Skalering kan skje skriftlig på pulten og i relasjonelle samtaler.
Her følger et eksempel der barna forflytter seg fysisk. Du må oversette og gjøre det på din måte.
Vi tenker oss at klassen har bestemt følgende konkrete tiltak: Vi roser hverandre når en får til noe vanskelig eller noe fint.
Vi lager en tenkt linje der 1 er i den ene enden og 5 er i den andre.
Oppgave til barna: Still deg på en tenkt plass der 1 betyr at vi i veldig liten grad opplever at vi roser hverandre mens på 5 er vi veldig gode til det.
Når de står på et tall kan vi stille spørsmål som gjør at de samtaler to og to og i plenum. Spørsmålene bør være av positiv og offensiv karakter: Her er noen forslag ut fra tenkte mål: Vi roser hverandre når en får til noe vanskelig eller noe fint.
På en skala fra 1 fra 1 til 5 (hvor 5 er best), hvor god synes du at klassen er til å gi hverandre ros når noen får til noe?

• Hva er det vanlig å si når dere roser hverandre?
• Hva liker du best at andre sier når de skal rose deg?
• Når eller i hvilke situasjoner synes du det er fint for deg å få ros?
• Hvilke tanker eller følelser får du når du får ros fra andre?
• Er det andre måter å rose på enn ved å bruke ord? Hvordan opplever du at det virker på deg?
• I en del situasjoner føler vi oss utrygge, usikre og ganske dårlige. Hvilke tanker og følelser kan du få i slike situasjoner?
• Hva kan andre si eller gjøre for at du skal få bedre selvtillit i slike situasjoner?
• I hvilke fag eller timer synes du vi er spesielt gode? Hvorfor tenker du det fungerer så fint her?
• Hva er det læreren gjør for å styrke selvtilliten til alle i klassen din?
• Er det noen i klassen du kan se etter og kanskje lære litt av? Hva er det han eller hun gjør som du kanskje kan ta litt etter?
• Hva kan dere gjøre for at ALLE skal bli trygge og få god selvtillit i klassen?
• Hva tenker du klassen skal gjøre mer av eller annerledes for å skalere et trinn høyere neste gang (hvis noen står på en femmer så kan det handle om å fortsette å kunne stå her også neste gang)?
• På en skal fra 1 til 5 (hvor 5 er best), hvor god synes du at du er til å gi andre ros og hyggelige tilbakemeldinger?
• I hvilke situasjoner er det du får det best til?
• Hva er det du sier eller gjør når du får det bra til?
• Er det noen i klassen du ser trenger mer ros og oppmuntring enn andre? Hva kan du gjøre for han eller henne slik at hen får bedre selvtillit?
• Hva tenker du skal til for at du neste gang skal stå et tall høyere og bli enda litt flinkere til å se og rose andre for gode ting de gjør (hvis noen står på en femmer så kan det handle om å fortsette å kunne stå her også neste gang)?

Dette var spørsmål laget ut fra et konkret tenkt delmål. Kanskje du kan få ideer til spørsmål her. Bruk bare noen spørsmål av gangen. Prosessen kan gjentas flere ganger med ulike spørsmål og på ulike måter, f.eks. spørsmål på ark, individuell refleksjon og relasjonelle samtaler.

NB. Du lager dine spørsmål ut fra hva klassen har bestemt å jobbe med. Kanskje noen av disse spørsmålene kan være til inspirasjon?

Vi trår alle feil av og til. Klarer vi å ha en åpenhet og gode samtaler så øker sannsynligheten for at barna virkelig vill endring. Det er de som har bestemt, det er de som planlegger og jobber seg fram mot målet. Når pekefingeren og formaningene kommer så opplever eleven at det I større grad er de ansattes prosjekt.

Dette var et eksempel på hvordan man kan holde liv i prosessen over lang tid. Du finner flere eksempler i SMART oppvekst 3, under kapitlet Drømmeklassen.

Først en liten innledning rundt begrepene selvbilde, selvfølelse og selvtillit.

