Hjem

Stiv heks med hyggelige kommentarer

1. oktober 2023 / SMART Senteret smartoppvekst

MÅL MED LEKEN:

  • Bygge relasjoner.
  • Bli trygge på hverandre.
  • Trene på å se gode ting hos hverandre, samt si det til den det gjelder.

Denne leken kan lekes bare fordi det er gøy. Men den kan også brukes som utgangspunkt for samtale og refleksjon. Her er noen tips hvis dere ønsker det.

FØR LEKEN:
Samtal med barna om hvordan leken foregår. Spørsmål til samtale kan være: Hva vil det si å gi en hyggelig kommentar til den man skal befri? Hva kan en hyggelig kommentar være? Få frem flere eksempler.
På hvilken måte gir man en hyggelig kommentar? På hvilken måte tar man i mot? Bruk IRP (Individuell – Relasjon – Plenum) hvor barna får tenke litt selv, snakke litt med sidemannen før samtalen løftes opp i plenum.

GJENNOMFØRING AV LEKEN:
Lekleder peker ut et barn som skal være stiv heks. De andre barna er frie og sprer seg utover et gitt område. Når et barn blir tatt av heksa må han/hun stå stille med ben og armer ut som en stjerne. Først når et annet barn kommer bort og sier en hyggelig kommentar blir man fri igjen, for eksempel: du sier alltid hei når vi møtes, du er god til å spørre om noen vil bli med i leken osv.

ETTER LEKEN:
Samtal med barna om hvordan de opplevde denne leken. Spørsmål til samtale kan være: Hvordan var det å gi en hyggelig kommentar? Hvordan tror du det opplevdes for den som tok i mot en hyggelig kommentar fra deg? Hvordan var det å ta i mot? Hva gjør det med deg? Hvordan kan vi gjøre mer av dette utenfor leken?
Bruk IRP som nevnt over.

Psykt bra uke på Kongseik ungdomsskole

29. september 2023 / SMART Senteret smartoppvekst

På Kongseik ungdomsskole i Tønsberg kommune jobber Birgitte Amundsen som kontaktlærer for 9B. Hun har satt folkehelse og livsmestring på timeplanen med fokus på blant annet styrker, samarbeid og fellesskap. Birgitte beskriver hvordan prosjektet ble gjennomført:

På 9.trinn hadde vi en prosjektuke innenfor folkehelse og livsmestring i uke 47, som vi valgte å kalle for «Psykt bra uke»

Uka inneholdt felles frokoster, samarbeidsøvelser og lek (nonstop lek, stolleken «Jeg er flink til å …..», drømmetreet, ballonglek, pepsimax-leken m.flere) og  temaer som «Ungdomshjernen», «Vennskap», «Konflikthåndtering», «Våre støttespillere», «Livet og mine ressurser», «Kroppsspråk og empati», «Styrkefokus: Styrkene mine og til de rundt meg» og fysisk aktivitet med YOGA. Vi avsluttet uken med en sosial dag ved messeområdet i Tønsberg, hvor hele trinnet var samlet for lunsj på grillen og ulike samarbeidsøvelser. Vi valgte å gjøre 50-leken, (som dere i SMART testet med oss i personalet ved Kongseik i august), og dette var virkelig en flott opplevelse. Utrolig godt samarbeid og positiv energi blant 100 elever!

Klassen min har gitt uttrykk for at flere synes det er vanskelig å jobbe i gruppe. Vi brukte derfor tid denne uken til å snakke om hvilke styrker vi har, og hva de kan innebære (både positivt og negativt). En styrke i en situasjon, trenger ikke være en styrke i en annen osv.

Elevene jobbet i små grupper, hvor de hadde alle smart-egenskapene foran seg. Så skulle de plukke ut styrker de mente var viktigst å ha i en gruppe for et godt gruppesamarbeid. De kunne plukke så mange de ville, men velge de de vektla mest. Vi samlet sammen og har nå en styrke-vegg for «godt samarbeid». Det ble en flott vegg, som viser hva elevene vektlegger.

