Skalering – refleksjon over veien mot målet
17. november 2021 / SMART Senteret smartoppvekst
17. november 2021 / SMART Senteret smartoppvekst
21. oktober 2021 / SMART Senteret smartoppvekst
14. september 2021 / SMART Senteret smartoppvekst
15. januar 2016 / Vidar Bugge-Hansen vbh
SMART oppvekst er et resultat av et utviklingsarbeid basert på AI (Appreciative Inquiry) og den moralske komponenten i ART (Aggression Replacement Training). På veien har vi fått mange impulser som påvirker og inspirer og det ønsker vi fortsetter også i fremtiden. Verdisettet og kompasskursen vi hele tida ønsker å styre etter må være SMART;
S – styrkefokus
M – medvirkning
A – anerkjennelse
R – relasjoner
T – trening
Ingen i Re eller andre som jobber SMART er perfekte og styrer etter riktig kurs hele tida, men når vi er på feil kurs kan vi finne fram kompasset og orientere oss inn på riktig kurs igjen. Fra å ha en slik kompasskurs til å klare og endre praksis trenger vi verktøy og metoder. Re kommune gjennom Smart oppvekst har utviklet en del og har store planer for fortsettelsen. Hver og en av dere må ”oversette” metoder og verktøy til deres virkelighet.
Smart er ikke et program, så derfor ønsker vi et stort fellesskap for å dele alle gode erfaringer.
Det er enklere å holde fast på kompasskursen når mange på en arbeidsplass eller i en kommune jobber i samme retning. Vi ønsker et bredere felleskap rundt dette arbeidet. Målet og drømmen skal til enhver tid være at barn, unge og voksne utvikler robusthet og dermed takler alle livets opp og nedturer på en god måte. Da må vi bygge sterke kollektiv som deler, hjelper og støtter i alle mulige sammenhenger. Vi kan bygge strukturer og systemer for å møtes, men ikke hvordan vi opptrer i alle våre møter med hverandre. Tenk om vi i alle våre møter er opptatt av å skape oppadgående spiraler i hverandres liv. Hvordan er det da SMART å forholde seg?
2. desember 2015 / SMART Senteret smartoppvekst
Det er tid for en ny julekalender lek! Du kan skrive ut de positive karakteregenskapene og henge på veggen i klasserommet. http://smartoppvekst.no/materiell/20-karakteregenskaper/ Denne gangen skal de jobbe parvis!
Det finnes flere måter å dele elever inn på, her er noen forslag:
2. DET ER MIN VENN
Utstyr: 0
Positive karakteregenskaper:
Sosiale ferdigheter:
Alle sitter/går rundt parvis og forteller om seg selv eller noe de har opplevd som var positivt til motparten. Det er flott om de kan gå arm i arm. Etter en tid møtes to par, og hver forteller om sin venn –partner. Deretter bytter de partner og fortsetter samtalen. Dette kan foregå en stund. Det er opp til den som styrer leken.
Variasjoner:
Varier og tilpass til dine elever og klasse. Spør alltid på slutten av leken hvilke egenskaper som ble brukt! Det er som regel flere enn vi planlegger.
Lykke til!
Hilsen
Smart oppvekst gjengen
6. desember 2014 / SMART Senteret smartoppvekst
Klassen har jobbet med karakteregenskapen selvtillit en stund. Tor har alltid fulgt godt med i samtalene, vært med på modelleringer, men synes det veldig skummelt å snakke høyt i klassen. Han vet at selvtillit handler om å tro på at man kan noe, og Tor er redd for å si noe dumt. Derfor pleier ikke Tor å rekke opp handa når læreren spør om noe, selv om han vet svaret.
En tirsdag i garderoben, rett før storefri, går han bort til læreren og sier;
“Selvtilliten sitter i magen, stemmen og i armene!”
“Hva mener du”, spør Lene, læreren på 1. trinn.
“Jo”, sier Tor, “når jeg liksom skal lære noe nytt, pleier jeg å bruke armene til for eksempel skriving. Og, hvis jeg får det til, kjenner jeg at armene gjør som jeg vil. Og da, kjenner jeg det i magen. Jeg kjenner at jeg klarer hvis jeg bare øver meg litt. Og når jeg klarer det, har jeg lyst til å gjøre det mer. Det kan ta tid og mye trening før jeg kjenner det altså”, smiler Tor til Lene.
“Så fin forklaring du kommer med Tor”, sier Lene.
“Da tenker jeg at du kjente selvtilliten din i magen?”
“Ja”, sier Tor. “Selvtillit er viktig altså”, svarer Tor og fortsetter, den gjør meg glad inni magen.
“Tror du at du kommer til å kjenne selvtilliten i magen hvis du forteller dette til klassen også?” spør Lene og ser på Tor. Tor vrir litt på seg og ser på Lene.
“Jeg vet ikke helt jeg”, sier Tor og titter i gulvet.
“Du er jo så flink til å forklare hvordan du klarer å få selvtillit når du skriver”, sier Line og ser på Tor.
“Jeg synes du er veldig flink til å forklare hvordan det kjennes i kroppen, og jeg synes historien din er så fin”, fortsetter hun. “Jeg tror de andre i klassen kan lære noe av deg, og da tenkte jeg at du kanskje hadde lyst til å fortelle denne fine historien til resten av klassen etter storefri?” Tor nikker stolt, smiler stort og løper ut.
Etter storefri er Tor førstemann inn. Lene tar imot alle elevene i døra. Hun ser på Tor og mimer er du klar, til han. Tor nikker og ser på Lene. Lene viser tommel opp. Tor tar tommel opp han også, og går inn i klasserommet.
I samlinga sier Lene at Tor har lyst til å fortelle en historie om selvtillit.
Tor reiser seg stolt og stiller seg midt i ringen.
“Jaaaa”, sier han med høy og klar stemme. “Nå kommer oppskriften på hvor du kan kjenne om du har selvtillit! Sving med armene og øv mye. Da kjenner du det i magen til slutt”
Klassen reiser seg og vifter med armene. Alle ler og smiler til Tor.
“Det virker!” sier, Selma.
“Vi burde lage en oppskrift på selvtillit”, sier Tor.
“Nå synes jeg at du viste selvtillit som turte å fortelle denne til klassen”, sa Lene. “Kanskje vi skal lage oppskriften på selvtillit sammen?”
“Ja”, svarer elevene i kor. Tor setter seg stolt ned på plassen sin med et smil om munnen. Oppskrift på selvtillit, skriver Lene til overskrift…..
– Ramnes skole