Selvtillit handler om det man GJØR og ytre forhold som utseende og status symboler. Den øker når vi lykkes, mestrer eller får ulike former for anerkjennelse fra andre. Mens selvfølelsen er mer stabil og ikke endrer seg på kort sikt, er selvtillit en ustabil faktor som lett kan forstørres eller forminskes.
Selvfølelsen er selve grunnmuren eller ankeret i utviklingen av et sterkt og solid selvbilde. Er selvfølelsen god og vi føler oss verdifulle øker også selvtilliten. Samspillet mellom selvfølelsen og selvtilliten bidrar til å bygge et solid og robust selvbilde. På den måten er det viktig å ha trua på at du er noe, kan noe og vet noe. Selvfølelse kan man ikke få nok av, men det er absolutt mulig å ha for mye selvtillit. Det viktigste bidraget i våre liv er dermed å bygge god selvfølelse gjennom å forsterke gode egenskaper inkludere alle, la anerkjennelse leve osv.
Alle trenger ros og bekreftelser på ting de får til. Selvtilliten styrkes gjennom konkrete adferds spesifikke tilbakemeldinger. Spesielt viktig er det i innlæring av nye ferdigheter når man er usikker på om det var riktig eller fint utført. Dette gir tro på at en kan mestre nye og vanskeligere oppgaver og øker lysten til å trene mer.

Fra en plakat på veggen til en verdi klassen styrer etter.

Her kommer fire viktige punkter å tenke gjennom og ta med i forberedelsene:

• Spørsmålene vi stiller er viktig. Vi har laget et utkast, men bruk gjerne dine egne og tenk oppfølgingsspørsmål.
• Anerkjenne og vise interesse for tanker og ideer elevene har.
• Regissere samtaler som gjør alle til aktive deltagere (IRP).
• Holde ut. Prosesser krever tid og hyppig oppmerksomhet.

Vi ansatte må tillate oss å trene og av og til gjøre feil på samme måte som barn heller ikke får til alt de ofte verbalt ønsker å gjøre.

I en prosess kan alt endres underveis når man blir enige om det. Det er viktig å holde fokus på og etterspørre positive erfaringer. Det vi holder mye fokus på får vi mer av.

NB! Vi må ta utfordringer og utenforskap på største alvor og ha med oss tanken og holdningen at ALLE har ansvar for at ALLE har det bra.

Metodebeskrivelse

Her er beskrevet en prosess fra A til L. Du kan bruke hele eller deler av den. Gjør det på din måte, ut ifra dine erfaringer og de elevene du skal gjøre det sammen med.

Vi tar som utgangspunkt at dere har jobbet litt med karakteregenskapen selvtillit i forkant enten gjennom samtaler eller via tegneoppgave.

For mye selvtillit: Barna får i oppgave gå til en del av klasserommet eller uterommet (kan også gjøres tenkt ved pulten, men har gode erfaringer med fysisk forflytning). Be de forestille seg at her i denne delen av rommet er det alt for mange som har alt for mye selvtillit. La elevene ta korte samtaler med sidemannen og med små innspill i plenum (IRP).

• A: På hvilken måte kan en vise for selvtillit? Hva gjør eller sier man da?
  Hvordan tror du det er å være på et sted der alt for mange viser alt for mye selvtillit? Hvilke tanker og følelser kan du få av å være et sted der du opplever at alt for mange viser alt for mye selvtillit?
• B: Hvordan er det å lære i et klasserom der alt for mange viser alt for mye selvtillit?
• C: Hvis man har det slik over lang tid, hva tror du det kan føre til? (for deg, for klassemiljøet, for læring osv.)

For lite selvtillit: Be så barna gå til motsatt ende av rommet. Be de forestille seg at her er det alt for mange som viser alt for lite selvtillit.
La elevene føre korte samtaler med sidemannen og med små innspill i plenum.

• D: På hvilken måte kan vi oppdage at her er det mange som har veldig lite selvtillit? Hva gjør eller sier en når en har alt for lite selvtillit? Hvordan tror du det er å være et slikt sted? Hvilke tanker og følelser kan du få av å være et sted der mange har veldig lite selvtillit?
• E: Hvordan tror du det er å lære i et klasserom der veldig mange har lav selvtillit?
• F: Hva tror du det kan føre til på lang sikt hvis du går i en klasse der veldig mange har lav selvtillit? (for deg, for klassemiljøet, for læring)

Nå nærmer vi oss at elevene begynner å definere hvordan de ønsker at selvtillit skal se ut i deres klasse.

Passe med selvtillit: Be så elevene gå til midten av rommet. Be de forestille seg at her er det akkurat passe med selvtillit.

• G: Hvordan ser det ut? Hva sier og gjør vi når vi har god selvtillit? Liten samtale der de står to og to, litt i plenum. Hva kan vi si eller gjøre for å styrke hverandres selvtillit?
• H: Elevene går så til plassen sin og skriver ned tanker og ideer de har når det gjelder konkrete ting de kan gjøre for å utvikle god selvtillit hos seg selv og hos sine klassevenner.
• I: Alle tanker og ideer elevene har samles i et tankekart eller på en plakat.

Konkret planlegging

• J: Nå skal vi finne ut hva vi skal gjøre her i klassen for å utvikle god og sunn selvtillit hos alle. Lista eller plakaten med en mengde gode tips og ideer kan redigeres. Da kan en gå en liten runde der en rydder og legger litt like forslag i sammen.
  NB! Alle ikke utsagn vendes til hva man ønsker skal skje. Når det f.eks. kommer innspill om at vi ikke skal gi nedsettende kommentere om andre når de gjør noe svarer feil eller gjør noe dumt. Da kan en heller stille oppfølgingsspørsmål som f.eks.: Hva kan en si og gjøre for å styrke selvtilliten når noen svarer feil eller gjør noe dumt. Disse utsagnene kan så skrives ned. Det har større effekt å holde fokus på det vi vil oppnå enn det vi vil unngå.
• K: Når en revidert liste er klar kan man foreta en høytidelig avstemming med mål om å ende opp med 4 – 6 konkrete gjennomførbare tiltak. Disse bør lages på en fin plakat og henge synlig der elevene oppholder seg. Kanskje noen trenger det som en påminner på pulten sin også.
• L: Da starter veien mot målet. Klassen kan velge ut en ting de felles skal trene på. I tillegg kan hver elev velge ut en ting de ønsker å trene på. Det skrives opp og en starter litt samtaler om hvordan de kan hjelpe og støtte hverandre for å klare det. Ingen er perfekte. Vi kommer til glemme oss. Da trenger vi påminning, hjelp og støtte.

Klassen har nå gjennom en medvirkende prosess bestemt hva og hvordan man skal jobbe mot et klassemiljø der god selvtillit utvikles.
Nå starter det viktigste arbeidet. Det må holdes liv i det klassen har bestemt. Vår erfaring er at dette gjøres best ved hyppig oppmerksomhet. Man trenger ikke sette av hele timer for å løfte gode eksempler, episoder, refleksjoner rundt status osv., men små og hyppige samtaler i starten av timen, midten eller før man går ut til friminutt.

Vi har lagt inn et eksempel på refleksjon rundt status, skalering, men viktigst av alt er at du finner din vei ved bruk av styrkefokus, medvirkning, anerkjennelse og relasjonsfokus. Gi både deg selv og elevene anledning til å trene og også feile. Her ligger det mye læring.
Vi opplever at det er viktig at det er noe synlig i klasserommet, på pulten el. Som minner elever og ansatte på hva vi har som hovedfokus nå.

Selvtillit er å ha tro på at du er noe, kan noe og vet noe.

Tegn og fortell

Stikkord for samtale for at det skal bli så konkret som mulig: 

• Hva gjorde du?
• Hva var situasjonen?
• Hvor var du? Var du hjemme? På skolen? Ute?
• Hvordan var ansiktet ditt? Hvordan var ansiktet til de andre som kanskje var med?

Legg på det du tenker er viktig for at barna skal få ideer og bli motivert for tegneoppgaven. 