Det som gruppene ble veldig fornøyd med, var at mange hadde plukket de samme, og de hadde vektlagt mange. De kunne også begrunne i plenum hvorfor de hadde plukket ut egenskapene de hadde.

Arbeidet er startet. Vi skal jobbe videre. Kjenne på hvilke styrker vi innehar selv i ulike gruppeoppgaver. De konkluderte med at egenskapene/styrkene en innehar kan variere ut i fra ulike samarbeidsoppgaver.

Megselvhelten

19. september 2023 / SMART Senteret smartoppvekst

Line Therese Kvål på Solerød skole presenterer her et spennende opplegget hun selv har utviklet. Tusen takk for at du deler Line.

Jeg er heldig og får jobbe SMART i 3.trinn på Solerød. I høst har det vært fokus på folkehelse og livsmestring i skolen. Perfekt for SMART! Jeg lagde en Megselvhelt. Barna skulle skrive om sine styrker og drømmer, men også om ting de vil øve på og ting de er redde for.

Jeg brukte meg selv som eksempel først. Snakket om det at vi ikke er perfekte og flinke i alt. Jeg mener at den psykiske helsen hos barn har godt av å se at alle har noe å øve på og at ingen bare flyter på å være «feilfri» jeg håper at barna kan lære seg å elske seg selv som de er. Jeg mener at de må ha forbilder som er oppnåelige.

Jeg opplevde at barna synes det var morsomt at jeg også var redd for noe og at jeg måtte øve på mange ting. Barna fylte ut skyene sine selv også fylte vi ut kappene ved hjelp av de andre i klassen. Barna hadde masse fint å si om hverandre! Kappen er det som får Megselvhelten til å fly. Det viser hvor viktig det er å støtte hverandre og si positive ting til andre.
Føler at det var noe i tiden jeg traff der. Vært mye fokus på psykisk helse og det å tørre å være åpen.



MAL:

Å ha med SMART i møte med elever som utfordrer

15. september 2023 / SMART Senteret smartoppvekst

Fjell skole er en av få skoler som har stillingen sosialpedagogisk rådgiver. I tillegg satser denne skolen helthetlig på SMART, og jeg holder på med SMART trenerutdanning. I rollen som rådgiver treffer jeg elever med atferd som utfordrer lærere, ansatte, andre elever og skolen som system. Å ha SMART som verdisett og “kompass” i møte med elever som utfordrer har vært uvurderlig. Jeg vil trekke fram en elev som jeg har blitt ekstra godt kjent med og hvor SMART har vært et kompass.

Jeg blir kjent med eleven og hennes selvbeskrivelser

Som ny og litt usikker sosialpedagogisk rådgiver i 2018 ble jeg en vakker dag kjent med en ny elev utenfor skolen på vei hjem. Kanskje var det slik at jeg kom i kontakt med denne elevens «domene»? Det jeg da opplevde var en rimelig skeptisk, dominerende og muligens fiendtlig innstilt elev som «kartla» meg gjennom spørsmål. Hun satte meg ut av balanse. På vei vekk fra første møte med eleven meldte det seg bekymringer: «tenk å måtte treffe henne igjen i skolegården?»
På dette tidspunktet ante jeg lite om at jeg skulle bli virkelig godt kjent med denne eleven´s verden og sårbarheter, at vi skulle få en uvanlig god relasjon, at hvordan et styrkefokus skulle endre oppfatningen av eleven og at medvirkning fra eleven ville blir avgjørende viktig.
Etter noen dager søkte hun meg selv opp og sier: “Du er rådgiver, og da hjelper du andre? Du må hjelpe meg!” Jeg tok eleven på alvor, satte av tid til en samtale hvor hun stolt beskrev en svært lang rekke problemer med andre elever og voksne, seg selv som slem, hat, dårlig rykte og positive holdninger til vold. Vi avtalte at jeg skulle forsøke å hjelpe til med de vanskeligste problemene.
Så sjekket jeg ut med lærerne som ytterlig kunne supplere med enda flere utfordringer: en elev som gjør som hun vil, dårlig atferd, lyver, stjeler, manipuler, en som gjør lite skolearbeid osv. Lærerne virket håpløse og slitne av elevens evne til å skape kaos og drama.
Hva gjør man i møte med denne elevatferden?

