MÅL MED LEKEN:

• Å kunne samarbeide med andre
• Skape positive følelser
• Å kunne følge regler

Denne leken kan lekes bare fordi det er gøy,
men den kan også brukes som utgangspunkt for samtale og refleksjon. Her er noen tips hvis dere ønsker det.

FØR LEKEN:
Samtal med barna om hvordan leken foregår. Spørsmål til samtale kan være: Hva kan være lurt å tenke på for å sammen frakte nøklene tilbake til start? Hva skal man gjøre når dronningen gir beskjed om at noen har rørt på seg?
Bruk IRP (Individuell – Relasjon – Plenum) hvor barna får tenke litt selv, snakke litt med sidemannen før samtalen løftes opp i plenum.

GJENNOMFØRING AV LEKEN:
Lekleder peker ut ett barn som skal være dronning (eventuelt konge). Dronningen står med ryggen til de andre barna på motsatt side av rommet og har et nøkkelknippe (noe som lager litt lyd) liggende rett bak føttene. De andre barna står på en rekke med ansiktet mot dronningen.
Når dronningen står med ryggen til skal h*n telle til tre. Alle barna skal da bevege seg mot dronningen for å ta nøklene. Når dronningen snur seg, skal alle barna fryse. Hvis dronningen ser noen gjør en bevegelse, kan h*n be de gå tilbake til start. Deretter snur dronningen seg og teller til tre på nytt.

Når et barn får tak i nøkkelknippet, skal knippet sendes bakover til der gruppa startet. Det er ikke lov å kaste nøkkelknippet, men det skal sendes fra barn til barn. Her er det viktig å samarbeide godt. Når dronningen snur seg kan h*n gjette hvem som holder på nøklene. Klarer dronningen å gjette hvem som har nøklene, har h*n vunnet. Klarer gruppa å frakte nøkkelknippet hele veien tilbake til start, har gruppa vunnet.

ETTER LEKEN:
Samtal med barna om hvordan de opplevde denne leken. Spørsmål til samtale kan være: Hvilke
egenskaper var i bruk? Fortell hvorfor. Hvordan var det å samarbeide for å få nøkkelknippet tilbake til
start? Hvordan kan vi bruke mer av egenskapene som er i bruk her utenfor leken?
Bruk IRP som nevnt over.

På 7. trinn ved Ekeberg skole i Holmestrand kommune jobber Mariann Solberg som kontaktlærer. Hun er også deltaker på SMART trenerutdanning. Mariann har her beskrevet hvordan klassen jobber systematisk og målrettet for å holde god orden i garderoben:

Selv om klassemiljøet i 7B er bra, er det likevel ting vi trenger å jobbe med. Orden for eksempel – der har vi litt å gå på😉 Jeg laget et system der elevene kan oppnå stjerner når gangen og plassen ser ryddig og ordentlig ut. For å få til det hadde vi en SMARTtime der vi snakket om hvilke karakteregenskaper vi trenger å ta i bruk for at vi sammen skal klare å holde orden rundt oss. Elevene ville ha med fire karakteregenskaper i dette arbeidet. Ansvarsbevissthet, hjelpsomhet, respekt og samarbeid. Ansvarsbevissthet ville de ha med fordi alle må ta ansvar for sine ting. Hjelpsomhet fordi ikke alle har like forutsetninger for å få det til og da må vi kanskje hjelpe hverandre med vennlige påminnelser. Elevene ville også ha med respekt fordi man bør vise respekt for den jobben renhold gjør hver dag. Det er vanskelig å vaske når ting ligger på gulvet. Og til slutt var de enige om at for å få til dette trengs det en god dose samarbeid.

På bildene ser dere stjerneveggen vår og rosen vi fikk av renhold etter å ha jobbet litt med dette.

På Kongseik ungdomsskole i Tønsberg kommune jobber Birgitte Amundsen som kontaktlærer for 9B. Hun har satt folkehelse og livsmestring på timeplanen med fokus på blant annet styrker, samarbeid og fellesskap. Birgitte beskriver hvordan prosjektet ble gjennomført:

På 9.trinn hadde vi en prosjektuke innenfor folkehelse og livsmestring i uke 47, som vi valgte å kalle for «Psykt bra uke»

Uka inneholdt felles frokoster, samarbeidsøvelser og lek (nonstop lek, stolleken «Jeg er flink til å …..», drømmetreet, ballonglek, pepsimax-leken m.flere) og  temaer som «Ungdomshjernen», «Vennskap», «Konflikthåndtering», «Våre støttespillere», «Livet og mine ressurser», «Kroppsspråk og empati», «Styrkefokus: Styrkene mine og til de rundt meg» og fysisk aktivitet med YOGA. Vi avsluttet uken med en sosial dag ved messeområdet i Tønsberg, hvor hele trinnet var samlet for lunsj på grillen og ulike samarbeidsøvelser. Vi valgte å gjøre 50-leken, (som dere i SMART testet med oss i personalet ved Kongseik i august), og dette var virkelig en flott opplevelse. Utrolig godt samarbeid og positiv energi blant 100 elever!

Klassen min har gitt uttrykk for at flere synes det er vanskelig å jobbe i gruppe. Vi brukte derfor tid denne uken til å snakke om hvilke styrker vi har, og hva de kan innebære (både positivt og negativt). En styrke i en situasjon, trenger ikke være en styrke i en annen osv.

Elevene jobbet i små grupper, hvor de hadde alle smart-egenskapene foran seg. Så skulle de plukke ut styrker de mente var viktigst å ha i en gruppe for et godt gruppesamarbeid. De kunne plukke så mange de ville, men velge de de vektla mest. Vi samlet sammen og har nå en styrke-vegg for «godt samarbeid». Det ble en flott vegg, som viser hva elevene vektlegger.

Det som gruppene ble veldig fornøyd med, var at mange hadde plukket de samme, og de hadde vektlagt mange. De kunne også begrunne i plenum hvorfor de hadde plukket ut egenskapene de hadde.

Arbeidet er startet. Vi skal jobbe videre. Kjenne på hvilke styrker vi innehar selv i ulike gruppeoppgaver. De konkluderte med at egenskapene/styrkene en innehar kan variere ut i fra ulike samarbeidsoppgaver.

Helene Mørk-Hansen jobber som lærer på Røråstoppen skole i Tønsberg kommune. Hun tok SMART trenerutdanning kull 2019/2020. Her beskriver hun en fin aktivitet som fremmer samarbeid og kommunikasjon:

Jeg har lyst til å dele en fin aktivitet som engasjerer og gir mulighet til mye god trening. Denne har jeg ikke funnet på selv, så sikkert noen som vet om den også.

Jeg laget 8 forskjellige, enkle legofigurer (lånte fra SFO) med bare fem brikker. Tok bilde av figuren, og la de i individuelle poser. Leken fungerer sånn at to og to jobber sammen. Mellom seg har de en skillevegg (jeg bruker en pult satt på siden) slik at de ikke ser hverandre. Den ene får bildet av figuren, mens den andre får brikkene. Så skal den med bildet forklare for den med brikkene hvordan figuren ser ut. Mye smil og latter underveis. Litt forberedelse, men lager man et klassesett så har man det lenge. Posene går på rundgang så man kan gjøre det flere ganger i samme time.

Det er viktig å snakke om egenskaper før, under og etterpå.

Jeg pleier å starte med at den som bygger ikke får si annet enn ja eller nei. Hva blir utfordringene? Hva føler den som forklarer når man ikke får nok feedback? Hva om den som skal bygge ikke får si noe? Hva skjer da?

Når klassen har satt seg mål og bestemt tiltak så er det viktig å sjekke om det oppleves at man er på rett vei og reflektere over veien videre. I disse samtalene er det SMART å ha styrkefokus (hovedfokus på situasjoner der man opplever at det fungerer fint), medvirkning, anerkjennelse lever (også for at en kan glemme seg eller ikke få det til så bra som man ønsker), relasjonsfokus og virkelig trene systematisk. En måte å gjøre det på er skalering.

Skalering kan skje skriftlig på pulten og i relasjonelle samtaler.
Her følger et eksempel der barna forflytter seg fysisk. Du må oversette og gjøre det på din måte.
Vi tenker oss at klassen har bestemt følgende konkrete tiltak: Vi hjelper og støtter hverandre når vi samarbeider.
Vi lager en tenkt linje der 1 er i den ene enden og 5 er i den andre.
Oppgave til barna: Still deg på en tenkt plass der 1 betyr at vi i veldig liten grad opplever hjelp og støtte i samarbeidet, mens på 5 er vi veldig gode til det.
Når de står på et tall kan vi stille spørsmål som gjør at de samtaler to og to og i plenum. Spørsmålene bør være av positiv og offensiv karakter: Her er noen forslag ut fra tenkte mål: Vi hjelper og støtter hverandre når vi samarbeider.

