Skalering kan skje skriftlig på pulten og i relasjonelle samtaler.
Her følger et eksempel der barna forflytter seg fysisk. Du må oversette og gjøre det på din måte.
Vi tenker oss at klassen har bestemt følgende delmål: Vi ler med hverandre og ikke av hverandre.
Vi lager en tenkt linje der 1 er i den ene enden og 5 er i den andre.
Oppgave til barna: Still deg på en tenkt plass der 1 betyr at vi i veldig liten grad får dette til, mens på 5 er vi veldig gode til det.
Når de står på et tall kan vi stille spørsmål som gjør at de samtaler to og to og i plenum. Spørsmålene bør være av positiv og offensiv karakter: Her er noen forslag ut fra tenkte mål: Vi ler med hverandre og ikke av hverandre.

• På en skala fra 1 fra 1 til 5, hvor god synes du at klassen når det gjelder å ha god humor sammen (der vi ler med hverandre og ikke av hverandre)? 1 er i svært liten grad og 5 er veldig mye av det.
• Hva er det som får deg til å smile, le og bli i godt humør?
• Fortell om en gang du opplevde at dere hadde mye humor sammen. Hva skjedde?
• Hvilke tanker og følelser får du når du opplever slike humørfylte situasjoner?
• Er det noen du opplever i klassen som spesielt gode til skape god humor som gjør at vi ler sammen? Hva er det hun eller han gjør som skaper denne gode stemningen?
• Av og til kan det bli for mye humor. For noen kan det ta litt av. Hvordan tenker du at vi skal si fra til hverandre når en opplever at det går litt for langt eller kanskje utover noen?
• Hva tenker du dere kan gjøre mer av eller annerledes hvis vi skal skalere et trinn opp neste gang vi har disse samtalene?
• På en skala fra 1 til 5 (der 5 er topp), hvor god synes du at du er når det gjelder å skape god humor der vi ler med hverandre og ikke av hverandre?
• Hva er det du gjør når du skaper god humor rundt deg?
• Fortell om en gang du skapte glede og latter rundt deg. Hva skjedde?
• Hvordan opplevde du denne situasjonen? Hvilke tanker og følelser fikk du?
• Hvordan ønsker du at andre skal si fra til deg hvis noen synes humoren din går litt for langt eller det kanskje blir litt for mye?
• Hva kan du gjøre fram til neste gang vi snakker om humor for å skalere et trinn høyere. Kanskje du ikke har tanke om å skalere høyere fordi det fungerer fint som det gjør. Hva kan du i så fall gjøre for å opprettholde denne skaleringen?

Dette var spørsmål laget ut fra et konkret tenkt delmål. Bruk bare noen spørsmål av gangen. Prosessen kan gjentas flere ganger med ulike spørsmål og på ulike måter, f.eks. spørsmål på ark, individuell refleksjon og relasjonelle samtaler.

NB. Du lager dine spørsmål ut fra hva klassen har bestemt å jobbe med. Kanskje noen av disse spørsmålene kan være til inspirasjon?

Vi trår alle feil av og til. Klarer vi å ha en åpenhet og gode samtaler så øker sannsynligheten for at barna virkelig vill endring. Det er de som har bestemt, det er de som planlegger og jobber seg fram mot målet. Når pekefingeren og formaningene kommer så opplever eleven at det I større grad er de ansattes prosjekt.

Dette var et eksempel på hvordan man kan holde liv i prosessen over lang tid. Du finner flere eksempler i SMART oppvekst 3, under kapitlet Drømmeklassen.

Fra en plakat på veggen til en verdi klassen styrer etter.

Her kommer fire viktige punkter å tenke gjennom og ta med i forberedelsene:

• Spørsmålene vi stiller er viktig. Vi har laget et utkast, men bruk gjerne dine egne og tenk oppfølgingsspørsmål.
• Anerkjenne og vise interesse for tankene og ideer elevene har.
• Regissere samtaler som gjør alle til aktive deltagere (IRP).
• Holde ut. Prosesser krever tid og hyppig oppmerksomhet.

Vi ansatte må tillate oss å trene og av og til gjøre feil på samme måte som barn heller ikke får til alt de verbalt ønsker å gjøre.

