Hjem

SMART i Solerød barnehage

26. november 2020 / Camilla Husemoen

Janny Aannestad forteller:

Jeg startet med å samle de eldste barna på avdelingen og tok en samling. Der  fortalte jeg litt om hva vi skulle gjøre. Alle skal få velge seg 4 ulike egenskaper de ønsker å jobbe med på hjemmebane.

Egenskapene de valgte ble forstørret og satt sammen på et A3 ark som vi laminerte og hang opp på avdelingen. På denne måten kunne det bli synlig for både barn, foreldre og ansatte. Da kunne også barna få et større eierforhold til det de jobber med.

Jeg forklarte hva en feiring kan være, barna valgte da pizza. De fikk velge en styrke som de skulle starte og jobbe med hjemme. Det var stolte barn som kom tilbake med gode historier som de fortalte med iver og lyst. Vi tok en samling i uka hvor alle fikk velge hvilke egenskaper de skulle jobbe med frem til neste samling. De fortalte like stolte hver gang. Når alle hadde fått klistremerker på sine 4 egenskaper var det klart for feiring. De som ville, var med å lage pizza til resten av barna. Dette var et vellykket SMART prosjekt 

Juletreet vi bygde «hender for hender»

23. november 2020 / Camilla Husemoen

Hanne Engelstad … skole i Lørenskog kommune.

Her er bilde av juletreet vi bygde «hender for hender» i løpet av adventstiden. Elevene hadde i forkant klippet ut sine hender i valgfri grønnfarge. Hende lå en fin boks, og når eleven fikk «sin dag» (trekke navn med ispinner), så fikk de hver sin julekule med dagens tall. På baksiden av julekula skrev jeg positive egenskaper og kommentarer elevene hadde å si om vedkommende. Kulene ble hengt på juletreet med lærertyggis sammen med de pyntede hendene.
Klassen har 24 elever, så det passet perfekt med hver elev i fokus på hver sin dato.
Julaften ble juletreet pyntet med stjerne og fine bånd.

Klassen ble så stolte av juletreet, og alle synes det var stas å få med seg den fine julekula hjem.

Fokus på hva som er bra

17. november 2020 / Camilla Husemoen

Ellen Lundqvist er ansatt på Nordby skole i Rælingen kommune. Hun tar SMART trenerutdanning kull 2019/2020.

Ellen forteller:

Nordby skole er en liten skole med 140 elever og ca. 20 ansatte Jeg er kontaktlærer for en 4. klasse. I tillegg til dette er jeg ressurslærer for skolemiljø i 30 % stilling. Som ressurslærer er jeg også med i skolens plangruppe, som nå har fokus på fagfornyelsen. Skolen satser også på SMART, og det er satt av en del tid slik at jeg kan motivere og inspirere til å bruke SMART i alle klasser.

Jeg opplever at min klasse, etter krevende og målrettet innsats begynner å falle på plass. Jeg vet at dette kommer av fokuset klassen min og jeg har på hva som er bra. At vi ikke leter etter feil og syndebukker når konflikter oppstår. Vi må ikke si unnskyld, men tenker over hva jeg heller kynne gjort, hvis vi hadde muligheten til å skru tiden tilbake. Hva kan jeg heller gjøre neste gang? Så ordner vi heller opp. Vi spør hvordan går det med deg… Og er ikke den utsatte klar til å snakke, så venter vi til begge parter er klare. Vi hjelper hverandre å huske, for Ellen kan glemme… Når jeg ser tilbake på hverdagene, så ser jeg at det er mye SMART i dem. Ikke minst når elevene kommer til meg med SMART kort de har fått av andre lærere. Da forteller de høyt i klassen hvem som ga kortet, og begrunnelsen de fikk da de mottok kortet. Tilbake i klasserommet forteller du hvorfor de fikk kortet, og klassen har mulighet til å gi flere karakteregenskaper til eleven.

Anerkjennelse

9. november 2020 / Camilla Husemoen

Ingunn Skjeggestad driver Ramnes Søndre Besøksgård.  Det er en meget spennende gård for både stor og liten. Ingunn deltar på SMART trenerutdanning kull 2019/2020. Her på gården er det mange muligheter for å trene SMART tankesett.

