MÅL MED LEKEN:

• Skape positive følelser
• Heie på hverandre
• Å kunne følge regler

Denne leken kan lekes bare fordi det er gøy, men den kan også brukes som utgangspunkt for samtale og refleksjon. Her er noen tips hvis dere ønsker det.

FØR LEKEN:
Samtal med barna om hvordan leken foregår. Spørsmål til samtale kan være: Hvilke egenskaper tenker du kan være viktig å bruke i denne leken? Hvordan kan vi hjelpe hverandre hvis noen ikke husker hva som slår hva?
Bruk IRP (Individuell – Relasjon – Plenum) hvor barna får tenke litt selv, snakke litt med sidemannen før samtalen løftes opp i plenum.

GJENNOMFØRING AV LEKEN:
Alle finner seg en partner og gjør stein, saks, papir. Stein slår saks, saks slår papir og papir slår stein. Den som taper stiller seg bak ryggen til den som vinner og legger hendene på skuldrene. Den som vinner møter en ny partner og gjør igjen stein, saks, papir. Den som taper stiller seg alltid bak vinneren og tar med seg hele ormen som henger på. Dette fortsetter til alle blir en lang orm.

ETTER LEKEN:
Samtal med barna om hvordan de opplevde denne leken. Spørsmål til samtale kan være: Hvilke
egenskaper var i bruk? Fortell hvorfor. Hvordan kan vi bruke mer av egenskapene som er i bruk utenfor
leken? Bruk IRP som nevnt over.

MÅL MED LEKEN:

• Å samarbeide med andre
• Være kreative
• Å kunne følge en beskjed

Denne leken kan lekes bare fordi det er gøy, men den kan også brukes som utgangspunkt for samtale og refleksjon. Her er noen tips hvis dere ønsker det.

FØR LEKEN:
Samtal med barna om hvordan leken foregår. Spørsmål til samtale kan være: Hva er lurt å tenke på når vi skal samarbeide om å lage en stor knute? Hva må knutemor/far tenke på? Hva gjør vi når vi får en beskjed fra knutemor/far?
Bruk IRP (Individuell – Relasjon – Plenum) hvor barna får tenke litt selv, snakke litt med sidemannen før samtalen løftes opp i plenum.

GJENNOMFØRING AV LEKEN:
Et barn blir valgt til knutemor/far og går ut av rommet. De andre deltakerne står i en ring og holder hverandre i hendene. Nå skal vi lage en stor floke/knute ved å gå mellom bena over og under armer. Når alle har vært med på å lage knuten ropes knutemor/far inn igjen. Så skal knutemor/far løse opp den knuten de har lagd. Her er det viktig å kunne ta imot beskjeder fra knutemor/far når vedkommende skal løse opp knuten.
Tips: dersom det er mange barn kan det være lurt å dele opp barna i mindre sirkler (6 – 8 barn pr. gruppe).

ETTER LEKEN:
Samtal med barna om hvordan de opplevde denne leken. Spørsmål til samtale kan være: Hvilke
egenskaper var i bruk? Fortell hvorfor. Hvordan var det å lage knuten sammen med andre? Hvordan
var det å ta imot beskjeder fra knutemor/far? Hvordan kan vi bruke mer av egenskapene som er i bruk utenfor leken? Bruk IRP som nevnt over.

MÅL MED LEKEN:

• Å kunne følge beskjeder fra andre
• Å kunne samarbeide med andre
• Bruke kreativiteten

Denne leken kan lekes bare fordi det er gøy, men den kan også brukes som utgangspunkt for samtale og refleksjon. Her er noen tips hvis dere ønsker det.

FØR LEKEN:
Samtal med barna om hvordan leken foregår. Spørsmål til samtale kan være: Hva kan forslag til bevegelser være? Hva er lurt å passe på når detektiven kommer inn?
Bruk IRP (Individuell – Relasjon – Plenum) hvor barna får tenke litt selv, snakke litt med sidemannen før samtalen løftes opp i plenum.

GJENNOMFØRING AV LEKEN:
Lekleder ber barna lage en sirkel med stoler. Det skal være en stol mindre enn det er antall barn (et alternativ til leken er at barna står i en sirkel uten stoler). Et barn skal være detektiv og gå ut av rommet, de andre skal sitte på hver sin stol. Når detektiven har gått ut peker lekleder på et barn som skal være leder. Dette barnet skal bestemme hvilke bevegelser som skal gjøres og de andre barna skal gjøre akkurat det samme som lederen gjør. For eksempel klappe på låret, klø seg i hodet, trampe med føttene osv. Lederen skal fortløpende skifte på bevegelsene.
Når lederen er klar og har begynt med bevegelser sammen med resten av barna, kaller lekleder detektiven inn igjen. Detektiven blir plassert i midten av sirkelen og har nå i oppgave å finne ut av hvem som er lederen. Her må lederen passe på hvor detektiven ser når man bytter bevegelser. Klarer detektiven å gjette hvem som er lederen på tre forsøk? Når lederen er avslørt er det to nye barn som får rollen som detektiv og leder.

