Hjem   /   Andre temaerBjørn Hauger   /   Smart oppvekst: En ny modell for helhetlig folkehelsearbeid under utvikling

Smart oppvekst: En ny modell for helhetlig folkehelsearbeid under utvikling

16. september 2015 / Bjorn Hauger bjorn

Bjørn Hauger, Phd. studerende, Re kommune

 
I Re kommune, Vestfold fylke, er det satt i gang et omfattende utviklingsarbeid i oppvekstsektoren. Kommunen har etablert et overordnet prosjekt som samler alle virksomhetene som jobber med barn og unge, deres foreldre i arbeidet med å skape oppvekstmiljøer som inkluderer alle barn, og som gir alle barn mulighet til å ta i bruk sitt potensiale. Prosjektet har fått navnet Smart oppvekst og kan forstås som en måte å imøtekomme behovet for en mer helhetlig satsing på det forebyggende arbeidet overfor barn og unge i kommunen, og et mer systematisk arbeid for å skape gode psykososiale oppvekstmiljøer for barn og tidlig innsats for å forebygge frafall i skolen.
 
På alle disse områdene pekes lokalsamfunnet ut som en viktig forebyggende arena.
Det er i kommunene barn og unge vokser opp. Det er her vi har de ”nære arenaene” hvor livet til barn og unge utspiller seg, og kanskje de viktigste ressursene for å kunne utvikle en god psykiske helse formes, og forebygge psykiske lidelser senere i livet.
Skal man lykkes i en slik satsing må skoler, barnehager gjøres til de viktigste ”kommunale” arenaene i arbeidet med barn og unges psykiske helse. Førskolelærere, lærere, SFO ansatte og assistenter i barnehager og skole vil være de viktigste faggruppene i en slik satsting
 
Det er gjort en forskningsgjennomgangen om hva som virker i forebygging av psykiske helseproblemer blant barn og unge (Major, 2011). Denne forskningsgjennomgangen viser at det må skje store endringer i hvordan man jobber med barns psykiske helse i kommunen, med større vekt på befolkningsrettede arbeid (alle barn og unge), hovedvekten i arbeidet må legges på arbeid som kan forløse positive helseressurser i oppvekstmiljøene (well being), og hoved innsatsen i folkehelsearbeidet må skje i barnehager og skoler (se Major, 2011). Hvis skolen og barnehagene skal få en mer sentral rolle i det forebyggende psykiske helsearbeidet trenger vi imidlertid ny kunnskap om hvordan dette kan skje. I en undersøkelse om det psykiske helsearbeidet sin stilling i skolen mener for eksempel bare en av fire lærere at skolen arbeider systematiske med dette tema. Studier gjennomført av Hoen og Waagene (2014) viser at det er et stort sprik mellom hva skolen faktisk gjør, og hva lærerne ønsker at den skal gjøre på dette området. Forskerne stiller spørsmål om det har vært for lite vekt på utvikling av relevant kunnskap om hvordan man kan jobbe med psykisk forebyggende arbeid i skolen (Holen og Waagene, samme sted). Kunnskapen om forebyggende arbeid har fram til nå kommet fra ”helsefeltet”. Nå må kunnskapsutviklingen i mye større grad skje i skolen, i barnehagene og på SFO. Det er blant annet dette som Re kommune har tatt tak i sitt utviklingsarbeid Smart oppvekst.
 
Gjennom systematisk bruk av mulighetsorientert aksjonsforskning (Appreciative Inquiry) involveres alle virksomhetene, lærere, førskolelærere og assistenter for å finne fram til måter å jobbe sammen med barn og unges på som skaper ”læringsglede for alle” (well being) , som kan bidra til at alle gis mulighet til å ta ut sitt potensiale og i å skape oppvekstmiljøer som fremmer resiliens (robusthet). Kjernen i dette utviklingsarbeidet er arbeid med kunnskapsutvikling, og utvikling av en ny og mer oppløftende praksis, via aksjonsforskning.
 
Erfaringene fra utviklingsarbeidet i Re kommune viser blant annet hvordan utvikling av nye verktøy, basert på et styrkebasert tenkesett, kan være med på å endre samhandlingen med barn og unge i hverdagen. Gjennom SMART bøkene (Våge og Bugge-Hansen, 2011; 2012; 2014) har alle ansatte, alle barn og foreldre fått tilgang på et språk for å snakke om alt det som går bra i sosialt liv. I alle barnehager i Re kommune gis alle barn opplæring i bruk av dette språket (esksternalisering). Hva skjer når det nye språket begynner å bli internalisert hos barna og blant de voksne? Det rapporteres at samtalene i barnehager, SFO og skoler endrer seg (Hauger 2015 a; b; c). Barna har blitt flinkere til å se alt det som er bra hos hverandre, det rapporteres også om at praksisen til barn og voksne endrer seg og at man bruker mindre tid på konflikter og konfliktløsning (Hauger, samme steder).
 
I Re kommune har det også blitt drevet et systematisk utviklingsarbeid for å finne ut hvordan barna og deres foreldre aktivt kan involveres i å være med på skape de oppvekstmiljøene som er med på å forme den psykiske helse vår. Resultatet er Drømmeklassekonseptet som brukes i arbeid med klassemiljøutvikling i barneskolen (Våge og Bugge-Hansen, 2014) ; konsepter for involvering av barn fra tre års alder i barnehagen (Hauger, 2015 a; konsepter for barnemedvirkning på SFO (Hauger 2015, b), konsepter for hvordan man kan involvere alle barn, foreldre og ansatte i arbeid med virksomhetsplanlegging osv….(Hauger, 2015 c)
 
I mitt doktorgradsarbeid vil jeg være med på å følge dette viktige utviklingsarbeidet. SMART oppvekst er en moderne og SMART folkehelsemodell som er som er under utvikling. Jeg er så heldig at jeg skal få lov til å følge dette utviklingsarbeidet et doktorgradsarbeid. Så langt er jeg ikke i tvil om at det utviklingsarbeidet som gjøres Re kommune vil både ha nasjonal og internasjonal interesse.
 

Referanser.

 
Hauger, B. (2015 a) http://smartoppvekst.no/vivestad-barnehage-en-barnehage-der-alle-gis-mulighet-til-a-ta-ut-sitt-potensiale/
 
Hauger, B. (2015 b). http://smartoppvekst.no/en-skolefritidsordning-som-begeistrer/
 
Hauger, B. (2015 c). En SMART virksomhetsplan! Erfaringer fra et styrkebasert utviklingsarbeid ved Solerød oppvekstsenter. Under arbeid.
 
Holen, S., og Waagene, E. (2014). Psykisk helse i skolen. Utdanningsdirektoratets spørreundersøkelse blant lærere, skoleledere og skoleeiere NIFU rapport 9/2014.
 
Major, E. (red.) Psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger. Oslo: Folkehelseinstituttet.
 
Våge, G. og Bugge-Hansen, V. (2010). Smart oppvekst 1. Identifisere barns styrker gjennom sosiale historier. Tønsberg. Re kommune og Sareptas as.
 
Våge, G. og Bugge-Hansen, V. (2012). Smart oppvekst 2. Identifisere barns styrker gjennom sosiale historier og moralske dilemma. Tønsberg. Re kommune og Sareptas as.
 
Våge, G. og Bugge-Hansen, V. (2014) Smart oppvekst 3. Hva vil kunne skje hvis alle barn
lærer seg ferdighetene å se alt som er bra hos seg selv og andre. Tønsberg. Re kommune og Sareptas as.