I en prosess kan alt endres underveis når man blir enige om det. Det er viktig å holde fokus på og etterspørre positive erfaringer. Det vi holder mye fokus på får vi mer av.

NB! Vi må ta utfordringer og utenforskap på største alvor og ha med oss tanken og holdningen at ALLE har ansvar for at ALLE har det bra.

Metodebeskrivelse

Her er beskrevet en prosess fra A til L. Du kan bruke hele eller deler av den. Gjør det på din måte, ut ifra dine erfaringer og de elevene du skal gjøre det sammen med.

Vi tar som utgangspunkt at dere har jobbet litt med karakteregenskapen humor i forkant enten gjennom samtaler eller via tegneoppgave. Kanskje noen vil bruke begrepene humor og glede sammen. Det skaper kanskje større bredde og gir rom for andre samtaler.

For mye humor: Barna får i oppgave gå til en del av klasserommet eller uterommet (kan også gjøres tenkt ved pulten, men har gode erfaringer med fysisk forflytning). Be de forestille seg at her i denne delen av rommet er det alt for mye humor. La elevene ta korte samtaler med sidemannen og med små innspill i plenum (IRP).

• A: På hvilken måte kan en vise for mye humor? Hvordan kan det se ut?
  Hvordan tror du det er å være på et sted der alt for mange viser alt for mye humor? Hvilke tanker og følelser kan du få av å være et sted der du opplever at det er alt for mye humor? Hva tenker du det kan føre til?
• B: Hvordan er det å lære i et klasserom der det vises alt for mye humor?
• C: Hvis man har det slik over lang tid, hva tror du det kan føre til? (for deg, for klassemiljøet, for læring osv.)

For lite humor: Be så barna gå til motsatt ende av rommet. Be de forestille seg at her er det alt for lite eller overhodet ikke noe humor og glede.
La elevene føre korte samtaler med sidemannen og med små innspill i plenum.

• D: Hvordan kan det se ut når humor er helt fraværende? Hvordan tror du det er å være et slikt sted? Hvilke tanker og følelser kan du få av å være et sted der du opplever at det er lite eller helt mangel på humor? Hva tenker du det kan føre til?
• E: Hvordan tror du det er å lære i et klasserom der det vises svært lite humor og glede?
• F: Hva tror du det kan føre til hvis en går i en klasse der det over lang tid vises svært lite eller ingen humor (for deg, for klassemiljøet, for læring)?

Nå nærmer vi oss at elevene begynner å definere hvordan de ønsker at humor skal se ut i deres klasse.

Passe med humor: Be så elevene gå til midten av rommet. Be de forestille seg at her er det akkurat passe med humor.

• G: Hvordan ser passe med humor ut? Hva sier og gjør vi bruker humor på en god måte? Liten samtale der de står to og to, litt i plenum.
• H: Elevene går så til plassen sin og skriver ned tanker og ideer de har når det gjelder å bruke humor på en god måte (gjerne så konkret som mulig).
• I: Alle tanker og ideer elevene har samles i et tankekart eller på en plakat.

Konkret planlegging:

• J: Nå skal vi finne ut hva vi skal gjøre her i klassen for at humor (glede) skal bli en verdi klassen styrer etter. Lista eller plakaten med en mengde gode tips og ideer kan redigeres. Da kan en gå en liten runde der en rydder og legger litt like forslag i sammen.
  NB! Alle ikke utsagn vendes til hva man ønsker skal skje. Når det f.eks. kommer innspill om at vi skal ikke le og tulle når vi jobber i timene, så kan følgende oppfølgingsspørsmål stilles: Når tenker du det passer at vi kan le og tulle litt sammen? Disse utsagnene kan så skrives ned. Det har større effekt å holde fokus på det vi vil oppnå enn det vi vil unngå.
• K: Når en revidert liste er klar kan man foreta en høytidelig avstemming med mål om å ende opp med 4 – 6 konkrete gjennomførbare tiltak. Disse bør lages på en fin plakat og henge synlig der elevene oppholder seg. Kanskje noen trenger det som en påminner på pulten sin også.
• L: Da starter veien mot målet. Klassen kan velge ut en ting de felles skal trene på. I tillegg kan hver elev velge ut en ting de ønsker å trene på. Det skrives opp og en starter litt samtaler om hvordan de kan hjelpe og støtte hverandre for å klare det. Ingen er perfekte. Vi kommer til glemme oss. Da trenger vi påminning, hjelp og støtte.