ETTER LEKEN:
Samtal med barna om hvordan de opplevde denne leken. Spørsmål til samtale kan være: Hvilke
egenskaper var i bruk? Fortell hvorfor. Hvordan var det å følge bevegelsene til lederen? Gjorde du noen
lure ting for at ikke detektiven skulle finne ut av hvem lederen var? Hvordan kan vi bruke mer av
egenskapene som er i bruk utenfor leken? Bruk IRP som nevnt over.

MÅL MED LEKEN:

• Å kunne samarbeide med flere
• Bruke kreativiteten
• Å være trygg på alle bokstavene i alfabetet

Denne leken kan lekes bare fordi det er gøy, men den kan også brukes som utgangspunkt for samtale og refleksjon. Her er noen tips hvis dere ønsker det.

FØR LEKEN:
Samtal med barna om hvordan leken foregår. Spørsmål til samtale kan være: Hva er viktig å gjøre når vi skal samarbeide om å få til noe? Hvordan sørger vi for at alle er med i en gruppe når vi skal lage bokstaver?
Bruk IRP (Individuell – Relasjon – Plenum) hvor barna får tenke litt selv, snakke litt med sidemannen før samtalen løftes opp i plenum.

GJENNOMFØRING AV LEKEN:
På signal skal alle barna bevege seg rundt i området slik leklederen sier (gå, krabbe, kravle, hoppe osv.) Alle skal bevege seg helt til leklederen sier en bokstav høyt og tydelig. Når man hører en bokstav, skal man straks gå sammen (fra to til fire personer) og lage denne bokstaven. Når alle har laget bokstaven, sier leklederen «alfabet», og deretter hvordan man skal bevege seg. Etter kort tid sier leklederen en ny bokstav. 

Tips: det er greit å innføre en regel om at man for hver bokstav må finne nye personer å samarbeide med. De kan veksle mellom store og små bokstaver, og de kan lage bokstavene stående eller liggende. Dette er en lek som fungerer like godt ute som inne.

ETTER LEKEN:
Samtal med barna om hvordan de opplevde denne leken. Spørsmål til samtale kan være:  Hvilke
egenskaper var i bruk? Fortell hvorfor. Hvilke lure ting ble gjort når dere samarbeidet om å lage en
bokstav? Hvordan kan vi bruke mer av egenskapene som er i bruk utenfor leken? Bruk IRP som nevnt over.

MÅL MED ØVELSEN:

• Å kunne samarbeide med flere
• Bygge tillit til hverandre

Denne leken kan lekes bare fordi det er gøy, men den kan også brukes som utgangspunkt for samtale og refleksjon. Her er noen tips hvis dere ønsker det.

FØR ØVELSEN:
Samtal med barna om hvordan øvelsen foregår. Spørsmål til samtale kan være: Hva er viktig å tenke på når vi skal gjennomføre denne øvelsen? Bruk IRP (Individuell – Relasjon – Plenum) hvor barna får tenke litt selv, snakke litt med sidemannen før samtalen løftes opp i plenum.

GJENNOMFØRING AV ØVELSEN:
Alle stiller seg i en ring. Deretter snur alle seg mot høyre og legger hendene på skuldrene til den som står foran. Alle tar noen skritt inn mot midten av ringen, slik at man står tett inntil den foran. Dette er nødvendig for at øvelsen skal fungere. På signal fra leklederen forsøker alle å sette seg. Det er meningen at den som står bak skal støtte opp som en stol. Vekten blir da fordelt jevnt utover hele ringen. Dette er samarbeid på høyt nivå!

ETTER ØVELSEN:
Samtal med barna om hvordan de opplevde denne øvelsen. Spørsmål til samtale kan være: Hvilke egenskaper var i bruk? Fortell hvorfor. Hvordan kan vi bruke mer av egenskapene som er i bruk utenfor øvelsen? Bruk IRP som nevnt over.

Hvordan skaper vi et godt fellesskap der alle trives?

Forskning viser at relasjonskompetanse er viktig for læring, trivsel, utvikling og forebygging av utenforskap. Dette gjelder på alle arenaer vi er, uavhengig av alder.

Ved å ha samarbeidsleker og relasjonsøvelser blir man kjent med hverandre på nye måter gjennom å skape samhold, inkludering, tilhørighet og trivsel for alle.

Dette er et praktisk kurs som veksler mellom forelesning, samtaler, relasjonsøvelser og samarbeidsleker. Kurset passer for alle virksomheter, og er overførbart til arbeid med barn og unge.

Tidsramme for kurset er to timer, med mulighet for å tilpasse deres behov.

Ta kontakt med linn.tveiten@tonsberg.kommune.no for mer informasjon og avtale om pris.

Kartlegging av relasjoner mellom voksen – barn og barn – barn.

Hvordan ser relasjonene ut mellom deg og barna som du er sammen med? Hvordan legger du til rette for at gode relasjoner bygges barna imellom?

Forskning viser at nære og tillitsfulle relasjoner er noe av det som betyr mest for oss mennesker med tanke hva som gjør oss lykkelige og friske. Vi har alle et behov for å høre til uavhengig av alder, og ved å rette fokus mot relasjoner legger man til rette for at alle har mulighet til å bli kjent med og bli trygg på alle de andre som er i samme fellesskap.

