Før oppstart av nytt skoleår sender vi ut brev til nye SFO barn sammen med praktisk informasjon til foresatte. Sammen med velkomstbrevet sender vi også med en «SMART lekse» til foresatte som vi ønsker de skal gjennomføre sammen med sitt barn. Her får de i oppgave å gå på styrkejakt hos/sammen med barnet for å finne de gode historiene der barnet har gjort noe de er stolt av. I samarbeid med barnet velger de ut en hverdagslig historie og knytter dette opp til hvilke egenskaper som er i bruk. Historien og egenskapene noteres på arket og tas med til første SFO dag.

I velkomstbrevet som sendes ut til alle nye barn står det hvem ansatt som vil møte barnet første dag på SFO. Dato og tidspunkt er i forkant avtalt med foresatte ut fra deres behov. Ved å vite når barnet kommer første dag kan vi på bakgrunn av verdisettet og kompasskursen vi ønsker å styre etter i SMART (Styrkefokus, Medvirkning, Anerkjennelse, Relasjoner og Trening), legge til rette for å møte barnet på en anerkjennende måte allerede fra han/hun kommer inn døra til SFO. Dette er mikroferdigheter som fører til oppadgående spiraler, og allerede her skapes grunnlaget for den gode relasjonen.

På SFO har vi rigget oppstarten slik at den ansatte har tid til å ta imot nye barn og deres foresatte på en god måte. Vi har tid til den gode samtalen, og vi legger til rette for en god oppstart slik at det skapes nye relasjoner mellom barn – barn og barn – voksen. Når barnet kommer til SFO første dag samarbeider vi i garderoben for å finne barnets plass. Noen barn kan første bokstaven i navnet sitt, noen kan to bokstaver, mens andre kjenner igjen hele navnet. Uavhengig av hvor mange bokstaver de kjenner igjen, så er det stolte barn som opplever mestring ved å finne sitt navn og sin garderobeplass.

Etter en liten omvisning i garderoben er vi også innom toalettet. Her øver vi på mot! De som ønsker det øver på å låse opp/igjen døra, andre øver på hva de kan si hvis de ikke vil låse. Kan de spørre en voksen om å være «dovakt»? Kan de spørre andre barn om hjelp til å passe på? osv.

Når barnet føler seg klar går vi inn i SFO lokalet. Her møter barnet mange mennesker; både små og store. Noen barn kan oppdage mange kjente ansikter og synes det er fint å begynne i leken sammen med vennene sine, andre barn har behov for å være tett på foresatte. Her er det viktig å anerkjenne barnets behov og barna blir derfor i ulikt tempo klar for en liten oppstartsamtale.

I oppstartsamtalen legger vi vekt på å fortsette med å skape grunnlaget for den gode relasjonen. I samtalen snakker vi blant annet om hva barnet har gledet seg til ved å begynne på SFO, om barnet har søsken eller andre kjente ved skolen, hva de liker best å gjøre (innelek/utelek), samt «SMART lekse» som de har gjennomført sammen med foresatte i løpet av sommeren. Lekse arket blir vist frem og vi opplever stolte barn som mer enn gjerne forteller sin historie og hvilke egenskaper som er brukt. Noen barn forteller historien helt på egenhånd, mens andre forteller den i samarbeid med sine foresatte. Noen barn har også skrevet historien sin på arket helt alene.

Eksempel på SMART lekse:

OMSORG: «Jacob er flink til å vise omsorg for lillesøsteren sin. Hun er redd for hunder og i sommer var vi på besøk hos noen som hadde hund. Når hunden var på vei bort til søsteren tok Jacob ansvar: Kom hit lillesøster, jeg skal passe på deg! Han beskyttet henne og hun holdt godt rundt han!»                   

Sammen med Jacob (og hans foresatte) forsker vi i historien; hvordan føltes det for deg å vise omsorg for lillesøsteren din? Hvordan tror du lillesøsteren din hadde det når du passet så godt på henne? Er det andre situasjoner hvor du viser omsorg? osv.

Flere eksempler på SMART lekse:
OMSORG: «Broren min er allergisk mot katter. Jeg har flyttet pus når han har spurt!”

MOT: «I sommer var vi på badeland. Stine tok av seg armringene sine i bassenget og prøvde å svømme og dykke under vann sammen med pappa. Da var hun veldig modig, og mamma/pappa var veldig stolte av alt hun fikk til!”    