Klassen har nå gjennom en medvirkende prosess bestemt hva og hvordan man skal jobbe mot et klassemiljø preget av humor og glede.
Nå starter det viktigste arbeidet. Det må holdes liv i det klassen har bestemt. Vår erfaring er at dette gjøres best ved hyppig oppmerksomhet. Man trenger ikke sette av hele timer for å løfte gode eksempler, episoder, refleksjoner rundt status osv., men små og hyppige samtaler i starten av timen, midten eller før man går ut til friminutt.

Vi har lagt inn et eksempel på refleksjon rundt status, Skalering – refleksjon over veien mot målet, men viktigst av alt er at du finner din vei ved bruk av styrkefokus, medvirkning, anerkjennelse og relasjonsfokus. Gi både deg selv og elevene anledning til å trene og også feile. Her ligger det mye læring.
Vi opplever at det er viktig at det er noe synlig i klasserommet, på pulten el. Som minner elever og ansatte på hva vi har som hovedfokus nå.

Evnen til å glede seg selv og andre med smil og latter.

Tegn og fortell:

Stikkord for samtale for at det skal bli så konkret som mulig: 

• Hva gjorde du?
• Hva var situasjonen?
• Hvor var du? Var du hjemme? På skolen? Ute?
• Hvordan var ansiktet ditt? Hvordan var ansiktet til de andre som kanskje var med?

Legg på det du tenker er viktig for at barna skal få ideer og bli motivert for tegneoppgaven. 

Etterarbeid tegneoppgaven:

Tegningen er fin å ha som utgangspunkt for videre samtaler. Nå har det åpnet seg nye tanker rundt egenskapen humor. De har koblet den videre inn i sitt liv og egne erfaringer. Samtalene kan dreie seg om hva som skjedde, hvilke følelser man tror personene har, hva som kanskje skjedde i etterkant osv. Evnen til å sette seg inn i hvordan andre mennesker opplever en situasjon er avgjørende når en skal opprette og vedlikeholde nære relasjoner til andre.

Disse samtalene kan foregå mellom voksen – barn eller barn – barn i mellom. Tegningene egner seg også flott til utstilling når det er lagt ned mye arbeid.

Hvordan kan vi sammen skape helsefremmende fellesskap, som får fram det beste hos hver enkelt og utløser engasjement og livsglede?

SMART oppvekst er et resultat av et utviklingsarbeid basert på AI (Appreciative Inquiry) og den moralske komponenten i ART (Aggression Replacement Training). På veien har vi fått mange impulser som påvirker og inspirer og det ønsker vi fortsetter også i fremtiden. Verdisettet og kompasskursen vi hele tida ønsker å styre etter må være SMART;
S – styrkefokus
M – medvirkning
A – anerkjennelse
R – relasjoner
T – trening
Ingen i Re eller andre som jobber SMART er perfekte og styrer etter riktig kurs hele tida, men når vi er på feil kurs kan vi finne fram kompasset og orientere oss inn på riktig kurs igjen. Fra å ha en slik kompasskurs til å klare og endre praksis trenger vi verktøy og metoder. Re kommune gjennom Smart oppvekst har utviklet en del og har store planer for fortsettelsen. Hver og en av dere må ”oversette” metoder og verktøy til deres virkelighet.
Smart er ikke et program, så derfor ønsker vi et stort fellesskap for å dele alle gode erfaringer.
Det er enklere å holde fast på kompasskursen når mange på en arbeidsplass eller i en kommune jobber i samme retning. Vi ønsker et bredere felleskap rundt dette arbeidet. Målet og drømmen skal til enhver tid være at barn, unge og voksne utvikler robusthet og dermed takler alle livets opp og nedturer på en god måte. Da må vi bygge sterke kollektiv som deler, hjelper og støtter i alle mulige sammenhenger. Vi kan bygge strukturer og systemer for å møtes, men ikke hvordan vi opptrer i alle våre møter med hverandre. Tenk om vi i alle våre møter er opptatt av å skape oppadgående spiraler i hverandres liv. Hvordan er det da SMART å forholde seg?

S – styrkefokus. Fokus på personlige styrker skaper engasjement og gode relasjoner. Smart oppvekst har utviklet et språk om styrker som fungerer fra to/tre års alder. Når vi vet at språk skaper virkelighet blir det avgjørende om vi leiter etter feil og mangler eller styrker hos hverandre. Det er mange sannheter om deg og meg, og det vi holder mest fokus på får vi mer av.
Dette gjelder også i våre daglige samtaler eller i organisasjonsutvikling. Det å holde fokus på suksesser og suksessfaktorer gir mye bedre resultater enn et problemfokus. Men problemer og vanskeligheter skal også anerkjennes og bearbeides. Forskning viser at hvis vi klarer å ha forholdet 5 til 1 vil det føre til oppadgående spiraler og bedre resultater.
M – medvirkning skaper engasjement og indre motivasjon. Gode velmente råd kan ofte falle på steingrunn eller fører til opposisjon, mens gode spørsmål kan føre til refleksjon og veloverveide avgjørelser.
Alle stemmer er like mye verdt. Hvis man i en forsamling stiller spørsmål direkte i plenum er det noen få som tenker raskt og tør å hevde sin mening. Skal vi få alle stemmer i tale er en god metode å la hver og en få tenke litt selv, snakke med en eller flere før det samtales i plenum. På denne måten vil man også aktivere mange flere og ofte komme fram til mye bedre løsninger.
A – anerkjennelse. ALLE må oppleve å bli sett på med positive øyne og bli fortalt med ord og kroppsspråk at man er verdifull. Dette er mikroferdigheter som kan skape oppadgående eller nedadgående spiraler i relasjonen og i den andres liv.  Uenighet og ulik forståelse er kilde til framgang og refleksjon. Ved å prøve å være gjest i den andres tanker og prøve å forstå hvordan verden ser ut herfra vil man også kunne oppnå anerkjennelse og gode relasjoner også i slike situasjoner.
R – relasjoner. Smart handler om å sette relasjoner i sentrum. Når mennesker er sammen oppstår relasjoner. Hvis ikke det relasjonelle blir styrt på en slik måte at alle opplever inkludering vil det relasjonelle spillet føre til dannelse av klikker. Det betyr at noen er innenfor, mens andre faller utenfor. Det relasjonelle må styres på en slik måte at alle opplever sosial støtte, deltagelse og at sterke nettverk bygges.
T – trening. Skal man klare å styre etter denne kompasskursen må man trene jevnt og trutt. Det er mange ting i samfunnet og i oss selv som drar oss i en annen retning. Det er som med fysisk trening, det holder ikke å trene hardt i et halvt år og så si at nå kan jeg holde opp et halvt år. Trening er ferskvare. En viktig del av treninga er også det å gjøre feil og lære av disse. Her ligger det også svært mye læring. Men størst suksess gir jakten på suksesser.
Verktøy og metoder som hjelp for å holde kompasskursen.
Et viktig verktøy som Smart oppvekst har utviklet er et språk om styrker (20 karakteregenskaper) http://smartoppvekst.no/materiell/20-karakteregenskaper/
For at barn og voksne skal få et felles språk om styrker og verdier har vi foreløpig skrevet 5 Smart oppvekstbøker. Informasjon om bøkene finner du her: http://smartoppvekst.no/nettbutikk/.
Opplegg for ungdom i ungdomsskole og videregående er klart også, SMART ungdom. Vi har også laget nøkkelknipper med egenskapene for at barn og voksne skal kunne bruke språket og ta hverandre på fersken i å gjøre gode ting hvor man enn måtte ferdes. Lent er en meget god samarbeidspartner som har en mange fine verktøy som vi bruker daglig http://smartoppvekst.no/materiell/fremtidens-skole/ . Mye god teori og bakgrunnslitteratur finner du her: http://www.sareptas.no/categories/bker
Vi avslutter med et av Rosenborg og Nils Arne Eggens postulater: Det er viktig å gå på banen for å være best mulig. Men det langt viktigere å gå på banen for å gjøre medspillerne gode.
Det er kun gjennom et sterkt kollektiv preget av Styrkefokus, Medvirkning, Anerkjennelse og gode Relasjoner hver og en kan få forløst sine enorme potensialer.
 