Hva som ikke har fungert..

Er det en elev som har lært meg mye, så er det denne eleven. Jeg har måttet lytte godt og har brukt tid på å forstå henne. Ikke minst har det vært viktig å finne ut hva som ikke fungerte og slutte med dette.

Formaninger, repetisjoner av regler og mulige sanksjoner, samt beskjeder om å ta seg sammen har i beste fall kun en kortvarig effekt (hvor hun tar seg sammen) på denne eleven, og i verste fall en negativ effekt på selvbildet og selvfølelsen. Disse tiltakene hadde nok vært forsøkt, men mislyktes, og eleven oppsummerte dette enkelt og greit på følgende måter ved par anledninger: «lykke til med å prøve og få meg til å oppføre meg» eller «vær så god, bare ring hjem.. det har de (lærerne) forsøkt før og det har jeg sluttet å bry meg om».

Korreksjon av atferd hadde ikke fungert godt alene her. I alle fall ikke ennå. Hvorfor? Var det noe annet bak atferden? Er det en fasade?

Bak fasaden og dårlig atferd

Jeg valgte å lytte på eleven og blir kjent med henne. Over tid har vi sammen bygd opp en god relasjon. Noe av det som dukket opp etter hvert er at mange ting i livet hennes er krevende og utrygt. Oppgavene på skolen er vanskelige fordi hun har lese- og skrivevansker, troen på hva man selv kan få til faglig er lav, det er vanskelig å være i ro og konsentrert på skolen, relasjonene til andre voksne er vanskelige og i klassen er det vanskelig å få til gode relasjoner med andre elever. Det er også utfordringer på hjemmebane, og hun synes at det vanskelig å snakke om følelser. Gradvis blir dårlig atferd mer forståelig: kanskje er det strategier for å beskytte seg mot vanskelige følelser, nederlag og følelsen av ikke å være bra nok? Kanskje hun rett og slett mangler de forutsetningene som skal til for å mestre de kravene som settes til henne? På denne bakgrunn av ny forståelse etablerers kontakt med hjelpeapparatet for å finne mer ut forutsetninger og behov for hjelp og støtte i hverdagen.

Endringer

Her skal jeg oppsummere noen av endringene jeg synes at jeg ser i lys av SMART-kompasset:

Styrkefokus: Vi har jobbet med å kartlegge styrkene gjennom bruk av samtaler og karakteregenskaper i SMART.

Fra: lat, kaotisk, manipulerende, ulydig, uoppdragen og slem à

Intelligent/smart, er utrygg og usikker og forsøker å ha kontroll/verdighet og integritet, er kreativ, humoristisk, omsorgsfull, praktisk og hjelpsom (spesielt ift de som har det vondt eller yngre elever). Er en sårbar elev som trenger forutsigbarhet, tillitt og trygghet/omsorg.

Styrkefokus har gjort det mulig å lete etter områder hvor eleven mestrer og fulgt dette mer opp.

Medvirkning: Med tanke på elevens utrygghet og behov for kontroll, har det vært viktig at hun har visst hva som skjer rundt henne og at hun har kunne påvirke der det er mulig. Det har også vært viktig at hun har fått si hva hun har ønsket av meg som rådgiver og at hun selv har fått mene noe om hvorvidt oppgaver på skolen er for vanskelige, kjedelige eller lignende. Når hun har opplevd medvirkning har hun det også bedre og er roligere. Tiltak med mål om å kontrollere, forme og oppdra eleven har blitt tonet betydelig ned. Det har også vært viktig å ha et godt samarbeid med familien.