Min hverdag som besøksgård bonde er både spennende og variert. Jeg møter ofte nye barn og voksne, både i grupper og en til en. Jeg ønsker å møte de som kommer til oss på en så Anerkjennende og inkluderende måte jeg kan. Gården vår er en arena der alle får føle på trivsel, felleskap og styrket selvfølelse. Her får de muligheten til å være den beste utgaven av seg selv.

SMART sitt Anerkjennende tankesett og øvelser vil komme mange til gode her hos oss.

Jeg gjorde en variant av Anerkjennende portrett med en ny gjeng 4H ungdommer vi hadde her på besøk. Dette var barn og unge som kjente hverandre godt. Det ble en helt fantastisk måte å bli kjent med hverandre på. Styrkene til barna kom frem i lyset med en gang og alle følte Anerkjennelse, tilhørighet og felleskap. Dette var med på å skape en god atmosfære for dem å være i og styrkene deres kunne raskt bli verdsatt inn i praktiske og sosiale aktiviteter. Jeg velger å tro at alle gikk hjem den dagen med en god selvfølelse. De skrev også Anerkjennende ord om hverandre. Disse skal jeg samle og skrive ned til hver enkelt. Slik at alle får sitt eget «Styrke Diplom» neste gang vi møtes.

På Ramnes søndre besøksgård har vi følgende tilbud:
Inn på Tunet tilbudet vårt: Dyreassistert aktivitetstilbud, grønnsakhage, vedfyrt bakerovn og ullarbeid.
Dagtilbud: Hoved målgruppen vår er barn, ungdom og unge voksne som står utenfor skole og arbeidsliv.
Vi kan bidra og være en ressurs for dem på veien videre.
Vi legger også gjerne til rette for at personer med demens kan komme hit på gårdsbesøk.

Vi tilbyr en lun og innholdsrik arena for gode gårdsopplevelser og mestring. De som deltar i tilbudet vårt opplever mestringstro, styrket selvfølelse, motivasjon og et felleskap som fremmer trivsel og glede. Vi har hjerte for mennesker og dyr i samspill, natur, bærekraft, kulturarv og mattradisjoner.

Dyreassistert aktivitetstilbud: Helsefremmende relasjon mellom menneske og dyr. Konkrete øvelser og samvær. Dyra er her og nå, og de stigmatiserer ingen. Sammen med dyra har vi muligheten til å være påkoblet oss selv og virkeligheten 100%. De gode opplevelsene som deltagerne erfarer i samspill med dyra har høy overføringsverdi til mellommenneskelige relasjoner. Det kan utløse gode ringvirkninger for vedkommende inn i relasjoner, nettverk og i samfunnet generelt.

Grønnsakhagen: Mat fra jord til bord. Grønnsaker, frukt og bær. Noen planter sår vi i oppal i mars, mens annet såes direkte på friland fra mai. Vi har hele kretsløpet fra spirende nytt liv til kompost. Vi høster frø fra egne planter på høsten for neste sesong.

Vedfyrt bakerovn: Vi baker med økologisk steinmalt urkorn og langtidshever alle deiger.

Ullarbeid: Vi klipper egne gammelnorsk spælsau, lama og alpakka. Ulla blir sortert, kardet og spunnet til garn eller tovet. Vi lager egne produkter som selges i gårdsbutikken.

Aktiviteter og arbeid følger livet på gården gjennom året.

Øvrige tilbud på gården:
Grupper på gårdsbesøk: Vi tilbyr tilrettelagt gårdsbesøk for skoleklasser, barnehage, bedrifter mm.
Gårdsbutikken: Fast åpent fredager 12-18, og ved arrangementer. Brød og småbakst, egg, kjøtt, honning, kaffe, te og krydder mm. Saueskinn, garn og produkter av egen ull.
Åpen Besøksgård: Dyr og aktiviteter. Kvalitetstid for hele familien. Vi holder åpent siste helgen i hver måned. Lørdag 12-16 og Søndag 13-17. Følg gjerne facebook siden vår for informasjon.
Barnebursdag: Minnerik feiring for barn i alle aldere. Det lønner seg å være tidlig ute med din booking.
4H-gård: Vi er godkjent 4H-gård og har aktiviteter for 4H medlemmer gjennom året.