R’en i SMART står for relasjoner. Fokus på relasjoner handler om å skape fellesskap der ALLE opplever tilhørighet og anerkjennelse, og hvor man utvikler et godt og robust selvbilde.

I arbeidet med barn og unge er det den voksnes ansvar å bygge gode relasjoner mellom
voksen – barn, samt legge til rette for at det skapes gode relasjoner barna imellom. Gode relasjoner mellom voksen – barn har en stor betydning for hvordan barna fungerer i forhold til læring og det sosiale samspillet med øvrige barn.

Velkommen til webdialog torsdag 9. juni kl. 14.45 – 15.30 på Zoom.

Tenk hvor magisk oppstarten av et nytt barnehage-/skoleår er. Fellesskapets betydning, det å føle tilhørighet i et trygt og godt miljø er viktig for både barn og voksne etter en lang sommerferie.

Torsdag 9. juni kl. 14.45 inviterer vi deg til å bli med på webdialog der SMART start er tema. Her kan du dele av dine gode erfaringer, samt la deg inspirere av hva andre har gjort. Hva skjer av gode ting hvis vi setter relasjoner og fellesskap på timeplanen?

Velkommen!

Direkte link til Zoom møte:
https://us06web.zoom.us/j/81150826131?pwd=VUlOS1RtOTM3WDlUZDNQVVhRSDNzUT09

Hvordan kan du bruke lek som en ressurs for å skape fellesskap, engasjement og glede for ALLE?

Lek SMART kjennetegnes ved at det ikke er konkurransepregede leker, men leker som motiverer til samarbeid.
På SMART portalen presenterer vi ulike type samarbeidsleker, samt hvordan du kan leke SMART på forskjellige måter.
Vi vil også ha samtale og refleksjon rundt lekleders rolle.

Som medlem av SMART portalen kan du bli med oss på ukens webdialog torsdag 9. september. kl. 14.15 – 15.00.

Du kan lese mer om ukentlige webdialoger her:
https://smartoppvekst.no/smart-portalen-hosten-2021/

Vassenden skule i Sunnfjord kommune var en av mange som deltok på SMART start 2020. De vant 1. premien på kr. 3000,- som skulle gå til trivselstiltak for klassen. Her kan du lese om hvordan 7. trinn på Vassenden startet sitt skoleår:

Oppstarten av skuleåret 2020/2021, 7.trinn, Vassenden skule

I starten av skuleåret har vi prioritert å vere mykje på tur. Dette for å skape gode relasjonar mellom både elevar og vaksne. Målet med desse dagane var å styrke det sosiale, meir enn det faglege. Å bruke tid på styrke samhaldet, etter ein lang sommarferie og periode med «koronaskule», meiner vi er svært viktig. Er vi trygge på kvarandre, og kjenner kvarandre godt, er det lettare å samarbeide i klasserommet.

Allereie andre skuledag etter sommarferien, reiste heile klassen på sykkeltur. Vi sykla til eit grendahus ca. ei mil frå skulen. Der var vi ute heile dagen og hadde elevbestemte aktivitetar. Vi spelte slåball, bada ved ei brygge, samla småfisk med meir. Når vi er ute opplever vi at elevane snakkar lettare saman, og tek meir kontakt med dei som ein ikkje kjenner så godt.

Veka etter tok vi på oss eit dugnadsoppdrag. Vi hjelpte til med å rydde skog bak tunet til kunstnaren Nikolai Astrup (Museet Astruptunet). Vi sykla til saman 22 kilometer, og oppdraget tok oss ein heil dag. Å delta på eit slikt dugnadsarbeid gjer til at elevane forstår verdien av det, og blir kjend med korleis livet kunne vere for folk før i tida. Det var fysisk hardt arbeid i bratte fjellsider, slik gardslivet ofte var på Vestlandet. Dei fekk sjå kva ein kan få til med godt samarbeid, og oppleve korleis barn og vaksne arbeidde saman før i tida. Elevane fekk mykje skryt for godt arbeid, og fekk kjenne på gleda av å hjelpe andre.

Veka etter tok vi på oss eit dugnadsoppdrag. Vi hjelpte til med å rydde skog bak tunet til kunstnaren Nikolai Astrup (Museet Astruptunet). Vi sykla til saman 22 kilometer, og oppdraget tok oss ein heil dag. Å delta på eit slikt dugnadsarbeid gjer til at elevane forstår verdien av det, og blir kjend med korleis livet kunne vere for folk før i tida. Det var fysisk hardt arbeid i bratte fjellsider, slik gardslivet ofte var på Vestlandet. Dei fekk sjå kva ein kan få til med godt samarbeid, og oppleve korleis barn og vaksne arbeidde saman før i tida. Elevane fekk mykje skryt for godt arbeid, og fekk kjenne på gleda av å hjelpe andre.

Are Mangersnes, Wibeke Gjesdal Nesse og Hilde Johanne Schei, Vassenden skule.

Her kan du lese mer om SMART start 2021: