SMART oppvekst – skaper sosiale innovasjoner
Vi tar utgangspunkt i «en helt vanlig klasse på mellomtrinnet» og endringene som skjedde der. I denne klassen gikk det 22 elever. 12 gutter og 10 jenter. Gjennom å skifte perspektiv til:

Styrkefokus
Medvirkning
Anerkjennelse
Relasjonsfokus
Trening
 
Da opplevde vi enorme endringer i elevenes engasjement både faglig og sosialt.
Et grovt bilde av hvordan vi opplevde klassemiljøet før SMART oppvekst
Blant guttene var det stort konkurransejag. Det betydde mye å være først og best både i skolearbeidet, ute i friminuttene og på fritida. Dette satte et kraftig preg på klassen. En del av strategien for ganske mange handlet om å dukke andre for å hevde seg selv. Fotball var en hovedaktivitet, men her var det svært ofte krangler og uvennskap på grunn av feige lag, dårlig dømming, dårlige tapere osv. Noen av guttene var ikke interessert i fotball. De løp litt rundt omkring, mens en av guttene likte best å være sammen med en del av jentene.
Blant jentene var det en del klikkdannelser. Det var viktig å holde seg inne med den rette. Jentene uttrykte at de ikke turte å vise hvem de egentlig var og hva de egentlig mente. Det kunne handle om meninger, klær, ting de deltok på osv. Enkelte jenter opplevde å være kasteballer i et spill.
Noen av elevene brukte mye energi på å komme seg inn i ‘’gjengen’’ og bli godtatt av de andre. Det ble gjort på mange ulike måter. En av de mest brukte måtene var å snakke stygt om de som ikke var tilstede for selv å være midtpunktet. To av elevene fant ikke plassen sin og søkte seg heller til yngre elever i friminuttene.
Elevene satte merkelapper på hverandre. Ord som ofte gikk igjen var kule, slemme, dumme, teite, flinke, idiot osv.
Det var flere elever som hadde spesielle utfordringer og en elev fikk tildelt spesialpedagogisk hjelp. Gutten som vi heretter kaller Truls hadde store relasjonelle vansker som også hindret han i læringsarbeidet. Truls sitt høyeste ønske var at noen kom og ringte på døra og lurte på om han ville leke med de. Han brukte kraftige virkemidler for å komme inn og være en del av fellesskapet. Han hadde ofte en truende måte å opptre på slik at mange elever var redd han. De andre svarte tilsvarende. I krevende situasjoner hadde han vansker med å styre sinnet sitt og det førte ofte til slagsmål og vold.
Vi prøvde å løse utfordringene på denne måten
Det oppstod nesten daglig krevende situasjoner for en eller flere av elevene. Når vi hadde tid og anledning hadde vi samtaler der de det gjaldt ble involvert. Vi hadde mange klassesamtaler der fokuset lå på klare regler og konsekvenser. Vi brukte ufattelig mye tid på å rydde opp i situasjoner som hadde oppstått. Vi var strenge, vi sendte mange beskjeder hjem til foreldrene, ofte av negativ karakter. De ble innkalt til skolen når det gikk over stokk og stein osv.
Det som kjennetegnet vårt arbeid var problemfokus. Vi gikk inn i problemene med det for øye å prøve å løse det for de det gjaldt.
Vi hadde individfokus. Vi snakka med de gjaldt og ble sittende i ørkesløse samtales om hvem som hadde gjort hva når. Løsningen handlet om at den enkelte elev måte gjøre ting på en annen måte. Vi som lærere følte vi satt med løsningen og prøvde å fortelle elevene hva som var lurt for dem å gjøre. Dette fokuset og disse samtalene opplevde vi hadde meget kortvarig effekt. Enkelte ganger skapte det også en opposisjon hvis elevene ikke var enige i våre løsninger.
Vi lå i etterkant og skulle løse ting når problemer oppstod. Det var ikke få timer som ble brukt til dette. Vi hadde gode intensjoner og jobbet nesten livet av oss for at elevene skulle oppleve et trygt og godt klassemiljø der læring stod i sentrum.
Vi skifter til et SMART fokus
Vi innså smått om senn at dette fokuset ikke gav ønskede effekter. Vi hadde skrudd skruen hardt nok til og det førte bare til enda mer konflikter og opposisjon, også fra foreldre.
Vi måtte endre perspektiv fra problemfokus til styrkefokus. Vi måtte endre vår forestilling om at vi ansatte vet best hva som fungerer for elevene. Vi måtte skape prosesser der elevene ble involvert i å finne de beste løsningene. Vi trengte å se på den enorme ubenyttede ressursen som ligger hos elevene i stedet for å ha fokuset på de ‘’vanskelige’’. Når alle drar i samme enden av tauet er det få grenser for hva som kan skapes.
Vi utstyrte alle med ei positiv linse. Vi gikk på jakt etter det som var bra, fortalte hverandre historier og løftet det som fungerte. Vi stoppet negativ adferd, men brukte mindre tid på dette fokuset. Det var også lov å ta opp vanskelige og krevende situasjoner, men vi etterspurte det motsatte.
Vi utviklet Drømmeklassekonseptet som er beskrevet detaljert i SMART 3. Kort fortalt handler det om å skape medvirkende prosesser der elevene er opptatt av å skape et klassemiljø der ALLE trives og opplever læringsglede. Elevene skaper sammen en drøm for klassemiljøet. De velger ut temaer de vil prioritere og legger planer for hvordan de skal nå dit. På denne måten skapte klassen sine egne regler som over tid helt og holdent ble deres. Vi tok medvirkning på skikkelig alvor og var opptatt av at alle stemmer er like mye verdt og at alle stemmer måtte komme til uttrykk. Når de skulle reflektere brukte vi IRP. Alle måtte tenke litt selv, før de samtalte sammen med en annen eller i liten gruppe før vi tok samtalene i plenum.
Eksempler på regler: Alle skal ha noen å leke med. Vi skal si hyggelige ting til hverandre. Vi hjelper hverandre når noen trenger det.
Klassen lagde veikart og trente inn sosiale ferdigheter som de opplevde som viktige for å lykkes. Trening ble satt i system gjennom samtaler og rollespill i små grupper og full klasse. Utgangspunktet er at dette ikke er naturlige ferdigheter for alle barn. En del barn mangler gode rollemodeller hjemme. Det kan være meget krevende å opptre godt sosialt i ulike kontekster. Vi tar ofte for gitt at alle barn har de sosiale ferdighetene som trengs.
Gjennom ART treningen så vi at elevene fikk masse trygghet og støtte i hverandre. Et eksempel på en klasseregel vi øvde mye på: Vi skal si hyggelige ting til hverandre. Spørsmålene vi samtalte rundt og ferdighetene vi øvde på handlet om: Hva er hyggelig å høre for deg? Hvordan kan det sies for at du skal oppfatte det som hyggelig? Det er svært mange ørsmå nyanser som kan gjøre det til noe helt annet og utilsiktet.
Et annet eksempel på hvordan vi endret tenkesett var på fotballbanen. Der hadde vi tidligere i perioder nektet de å spille når det ble for mye uro. Nå ble vi opptatt av at denne viktige arenaen for sosial trening og relasjonsskaping måtte bli en arena de lyktes på. Vi satte inn ekstra ressurser som hjalp de med dømming og å løse opp i uoverensstemmelser på et tidlig tidspunkt. Vi hadde ukentlige fotballmøter der elevene bestemte regler og endret de i felleskap. De bestemte også hvordan lagene skulle deles inn. Slik jobbet vi sammen med elevene på mange ulike områder.
Hva har et SMART fokus skapt?
Dette perspektivskiftet skapte over lang tid en annen dynamikk i klassen. Negativ adferd som hadde fått stor plass ble mindre framtredende. Elever som hadde fått mye oppmerksomhet ved å tulle og tøyse ble etter hvert nødt til å skaffe seg oppmerksomhet på andre og mer positive måter. Fokuset og treningen gav en standard for adferden. Engasjementet for disse samtalene og denne treningen hadde vi ikke fått til hvis det ikke var elevene selv som hadde bestemt målet og tiltakene.
Vi brukte en del tid på disse samtalene og på treningen. Vi erfarte at mange små korte samtaler/treningssituasjoner var viktigere enn å bruke mye tid en gang i blant. Men den store oppdagelsen var at vi sparte masse tid på konflikteløsning. Ikke umiddelbart, men på lang sikt viste det seg at dette var godt anvendt tid.
Hør hva en lærer på trinnet uttaler: Det er et lite under det som skjer i år. Har time i natur og miljø (om sjøgress). Det er ikke et knyst i klassen. Alle elevene holder koken. Det er helt utrulig. Elevene holder helt fram til mål (dette intervjuet er tatt 25.mai på 7. trinn). Før tenkte vi at elevene holder til vinterferien. Deretter tenkte vi til påske.. må sette inn grep… uttaler læreren som har fulgt ut mange 7.klasser. Videre sier han: – Selv om vi har brukt mye tid på det sosiale – er vi mer effektive. Stort sett har elevene god arbeidsmoral, også de som sliter sosialt. Elevene opplever suksess i forhold til eget ståsted.
