfestivalen 2024

8. april 2024 / SMART Senteret smartoppvekst

Tid: Onsdag 17. april 2024
Sted: Støperiet i Tønsberg
Adresse: Rambergveien 11, 3115 Tønsberg

Lunsj er inkludert.

Årets tema er sosial innovasjon. Gjennom verdiene til SMART (styrkefokus, medvirkning, anerkjennelse, relasjoner og trening) vil du få inspirasjon, praktiske tips og faglig påfyll som du kan ta med deg og bruke i hverdagen.

Sosial innovasjon handler om å utvikle nye og bedre løsninger for å imøtekomme store og små behov i samfunnet. Eksempelvis innenfor områder som helse, oppvekst, utdanning, miljø, frivillighet, offentlig tjenesteutvikling og privat næringsliv.

Det som skiller sosial innovasjon fra en vanlig innovasjon, er nettopp det sosiale. En sosial innovasjon er sosial i måten den utvikles på, og i de løsningsforslag som skapes.

SMART som tanke- og verdisett legger til rette for likeverdige dialoger, deltagelse og samskaping for å forske frem de gode varige løsningene.

Påmelding: https://smartoppvekst.no/butikk/smartfestival/smartfestivalen-2024/

Ole Rolfsrud er en av NRKs mest rutinerte ledere av direktesendinger på fjernsyn. Han står fjellstøtt i det journalistiske håndverket, samtidig som humor og raske replikker er et viktig varemerke. De siste ti årene har han vært delaktig i å gjøre sjakk til en norsk folkesport via NRKs svært populære sjakksendinger. Han har i tillegg ledet en rekke direktesendte programmer, som den lørdagssendte publikumssuksessen Alle mot 1. Han har mottatt Kringkastingssjefen språkpris for 2015 og samlagets mediemållagspris for 2016. Rolfsrud har et bredt interessefelt utover sjakk, sport og idrett og er spesielt opptatt av næringslivets plass i samfunnet. Vi er stolte av at han vil lede SMARTfestivalen for andre året på rad.

Erlend Linde-Nielsen går i tredje klasse på Horten vgs. Han ble kjent med SMART allerede på barneskolen og fikk enda mer kjennskap og kunnskap til det på ungdomsskolen. Han kjente på et behov for å jobbe verdibasert også på videregående. Etter å ha vært deltaker på fjorårets SMARTfestival som elevrådsleder tok han initiativ til å starte landets første SMART elevråd på vgs. Vi er skikkelig glade for at Erlend i år skal dele sine erfaringer og være konferansier sammen med Ole Rolfsrud.

Ordfører Frank Pedersen og
kommunedirektør Mette Vikan Andersen fra Tønsberg kommune åpner festivalen.
De er opptatt av at alle skal ha det bra og at Tønsberg kommune skal være en god
kommune for både innbygger og arbeidstaker.

Line Marie Warholm er psykolog, spesialist i klinisk voksenpsykologi. Hun har bred erfaring fra psykisk offentlig helsevern for voksne, sikkerhetspsykiatrien, barne og ungdomspsykiatrien, familievernet, privat praksis og fra rettsvesenet. Hun er forfatter av bøker om barn, ungdom og foresatte, foredragsholder og fast spaltist i Aftenposten.  

Emile Raaen Nordgård er elevrådsleder på Horten vgs. Hun har sammen med Erlend Linde-Nilsen startet opp landets første SMART elevråd på vgs. Hun er opptatt av hvordan man skal legge til rette for at ungdommene skal bli kjent med hverandre, stå opp for hverandre og ta vare på hverandre.

Bodil Bøe Bettum jobber til daglig som virksomhetsleder på Eik og Nes sykehjem. Anders Tyvand jobber som virksomhetsleder for kommunikasjon, begge i Tønsberg kommune. Hver tirsdag er de henholdsvis dirigent og pianist i Tønsberg demenskor. Der jobber de sammen med andre frivillige for at koret skal bidra til gode opplevelser og en følelse av tilhørighet. Bodil tar også årets   lederutdanning som SMART tilbyr.