 Kontakt info : ingunn@ramnessondre.no    tlf: 97404329

Å ha med SMART i møte med elever som utfordrer

2. november 2020 / Camilla Husemoen

Fjell skole er en av få skoler som har stillingen “sosial-pedagogisk” rådgiver. I tillegg satser denne skolen helthetlig på SMART, og jeg holder på med SMART trenerutdanning. I rollen som rådgiver treffer jeg elever med atferd som utfordrer lærere, ansatte, andre elever og skolen som system. Å ha SMART som verdisett og “kompass” i møte med elever som utfordrer har vært uvurderlig. Jeg vil trekke fram en elev som jeg har blitt ekstra godt kjent med og hvor SMART har vært et kompass.

Jeg blir kjent med eleven og hennes selvbeskrivelser

Som ny og litt usikker sosial-pedagogisk rådgiver i 2018 ble jeg en vakker dag kjent med en ny elev utenfor skolen på vei hjem. Kanskje var det slik at jeg kom i kontakt med denne elevens «domene»? Det jeg da opplevde var en rimelig skeptisk, dominerende og muligens fiendtlig innstilt elev som «kartla» meg gjennom spørsmål. Hun satte meg ut av balanse. På vei vekk fra første møte med eleven meldte det seg bekymringer: «tenk å måtte treffe henne igjen i skolegården?»
På dette tidspunktet ante jeg lite om at jeg skulle bli virkelig godt kjent med denne eleven´s verden og sårbarheter, at vi skulle få en uvanlig god relasjon, at hvordan et styrkefokus skulle endre oppfatningen av eleven og at medvirkning fra eleven ville blir avgjørende viktig.
Etter noen dager søkte hun meg selv opp og sier: “Du er rådgiver, og da hjelper du andre? Du må hjelpe meg!” Jeg tok eleven på alvor, satte av tid til en samtale hvor hun stolt beskrev en svært lang rekke problemer med andre elever og voksne, seg selv som slem, hat, dårlig rykte og positive holdninger til vold. Vi avtalte at jeg skulle forsøke å hjelpe til med de vanskeligste problemene.
Så sjekket jeg ut med lærerne som ytterlig kunne supplere med enda flere utfordringer: en elev som gjør som hun vil, dårlig atferd, lyver, stjeler, manipuler, en som gjør lite skolearbeid osv. Lærerne virket håpløse og slitne av elevens evne til å skape kaos og drama.
Hva gjør man i møte med denne elevatferden?

Hva som ikke har fungert..

Er det en elev som har lært meg mye, så er det denne eleven. Jeg har måttet lytte godt og har brukt tid på å forstå henne. Ikke minst har det vært viktig å finne ut hva som ikke fungerte og slutte med dette.

Formaninger, repetisjoner av regler og mulige sanksjoner, samt beskjeder om å ta seg sammen har i beste fall kun en kortvarig effekt (hvor hun tar seg sammen) på denne eleven, og i verste fall en negativ effekt på selvbildet og selvfølelsen. Disse tiltakene hadde nok vært forsøkt, men mislyktes, og eleven oppsummerte dette enkelt og greit på følgende måter ved par anledninger: «lykke til med å prøve og få meg til å oppføre meg» eller «vær så god, bare ring hjem.. det har de (lærerne) forsøkt før og det har jeg sluttet å bry meg om».

Korreksjon av atferd hadde ikke fungert godt alene her. I alle fall ikke ennå. Hvorfor? Var det noe annet bak atferden? Er det en fasade?