Etterarbeid

Tegningen er fin å ha som utgangspunkt for videre samtaler. Nå har det åpnet seg nye tanker rundt egenskapen selvtillit. De har koblet den videre inn i sitt liv og egne erfaringer. Samtalene kan dreie seg om hva som skjedde, hvilke følelser man tror personene har, hva som kanskje skjedde i etterkant osv. Evnen til å sette seg inn i hvordan andre mennesker opplever en situasjon er avgjørende når en skal opprette og vedlikeholde nære relasjoner til andre.

Disse samtalene kan foregå mellom voksen – barn eller barn – barn i mellom. Tegningene egner seg også flott til utstilling når det er lagt ned mye arbeid.

Hvordan kan vi sammen skape helsefremmende fellesskap, som får fram det beste hos hver enkelt og utløser engasjement og livsglede?

SMART oppvekst er et resultat av et utviklingsarbeid basert på AI (Appreciative Inquiry) og den moralske komponenten i ART (Aggression Replacement Training). På veien har vi fått mange impulser som påvirker og inspirer og det ønsker vi fortsetter også i fremtiden. Verdisettet og kompasskursen vi hele tida ønsker å styre etter må være SMART;
S – styrkefokus
M – medvirkning
A – anerkjennelse
R – relasjoner
T – trening
Ingen i Re eller andre som jobber SMART er perfekte og styrer etter riktig kurs hele tida, men når vi er på feil kurs kan vi finne fram kompasset og orientere oss inn på riktig kurs igjen. Fra å ha en slik kompasskurs til å klare og endre praksis trenger vi verktøy og metoder. Re kommune gjennom Smart oppvekst har utviklet en del og har store planer for fortsettelsen. Hver og en av dere må ”oversette” metoder og verktøy til deres virkelighet.
Smart er ikke et program, så derfor ønsker vi et stort fellesskap for å dele alle gode erfaringer.
Det er enklere å holde fast på kompasskursen når mange på en arbeidsplass eller i en kommune jobber i samme retning. Vi ønsker et bredere felleskap rundt dette arbeidet. Målet og drømmen skal til enhver tid være at barn, unge og voksne utvikler robusthet og dermed takler alle livets opp og nedturer på en god måte. Da må vi bygge sterke kollektiv som deler, hjelper og støtter i alle mulige sammenhenger. Vi kan bygge strukturer og systemer for å møtes, men ikke hvordan vi opptrer i alle våre møter med hverandre. Tenk om vi i alle våre møter er opptatt av å skape oppadgående spiraler i hverandres liv. Hvordan er det da SMART å forholde seg?