Velkommen til Smart oppvekst sin julekalender luke 24! Her kommer det en ny lek!
Positive karakteregenskaper:

• Humor – Evne til å glede seg selv og andre.
• Mot – Når vi gjør noe som er bra (eller har lyst til), enda vi synes det er litt skummelt.

Sosiale ferdigheter:

• Kjenne egne følelser
• Bruke selvkontroll

24. VÆR SÅ SNILL OG SMIL
Utstyr: 0
Alle sitter i en sirkel med en frivillig i midten. Den frivillige bøyer seg ned mot en person som han/hun velger ut, ser han/henne dypt inn i øynene og sier “Kjære, hvis du er glad i meg, så vær å snill og smil?” Mottageren skal svare “Kjære, jeg er glad i deg, men jeg kan ikke smile.” Det er lett -men mottageren KAN IKKE SMILE, glise, bevege munnvikene oppover eller fnise. Og den frivillige i midten kan ikke på noen måte berøre mottageren, men kan gjøre alt mulig annet. Den frivillige fortsetter til noen smiler og bytter deretter plass med den personen.

Lykke til og god jul!
Hilsen Smart oppvekst gjengen

Velkommen til Smart oppvekst sin julekalender luke 20! Her kommer det en ny lek!
Positive karakteregenskaper:

• Humor – Evne til å glede seg selv og andre med smil og latter.
• Utholdenhet – Det er når vi holder ut selv om vi har lyst å gi opp.

Sosiale ferdigheter:

• Leke en lek med regler
• Bruke selvkontroll

20. PAR-SITT/GRUPPE-SITT
Utstyr: 0
I denne utfordringen skal deltagerne jobbe i par. Hver gruppe skal stå rygg mot rygg med armene koblet sammen. Fra denne stillingen skal parene sitte ned og reise seg opp uten å slippe grepet /frigjøre armene. Når et par lykkes slår de seg sammen med et annet par og forsøker seg på utfordringen med fire personer. Til slutt skal deltakerne jobbe mot å klare dette med hele gruppen.

Lykke til!
Hilsen Smart oppvekst gjengen
 

Velkommen til Smart oppvekst sin julekalender luke 19! Her kommer det en ny lek!
Positive karakteregenskaper:

• Humor – Evne til å glede oss selv og andre med smil og latter.
• Respekt – Det er når vi viser hansyn til oss selv, andre, ting og de som bestemmer.

Sosiale ferdigheter:

• Bruke selvkontroll
• Kjenne egne følelser
• Kjenne igjen andres følelser

19. BELTEBILEN
Utstyr: 0
Deltagerne ligger på magen, side ved side, med armene strukket ut foran seg. Personen i enden av rekken begynner å rulle over toppen av rekken av kropper til han/hun kommer til den andre enden.
Variasjoner:

• Dette kan gjøres som en konkurranse hvor to lag kjemper om å komme først til et bestemt punkt.
• Ta tiden!

Lykke til!
Hilsen Smart oppvekst gjengen
 

Velkommen til den 3. luken i Smart oppvekst sin julekalender! Du kan skrive ut de positive karakteregenskapene og henge på veggen i klasserommet. http://smartoppvekst.no/materiell/20-karakteregenskaper/ Her er dagens lek:
 
3.NAVNEBØLGE med bevegelse
Utstyr: 0
Positive karakteregenskaper:

• Kreativitet – Det er når vi tenker nytt og finner nye og gode løsninger.
• Humor – Evne til å glede seg selv og andre med smil og latter.

Sosiale ferdigheter:

• Leke en lek med regler
• Følge instrukser
• Å lytte til en annen

Alle står i en ring. En person starter med å si navnet sitt og gjør en bevegelse. F.eks. “Jeg heter Hanne og gjør slik” hvoretter personen hopper. Etterpå svarer alle: “Hei Hanne, du gjør sånn” –og alle hopper. Dette fortsetter hele veien rundt. Spør til slutt; Hvilke karakteregenskaper brukte vi nå?
Lykke til!