• På en skala fra 1 fra 1 til 5 (hvor 5 er best), hvor god synes du at klassen er til å hjelpe og støtte hverandre når vi samarbeider?
• I hvilke fag eller timer synes du vi er spesielt gode? Hvorfor tenker du det fungerer så fint her?
• Hva sier og gjør vi når vi samarbeider godt?
• Hva er det læreren gjør for å skape et slikt godt samarbeid?
• Hvilke tanker og følelser får du når du opplever å samarbeide godt?
• Hvorfor synes du det er viktig med hjelp og støtte i samarbeidet?
• Hva tenker du klassen skal gjøre mer av eller annerledes for å skalere et trinn høyere neste gang (hvis noen står på en femmer så kan det handle om å fortsette å kunne stå her også neste gang)?
• På en skal fra 1 til 5 (hvor 5 er best), hvor god synes du at du er til å støtte og hjelpe andre i samarbeidet?
• Hva er det du sier og gjør når du hjelper og støtter andre?
• Er det noen i klassen du kan se etter og kanskje lære litt av? Hva er det han eller hun gjør som du kanskje kan ta litt etter?
• Vi kan alle bli ivrige og glemme oss. Hvordan ønsker du at andre skal minne deg på å hva vi jobber aktivt med, hvis du skulle glemme deg?
• Det handler fortsatt om din evne til å hjelpe og støtte andre i samarbeidet. Hva tenker du skal til for at du neste gang skal stå et tall høyere (hvis noen står på en femmer så kan det handle om å fortsette å kunne stå her også neste gang)?

Dette var spørsmål laget ut fra et konkret tenkt delmål. Kanskje du kan få ideer til spørsmål her. Bruk bare noen spørsmål av gangen. Prosessen kan gjentas flere ganger med ulike spørsmål og på ulike måter, f.eks. spørsmål på ark, individuell refleksjon og relasjonelle samtaler.

NB. Du lager dine spørsmål ut fra hva klassen har bestemt å jobbe med. Kanskje noen av disse spørsmålene kan være til inspirasjon?

Vi trår alle feil av og til. Klarer vi å ha en åpenhet og gode samtaler så øker sannsynligheten for at barna virkelig vill endring. Det er de som har bestemt, det er de som planlegger og jobber seg fram mot målet. Når pekefingeren og formaningene kommer så opplever eleven at det I større grad er de ansattes prosjekt.

Dette var et eksempel på hvordan man kan holde liv i prosessen over lang tid. Du finner flere eksempler i SMART oppvekst 3, under kapitlet Drømmeklassen.

Fra en plakat på veggen til en verdi klassen styrer etter.

Tenk hva som kan skje når det skapes et samarbeidsklima der ALLE jobber godt sammen og man er opptatt av å skape fremragende resultater.
Gjennom medvirkende prosesser stiger den indre motivasjonen til å engasjere seg og aktivt ta del i klassemiljøutviklingen.
Det handler i stor grad om de ansattes evne til virkelig å engasjere seg i hvordan alle har det og ta barns tanker, ideer og forslag på alvor.

Her kommer fire viktige punkter å tenke gjennom og ta med i forberedelsene:

• Spørsmålene vi stiller er viktig. Vi har laget et utkast, men bruk gjerne dine egne og tenk oppfølgingsspørsmål.
• Anerkjenne og vise interesse for tanker og ideer elevene har.
• Regissere samtaler som gjør alle til aktive deltagere (IRP).
• Holde ut. Prosesser krever tid og hyppig oppmerksomhet.

Vi ansatte må tillate oss å trene og av og til gjøre feil på samme måte som barn heller ikke får til alt de ofte verbalt ønsker å gjøre.

I en prosess kan alt endres underveis når man blir enige om det. Det er viktig å holde fokus på og etterspørre positive erfaringer. Det vi holder mye fokus på får vi mer av.

NB! Vi må ta utfordringer og utenforskap på største alvor og ha med oss tanken og holdningen at ALLE har ansvar for at ALLE har det bra.

Metodebeskrivelse

Her er beskrevet en prosess fra A til L. Du kan bruke hele eller deler av den. Gjør det på din måte, ut ifra dine erfaringer og de elevene du skal gjøre det sammen med.

Vi tar som utgangspunkt at dere har jobbet litt med karakteregenskapen samarbeid i forkant enten gjennom samtaler eller via tegneoppgave. Med samarbeid ønsker vi å vektlegge to forhold. Det første er at en skal jobbe fint sammen, at alle er aktivt med uansett sine styrker og utfordringer. Det andre fokuset ligger på resultatet, at en får gode resultater ut av samarbeidet.

For mye samarbeid: Barna får i oppgave gå til en del av klasserommet eller uterommet (kan også gjøres tenkt ved pulten, men har gode erfaringer med fysisk forflytning). Be de forestille seg at her i denne delen av rommet er det alt for mye samarbeid. La elevene ta korte samtaler med sidemannen og med små innspill i plenum (IRP).

• A: På hvilken måte kan en vise for mye samarbeid? Hvordan kan det se ut?
  Hvordan tror du det er å være et sted der en opplever alt for mye samarbeid? Hvilke tanker og følelser kan du få av å være et sted slikt sted?
• B: Hvordan er det å lære i et klasserom der en opplever alt for mye samarbeid?
• C: Hvis man har det slik over lang tid, hva tror du det kan føre til? (for deg, for klassemiljøet, for læring osv.)

For lite samarbeid: Be så barna gå til motsatt ende av rommet. Be de forestille seg at her er det alt for lite eller overhodet ikke noe samarbeid.
La elevene føre korte samtaler med sidemannen og med små innspill i plenum.

• D: Hvordan kan det se ut når det ikke på noen måte samarbeides? Hvordan tror du det er å være et slikt sted? Hvilke tanker og følelser kan du få av å være et sted der du opplever at det er lite eller helt mangel på samarbeid?
• E: Hvordan tror du det er å lære i et klasserom der det vises svært lite samarbeid?
• F: Hva tror du det kan føre til hvis en går i en klasse der det vises svært lite eller ingen samarbeid? (for deg, for klassemiljøet, for læring)

Nå nærmer vi oss at elevene begynner å definere hvordan de ønsker at samarbeid skal se ut i deres klasse.

Passe med samarbeid: Be så elevene gå til midten av rommet. Be de forestille seg at her er det akkurat passe med samarbeid. Her samarbeides det på en måte som gjør at alle er aktivt med og man oppnår gode resultater.

• G: Hvordan ser det ut? Hva sier og gjør vi når vi samarbeider godt? Hva må vi tenke på for at ALLE skal få oppleve et godt samarbeid? Liten samtale der de står to og to, litt i plenum.
• H: Elevene går så til plassen sin og skriver ned tanker og ideer de har når det gjelder konkrete ting man kan gjøre for å skape et godt samarbeid der ALLE opplever seg aktive og ivaretatt.
• I: Alle tanker og ideer elevene har samles i et tankekart eller på en plakat.

Konkret planlegging:

• J: Nå skal vi finne ut hva vi skal gjøre her i klassen for at samarbeid skal bli en verdi klassen styrer etter. Lista eller plakaten med en mengde gode tips og ideer kan redigeres. Da kan en gå en liten runde der en rydder og legger litt like forslag i sammen.
• K: Når en revidert liste er klar kan man foreta en høytidelig avstemming med mål om å ende opp med 4 – 6 konkrete gjennomførbare tiltak. Disse bør lages på en fin plakat og henge synlig der elevene oppholder seg. Kanskje noen trenger det som en påminner på pulten sin også.
• L: Da starter veien mot målet. Klassen kan velge ut en ting de felles skal trene på. I tillegg kan hver elev velge ut en ting de ønsker å trene på. Det skrives opp og en starter samtaler om hvordan de kan hjelpe og støtte hverandre for å klare det. Ingen er perfekte. Vi kommer til glemme oss. Da trenger vi påminning, hjelp og støtte.

Klassen har nå gjennom en medvirkende prosess bestemt hva og hvordan man skal jobbe mot et klassemiljø der samarbeid settes i fokus.
Nå starter det viktigste arbeidet. Det må holdes liv i det klassen har bestemt. Vår erfaring er at dette gjøres best ved hyppig oppmerksomhet. Man trenger ikke sette av hele timer for å løfte gode eksempler, episoder, refleksjoner rundt status osv., men små og hyppige samtaler i starten av timen, midten eller før man går ut til friminutt.

Vi har lagt inn et eksempel på refleksjon rundt status, Skalering – refleksjon over veien mot målet, men viktigst av alt er at du finner din vei ved bruk av styrkefokus, medvirkning, anerkjennelse og relasjonsfokus. Gi både deg selv og elevene anledning til å trene og også feile. Her ligger det mye læring.
Vi opplever at det er viktig at det er noe synlig i klasserommet, på pulten el. Som minner elever og ansatte på hva vi har som hovedfokus nå.

Det er når vi klarer å jobbe sammen med andre for å få til noe.

Det er mange måter å vise samarbeid på.
Her er mulige tegneoppgaver:

• Tenk på en gang du samarbeidet fint med noen i familien din. Lag en fin tegning som viser hva som skjedde.
• Tenk på en gang du samarbeidet godt med noen på skolen.
• Lag en tegning som viser hvordan man kan samarbeide når en driver med sport, musikken eller andre fritidsaktiviteter.
• Lag en tegning som viser deg i et godt samarbeid med en eller flere venner.

Slik kan du fortsette å lage gode tegneoppgaver som er et godt utgangspunkt for refleksjon og samtale.

Tegn og fortell

• Hva gjorde du?
• Hva var situasjonen?
• Hvor var du? Var du hjemme? På skolen? Ute?
• Hvordan var ansiktet ditt? Hvordan var ansiktet til de andre som kanskje var med?

Legg på det du tenker er viktig for at barna skal få ideer og bli motivert for tegneoppgaven. 

Etterarbeid tegneoppgaven

Tegningen er fin å ha som utgangspunkt for videre samtaler. Nå har det åpnet seg nye tanker rundt egenskapen samarbeid. De har koblet den videre inn i sitt liv og egne erfaringer. Samtalene kan dreie seg om hva som skjedde, hvilke følelser man tror personene har, hva som kanskje skjedde i etterkant osv. Evnen til å sette seg inn i hvordan andre mennesker opplever en situasjon er avgjørende når en skal opprette og vedlikeholde nære relasjoner til andre.

Disse samtalene kan foregå mellom voksen – barn eller barn – barn i mellom. Tegningene egner seg også flott til utstilling når det er lagt ned mye arbeid.

Det er fredag siste time og ukens smart-time har startet. I forrige fellessamling på skolen har rektor valgt ut 4 karakteregenskaper som har stor verdi når det kommer til vennskap, og alle lærerne på skolen skal prate om disse i klasserommet. Disse egenskapene er omsorg, hjelpsomhet, humor og ærlighet. Jeg starter timen ved å snakke om fellessamlingen og elevene husker til sammen alle de 4 egenskapene som ble holdt opp på scenen. Jeg finner frem plakatene og viser den første frem til dem og leser teksten. Omsorg: Det er når vi viser at vi bryr oss om andre med det vi sier eller gjør.

–Har du vist omsorg noen gang? Spør jeg og 4-5 hender kommer i været. Jeg ønsker at alle elevene skal prate og dele i disse timene og derfor bruker jeg ofte IRP. Det står for individuell, relasjon og plenum. For elevene heter det; tenk litt selv, snakk sammen to og to, fortell meg hva dere snakket om.
–Tenk litt alene på en gang du brukte omsorg. Jeg lar elevene tenke 5 sekunder før jeg ber de om å snakke med sidemannen og fortelle sin fortelling. En god summing av ivrige barnestemmer fyller trappen vi har undervisning i.

Da jeg ser de begynner å nærme seg ferdig spør jeg igjen:
–Få høre hva dere snakket om! I hvilken situasjoner bruker dere omsorg? Denne gangen velger jeg å ta det muntlig, men andre ganger skriver vi en liten liste på tavlen om forskjellige situasjoner man bruker omsorg i. På denne måten går jeg igjennom alle de egenskapene som skal være fokuset i forhold til vennskap. Jeg fokuserer også på hvordan det føles å gjøre godt mot hverandre, både for den som gir og den som får. Elevene beskriver hva det betyr for dem å gi og få omsorg. Vi snakker også om hva det kan føre til hvis man har en person i livet som gi en mye omsorg. Alle er enige om at det gir et godt vennskap.
 