Vi opplevde også store endringer i det relasjonelle samspillet elevene i mellom. En av klassens lærere sier: Gruppemønsteret i klassen er brutt. Det er etablert vennekonstellasjoner som ikke ville vært der før. Det er større mulighet for elevene til å søke den de har lyst til å være sammen med.
På slutten av 7.klasse inviterte vi inn elever, foreldre til samtale for å oppsummere erfaringene. På møtet forteller en av elevene:
For tre år siden var klassen delt i tre grupper. Den ene gruppa var jentene og meg. Vi lekte i skogen. Gutta var på fotballbanen. Det var en gruppe til. Løp litt rundt. De var ikke en del av klassemiljøet. De var ikke med i den kule gjengen. Nå er det mer sånn at vi kan være sammen med hvem vi vil.
En av guttene legger til: Vi kan gå rundt å snakke med den vi vil. Lar folk være velkommen. Før var vi mer redde for å vise hvem vi var. Du måtte ha det og det for å bli akseptert. En ble dytta ut av gjengen. Var ikke kul nok.
En tredje kommenterer: Før i tiden var det sånn at når vi delte inn i grupper ble det småklikker i gruppene. Nå kan alle jobbe med alle.
En av mødrene sier:
«Respekten mellom elevene er veldig stor. Elevene har et engasjement for hverandre.»
«Klassen er også flink til å ta seg av nye elever som kommer», forteller en annen mor.
Vi opplevde over tid store endringer hos elevene som slet med det sosiale samspillet. Det gikk litt to skritt fram og et tilbake. Det var viktig å se de store linjene og ikke la seg forstyrre av de negative hendelsene. Derfor er det svært gledelig når mor til Truls rett før ungdomsskolen uttaler følgende:
«Min sønn har tatt ”alle kursa”. Han kan nå sette ord på følelser. Kan fortelle hvordan han har det. Han er blitt flink til å fortelle hva som er innvendig. Har lært at alle saker har to sider… Når jeg har vært trøtt og sliten har det vært vanskelig (å gjøre de rette tingene). Når min sønn begynte på skolen ble han sett på som en bråkemaker. Alle var livredde for å møte han i garderoben. Guttene i klassen har lært å bli kjent med han på en ny måte. Her blir du sett og hørt. Det er ikke tvil om at dette har hatt betydning for klassen… Nå har han lært å se – hvordan de tingene han sier til andre kan såre. De andre barna har samtidig lært å kjenne min sønn på en ny måte»
Siden er det skapt mange nye SMARTe innovasjoner
Drømmeklassen og erfaringene fra Kirkevoll skole skapte mye energi og optimisme. Dette har ført til nye ideer og sosiale innovasjoner. En av de viktigste er SMART språket. Et språk brukt i relasjonelle samtaler, som gjør det mulig å leite etter gode egenskaper og styrker hos hverandre.
For at SMART språket skal bli tilgjengelig og felleseie for alle barn og voksne er det utarbeidet et undervisningsopplegg der barna skal gå inn i forskerrollen og forske på gode egenskaper i fortellinger som beskriver hverdagssituasjoner som barn kan kjenne seg igjen i. SMART oppvekst 1 for de eldste i barnehagen, SMART oppvekst 2 for første og andre trinn og SMART oppvekst 3 for tredje og fjerde trinn. SMART oppvekst 4 går mer i dybden og flytter i større grad forskningen over på en selv og relasjonene man inngår i (utgis høsten 2017). SMART ungdom er utviklet som et 90 timers undervisningsopplegg for ungdomsskole og videregående.
Tenk hva arbeidet i denne klassen har ført til av energi, optimisme, pågangsmot og ikke minst håp om at våre kjære barn og unge kan takle skolegangen og livet på en mer meningsfull og bedre måte. Gjennom å bli verdsatt og anerkjent har Drømmeklassekonseptet utviklet seg til å bli noe mye mer og mye større. Vi står midt i en spennende reise det hele tiden skapes nye og lokale sosiale innovasjoner med barn og unge i sentrum. Arbeidet har spredd seg fra et klasserom til en hel skole, til en hel kommune og nå videre ut i Norges land og enda videre ut i den store verden. Følg oss på facebook.