SAMARBEID: «Nora viste samarbeid når hun hjalp til med å pusse opp lekestua. Hun vasket og ryddet, satte på plass og ordnet. Nora samarbeider med de fleste, er flink til å ta oppgaver, delegere og rose i ulike situasjoner.»

KREATIVITET: «Kristian er veldig glad i og veldig flink til å tegne, samt skape fine ting. Han bruker kreativitet hver dag når han sitter og tegner, og når han finner opp ting. Dette er en fin egenskap som vi tenker han får mye bruk for på skolen.»

De fleste barna har med seg leksearket første dag på SFO, men vi har også opplevd at arket ikke er med. Da har vi hatt et blankt lekseark liggende slik at vi sammen med barnet og deres foresatte kan finne en historie med en gang. På lik måte forsker vi i historien og knytter egenskaper til.

På denne måten sikrer vi oss at alle nye barn blir møtt med et styrkefokus og at vi blir kjent med barnets styrker allerede fra første dag!

Egner seg godt for de eldste i barnehagen eller de yngste på SFO.

Et språk om styrker og gode egenskaper er til god hjelp for å styrke selvfølelsen og for å utvikle et fellesskap der ALLE føler seg inkludert. Her kan historiene i SMART oppvekst bøkene være til stor hjelp.

Bøkene i SMART oppvekst er praktiske verktøy hvor man leser historier og samtaler om gode egenskaper. Dette er historier som barna kjenner seg igjen i. Temaene handler blant annet om vennskap, skilsmisse, det å streve med skolearbeidet, lekser, å sette grenser, være ærlig osv.

De ulike bøkene er tilpasset alder, og SMART oppvekst 1 egner seg godt for de eldste i barnehagen eller de yngste på SFO.

Metodebeskrivelse: https://smartoppvekst.no/smart-oppvekst-bokene-metodebeskrivelse/

Til nettbutikk

Jeanette Holm og hennes kollegaer ved Madsebakken SFO er en kreativ gjeng. De videreutvikler SMART på sin måte. Her deler de hvordan de jobber med at barna skal identifisere egne styrker og styrkespotte hverandre. Hun avslutter med en historie som kan være påminner og tankevekker for flere enn Jeanette.

• Skrive ut en blomst på den størrelsen du selv vil ha
• skrive ut smart styrkene så de passer inn i bladene på blomsten
• ta bilde av eleven, lime inn hode i midten av blomsten
• la de farge/pynte blomsten sin
• laminere
• styrkene velger de selv (minst tre, max så mange blader det er på blomsten)
• når de limer på styrkene, skal de også forklare til hverandre eller til den voksne om en hendelse da denne styrken kom frem, eller om de generelt mener de har denne styrken og hvorfor.

En liten historie:
Når jeg hadde denne aktiviteten på SFO var det en god blanding av barn som kom. En av de kan det oppstå mye rundt: Jeg må innrømme at når jeg så på blomsten tenkte jeg med en gang at han ikke hadde en historie rundt alle styrkene –  der tok jeg grundig feil og skammer meg faktisk litt over at jeg var så dømmende med en gang.
Selvfølgelig hadde denne gutten en historier hvor han hadde brukt disse styrkene, han hadde konkrete episoder, og var kjempe reflekter rundt hva han hadde gjort i situasjonene og hvilke styrker han brukte og hvilke styrker kameraten også hadde brukt i lekene.

Her fikk jeg meg en liten vekker; selv om det kan være krevende å finne gode egenskaper hos noen barn, så finnes det alltid noe godt i alle. (Har aldri tvilt på det fra før heller, men enkelte ganger kan det bli litt mye og man glemmer litt det fine og gode i disse barna). De har så absolutt disse styrkene, men noen ganger må vi voksne se de små hendelsene, ikke ha for mye fokus på det negative.

Denne episoden sitter godt, og jeg er ikke like dømmende, men tenker meg mer om når jeg skal ordlegge meg rundt disse elevene som i perioder kan få mye negativ oppmerksomhet.

Jeg kommer inn den blå døra til Solerød SFO. I garderoben står det barn fra både

1. og 2. klasse på en lang rekke. Skoledagen er over og de venter tålmodig på at SFO skal begynne.

«Hei! Er det du som skal komme på besøk til oss i dag?» Flere barn kikker på meg og venter tålmodig på svar. Jeg svarer høflig ja, og med det så er samtalen i gang. På kort tid har jeg fått nysgjerrige spørsmål fra noen, mens andre har fortalt meg akkurat det som falt dem inn der og da! Jeg kommenterer hvor gode de er til å stå fint på rekke. «Takk» svarer ei jente mens hun smiler, «vi har øvd!»

Døra inn til SFO lokalene går opp og en hyggelig voksen ønsker barna velkommen inn.

Barna går rolig inn, møter en ny voksen som registrerer de inn på listene til SFO før de går videre inn i lokalene.

Det står frilek på planen og det er tydelig at de vet hva frilek innebærer. Alle finner seg raskt en plass med noe de har lyst til å gjøre. Når alle barna har kommet til SFO blir jeg presentert for barna av SFO leder. Barna husket at de skulle få besøk, det hadde de snakket om dagen før.

Jeg observerer en ro i rommet hvor barna ser ut til å utnytte tiden godt, de kommer raskt i gang med leken. Jeg velger å sette meg ved et bord der det sitter to jenter fra 1. klasse og leker. De vil mer enn gjerne fortelle meg om hvordan det er å gå på Solerød SFO.

«Her er det stille og rolig når vi leker» forteller en av jentene. Den andre følger raskt opp: «Man skal leke fint her, da blir man bedre kjent og man blir bedre venner også. Leker man rolig, så krangler man mindre!»

Videre kunne jentene konkludere med at de i barnehagen bråkte mer og da kranglet de mer også. Nå hadde de begynt å følge regler fordi de hadde lært seg hva som er lov til å gjøre.

Etter at vi har snakket sammen en stund undrer de seg på hvorfor jeg egentlig er på besøk. Jeg svarer at jeg er på besøk fordi jeg har lyst til å bli bedre kjent med de, og fordi jeg har lyst til å lære av alt det fine som skjer på Solerød SFO.

En av jentene ser på meg og sier: «Nysgjerrighet har vi også lært om på skolen! Det er fint å være nysgjerrig, for da kan man lære mye!»

I frileken vandrer jeg rundt slik at jeg får snakket med flere barn. En guttegjeng på gulvet inviterer meg inn i leken og kan fortelle meg at når de bygger sammen, så blir de bedre venner. De får også samarbeidskort når de øver på samarbeid. «Det er fint å samarbeide, for da kan vi hjelpe hverandre – og da blir vi bedre på ting og tang!»

Jeg flytter meg videre til noen jenter som sitter sammen. De kan fortelle meg at de pleier å ha møter hvor de snakker sammen om ting som skal skje, for eksempel at de kan gå i akebakken. «Vi bruker mye samarbeid når vi går opp akebakken. Først kommer noen av de store barna seg opp, så hjelper de de som er mindre enn seg selv. For eksempel så hjelper en fra 3. klasse en fra 1. klasse. Det er fint!»

Det nærmer seg måltid på SFO og barna får beskjed om at det er ryddetid. De rydder raskt opp, og i det de rydder kommer også 3. og 4. klasse til. De har hatt tilbud om en egen aktivitet et annet sted mens 1. & 2. klasse hadde frilek.

Under måltidet blir jeg invitert til å sitte sammen med 4. klasse. På Solerød SFO sitter alle barna ved faste bord, noe som skaper forutsigbarhet for hvert enkelt barn.

1. – 3. klasse er blandet ved bordene, mens 4. klasse får sitte ved eget bord.

«Når vi får sitte sammen kan vi snakke om alt som har skjedd i løpet av dagen. Vi kan snakke om når vi samarbeider i klasserommet og vi kan snakke om når vi viser mot for å skli ned akebakken. Det er fint at 4. klasse får sitte sammen på SFO.»

Før barna begynner å spise blir det vist rollespill av to ansatte på SFO. En skal være et barn, mens den andre skal være en foresatt. Alle barna på SFO følger spent med. Rollespillet handler om hentesituasjon på SFO, noe barna kjenner seg godt igjen i. Det handler om hvordan man kan avslutte leken på SFO, samt hvordan man kan møte foresatte når de kommer inn. Rollespillet blir vist med ulike løsninger og barna er med på drøfting for hva som er en god løsning. De får kjenne på hva de selv føler, samt at de trener på å sette seg inn i andres perspektiv. Hvordan er det for mamma/pappa når jeg ikke vil bli med hjem? Hvordan er det for mamma/pappa når jeg rydder opp lekene på SFO og så blir med hjem når de kommer for å hente?

