Helene Mørk-Hansen beskriver her hvordan hun har ledet involverende prosesser med 3. klasse på Røråstoppen skole i Tønsberg. Det betyr så mye for barna å hente inn ulike perspektiv og forståelser av egenskapene. Da vil det være enklere å jobbe mot å utvikle sin evne til å opptre i tråd med egenskapene. Men vi må hele tiden huske at ingen av oss er perfekte. Det er lov å gjøre feil og reflektere over og lære av det. Med slike involverende prosesser økes forståelsen for ulike perspektiv. Helene forklarer her detaljert hvordan hun har jobbet:

Her kommer et tips til diskusjon og definisjon av SMART-egenskaper. Dette har jeg gjort med en klasse på 3. trinn da vi skulle jobbe med egenskapene. Vi tok for oss alle 20 (spredt utover året) for å jobbe dypere med noe vi allerede hadde snakket en del om.

Vi ryddet bort pultene i klasserommet. Bare denne aktiviteten synes elevene er spennende, da vet de at det skjer noe gøy, og vi får plass til å leke litt andre leker enn vi ellers gjør. Alle elevene starter i den ene enden av klasserommet. Mitt eksempel er hentet fra egenskapen «Ærlighet». Så sier jeg «I den enden dere står nå, så er det for mye ærlighet. Tenk først alene i ca. et min, så snakk sammen to og to;

• Hvordan føles det å være på et sted hvor folk er for ærlige?
• Hvordan ser det ut for andre om det er for mye ærlighet?
• Hvordan føles det i kroppen om det er for mye ærlighet?

Alle gruppene på to skriver ned stikkord på post-it-lapper og henger opp på tavla. Så diskuterer vi det som kommer opp. Mange ser for seg at det vil bli mye krangling, kaos, kjefting, at man blir lei seg fordi man får høre ting som ikke er snilt om seg selv. Så sier jeg; «Hva vil alt dette føre til for klassen vår? Hvis det er for mye ærlighet?» De samme gruppene skriver på lapper og henger opp. Klassen kommer frem til at mange ikke ville turt å gå på skolen, at de ikke trives og at det blir utrygt. Også her diskuterer vi; trenger du å fortelle om du ikke liker klærne til en klassekamerat? Eller om du synes han/hun ikke er flink til å tegne? Er det nødvendig?

Så går vi over til den andre siden av klasserommet. Her er det for lite ærlighet. Vi kjører den samme prosessen igjen, med samme spørsmål fra meg og elevene henger opp lapper. Til slutt ender vi i midten av klasserommet, og her er det passe med ærlighet. Samme spørsmål og arbeidsmetode. På slutten av timen ser tavla slik ut;

Etterarbeid for meg som lærer blir å sammenfatte alle lappene til noen enkle setninger som blir klassens definisjon på ærlighet. På slutten av året har vi slike plakater til alle egenskapene, og vi har en felles forståelse for hva de betyr. Jeg blir alltid overrasket over hvor samstemte klassen er når de jobber på denne måten. Ved å bruke metoden med å tenke selv, samarbeid med en annen og skrive ned, får alle sagt det de mener. På den måten unngår vi at det kun er noen få elever som snakker og i praksis bestemmer for hele gruppa.

Slik så plakaten om ærlighet ut;

Hvordan kan vi sammen skape helsefremmende fellesskap, som får fram det beste hos hver enkelt og utløser engasjement og livsglede?

SMART oppvekst er et resultat av et utviklingsarbeid basert på AI (Appreciative Inquiry) og den moralske komponenten i ART (Aggression Replacement Training). På veien har vi fått mange impulser som påvirker og inspirer og det ønsker vi fortsetter også i fremtiden. Verdisettet og kompasskursen vi hele tida ønsker å styre etter må være SMART;
S – styrkefokus
M – medvirkning
A – anerkjennelse
R – relasjoner
T – trening
Ingen i Re eller andre som jobber SMART er perfekte og styrer etter riktig kurs hele tida, men når vi er på feil kurs kan vi finne fram kompasset og orientere oss inn på riktig kurs igjen. Fra å ha en slik kompasskurs til å klare og endre praksis trenger vi verktøy og metoder. Re kommune gjennom Smart oppvekst har utviklet en del og har store planer for fortsettelsen. Hver og en av dere må ”oversette” metoder og verktøy til deres virkelighet.
Smart er ikke et program, så derfor ønsker vi et stort fellesskap for å dele alle gode erfaringer.
Det er enklere å holde fast på kompasskursen når mange på en arbeidsplass eller i en kommune jobber i samme retning. Vi ønsker et bredere felleskap rundt dette arbeidet. Målet og drømmen skal til enhver tid være at barn, unge og voksne utvikler robusthet og dermed takler alle livets opp og nedturer på en god måte. Da må vi bygge sterke kollektiv som deler, hjelper og støtter i alle mulige sammenhenger. Vi kan bygge strukturer og systemer for å møtes, men ikke hvordan vi opptrer i alle våre møter med hverandre. Tenk om vi i alle våre møter er opptatt av å skape oppadgående spiraler i hverandres liv. Hvordan er det da SMART å forholde seg?