Eirik Sunde er siviløkonom og daglig leder i Kaldnes AS. Han jobber til daglig aktivt med utvikling og drift av eiendomsprosjekter i Tønsberg og Vestfold. Som en ledende by- og stedsutvikler jobber Kaldnes i tett samarbeid med innbyggere, næringslivet, kommuner og frivillighet med mål om å skape levende inkluderende byer. Sentrale prosjekter i dette arbeidet er bla. Slottsfjellskolen og Slottsfjellfestivalen. Kaldnes har tidligere fått Jordvernprisen for deres arbeid med transformasjon av Kaldnes Vest hvor byutvikling planlegges på lag med naturen.

Ivar Haugstad er utdannet sosialantropolog, med mastergrad fra UIO, og en bachelor i kultur og samfunnsfag fra UIT. Han har støttefag i statsvitenskap, historie, pedagogisk forskningsmetode og psykologisk forskningsmetode. Han har gitt ut to bøker rundt tematikken «Kunsten å virke sammen på jobb». I 13 år har han jobbet som prosessleder, kursholder og foredragsholder rundt samme tematikk, og levert tjenester innenfor blant annet nærings- og reiseliv, offentlig sektor, kultursektoren, oppvekstsektoren og frivilligheten. Nå jobber han på SMART senteret for sosial innovasjon.

Påmelding: https://smartoppvekst.no/butikk/smartfestival/smartfestivalen-2024/

SMARTe tips fra Fjære skole i Grimstad

7. april 2024 / SMART Senteret smartoppvekst

Elisabeth Stryken er tidligere deltaker på SMART trenerutdanning. Hun jobber til vanlig som sosiallærer på Fjære skole i Grimstad, og her deler Elisabeth praktiske konkrete tips som hun gjennomfører med sine elever:

SMART-avbrekk

I hele klasser eller større grupper kan man utføre «SMART-avbrekk» når man ønsker å få et lite avbrekk med et positivt fokus. Noen undervisningstimer kan være lange, da kan det være fint med en liten pause fra faget, og heller rette søkelyset på egenskapene til elevene.

«SMART-avbrekket» utføres slik:

  • En elev trekker en «SMART egenskap»
  • Denne eleven leser egenskapen høyt for hele klassen/gruppen
  • Elevene skal sitte sammen to og to, eller tre og tre, og fortelle om en gang de selv opplevde å enten bruke egenskapen selv, eller at de var i en annen situasjon der egenskapen kom tydelig frem.
  • Alle skal få mulighet til å fortelle, og de som lytter skal anerkjenne.
  • Her bestemmer klasselederen selv hvor mange minutter de skal få.
  • Elevene kan selv bestemme om de vil fortelle videre i plenum, hvis klasselederen åpner for dette.

Dette «SMART-avbrekket» kan gjøre så elevene øker fokuset sitt på det faglige arbeidet, da de får en liten, fornuftig pause. Og de blir mer bevisst på sine egne styrkeegenskaper når de deler med andre. Det er også en sosial aktivitet, der elevene øver på å samtale om sosiale funksjoner, de må øve seg på å anerkjenne og de må øve seg på å være gode lyttere.

SMART-lekse

«SMART-lekse» kan gis til alle elevene i hele klasser, til grupper eller til enkeltelever.

Jeg har brukt det som lekse til enkeltelever som jeg har ukentlige samtaler med. Dette har vært brukt som et ledd i å øke selvtilliten til elever som trenger å booste seg selv, sammen med familien.

Slik bruker jeg «SMART-lekse»:

  • I samtale med elev tar vi frem en egenskap som vi samtaler om. Hva betyr egenskapen, hvordan kan denne egenskapen brukes og hvordan bruker eleven denne egenskapen?
  • I samtalen forteller både jeg og eleven om en hendelse der egenskapen er fremtredende.
  • Eleven får med seg den egenskapen hjem, laminert.
  • Leksen blir at eleven skal ta egenskapen frem ved middagsbordet, frokostbordet eller andre stunder eleven er sammen med familien sin. Eleven sin oppgave blir å både forklare hva egenskapen er og fortelle en historie der egenskapen ble brukt. Så kan familien gjør det samme.

«SMART-lekse» er en fin samtale-starter for familiene. Det er med på å øke selvtillit, samt øve seg på å gi anerkjennelse til hverandre. Når familiene bruker de ulike karakteregenskapene i det daglige, vil dette kunne føre til at det blir en større del av det daglige språket som igjen kan være med på å fremme gode valg, verdier og holdninger.