Det var mange barn som fikk seg en aha opplevelse i samtalen, og nå visste de godt hva de skulle gjøre når de ble hentet samme dag! De var enige om at dette måtte de øve på!

Under måltidet handler samtalen rundt bordet med 4. klassingene om historier der de bruker ulike egenskaper. «Jeg viste omsorg i dag når kameraten min slo seg.» «Jeg syntes det er fint med Ukas barn og at vi får egenskaper.» «Jeg viser noen ganger mot når jeg sklir ned akebakken! Der er det skikkelig glatt nå!»

Midt i samtalen er det en som snur seg mot meg og spør:

«Gruer du deg til vi blir en stor kommune?» De andre hiver seg raskt på med flere kommentarer: «Det er så fint å være en liten kommune, da blir det liksom ikke så mye styr.» «Ja, og da kan vi ha de reglene vi har også. Med stor kommune kan det bli mange nye regler, for eksempel kan det bli helt ny fartsgrense på motorveien gjennom Re!»

Jeg prøver å ta del i samtalen da jeg forstår at kommunesammenslåing er et viktig tema for de: «Nå er det jo sånn at Re og Tønsberg skal bli en kommune. Hva kan være fint med det?» spør jeg undrende.

Det manglet ikke på kommentarer med dette fokuset heller: «Når vi blir en stor kommune bør det komme flere mennesker hit til Re, for eksempel til skolene. Da kan jeg få enda flere venner og det er fint.» «Re kommune bør få flytte noen regler til Tønsberg, for eksempel billigere skole og billigere SFO.» «Og ikke er det så mye kø i Re heller! Det er veldig bra!» forteller en av guttene ivrig.

«Jeg syntes vi kan lære Tønsberg om SMART. Da sier læreren for eksempel: «Nå viser du virkelig læringsglede!» Da får man en god, myk, deilig klump i magen etterpå!»

På Solerød SFO kommer kvalitet i SFO tilbudet til syne ved at det blir etablert positive og gode samspill mellom barn-barn og barn-voksen. De voksne er gode rollemodeller og har et styrkefokus i sin praksis. De skaper gode samtaler med barna, og barna får lov til å medvirke til sin egen hverdag. Det kan for eksempel være gjennom Ukas barn som har faste oppgaver på SFO hvor de styrkes på bruk av gode egenskaper eller det kan være gjennom Dagens hjelper som får være med å forberede maten, samt hjelpe til med å servere. Dette er satt i system slik at samtlige barn er involvert og de blir registrert på lister før en ny runde. Barna opplever mestring og blir sett for det gode de gjør.

«Den stemningen vi klarer å skape, og kvaliteten på hver enkelt relasjon, vil være avgjørende for motivasjonen, utviklingen og kreativiteten på SFO.»

(Lysebo & Bratt, 2017)

Det er tydelig at styrkefokus, medvirkning og anerkjennelse ligger til grunn for hverdagen på Solerød SFO slik at gode relasjoner skapes, noe som tyder på at     Solerød SFO er et godt sted å være for både liten og stor J

Velkommen til den 3. luken i Smart oppvekst sin julekalender! Du kan skrive ut de positive karakteregenskapene og henge på veggen i klasserommet. http://smartoppvekst.no/materiell/20-karakteregenskaper/ Her er dagens lek:
 
3.NAVNEBØLGE med bevegelse
Utstyr: 0
Positive karakteregenskaper:

• Kreativitet – Det er når vi tenker nytt og finner nye og gode løsninger.
• Humor – Evne til å glede seg selv og andre med smil og latter.

Sosiale ferdigheter:

• Leke en lek med regler
• Følge instrukser
• Å lytte til en annen

Alle står i en ring. En person starter med å si navnet sitt og gjør en bevegelse. F.eks. «Jeg heter Hanne og gjør slik» hvoretter personen hopper. Etterpå svarer alle: «Hei Hanne, du gjør sånn» –og alle hopper. Dette fortsetter hele veien rundt. Spør til slutt; Hvilke karakteregenskaper brukte vi nå?
Lykke til!

Hilsen
Smart oppvekst gjengen