S – styrkefokus. Fokus på personlige styrker skaper engasjement og gode relasjoner. Smart oppvekst har utviklet et språk om styrker som fungerer fra to/tre års alder. Når vi vet at språk skaper virkelighet blir det avgjørende om vi leiter etter feil og mangler eller styrker hos hverandre. Det er mange sannheter om deg og meg, og det vi holder mest fokus på får vi mer av.
Dette gjelder også i våre daglige samtaler eller i organisasjonsutvikling. Det å holde fokus på suksesser og suksessfaktorer gir mye bedre resultater enn et problemfokus. Men problemer og vanskeligheter skal også anerkjennes og bearbeides. Forskning viser at hvis vi klarer å ha forholdet 5 til 1 vil det føre til oppadgående spiraler og bedre resultater.
M – medvirkning skaper engasjement og indre motivasjon. Gode velmente råd kan ofte falle på steingrunn eller fører til opposisjon, mens gode spørsmål kan føre til refleksjon og veloverveide avgjørelser.
Alle stemmer er like mye verdt. Hvis man i en forsamling stiller spørsmål direkte i plenum er det noen få som tenker raskt og tør å hevde sin mening. Skal vi få alle stemmer i tale er en god metode å la hver og en få tenke litt selv, snakke med en eller flere før det samtales i plenum. På denne måten vil man også aktivere mange flere og ofte komme fram til mye bedre løsninger.
A – anerkjennelse. ALLE må oppleve å bli sett på med positive øyne og bli fortalt med ord og kroppsspråk at man er verdifull. Dette er mikroferdigheter som kan skape oppadgående eller nedadgående spiraler i relasjonen og i den andres liv.  Uenighet og ulik forståelse er kilde til framgang og refleksjon. Ved å prøve å være gjest i den andres tanker og prøve å forstå hvordan verden ser ut herfra vil man også kunne oppnå anerkjennelse og gode relasjoner også i slike situasjoner.
R – relasjoner. Smart handler om å sette relasjoner i sentrum. Når mennesker er sammen oppstår relasjoner. Hvis ikke det relasjonelle blir styrt på en slik måte at alle opplever inkludering vil det relasjonelle spillet føre til dannelse av klikker. Det betyr at noen er innenfor, mens andre faller utenfor. Det relasjonelle må styres på en slik måte at alle opplever sosial støtte, deltagelse og at sterke nettverk bygges.
T – trening. Skal man klare å styre etter denne kompasskursen må man trene jevnt og trutt. Det er mange ting i samfunnet og i oss selv som drar oss i en annen retning. Det er som med fysisk trening, det holder ikke å trene hardt i et halvt år og så si at nå kan jeg holde opp et halvt år. Trening er ferskvare. En viktig del av treninga er også det å gjøre feil og lære av disse. Her ligger det også svært mye læring. Men størst suksess gir jakten på suksesser.
Verktøy og metoder som hjelp for å holde kompasskursen.
Et viktig verktøy som Smart oppvekst har utviklet er et språk om styrker (20 karakteregenskaper) http://smartoppvekst.no/materiell/20-karakteregenskaper/
For at barn og voksne skal få et felles språk om styrker og verdier har vi foreløpig skrevet 5 Smart oppvekstbøker. Informasjon om bøkene finner du her: http://smartoppvekst.no/nettbutikk/.
Opplegg for ungdom i ungdomsskole og videregående er klart også, SMART ungdom. Vi har også laget nøkkelknipper med egenskapene for at barn og voksne skal kunne bruke språket og ta hverandre på fersken i å gjøre gode ting hvor man enn måtte ferdes. Lent er en meget god samarbeidspartner som har en mange fine verktøy som vi bruker daglig http://smartoppvekst.no/materiell/fremtidens-skole/ . Mye god teori og bakgrunnslitteratur finner du her: http://www.sareptas.no/categories/bker
Vi avslutter med et av Rosenborg og Nils Arne Eggens postulater: Det er viktig å gå på banen for å være best mulig. Men det langt viktigere å gå på banen for å gjøre medspillerne gode.
Det er kun gjennom et sterkt kollektiv preget av Styrkefokus, Medvirkning, Anerkjennelse og gode Relasjoner hver og en kan få forløst sine enorme potensialer.
 