Hilsen
Smart oppvekst gjengen

Velkommen til Smart oppvekst sin julekalender! Vi vil legge ut en lek hver dag i desember og vi vil knytte sosiale ferdigheter og positive karakteregenskaper til lekene. Du kan skrive ut de positive karakteregenskapene og henge på veggen i klasserommet. http://smartoppvekst.no/materiell/20-karakteregenskaper/

 

1. PRESENTASJONSLEK med favoritt ….
Utstyr: 0

Positive karakteregenskaper

• Mot – Når vi tør å gjøre noe som er bra (eller har lyst til), enda vi synes det er litt skummel.
• Humor – Evne til å glede seg selv og andre med smil og latter.

Sosiale ferdigheter: Klasseromsferdigheter

• Å lytte til en annen
• Å presentere seg selv
• Følge instrukser
• Fullføre oppgaver

Deltakerne står ute på gulvet i en tilfeldig klynge. De begynner å presentere seg gjennom å håndhilse på en i nærheten og fortelle om sin favoritt f.eks mat. ( forslag: frukt, artist, sport, hobby dyr ol.)

“Hei, jeg heter Eira salat” og får svar:

”Hei, jeg heter Gunn tomat”.

Når de hilser på nestemann presenterer de seg med navnet til den de hilste på sist. “Hei, jeg heter Eira salat, Gunn tomat. ” Slik fortsetter en å hilse, helt til en møter igjen sitt eget navn. Da kan en gå og sette seg ned.

Variasjoner:

• Ikke si navn, men bare favoritt ting for de yngste i små grupper.
• Sitte eller stå i en sirkel med fokus på å huske de som kom før deg.
• For de eldre kan de sitte i ring og prøve å huske alle i ringen på utenatt.
• De skal huske hva en, to eller flere sa før en.
• Flere favoritt ting: “Hei jeg heter: Eira Salat fotball, Gunn tomat dans”.
• På engelsk: Hi, my name is Eira banana. What is your name? (flere replikker kan puttes inn for de som er eldre.)

Spør til slutt; Hvilke karakteregenskaper brukte vi nå?

Varier til ditt trinn og vær kreativ! Del gjerne dine erfrainger med oss slik at vi kan lære av deg!

Lykke til!

Hilsen

Smart oppvekst gjengen

 

Vi har ART time med seks barn på fem år. I starten snakker vi om hvorfor det er viktig å følge reglene. Hans rekker raskt opp handa og svarer: «Hvis ikke blir det bare kaos!»
Denne gutten har så godt glimt i øyet og en helt fantastisk humoristisk sans. En annen ART time skal vi ha sinnekontrolltrening. Vi skal innom time nr. 7 denne gangen som handler om: «Hva gjør jeg som gjør andre sinte?». Hans skal fortelle en historie hjemmefra. Han forteller så godt at han får oss til å føle at vi har vært der selv. Han forteller om en gang broren ble litt sint på han. Han hadde våknet om natta og gått inn på rommet til broren. Storebroren vil at han skal gå ut av rommet hans, men Hans vil ikke gå ut med en gang. Han vil helst være der inne, men går sakte mot døra. Der stopper han. «Og vet dere hva broren min gjør da eller? Da tar han en tøffel fra under senga og kaster på meg. Mens jeg står i dørsprekken… Jeg skjønner bare ikke hvorfor han ikke vil ha besøk av meg midt på natta..?» sier Hans og smiler lurt.

– Ramnes private barnehager

Humor er en uttrolig flott egenskap i mange situasjoner. Det er med på å skape gode relasjoner, avverge vanskelige situasjoner og så er det så sundt og godt å få seg en god latter.
Kjempeflott at Ramnes private barnehage ser og anerkjenner den gode humoren.

Spørsmål til samtale:

På hvilken måte synes du Hans brukte humor i denne historien?
Det er stor forskjell på å le av noen eller å le med noen. Hva er forskjellen synes du?
Hvordan opplever du en situasjon der man ler med hverandre?
Hvordan tror du det oppleves når noen ler av deg eller av noe du har gjort?
Hva er det du synes er morsomt og får deg til å smile og le?
Hvordan opplever du å være sammen med andre mennesker som kan spøke og le og ha det moro sammen?