S – styrkefokus. Fokus på personlige styrker skaper engasjement og gode relasjoner. Smart oppvekst har utviklet et språk om styrker som fungerer fra to/tre års alder. Når vi vet at språk skaper virkelighet blir det avgjørende om vi leiter etter feil og mangler eller styrker hos hverandre. Det er mange sannheter om deg og meg, og det vi holder mest fokus på får vi mer av.
Dette gjelder også i våre daglige samtaler eller i organisasjonsutvikling. Det å holde fokus på suksesser og suksessfaktorer gir mye bedre resultater enn et problemfokus. Men problemer og vanskeligheter skal også anerkjennes og bearbeides. Forskning viser at hvis vi klarer å ha forholdet 5 til 1 vil det føre til oppadgående spiraler og bedre resultater.
M – medvirkning skaper engasjement og indre motivasjon. Gode velmente råd kan ofte falle på steingrunn eller fører til opposisjon, mens gode spørsmål kan føre til refleksjon og veloverveide avgjørelser.
Alle stemmer er like mye verdt. Hvis man i en forsamling stiller spørsmål direkte i plenum er det noen få som tenker raskt og tør å hevde sin mening. Skal vi få alle stemmer i tale er en god metode å la hver og en få tenke litt selv, snakke med en eller flere før det samtales i plenum. På denne måten vil man også aktivere mange flere og ofte komme fram til mye bedre løsninger.
A – anerkjennelse. ALLE må oppleve å bli sett på med positive øyne og bli fortalt med ord og kroppsspråk at man er verdifull. Dette er mikroferdigheter som kan skape oppadgående eller nedadgående spiraler i relasjonen og i den andres liv.  Uenighet og ulik forståelse er kilde til framgang og refleksjon. Ved å prøve å være gjest i den andres tanker og prøve å forstå hvordan verden ser ut herfra vil man også kunne oppnå anerkjennelse og gode relasjoner også i slike situasjoner.
R – relasjoner. Smart handler om å sette relasjoner i sentrum. Når mennesker er sammen oppstår relasjoner. Hvis ikke det relasjonelle blir styrt på en slik måte at alle opplever inkludering vil det relasjonelle spillet føre til dannelse av klikker. Det betyr at noen er innenfor, mens andre faller utenfor. Det relasjonelle må styres på en slik måte at alle opplever sosial støtte, deltagelse og at sterke nettverk bygges.
T – trening. Skal man klare å styre etter denne kompasskursen må man trene jevnt og trutt. Det er mange ting i samfunnet og i oss selv som drar oss i en annen retning. Det er som med fysisk trening, det holder ikke å trene hardt i et halvt år og så si at nå kan jeg holde opp et halvt år. Trening er ferskvare. En viktig del av treninga er også det å gjøre feil og lære av disse. Her ligger det også svært mye læring. Men størst suksess gir jakten på suksesser.
Verktøy og metoder som hjelp for å holde kompasskursen.
Et viktig verktøy som Smart oppvekst har utviklet er et språk om styrker (20 karakteregenskaper) http://smartoppvekst.no/materiell/20-karakteregenskaper/
For at barn og voksne skal få et felles språk om styrker og verdier har vi foreløpig skrevet 5 Smart oppvekstbøker. Informasjon om bøkene finner du her: http://smartoppvekst.no/nettbutikk/.
Opplegg for ungdom i ungdomsskole og videregående er klart også, SMART ungdom. Vi har også laget nøkkelknipper med egenskapene for at barn og voksne skal kunne bruke språket og ta hverandre på fersken i å gjøre gode ting hvor man enn måtte ferdes. Lent er en meget god samarbeidspartner som har en mange fine verktøy som vi bruker daglig http://smartoppvekst.no/materiell/fremtidens-skole/ . Mye god teori og bakgrunnslitteratur finner du her: http://www.sareptas.no/categories/bker
Vi avslutter med et av Rosenborg og Nils Arne Eggens postulater: Det er viktig å gå på banen for å være best mulig. Men det langt viktigere å gå på banen for å gjøre medspillerne gode.
Det er kun gjennom et sterkt kollektiv preget av Styrkefokus, Medvirkning, Anerkjennelse og gode Relasjoner hver og en kan få forløst sine enorme potensialer.
 

Det er tid for en ny julekalender lek! Du kan skrive ut de positive karakteregenskapene og henge på veggen i klasserommet. http://smartoppvekst.no/materiell/20-karakteregenskaper/ Denne gangen skal de jobbe parvis!
Det finnes flere måter å dele elever inn på, her er noen forslag:

• Du kan ha en kopp med ispinner hvor alle elevene har sitt navn på hver pinne. Trekk to og to.
• La elevne stille seg i alfabetisk rekkefølge, deretter del de inn to og to etter rekken de står i.
• La elevene jobbe sammen om å stille seg etter alder, deretter del de inn to og to etter rekken de står i.

2. DET ER MIN VENN
Utstyr: 0
Positive karakteregenskaper:

• Samarbeid –  det er når vi klarer å jobbe sammen med andre for å få til noe.
• Mot – Når vi tør å gjøre noe som er bra (eller har lysst til), enda vi synes det er litt skummelt.