Bak fasaden og dårlig atferd

Jeg valgte å lytte på eleven og blir kjent med henne. Over tid har vi sammen bygd opp en god relasjon. Noe av det som dukket opp etter hvert er at mange ting i livet hennes er krevende og utrygt. Oppgavene på skolen er vanskelige fordi hun har lese- og skrivevansker, troen på hva man selv kan få til faglig er lav, det er vanskelig å være i ro og konsentrert på skolen, relasjonene til andre voksne er vanskelige og i klassen er det vanskelig å få til gode relasjoner med andre elever. Det er også utfordringer på hjemmebane, og hun synes at det vanskelig å snakke om følelser. Gradvis blir dårlig atferd mer forståelig: kanskje er det strategier for å beskytte seg mot vanskelige følelser, nederlag og følelsen av ikke å være bra nok? Kanskje hun rett og slett mangler de forutsetningene som skal til for å mestre de kravene som settes til henne? På denne bakgrunn av ny forståelse etablerers kontakt med hjelpeapparatet for å finne mer ut forutsetninger og behov for hjelp og støtte i hverdagen.

Endringer

Her skal jeg oppsummere noen av endringene jeg synes at jeg ser i lys av SMART-kompasset:

Styrkefokus: Vi har jobbet med å kartlegge styrkene gjennom bruk av samtaler og karakteregenskaper i SMART.

Fra: lat, kaotisk, manipulerende, ulydig, uoppdragen og slem à

Intelligent/smart, er utrygg og usikker og forsøker å ha kontroll/verdighet og integritet, er kreativ, humoristisk, omsorgsfull, praktisk og hjelpsom (spesielt ift de som har det vondt eller yngre elever). Er en sårbar elev som trenger forutsigbarhet, tillitt og trygghet/omsorg.

Styrkefokus har gjort det mulig å lete etter områder hvor eleven mestrer og fulgt dette mer opp.

Medvirkning: Med tanke på elevens utrygghet og behov for kontroll, har det vært viktig at hun har visst hva som skjer rundt henne og at hun har kunne påvirke der det er mulig. Det har også vært viktig at hun har fått si hva hun har ønsket av meg som rådgiver og at hun selv har fått mene noe om hvorvidt oppgaver på skolen er for vanskelige, kjedelige eller lignende. Når hun har opplevd medvirkning har hun det også bedre og er roligere. Tiltak med mål om å kontrollere, forme og oppdra eleven har blitt tonet betydelig ned. Det har også vært viktig å ha et godt samarbeid med familien.

Anerkjennelse: Dette har vært en av de viktigste komponentene! Finne og bekrefte gode og sterke sider, finne gode intensjoner/hensikter fremfor å korrigere og rette på henne. På denne måten vokser hun og blir tryggere. Dette trenger å være på plass før hun ev kan ta imot korrigeringer.

Relasjoner: Gjennom styrkefokus har eleven fått bedre relasjoner til mange av de voksne rundt henne. De voksne har arbeidet med å få en god relasjon til henne, noe som fungerer godt og skaper nødvendige allianser. For denne eleven er gode og trygge relasjoner til andre viktig.

Trening: Fra å trene på blir hardere, mer negativ og unngå skolefaglig oppgaver, så øver og trener eleven mer på de «riktige» tingene: sosiale ferdigheter, skolearbeid og relasjoner. Alt er ikke på plass og selvfølgelig er det krevende dager for eleven. Å ha SMART som et kompass i møte med utfordrende elever har for meg være svært nyttig for å vite hvor man vil og bør gå videre.

SMART oppvekst på Manglerud skole i Oslo.

1. november 2020 / Camilla Husemoen

Tone Merete Berg er primus motor for SMART oppvekst på Manglerud skole i Oslo, og deltager på årets kull i trenerutdanninga. Vi på SMART senteret lar oss imponere av engasjementet og alt hun setter i gang. Her er et eksempel fra personalarbeid.

Arbeid i personalgruppa

Jeg har sammen med ledelsen lagt en plan for SMART på fellestid.

Personalmøte.

