Helsedirektoratet har ansvar for implementering av Program for folkehelsearbeid i kommunene (2017-27) og ønsker med denne rapporten å bidra med kunnskap om hva styrkebaserte tilnærminger er, og hvordan de kan benyttes i lokalt folkehelsearbeid. Å få frem innbyggernes iboende ressurser og la dem delta aktivt er sentralt i det som kalles styrkebaserte tilnærminger. Folkehelseloven har medvirkning fra befolkningen som ett av de grunnleggende prinsippene. Helsefremmende arbeid vektlegger medvirkning fra individer og lokalsamfunn i beslutningsprosesser som angår deres helse. Når en person, gruppe eller et lokalsamfunn trekkes med og blir hørt, kan selvforsterkende sosiale prosesser oppstå. Disse er med på å skape økt selvfølelse, identitet og tilhørighet, som igjen har betydning for menneskers helse og livskvalitet. Rapporten beskriver teorigrunnlaget ved å mobilisere innbyggernes egne ressurser og motivere til aktiv deltakelse og særtrekk ved slike endringsprosesser. Den viser også til hvordan slike tilnærminger kan ses i sammenheng med lokalt folkehelsearbeid og supplere rådende arbeidsmåter og verktøy. Vi takker Bjørn Hauger, phd- stipendiat ved Høgskolen i Sørøst-Norge, Re kommune og Vrije Universitet for utarbeidelsen av rapporten. Publikasjonen inngår i Helsedirektoratets serie om psykisk helse og livskvalitet i folkehelsearbeidet, og synspunktene som kommer frem står for forfatterens egen regning. Vi håper at publikasjonen kan være til inspirasjon og nytte i lokalt folkehelsearbeid.

I dette tidsskriftet presenteres ulike tekster som belyser SMART oppvekst i lys av et sosialt innovasjonsperspektiv. SMART oppvekst referer til et pågående utviklingsarbeid i alle tjenester som arbeider med barn og unge i kommunen. Formålet med utviklingsarbeidet er å utvikle en praksis i tjenestene med større evne til å skape inkludering, trivsel og helse for alle barn.

Når vi velger å bruke sosial innovasjon om SMART oppvekst, er dette av nyere dato. Teorier om sosial innovasjon peker særlig på (ubrukte) muligheter for å løse de sosiale problemene gjennom å skape innovasjoner i de relasjonene som barn og unge er i til daglig:
Det kan skje gjennom å ‘’oppfinne’’ nye og bedre måter å inngå og opprettholde vennskapsrelasjoner til andre på, eller gjennom å utvikle nye måter å jobbe med læring på som utløser glede for alle. Teorier om sosial innovasjon legger i tillegg særlig vekt på at sosiale verdier skal prege måten de sosiale relasjonene både er utviklet på, og de resultatene som skapes.

Hva vil skje hvis ansatte og ledere på arbeidsplassen systematisk undersøker og lærer av de situasjonene der de lykkes i eget arbeid, i et miljø preget av anerkjennelse?

Hvordan kan praksiserfaringene til ansatte og ledere gjøres til en aktiv ressurs i arbeid med kontinuerlige forbedringer?

Hvordan legge til rette for læring på arbeidsplassen på en måte somutløser stolthet, og arbeidsglede, bygger gode relasjoner og fremmer evnen til innovasjon?

Anerkjennende reflekterende team er en hedrende måte å jobbe med læring på som løfter fram verdien av lokalt utviklet kunnskap. Metoden er utviklet i et forskende praksisfellesskap i re kommune i Vestfold, og drar veksler på den norske psykiateren Tom Andersen sitt konsept for å utvikle «maktfrie» læringsprosesser i team.

Dette heftet er relevant for deg som jobbermed mennesker i livsprosesser. Kanskje du jobber i en barnevernkontekst, i et familieteam, familiehus, eller lignende, eller kanskje du jobber et helt annet sted. Heftet legger til grunn at samarbeidsorientert tilnærming ikke bare er en holdning, men også en handling.

Vi har sammen med familier forsket på faktorer som kan bidra til fruktbare samarbeidsrelasjoner. Flere av metodene og verktøyene i heftet er samskapt med familiene og oss i SMART barnevernstiltak. Metodene er ment som forslag til hvordan man i praksis kan ‘’gjøre’’ samarbeid, gode relasjoner, anerkjennelse, og hvordan man kan ‘’gjøre’’ arbeidsmiljø og teamarbeid med rom for å være et helt menneske. Intensjonen med heftet er å bidra til å utvide praktikernes repertoar i etablering av fruktbare samarbeidsrelasjoner med familier, kollegaer og samarbeidspartnere.