Sosiale ferdigheter:

• Å lytte til en annen
• Presentere seg selv
• Starte en samtale
• Avslutte en samtale

Alle sitter/går rundt parvis og forteller om seg selv eller noe de har opplevd som var positivt til motparten. Det er flott om de kan gå arm i arm. Etter en tid møtes to par, og hver forteller om sin venn –partner. Deretter bytter de partner og fortsetter samtalen. Dette kan foregå en stund. Det er opp til den som styrer leken.
Variasjoner:

• På engelsk.
• Om et tema.
• Fortelle en fortelling fra helgen.
• Dikte en fortelling. La elevene trekke ord fra en boks som de må ha med i fortellingen. Den trenger litt mer forberedelse.
• Skriv tre ord på tavlen alle må ha med i fortellingen: F.eks: Julenisse, sko og sag. Flagg, ost og skjørt. ol.

Varier og tilpass til dine elever og klasse. Spør alltid på slutten av leken hvilke egenskaper som ble brukt! Det er som regel flere enn vi planlegger.

Lykke til!
 
Hilsen
Smart oppvekst gjengen

 

Klassen har jobbet med karakteregenskapen selvtillit en stund. Tor har alltid fulgt godt med i samtalene, vært med på modelleringer, men synes det veldig skummelt å snakke høyt i klassen. Han vet at selvtillit handler om å tro på at man kan noe, og Tor er redd for å si noe dumt. Derfor pleier ikke Tor å rekke opp handa når læreren spør om noe, selv om han vet svaret.
 
En tirsdag i garderoben, rett før storefri, går han bort til læreren og sier;
“Selvtilliten sitter i magen, stemmen og i armene!”
“Hva mener du”, spør Lene, læreren på 1. trinn.
“Jo”, sier Tor, “når jeg liksom skal lære noe nytt, pleier jeg å bruke armene til for eksempel skriving. Og, hvis jeg får det til, kjenner jeg at armene gjør som jeg vil. Og da, kjenner jeg det i magen. Jeg kjenner at jeg klarer hvis jeg bare øver meg litt. Og når jeg klarer det, har jeg lyst til å gjøre det mer. Det kan ta tid og mye trening før jeg kjenner det altså”, smiler Tor til Lene.
“Så fin forklaring du kommer med Tor”, sier Lene.
“Da tenker jeg at du kjente selvtilliten din i magen?”
“Ja”, sier Tor. “Selvtillit er viktig altså”, svarer Tor og fortsetter, den gjør meg glad inni magen.
“Tror du at du kommer til å kjenne selvtilliten i magen hvis du forteller dette til klassen også?” spør Lene og ser på Tor. Tor vrir litt på seg og ser på Lene.
“Jeg vet ikke helt jeg”, sier Tor og titter i gulvet.
“Du er jo så flink til å forklare hvordan du klarer å få selvtillit når du skriver”, sier Line og ser på Tor.
“Jeg synes du er veldig flink til å forklare hvordan det kjennes i kroppen, og jeg synes historien din er så fin”, fortsetter hun. “Jeg tror de andre i klassen kan lære noe av deg, og da tenkte jeg at du kanskje hadde lyst til å fortelle denne fine historien til resten av klassen etter storefri?” Tor nikker stolt, smiler stort og løper ut.
 
Etter storefri er Tor førstemann inn. Lene tar imot alle elevene i døra. Hun ser på Tor og mimer er du klar, til han. Tor nikker og ser på Lene. Lene viser tommel opp. Tor tar tommel opp han også, og går inn i klasserommet.
I samlinga sier Lene at Tor har lyst til å fortelle en historie om selvtillit.
Tor reiser seg stolt og stiller seg midt i ringen.
“Jaaaa”, sier han med høy og klar stemme. “Nå kommer oppskriften på hvor du kan kjenne om du har selvtillit! Sving med armene og øv mye. Da kjenner du det i magen til slutt”
Klassen reiser seg og vifter med armene. Alle ler og smiler til Tor.
“Det virker!” sier, Selma.
“Vi burde lage en oppskrift på selvtillit”, sier Tor.
“Nå synes jeg at du viste selvtillit som turte å fortelle denne til klassen”, sa Lene. “Kanskje vi skal lage oppskriften på selvtillit sammen?”
“Ja”, svarer elevene i kor. Tor setter seg stolt ned på plassen sin med et smil om munnen. Oppskrift på selvtillit, skriver Lene til overskrift…..

– Ramnes skole