Fra en plakat på veggen til en verdi klassen styrer etter.

Tenk hva som kan skje når barn blir aktive deltagere i å skape et raust, kreativt og inkluderende klassemiljø. 

Gjennom medvirkende prosesser stiger den indre motivasjonen til å engasjere seg og aktivt ta del i klassemiljøutviklingen.
Det handler i stor grad om de ansattes evne til virkelig å engasjere seg i hvordan alle har det og ta barns tanker, ideer og forslag på alvor.

Her kommer fire viktige punkter å tenke gjennom og ta med i forberedelsene:

• Spørsmålene vi stiller er viktig. Vi har laget et utkast, men bruk gjerne dine egne og tenk oppfølgingsspørsmål.
• Anerkjenne og vise interesse for tanker og ideer elevene har.
• Regissere samtaler som gjør alle til aktive deltagere (IRP).
• Holde ut. Prosesser krever tid og hyppig oppmerksomhet.

Vi ansatte må tillate oss å trene og av og til gjøre feil på samme måte som barn heller ikke får til alt de verbalt ønsker å gjøre.

I en prosess kan alt endres underveis når man blir enige om det. Det er viktig å holde fokus på og etterspørre positive erfaringer. Det vi holder mye fokus på får vi mer av.

NB! Vi må ta utfordringer og utenforskap på største alvor og ha med oss tanken og holdningen at ALLE har ansvar for at ALLE har det bra.

Metodebeskrivelse

Her er beskrevet en prosess fra A til L. Du kan bruke hele eller deler av den. Gjør det på din måte, ut ifra dine erfaringer og de elevene du skal gjøre det sammen med.

Vi tar som utgangspunkt at dere har jobbet litt med karakteregenskapen kreativitet i forkant enten gjennom samtaler eller via tegneoppgave. Det er flere innfallsvinkler en kan jobbe med. Det handler om å skape et klima der det er lov å tenke nytt og annerledes, der det faktisk blir verdsatt. Læreren og medelevene sin måte å opptre på kan stimulere kreativiteten eller rett og slett drepe den. Så en innfallsvinkel er hvordan vi sammen kan skape dette klimaet. En annen er at det er mange måter å være kreativ på. La oss brette ut og åpne for mange måter å være kreativ.

For mye kreativitet: Barna får i oppgave gå til en del av klasserommet eller uterommet (kan også gjøres tenkt ved pulten, men har gode erfaringer med fysisk forflytning). Be de forestille seg at her i denne delen av rommet er det alt for mye kreativitet. La elevene ta korte samtaler med sidemannen og med små innspill i plenum (IRP).

• A: Hvordan kan det se ut? Hva kan en oppleve ved å være et sted der det er alt for mye kreativitet? Hvilke tanker og følelser kan du få av å være et sted der du opplever at det er for mye kreativitet?
• B: Hvordan er det å lære i et klasserom der alle viser alt for mye kreativitet?
• C: Hvis man har det slik over lang tid, hva tror du det kan føre til? (for deg, for klassemiljøet, for læring osv.)

For lite kreativitet: Be så barna gå til motsatt ende av rommet. Be de forestille seg at her er det alt for lite eller overhodet ingen kreativitet.
La elevene føre korte samtaler med sidemannen og med små innspill i plenum.

• D: Hvordan kan vi se, høre eller oppleve at det er helt mangel på kreativitet? Hvilke tanker og følelser kan du få av å være et sted der du opplever at det er lite eller helt mangel på kreativitet? Hvordan tror du det er å være et slikt sted?
• E: Hvordan tror du det er å lære i et klasserom der det vises svært lite kreativitet?
• F: Hvis man går i en klasse som helt mangler kreativitet, hva tror du det kan føre til? (for deg, for klassemiljøet, for læring osv.)

Nå nærmer vi oss at elevene begynner å definere hvordan de ønsker at kreativitet skal se ut i deres klasse.

Passe med kreativitet: Be så elevene gå til midten av rommet. Be de forestille seg at her er det akkurat passe med kreativitet.

• G: Hvordan ser det ut? Hva sier og gjør vi når vi tenker nytt og er opptatt av å finne nye og bedre løsninger faglig, sosialt og kanskje om helt andre ting? Kom med eksempler.
  Det er ikke alle som har kreativitet som en styrke eller i alle situasjoner vi er like kreative. Hvordan bør vi opptre for å stimulerer alles kreativitet? Hva tenker du vi bør gjøre for å ta vare på de kreative innspillene som kommer?
  Kjør små samtaler der de står to og to, litt i plenum.  
• H: Elevene går så til plassen sin og skriver ned tanker og ideer de har når det gjelder konkrete ting man kan gjøre for å skape et godt kreativt klassemiljø. Be de komme med innspill til hva man kan si og gjøre for å stimulere alle former for kreativitet.
• I: Alle tanker og ideer elevene har samles i et tankekart eller på en plakat.

Konkret planlegging:

• J: Nå skal vi finne ut hva vi skal gjøre her i klassen for at kreativitet skal bli en verdi klassen styrer etter. Lista eller plakaten med en mengde gode tips og ideer kan redigeres. Da kan en gå en liten runde der en rydder og legger litt like forslag i sammen.
  NB! Alle ikke utsagn vendes til hva man ønsker skal skje. Hvis det f.eks. kommer innspill om at vi skal ikke le eller tulle når noen kommer med kreative forslag du kanskje synes høres rare ut, så kan følgende oppfølgingsspørsmål stilles: Hva ønsker du vi skal si og gjøre når det kommer kreative forslag du kanskje synes rare ut? Disse utsagnene kan så skrives ned. Det har større effekt å holde fokus på det vi vil oppnå enn det vi vil unngå.
• K: Når en revidert liste er klar kan man foreta en høytidelig avstemming med mål om å ende opp med 4 – 6 konkrete gjennomførbare tiltak. Disse bør lages på en fin plakat og henge synlig der elevene oppholder seg. Kanskje noen trenger det som en påminner på pulten sin også.
• L: Da starter veien mot målet. Klassen kan velge ut en ting de felles skal trene på. I tillegg kan hver elev velge ut en ting de ønsker å trene på. Det skrives opp og en starter litt samtaler om hvordan de kan hjelpe og støtte hverandre for å klare det. Ingen er perfekte. Vi kommer til glemme oss. Da trenger vi påminning, hjelp og støtte.

Klassen har nå gjennom en medvirkende prosess bestemt hva og hvordan man skal jobbe mot et kreativt, raust og inkluderende klassemiljø.

Nå starter det viktigste arbeidet. Det må holdes liv i det klassen har bestemt. Vår erfaring er at dette gjøres best ved hyppig oppmerksomhet. Man trenger ikke sette av hele timer for å løfte gode eksempler, episoder, refleksjoner rundt status osv., men små og hyppige samtaler i starten av timen, midten eller før man går ut til friminutt.

Vi har lagt inn et eksempel på refleksjon rundt status, Skalering – refleksjon over veien mot målet, men viktigst av alt er at du finner din vei ved bruk av styrkefokus, medvirkning, anerkjennelse og relasjonsfokus. Gi både deg selv og elevene anledning til å trene og også feile. Her ligger det mye læring.
Vi opplever at det er viktig at det er noe synlig i klasserommet, på pulten el. Som minner elever og ansatte på hva vi har som hovedfokus nå.