Det er viktig å være ærlig, sier mamma. Men det er vanskelig. Guro ser ned på hendene sine og knyter hånden rundt viskelæret. Hun hadde funnet det på bakken utenfor klasserommet. Det var ingen som var der da hun fant det. Det var så fint, det var en regnbue. Alle fargene lyste mot henne og blinket litt. Det måtte være glitter i malingen. Fargene rød, oransje, gul, grønn, blå og lilla glitret mot henne som om en stor sol skinte på den. Guro hørte noen kom bak henne og hun puttet det i lommen. Hun holdt hånden fortsatt rundt det og at hun kjente hun ville ha det. Guro ville at det skulle være hennes, men en del av henne merket at det ikke stemte. Hun hadde ikke kjøpt det eller fått det av noen. Kanskje det var greit å beholde det? Bare litt i hvert fall? Det hadde passer veldig godt sammen med de andre viskelærene hun hadde. Mammas stemme komme tilbake inne i hodet.
– Det er viktig å være ærlig, Guro.
– Æsj, tenkte hun. Mamma hadde vel rett. Mamma pleide å si;
– Hva hvis du hadde opplevd det samme, Guro. Hva ville du at skulle skjedd?
Guro viste svaret nå. Hvis hun hadde mistet et så fint viskelær ville hun blitt kjempe glad for at noen hadde funnet det og gitt det til henne. Guro gikk inn døra til klasserommet og bort til læreren.
– Jeg fant dette ute, sa hun svakt.
–Oi, der var det! Vi har leita etter viskelæret til Kjersti! Nå blir hun glad! Gå bort å gi det til henne du, sa læreren og smilte til Guro. Guro kjente hun ble glad da hun så Kjersti tørke bort tårene og ta i mot viskelæret sitt.
–Tusen takk, sa hun og smilte til Guro. Guro kjente smilet smitte til henne og gleden som sprette seg i magen. – Bare hyggelig, smilte hun og tenkte; Mamma hadde rett, det lønner seg å være ærlig.

– Røråstoppen

En flott historie fra Røråstoppen som tar barnets perspektiv. Kan det være deg som har skrevet den, Eira? Ærlighet kan være meget krevende, men her kan vi flotte samtaler om samvittighet, empati og konsekvenser.
Vi vil minne dere om nytten ved å bruke IGP. Når historien er lest har vi meget gode erfaringer med at de tenker litt selv på spørsmålet som stilles, samtaler litt to og to før vi tar det i plenum. Dette fører til at alle engasjerer seg og kommer med sine meninger. Alle føler seg anerkjent og betydningsfull og det skapes bedre relasjoner mellom barna. De blir mer kjent med hverandre og hverandres synspunkter og de blir flinkere til å anerkjenne og vise interesse.
Følgende ordtak kan være en rettesnor: Den er mest interessant den som er interessert. Dette må også trenes. Det er itno som kjæm tå sæ sjøl.

Spørsmål til samtale:

På hvilken måte ble ærlighet vist i denne historien?
Guro stod ved et valg. Hvilke valg hadde hun da hun fant viskelæret?
Hvilke gode grunner synes du det hadde vært for å beholde viskelæret?
Hvilke gode grunner synes du det er for å levere det?
Hva tenker du på når jeg sier ordet samvittighet? Hva betyr det ordet for deg?
Hva kan det føre til hvis man velger å ikke fortelle sannheten ganske mange ganger?
Har du opplevd en lignende situasjon som Kjersti, at noen har kommet til deg med noe du har savnet? Hvordan opplevde du det?

Vi var i gymsalen i SFO tida og spilte stikkball.

Plutselig blir Knut skutt, men han påstår at han ikke ble truffet. Jeg så det helt tydelig så jeg sa at han var truffet. Han blir sint og sier mange stygge ting til meg.

Like etterpå kommer mammaen hans og han blir hentet fra SFO.

Etter 20 minutter kommer de tilbake og mammaen til Knut sier han har noe han vil si til meg. Vi går på kontoret og snakker sammen. Knut starter med å si at han sa at jeg var en dritdommer og at han ville si unnskyld og beklage det han hadde sagt. Han sa han synes det var dumt det han hadde sagt, men det kommer bare ut av munnen. Han blei egentlig sur fordi han ble truffet. Knut sa til meg at jeg ikke var noen dritdommer og at jeg er snill og grei så han vil gi meg en klem.

– Røråstoppen SFO