I forkant av personalmøtet, har jeg hatt noen korte innspill om SMART hvor vi har gjennomført noen leker og brukt SMART-sirkelen. Alle trinnene har planlagt tiltak for å jobbe med SMART i klassen. Jeg viste Gliseboka og det er flere som ønsker å prøve tiltaket denne våren. I en 2. klasse har jeg i samarbeid med læreren gjennomført noe timer hvor intensjonen har vært å gjøre elevene kjent med flere av styrkene og å innøve en fast struktur på SMART-timene. Den strukturen er tatt fra arbeidet med ART. Vi fikk gjennomført tre økter før jul. denne våren skal læreren starte opp med Gliseboka.

Bilder viser forberedelse til arbeid med Gliseboka.
Egenskaper kopieres, klippes og sorteres.

Anerkjennende intervju

Vi er 21 lærere på 1. – 3. trinns avdelingen. Assistentene har gått over til AKS når vi har fellestid, så de kan dessverre ikke være med. Jeg har planlagt en økt med en variasjon av lek, intervju og arbeid med styrker på trinn

Gjennomførtingen

Vi varmet opp med Ballongleken og fikk opp både temperatur og humør. Kjapp, god oppstartlek som flere vil prøve ut i gymtimen.

Frem til intervjuene skulle starte hadde personalet plassert seg der de selv ønsket. For å modellere prinsippet “å samarbeide på tvers av antipatier og sympatier”, fikk de føringen fra meg om å finne en som jobbet på et annet trinn og som de sjelden har jobbet sammen med. Dette tok de raskt og fant nye samarbeidspartnere. Intervjuguiden ble delt ut til alle. Innledende tekst ble gjennomgått i plenum og det ble satt av tid til hver enkelt intervju. Noen var ferdige før tiden var ute, mens noen fikk et par ekstra minutter.

Tilbakemeldingen etter gjennomført intervjurunder var at selv om det var litt skummelt for noen å intervjue en de ikke kjenner, var det fint. Å gi hverandre styrker avslutningsvis var som å gi hverandre en anerkjennelse i gave. Her var utfordringen å velge ut “bare” tre egenskaper.

Til oppgaven med styrker på trinnet, skulle de samles på trinn. Dette er alltid positivt og en god måte å avslutte økta. Nå skulle de drøfte hva de mener er styrkene på trinnet. Alle styrkene var synlige i rommet. Styrkene hang oppe på flere vegger i rommet. På en klasseromsplakat og hver for seg i A3 format. Alle lærerne var kjent med styrkene fra tidligere, selv om de har vært i bruk i ulik grad.
For å gi noen startere ba jeg dem lete etter det de er gode på og det som fungere. Hva kjennetegner trinnet ditt når det er på det beste? Hva er det som gjør det godt for deg å være en del av dette trinnet?

Tiden løp litt fra oss mot slutten, som det ofte gjør når det er stort engasjement. Det som er tydelig er at flere opplever god delingskultur og stort rom for drøftinger på alle trinnene.

Intensjonen er å jobbe videre med dette.

Vi avsluttet med “1-2-3-4” en avbrekksaktivitet som er lett å gjennomføre.
Drømmetre

Feiring av positive hendelser, et kraftig pedagogisk virkemiddel.

22. oktober 2020 / Camilla Husemoen

Ellen Kristine Bjørnsen, Ringshaug skole beskriver her hvordan hun legger til rette for feiringer når gode ting skjer:

Som kontaktlærer har jeg alltid hatt fokus på et positivt klassemiljø, og læringsmiljø for barna. Jeg fikk tilbakemeldinger fra elevene om at noen var raske med å kommentere andre, og at dette kunne kjennes utrygt for de det gjaldt. Sterkt inspirert av siste samling, har vi startet med å feire styrkene våre, eller styrkeboost! Klassen har sammen kommet frem til små korte feiringer som varer i ca. 10 minutter. Vi feirer ofte, gjerne 2 ganger om dagen J

Jeg valgte å introdusere tanken om små korte feiringer for barna. De tente på ideen med en gang! Vi satte oss ned sammen, og skrev opp 10-11 korte positive aktiviteter. Så lagde vi 2-3 må for uka. Når kontaktlærer opplevde at målene ble etterfulgt, stoppet all undervisning opp, og vi tok en feiring. Ca. 10 minutter, øverst på lista. Dette kunne være 1-3 ganger i løpet av en dag. Akkurat nå feirer vi at ingen kommer med små kommentarer. Neste uke vil vi feire at alle leker fint med hverandre i friminuttene.