Anerkjennelse: Dette har vært en av de viktigste komponentene! Finne og bekrefte gode og sterke sider, finne gode intensjoner/hensikter fremfor å korrigere og rette på henne. På denne måten vokser hun og blir tryggere. Dette trenger å være på plass før hun ev kan ta imot korrigeringer.

Relasjoner: Gjennom styrkefokus har eleven fått bedre relasjoner til mange av de voksne rundt henne. De voksne har arbeidet med å få en god relasjon til henne, noe som fungerer godt og skaper nødvendige allianser. For denne eleven er gode og trygge relasjoner til andre viktig.

Trening: Fra å trene på blir hardere, mer negativ og unngå skolefaglig oppgaver, så øver og trener eleven mer på de «riktige» tingene: sosiale ferdigheter, skolearbeid og relasjoner. Alt er ikke på plass og selvfølgelig er det krevende dager for eleven. Å ha SMART som et kompass i møte med utfordrende elever har for meg være svært nyttig for å vite hvor man vil og bør gå videre.

SMART spå

12. september 2023 / SMART Senteret smartoppvekst

Fokus på personlige styrker skaper engasjement og gode relasjoner. SMART spå er et samtaleverktøy for både barn og voksne, og bruk av denne fører til dype samtaler om gode egenskaper. 

Under SMART materiell finner du SMART spå i fem ulike varianter om egenskaper og i seks ulike varianter om følelser.

SMART spå egenskaper: https://smartoppvekst.no/spa/
SMART spå følelser: https://smartoppvekst.no/smart-spa-folelser/

Med fokus på vennskap

8. september 2023 / SMART Senteret smartoppvekst

Cathrine Czeremuga jobbet tidligere på Hegg skole i Lier kommune. Sammen med sine kollegaer satte hun vennskap på timeplanen, og her kan du både lese og bli inspirert når Cathrine beskriver prosessen:

For andre året på rad, har vi arrangert vennskapsuke på skolen vår. I fjor var elevene delt på tvers av trinn med ulike aktiviteter, mens den i år ble gjennomført klassevis. Dette gav oss muligheten til å jobbe med klassemiljø og vennskap innad i klassen.

Personalet på skolen samarbeidet om en idebank med passende aktiviteter klassene kunne gjennomføre, og flere av dem med fokus på smartegenskapene.

Vennskapskort til fadderbarna som vi ikke har fått være så mye sammen med.

I min klasse hadde vi mange gode samtaler og aktiviteter med fokus på hvilke egenskaper vi ønsker hos en venn, og hvilken venn vi ønsker å være.

STYRKESIRKEL

Vi startet med styrkesirkel, der elevene skulle tenke på en gang de hadde vist seg som en god venn for en annen. Hva gjorde du, og hvilke egenskaper brukte du da?

Elevene stilte seg bak egenskapen de mente de hadde vist, og fikk etter tur fortelle historien.

Elevene fikk så en oppgave der de skulle definere egenskaper/styrker en god venn bør ha. Først skrev de post it lapper individuelt, så ble de enige om 3-5 egenskaper som de skrev inn i en «seigmann» som ble presentert i klassen, før den ble hengt opp.

HEMMELIG VENN PÅ SMART MÅTE

På starten av vennskapsuken fikk alle elevene i oppdrag å være en hemmelig venn. Vennen skulle lete etter gode egenskaper hos den andre, og avsløre seg på
slutten av uken ved å trekke fram egenskaper han/hun hadde sett hos vennen sin.

Aktiv elevsamtale

1. september 2023 / SMART Senteret smartoppvekst

Bjørn Inge Aam Verås jobber som lærer på Madsebakken skole i Kongsberg. Han gjennomfører elevsamtaler hvor elevene selv får være med å medvirke til hvordan det skal foregå. På denne måten opplever Bjørn Inge at han lettere får de gode samtalene med elevene.