Jeg jobber som kontaktlærer på 4.trinn samtidig som jeg jobber 30% i SMART oppvekst i Re kommune. Jeg var ferdig utdannet allmennlærer i 2006 og har alltid vært opptatt av elevenes sosiale kompetanse. Ikke bare hvordan de oppfører seg mot andre, men også hvordan de oppfatter og oppfører seg mot seg selv. Jeg veit godt hvordan det føles å ikke kunne konsentrere seg fordi hodet er fult av negative tanker om meg selv og verden rundt meg. Jeg har opplevd det og ikke strekke til fordi det er fult, fult i hodet og ikke plass til annet enn mitt. Det var etter et ART kurs i 2007 jeg møtte Vidar Bugge-Hansen og bestemte meg for at det han drev med, det skulle jeg også gjøre. Det var ikke slik at alt SMART og ART var var helt nytt for meg, men det ble satt i system og ble klarere. Jeg kunne jobbe systematisk mot mål og holde elevenes fokus mot det positive vi ønsket å oppnå. Jeg ble ART trener og har hatt flere ART grupper på skolen siden da. I fjor (2014) tok jeg AI studiet som er 15 stp. Dette har hjulpet meg til å få det styrkebaserte fokuset i klasserommet. Men man kan jobbe SMART i klasserommet uten dette studiet.

De 20 positive karakteregenskapene i undervisningstrappa vår.

Det minner meg på å bruke de i timene og elevene i sine fortellinger. Første gang jeg introduserte disse til klassen tok jeg frem en og en og vi snakket om begrepene og hva det betyr. Deretter hang jeg det opp. Siden den klassen jeg har nå er godt kjent med de 20 positive karakteregenskapene har jeg ikke introdusert en og en, men 3-4 hver gang vi har SMART-time og klassens time. Vi har satt av en time i uken til dette arbeidet og det er god trening på mange av målene fra kompetanseløftet også i denne timen. Spesielt er det mange muntlige ferdigheter siden elevene forteller fortellinger hvor de bruker egne styrker og styrkespotter andre.
 
I år hadde jeg veldig lyst å jobbe styrkebasert hver uke slik at elevene blir gode til å se det det er gode til. Jeg opplever at barn lett kan fortelle noe de er dårlige til og må jobbe videre med, men kan bruke lenger tid på å finne noe de har gjort som er en av deres styrker. Jeg føler det blir umotiverende og destruktivt å bare fokusere på det jeg ikke klarer. Det gir ikke meg læringsglede hvis jeg ikke har den tryggheten i bunn. Mine styrker skal være som en grunnmur som gjør at jeg godt kan jobbe med de tingene jeg ikke er så god på, fordi jeg veit godt hva jeg selv er godt på. Hvis jeg klarer å hjelpe elevene til å fokusere på sine styrker, tror jeg de vil nå ekstremt langt og utnytte sitt potensiale til det fulle. Og tenk hva som kan skje hvis vi også ser det i andre!

Alle de 20 positive karakteregenskapene oppe på veggen.

 
Eira Susanne Iversen
Forfatter, lærer og konsulent i SMART oppvekst

Elin Rudidalen og hennes kollegaer på 5.trinn har virkelig satt styrkefokus, relasjoner og klassemiljø på timeplanen. I denne oppdateringen vil du kunne få mange ideer og tanker som du kan oversette og gjøre på din måte.

Vi gjør våre faste SMART aktiviteter hver uke, som blant annet Hemmelig venn på en SMART måte. Jeg blir like rørt hver fredag når de leser kortene for/ til hverandre. Elevene begynner å bli gode på å ta imot fine ord fra medelever, samt å takke/ vise takknemlighet når de mottar kortene.

Vi har hatt samarbeid som hovedtema i tre uker på 5.trinn, hvor vi blant annet har hatt to uteskoledager med ulike aktiviteter. Den ene dagen fortalte jeg litt om hva vi gjorde på den siste SMART-trenersamlingen.
Elevene skulle så gå i grupper og samarbeide om å lage Land art – kunst i og av naturen. Her måtte de bruke samarbeid og kreativitet. FOR noen flotte resultater det ble!

Den andre dagen hadde vi også samarbeid (og kreativitet) i fokus, hvor de måtte ta beslutninger i felleskap. Det var flere ulike tverrfaglige oppgaver innen naturfag, matematikk, musikk, norsk og kunst og håndverk.
Det morsomme er at når jeg spør (etter slike dager) hvilke egenskaper de har brukt på tur i dag, så ramser de som regel opp nesten alle sammen!

Ellers har vi printet ut «SMART-spå-ark» og tenker å introdusere dem for denne neste uke.
SMART-trenersamlingene har gitt meg så utrolig mye inspirasjon som jeg vil prøve ut i klassen, så jeg får ta litt og litt 😉