Målet er at barna skal oppleve positiv feedback ved måloppnåelse, i stedet for negativ feedback i motsatt tilfelle. Hyppige feiringer oppleves veldig konkret for barna, og de vet raskt hva de har gjort bra, og dette gjør det lettere for dem å gjenta dette. Dessuten er det gøy, skaper positivt engasjement og latter, og igjen et positivt og trygt læringsmiljø. Det er barna selv som har kommet frem til hva som skal feires.

Her er feiringslista vår:

Styrkefeiring:
  • Vannleken
  • Tegne
  • Høvding
  • Lage papirformer
  • Slappe av
  • Mattelek
  • Se på mr. Bean
  • Klosser
  • Peppa gris
  • Lese aviser
  • Under teppe
  • Bomba

Øvelse med sirkelkart med fokus på ‘’anerkjennelse i praksis på vår arbeidsplass’’.

17. oktober 2020 / Camilla Husemoen

Signe Wolden Elihuskolen, Tønsberg

Jeg har gjennomført øvelsen med sirkelkart med fokus på ‘’anerkjennelse i praksis på vår arbeidsplass’’.

Dette gjennomførte jeg først i administrasjons-gruppen og deretter med lærerne. Med lærerne startet vi med leken “Vi hilser” (der vi tar med oss navnet på den vi hilste på). Dette skapte mye latter og glede, på en dag hvor det var anstrengende stemning.

Vi delte sirkelkartet i 5 kakestykker. Jeg hadde delt lærerne inn i grupper på 4. De satt sammen med de som de jobber mest sammen med.

Hver og en satt og noterte stikkord ut fra følgende spørsmål:

Kakestykke 1. Hva legger jeg i ordet Anerkjennelse?

Kakestykke 2. To og to, fortelle hva de har skrevet i kakestykke nr. 1. Notere ned nye synspunkter.

Kakestykke 3. I gruppa, forteller om hva de har snakket om og skrevet i kakestykke nr 2.

Kakestykke 4. Hvordan vil jeg motta anerkjennelse på jobben?  Etter å ha skrevet i sirkelkartet velger hver og en 2-3 viktige ting som skrives på gule lapper. Disse gule lappene ble samlet på et stort papir. (Dette henger fremdeles på veggen på personalrommet).
Kakestykke 5. Har jeg fått nye tips/ideer til hvordan jeg kan være med på å bidra til anerkjennelse i praksis på vår arbeidssituasjon? 

Samarbeid og kommunikasjon

13. oktober 2020 / Camilla Husemoen

Helene Mørk-Hansen er lærer på Røråstoppen skole i Tønsberg. Røråstoppen skole har gjennom lang tid jobbet dypt og grundig med SMART tankesett. Helene er deltager på SMART trenerutdanning kull 2019/2020. Her beskriver hun en flott aktivitet som fremmer

Jeg har lyst til å dele en fin aktivitet som engasjerer og gir mulighet til mye god trening. Denne har jeg ikke funnet på selv, så sikkert noen som vet om den også.

Jeg laget 8 forskjellige, enkle legofigurer (stjal fra SFO😋) med bare fem brikker. Tok bilde av figuren, og la de i individuelle poser. Leken fungerer sånn at to og to jobber sammen. Mellom seg har de en skillevegg (jeg bruker en pult satt på siden) slik at de ikke ser hverandre. Den ene får bildet av figuren, mens den andre får brikkene. Så skal den med bildet forklare for den med brikkene hvordan figuren ser ut. Mye smil og latter underveis. Litt forberedelse, men har man laget et klassesett, så har man det lenge. Posene går på rundgang så man kan gjøre det flere ganger i samme time.

Viktig å snakke om egenskaper før, under og etterpå.

Jeg pleier å starte med at den som bygger ikke får si annet enn ja eller nei. Hva blir utfordringene? Hva føler den som forklarer når man ikke får nok feedback? Hva om den som skal bygge ikke får si noe? Hva skjer da?