  • Medbestemmelse
  • Lettere å prate mens man går/jogger
  • Relasjonsbygging

På Madsebakken skole har vi i mange år satt av tid til korte elevsamtaler 1 til 1, i tillegg til de vanlige utviklingssamtalene hvert halvår. Vi satte av en time i uka, dvs. at jeg kunne ha 3-6 samtaler avhengig av behov og varighet. Som regel 3-4 samtaler. Jeg har en ganske aktiv gjeng, og liker å være aktiv selv.

Elevene fikk velge om de ville ha en tradisjonell elevsamtale på et grupperom, en gåtur i
nærområdet, eller en joggetur i nærområdet.

Deretter satte jeg opp alle på en liste, slik at de visste når de skulle ha elevsamtale med meg, og at de som ville jogge kunne velge gode sko og lette klær denne dagen.

Det jeg opplevde var at samtalene gikk mye lettere, og barna åpnet seg opp mye mer på gåtur og joggetur, de syns det var kult og at det var deilig å være aktiv under samtalen.

På forhånd hadde jeg notert ned noen generelle spørsmål på en lapp i lomma, og et par ting jeg ville komme innpå for hver elev, ut ifra dagens situasjon og individuelle mål. Vi snakket om egenskaper de syns de viste, egenskaper klassen viste, og om egenskaper de ønsket å ha hjelp til å trene mer på.

For sporty lærere vil jeg absolutt anbefale å teste det ut. En gåtur mens du skaper en viktig interaksjon med en elev, og til og med en lett treningstur (4 samtaler etter hverandre) kan anbefales.

Mitt mål var hovedsakelig å bli bedre kjent, og at elevene fikk medbestemmelse angående gjennomføringen. Jeg fikk kun positive tilbakemeldinger fra elevene.

Lykke til med en aktiv elevsamtale!

Mvh Bjørn Inge Aam Verås, Madsebakken skole.

Samarbeid og kommunikasjon

29. august 2023 / SMART Senteret smartoppvekst

Helene Mørk-Hansen jobber som lærer på Røråstoppen skole i Tønsberg kommune. Hun tok SMART trenerutdanning kull 2019/2020. Her beskriver hun en fin aktivitet som fremmer samarbeid og kommunikasjon:

Jeg har lyst til å dele en fin aktivitet som engasjerer og gir mulighet til mye god trening. Denne har jeg ikke funnet på selv, så sikkert noen som vet om den også.

Jeg laget 8 forskjellige, enkle legofigurer (lånte fra SFO) med bare fem brikker. Tok bilde av figuren, og la de i individuelle poser. Leken fungerer sånn at to og to jobber sammen. Mellom seg har de en skillevegg (jeg bruker en pult satt på siden) slik at de ikke ser hverandre. Den ene får bildet av figuren, mens den andre får brikkene. Så skal den med bildet forklare for den med brikkene hvordan figuren ser ut. Mye smil og latter underveis. Litt forberedelse, men lager man et klassesett så har man det lenge. Posene går på rundgang så man kan gjøre det flere ganger i samme time.

Det er viktig å snakke om egenskaper før, under og etterpå.

Jeg pleier å starte med at den som bygger ikke får si annet enn ja eller nei. Hva blir utfordringene? Hva føler den som forklarer når man ikke får nok feedback? Hva om den som skal bygge ikke får si noe? Hva skjer da?

Augustsalg på SMART oppvekst produkter!

28. august 2023 / SMART Senteret smartoppvekst

Frem til 31. august 2023 er det 20% rabatt på alle SMART produkter!

https://smartoppvekst.no/butikk/

Alle mennesker har sterke sider og positive egenskaper som man kan bruke for å få et godt liv. Men hvordan blir vi bevisst på egne og andres styrker og interesser? Vi har i hverdagen et velutviklet språk om det som ikke fungerer, men vi trenger også et språk for å snakke om menneskers sterke sider og alt vi får til.