Fokus på å holde orden i garderoben

17. mars 2024 / SMART Senteret smartoppvekst

På 7. trinn ved Ekeberg skole i Holmestrand kommune jobber Mariann Solberg som kontaktlærer. Hun er også deltaker på SMART trenerutdanning. Mariann har her beskrevet hvordan klassen jobber systematisk og målrettet for å holde god orden i garderoben:

Selv om klassemiljøet i 7B er bra, er det likevel ting vi trenger å jobbe med. Orden for eksempel – der har vi litt å gå på😉 Jeg laget et system der elevene kan oppnå stjerner når gangen og plassen ser ryddig og ordentlig ut. For å få til det hadde vi en SMARTtime der vi snakket om hvilke karakteregenskaper vi trenger å ta i bruk for at vi sammen skal klare å holde orden rundt oss. Elevene ville ha med fire karakteregenskaper i dette arbeidet. Ansvarsbevissthet, hjelpsomhet, respekt og samarbeid. Ansvarsbevissthet ville de ha med fordi alle må ta ansvar for sine ting. Hjelpsomhet fordi ikke alle har like forutsetninger for å få det til og da må vi kanskje hjelpe hverandre med vennlige påminnelser. Elevene ville også ha med respekt fordi man bør vise respekt for den jobben renhold gjør hver dag. Det er vanskelig å vaske når ting ligger på gulvet. Og til slutt var de enige om at for å få til dette trengs det en god dose samarbeid.

På bildene ser dere stjerneveggen vår og rosen vi fikk av renhold etter å ha jobbet litt med dette.

SMART YATZY

14. mars 2024 / SMART Senteret smartoppvekst

Fører til gode samtaler om ulike egenskaper.

For 2 – 6 spillere.

I SMART yatzy handler det om å samle poeng, samtidig som det skal føre til gode samtaler om ulike egenskaper underveis i spillet. 

Utstyr: Yatzy ark, 5 x terning, blyant.

Slik spiller man: 
Før spillet begynner velger spillerne om det skal spilles tvungen eller fri yatzy. Ved tvungen yatzy følger spillerne de ulike oppgavene på yatzyarket fra toppen og ned. Velger spillerne fri yatzy kan hver enkelt selv velge i hvilken rekkefølge man løser oppgavene. 

Hver spiller har tre kast pr. runde. Man trenger ikke å bruke alle kastene dersom man får det man ønsker etter første eller andre kast. De ulike terningkombinasjonene er som følger: 

  • Enere – gir samme antall poeng som øynene på enere viser. 
  • Toere – gir samme antall poeng som øynene på toere viser. 
  • Treere – gir samme antall poeng som øynene på treere viser. 
  • Firere – gir samme antall poeng som øynene på firere viser. 
  • Femmere – gir samme antall poeng som øynene på femmere viser. 
  • Seksere – gir samme antall poeng som øynene på seksere viser. 
  • Bonus – Når tallkombinasjonene 1 – 6 er gjennomført er det mulig å få 50 poeng i bonus ved å fortelle om en gang man brukte en av egenskapene knyttet til tallene ovenfor. Man velger selv hvilken egenskap. 
  • SUM 1 – Legg sammen poengsummen fra tallene 1 – 6 + bonusoppgave.
  • 1 par – To like terninger gir samme antall poeng som øynene viser + 5 poeng om oppgaven  besvares. Dersom man ikke får ett par etter tre kast får man 5 poeng ved å besvare oppgaven. 
  • 3 like – Tre like terninger gir samme antall poeng som øynene viser + 5 poeng om oppgaven  besvares. Dersom man ikke får tre like etter tre kast får man 5 poeng ved å besvare oppgaven. 
  • Hytte – Tre like + to like terninger gir samme antall poeng som øynene viser + 5 poeng om  oppgaven besvares. Dersom man ikke får hytte etter tre kast får man 5 poeng ved å besvare oppgaven. 
  • YATZY – Fem like terninger gir 50 poeng + 10 poeng om oppgaven besvares. Dersom man  ikke
    får YATZY etter tre kast får man 10 poeng ved å besvare oppgaven. 
  • SUM 2 – Legg sammen poengsummen fra SUM 1 + de fire siste oppgavene.