Hanne Engelstad er lærer ved Høle skole i Vestby kommune. Hun var også tidligere deltaker ved SMART trenerutdanning. Her beskriver Hanne hvordan de bygde et felles juletre i klassen:

Her er bilde av juletreet vi bygde «hender for hender» i løpet av adventstiden. Elevene hadde i forkant klippet ut sine hender i valgfri grønnfarge. Hendene lå i en fin boks, og når eleven fikk «sin dag» (trekke navn med ispinner), så fikk de hver sin julekule med dagens tall. På baksiden av julekula skrev jeg positive egenskaper og kommentarer elevene hadde å si om vedkommende. Kulene ble hengt på juletreet med lærertyggis sammen med de pyntede hendene.
Klassen har 24 elever, så det passet perfekt med hver elev i fokus på hver sin dato.
Julaften ble juletreet pyntet med stjerne og fine bånd.

Klassen ble så stolte av juletreet, og alle synes det var stas å få med seg den fine julekula hjem.

Ellen Lundqvist er ansatt på Nordby skole i Rælingen kommune. Hun tar SMART trenerutdanning kull 2019/2020.

Ellen forteller:

Nordby skole er en liten skole med 140 elever og ca. 20 ansatte Jeg er kontaktlærer for en 4. klasse. I tillegg til dette er jeg ressurslærer for skolemiljø i 30 % stilling. Som ressurslærer er jeg også med i skolens plangruppe, som nå har fokus på fagfornyelsen. Skolen satser også på SMART, og det er satt av en del tid slik at jeg kan motivere og inspirere til å bruke SMART i alle klasser.

Jeg opplever at min klasse, etter krevende og målrettet innsats begynner å falle på plass. Jeg vet at dette kommer av fokuset klassen min og jeg har på hva som er bra. At vi ikke leter etter feil og syndebukker når konflikter oppstår. Vi må ikke si unnskyld, men tenker over hva jeg heller kynne gjort, hvis vi hadde muligheten til å skru tiden tilbake. Hva kan jeg heller gjøre neste gang? Så ordner vi heller opp. Vi spør hvordan går det med deg… Og er ikke den utsatte klar til å snakke, så venter vi til begge parter er klare. Vi hjelper hverandre å huske, for Ellen kan glemme… Når jeg ser tilbake på hverdagene, så ser jeg at det er mye SMART i dem. Ikke minst når elevene kommer til meg med SMART kort de har fått av andre lærere. Da forteller de høyt i klassen hvem som ga kortet, og begrunnelsen de fikk da de mottok kortet. Tilbake i klasserommet forteller du hvorfor de fikk kortet, og klassen har mulighet til å gi flere karakteregenskaper til eleven.

Tone Merete Berg er primus motor for SMART oppvekst på Manglerud skole i Oslo, og deltager på årets kull i trenerutdanninga. Vi på SMART senteret lar oss imponere av engasjementet og alt hun setter i gang. Her er et eksempel fra personalarbeid.

Arbeid i personalgruppa

Jeg har sammen med ledelsen lagt en plan for SMART på fellestid.

Personalmøte.

I forkant av personalmøtet, har jeg hatt noen korte innspill om SMART hvor vi har gjennomført noen leker og brukt SMART-sirkelen. Alle trinnene har planlagt tiltak for å jobbe med SMART i klassen. Jeg viste Gliseboka og det er flere som ønsker å prøve tiltaket denne våren. I en 2. klasse har jeg i samarbeid med læreren gjennomført noe timer hvor intensjonen har vært å gjøre elevene kjent med flere av styrkene og å innøve en fast struktur på SMART-timene. Den strukturen er tatt fra arbeidet med ART. Vi fikk gjennomført tre økter før jul. denne våren skal læreren starte opp med Gliseboka.

Anerkjennende intervju

Vi er 21 lærere på 1. – 3. trinns avdelingen. Assistentene har gått over til AKS når vi har fellestid, så de kan dessverre ikke være med. Jeg har planlagt en økt med en variasjon av lek, intervju og arbeid med styrker på trinn

Gjennomførtingen

Vi varmet opp med Ballongleken og fikk opp både temperatur og humør. Kjapp, god oppstartlek som flere vil prøve ut i gymtimen.

Frem til intervjuene skulle starte hadde personalet plassert seg der de selv ønsket. For å modellere prinsippet “å samarbeide på tvers av antipatier og sympatier”, fikk de føringen fra meg om å finne en som jobbet på et annet trinn og som de sjelden har jobbet sammen med. Dette tok de raskt og fant nye samarbeidspartnere. Intervjuguiden ble delt ut til alle. Innledende tekst ble gjennomgått i plenum og det ble satt av tid til hver enkelt intervju. Noen var ferdige før tiden var ute, mens noen fikk et par ekstra minutter.

Tilbakemeldingen etter gjennomført intervjurunder var at selv om det var litt skummelt for noen å intervjue en de ikke kjenner, var det fint. Å gi hverandre styrker avslutningsvis var som å gi hverandre en anerkjennelse i gave. Her var utfordringen å velge ut “bare” tre egenskaper.

Til oppgaven med styrker på trinnet, skulle de samles på trinn. Dette er alltid positivt og en god måte å avslutte økta. Nå skulle de drøfte hva de mener er styrkene på trinnet. Alle styrkene var synlige i rommet. Styrkene hang oppe på flere vegger i rommet. På en klasseromsplakat og hver for seg i A3 format. Alle lærerne var kjent med styrkene fra tidligere, selv om de har vært i bruk i ulik grad.
For å gi noen startere ba jeg dem lete etter det de er gode på og det som fungere. Hva kjennetegner trinnet ditt når det er på det beste? Hva er det som gjør det godt for deg å være en del av dette trinnet?

Tiden løp litt fra oss mot slutten, som det ofte gjør når det er stort engasjement. Det som er tydelig er at flere opplever god delingskultur og stort rom for drøftinger på alle trinnene.

Intensjonen er å jobbe videre med dette.