Bøkene i SMART oppvekst er praktiske verktøy hvor man leser historier og samtaler om gode egenskaper. Dette er historier barna kjenner seg igjen i. Temaene handler blant annet om vennskap, skilsmisse, det å streve med skolearbeidet, lekser, å sette grenser, være ærlig osv. De ulike bøkene er tilpasset alder.

I vår nettbutikk er det nå 20% rabatt på alle SMART produkter. Tilbudet varer frem til 31. august 2023.
Les mer om de ulike produktene i vår nettbutikk:

https://smartoppvekst.no/butikk/

SMART trenerutdanning: Folkehelse og livsmestring i praksis!

24. august 2023 / SMART Senteret smartoppvekst

Er du en ildsjel som brenner for barn og unge?
SMART oppvekst er et pågående utviklingsarbeid for å skape oppvekstmiljøer og tjenester som kan gjøre det mulig for alle barn å føle seg inkludert og ha det godt.

SMART trenerutdanning
Utdanningen består av 4 todagerssamlinger + SMARTfestivalen i perioden september 2023 til april 2024 . Et viktig formål med utdanningen er å bidra til å øke kapasiteten til å skape sosiale forbedringer for barn og unge i egne virksomheter. I stedet for at utdanningen skal svare på hvordan dette kan gjøres, har vi invitert deltagerne til å utforske følgende fokusspørsmål:

Hvordan kan vi sammen utvikle en praksis med større evne til å skape inkludering, trivsel og helse for ALLE barn og unge?

Det er undersøkelsesprosessene som står i sentrum i treneropplæringen. Deltagerne gis opplæring i ulike metoder som de kan ta i bruk for å utvikle ny kunnskap, inspirert fra hverandres praksis. SMART trenerutdanning har vektlagt betydningen av å utvikle et læringsfelleskap der vi utvikler kunnskap fra praksis. SMART oppvekst er ikke et program som tilbyr standardiserte løsninger og ferdig utviklede konsepter som kan brukes for å skape økt trivsel og helse for barn og unge. SMART oppvekst kan snarere forstås som et sosialt innovativt utviklingsarbeid der løsningene på hva som skal til for å skape well-being må forskes fram i de ulik lokale kontekstene barn og unge er i til daglig. Barn, unge og deres foreldre må involveres som medskapere og samarbeidspartnere i disse utviklingsprosessene. På utdanningen får deltagerne erfaringer med hvordan de skal lede arbeidet i slike samarbeidende læringsprosesser.

Vår tanke er at når deltagerne skal lære hvordan man leder utvikling av anerkjennende læringsprosesser, så må vi som ledere av kurset, så godt vi kan søke å vise hvordan dette kan gjøres i dette læringsfellesskapet. Vi må vise hvordan vi kan lede prosesser som gjør at alle på utdanningen føler seg sett og anerkjent. At alle opplever at det de sitter med av erfaringer, meninger og interesser blir lyttet til.

Siden oppstarten i 2017 har nå mer enn 130 fagfolk fra ulike tjenester vært med på utdanningen. Tønsberg kommune er godt representert, men studiet har også samlet deltagere fra 16 andre kommuner. Utdanningen har også deltagere fra privat næringsliv.

Litt om innholdet og erfaringene
Alle deltagerne plasseres i læringsgrupper som er heterogent sammensatt. Lærere blandes med førskolelærere, SFO ansatte, ansatte i barnevern, helsestasjon og andre. På denne måten vil alle få tilgang på flere perspektiv og erfaringer i læringsarbeidet enn hva man ville fått hvis man hadde satt sammen grupper på en homogen måte.
Den første samlingen går over to dager. Vi overnatter. Har en hyggelig middag sammen og blir på denne måten raskere sammensveiset som en gruppe.

Opplæringsmodellen vi har utviklet er basert på en relasjonell tilnærming til læring. Tanken er at vi lærer best nå vi har det godt og er trygge i de sosiale relasjonene der læringen skal skje. Vi har derfor lagt stor vekt på at alle (raskt) skal etablere en høykvalitetsrelasjon til en annen student i løpet av kort tid (før lunsj på første samling).

Anerkjennende intervju og styrkeportretter er to sentrale metoder som vi tar i bruk for å få til dette. Deretter jobber vi for at alle skal oppleve at de er ei gruppe der de kan føle seg trygg, føle seg sett og anerkjent. Målet er å skape et slikt (opplevd) fellesskap i løpet av den første dagen. I løpet av de to dagene vi er sammen er målet at vi skal klare å samskape et læringsfellesskap der alle opplever å ha det godt.

På begynnelsen av dag 2 på Trenerutdanningen (november 2018), gjennomførte vi en kort undersøkelse der vi ba våre læringskollegaer skrive ned sine erfaringer med hvordan det er å være i et fellesskap preget av anerkjennelse. Hva skjer når vi bygger nye relasjoner og nye sosiale fellesskap basert på anerkjennelse?

  • Jeg blir varm om hjertet. Åpner meg for både meg selv og andre.
  • Når jeg blir møtt med anerkjennelse føler jeg meg sett, hørt og akseptert. Dette er viktig for at jeg skal føle meg trygg og for at jeg skal kunne være meg selv.
  • Klumpen i magen forsvant. Ble sett og hørt på en fin måte.
  • Jeg kjente at det var lettere å åpne seg for gruppa. Jeg delte mer, tidligere, enn jeg nok ville gjort. Dette har gitt meg energi og glede. Jeg var støl i lattermuskelen på kvelden, samtidig som jeg var utladet.
  • Jeg blir glad. Jeg slapper av. Jeg får lyst til å dele. Jeg får lyst til å lytte. Det bygges tillit.
  • Jeg blir mer kreativ, engasjert og glad.
  • Får en trygghet og indre ro. Skaper åpenhet rundt tanker og refleksjoner.
  • Trygg, anerkjent, glad, positivt ladet. Som en god utgave av meg selv. Avslappet. Verdsatt.
  • Jeg føler meg sett. Får energi. Blir mer avslappet. Blir mer engasjert og interessert. Ønsker å bli mer kjent med folk. Føler meg som en del av fellesskapet.
  • Åpner meg raskere enn jeg ellers ville gjort.
  • Jeg blir trygg og får lyst til å bidra til fellesskapet. Jeg blir motivert. Føler meg sett.

På hver samling settes det av tid til å dele erfaringer fra hva slags ”ny praksis” som er under utvikling hos den enkelte. Dette samles inn og fungerer som en stor idebank for utvikling av egen praksis. I denne idebanken inngår også verktøy og metoder utviklet av SMART senteret og tidligere deltagere på trenerutdanningen. Vi gjør øvelser, reflekterer sammen og oversetter til eget arbeid. I denne prosessen skapes det utrolig mange nye og spennende innovasjoner som igjen deles på samlingene, via tekster, bilder, filmer, men også ut i den store fellesskapet på hjemmesiden, Facebook, kurs, Webdialoger osv.

Praktisk info
SMART trenerutdanning har oppstart 6. og 7. september 2023.
Videre samlinger er: 22. og 23. november 2023, 10. og 11. januar 2024, 13. og 14. mars 2024,
SMART festivalen 17. april 2024.

Ta kontakt med Henrik Kopstad Arnesen for en uforpliktende prat.
Han kan treffes på telefon 45281085 eller på e-post: henrik.kopstad.arnesen@tonsberg.kommune.no

Mer informasjon finner du her: https://smartoppvekst.no/smarttrenerutdanning-1-ars-studie/