• Ukategorisert

    Følelser i klasserommet: REDD del 2

    Jeg jobber i 7.klasse som kontaktlærer på Røråstoppen skole i Re kommune. Klassen jeg har har jobbe systematisk med SMART arbeid i alle de årene jeg har hatt de. Flere av de har faktisk opplevd SMART i barnehagen og kan være en av de første elevene som har møtt SMART arbeidet i både barnehage og skole. Jeg sitter for tiden å skriver meg igjennom alle disse 4 årene med dem. Det har vært en fantastisk utvikling. Jeg ser mange ting som er en rød tråd og jeg gleder meg til å fortelle alle der ute som er interesset i dette arbeidet et jeg har oppdaget. Det er nok derfor jeg også ikke har skrevet så mange nye bogger i det siste, siden jeg jobber med min 3. bok til SMART arbeidet; nemlig all praksisen, metodikken og refleksjonene mine rundt det som skjer blandt elevene.

    Siden klassen har jobbet med dette i så mange år sier det nesten seg selv at de trenger en utvikling og en dybde videre. Etter stykebegrepene var på plass og tryggheten kom, merket jeg de trengte en dypere forståelse rundt følelsene våre. De trengte å forstå sine, andres og hva som kunne gjøres. Hva de trenger og hva andre trenger, hvorfor følesene oppstår og hvordan håndtere dem. Da satte jeg i gang med å lage et pedagodisk opplegg med 15 spørsmål rundt 6 følelser: 3 positive og 3 negative. De jeg har gjennomført foreløpig og skrevet om er: Sint, glede og fredfull. Du kan lese mer om disse i bloggene jeg har skrevet om det.

    I denne bloggen skal jeg fortelle om hvordan jeg jobbet med redd del 2. Del 1 kan du lese om i Redd del 1 bloggen.

    Jeg startet med å dele ut en liten lapp med spørsmålene vi skulle svare på i dag. Den limte de inn i følelsesboken sin. Det er 4 A3 ark stiftet sammen, hvor 2 sider er til en følelse. Sist gang tegnet de seg selv redd, og førte på emosjonene inne i kroppen og hva som syntes uten på kroppen. Vi dsikuterte alle ordene rundt følelsen Redd og snakket om hvordan de dukker opp og hvilke erfaringer de hadde med de følelsene. Distre’ ble byttet ut med stressa, og underdanig ble byttet ut med mindreverdig. Etter de hadde forstått alle begrepene ble det tid for å snakke om de neste spørsmålene. Spørsmål 4-7 gikk jeg igjennom denne gangen.

    4. I hvilke situasjoner blir du redd? Alle elevene skrev sine tanker ned i boka si i stillhet. Da får alle tenke og reflektert og jeg tar hensyn til de introverte elevene mine. Deretter kunne de snakke sammen to og to for kanskje få noen ideer til. Deretter tok jeg alle svarene i plenum opp på tavlen. Jeg er opptatt av å anerkjenne alle de ting som kommer opp ved å si jeg forstår og kanskje fortelle litt fra ting jeg har opplevd for å vise at også voksne blir redde for de samme tingene. Det de svarte på spørsmålet var dette:

    Tavla i klasserommet.
    • At jeg tror folk blir sure på meg.
    • At jeg skuffer noen.
    • Aleine i mørket.
    • Når folk blir veldig sinte.
    • Å holde presentasjon.
    • Ta vaksine.
    • At man får vondt lenge etter vaksinen.
    • Å fly og oppleve turbulense.
    • Når jeg nesten faller ned, eller tanken om at jeg faller.
    • Når folk er seine med å vike fra høyre og jeg ser bilen kommer mot meg.
    • “Jump-Scares” i filmer.
    • Høye stemmer.
    • At andre skader seg.

    5. Hvem gjør deg ofte redd? Er det noen spesielle “typer” mennesker?Her var jeg ikke på jakt etter navn nødvendigvis, men om det var noen spesielle mennesketyper eller attferd som skremte dem. Vi snakket også om at det kan være noen som gjør de engstelig eller stresset og ikke nødvendigvis livredd. Det de svarte var:

    Alle svarene til ungene ble samlet på tavlen i et tankekart.
    • Meldinger fra ukjente folk
    • Fulle folk
    • Folk som snubler/har dårlig balanse
    • Rusmisbrukere
    • Folk som snøvler, “fylleprater”.
    • Folk som ser ustelte ut
    • Ungdomsgjenger som “henger”.
    • “Kjefte kjærringer”
    • Folk som tilbyr deg dop
    • Pirat taxi
    • Kjefte folk, sinte menn
    • Folk som vil ha deg inn i bilen ved å tilby deg godteri.

    Jeg synes det er viktig å ta disse spørsmålene i rolig tempo. Alle skal få fortelle sine historier og jeg har en støttende og anerkjennende holdning til alle historiene. “Det forstår jeg godt du synes var skummelt!”, “Ja, det kan jeg huske selv jeg tenkte på”. Selv om frykten de opplever er i hodet deres, og ikke nødvendigvis virkelige historier, er følelsen tankene skaper ekte og skal anerkjennes. Videre i spørsmålene skal vi riste litt i virkeligheten eller sannsynligheten for at ting faktisk er slik. Men for nå er det anerkjennelse som gjelder. Ungene opplever ofte og forteller at det er godt å høre andre tenke på de sammen tingene og at dette er normalt.

    6. Hva er grunnen til at du ble redd? Dette spørsmålet stiller jeg for å gjøre de bevisst på at det kan være like årsaker til forskjellige situasjoner. Jeg stilte også noen oppfølgingspørsmål for å komme litt dypere ned i hva de er redd for. Derfor gjorde jeg spørsmål 7 samtidig på tavla.

    Spørsmål 6 og 7

    7. Hva tror du på som gjør deg redd? Hva er du egentlig redd for? Den underleggende årsaken.

    • At folk skal hate meg – blir alene – ingen elsker meg
    • Mørket – ikke kan se – mister kontroll
    • Det ukjente – mister kontroll
    • Bli voldtatt
    • Bli kidnappet
    • At de/h*n skal gjøre meg vondt
    • At vi skal dø
    Det er vanskelig å lære hvis kroppen tror denne står bak deg…

    I løpet av disse spørsmålene snakket vi om at vi har en liten “steinaldermann” i hodet som reagerer på slike situasjonener og skal “redde” deg ved å få deg til å flykte, angripe eller “spille død” altså frys. Vi er i bunn like dyra når det kommer til å overleve. Vi snakket om at det er det som har fått menneskene til å overleve i årevis. Det er bare det at nå er det sjeldent vi behøver denne steinaldermannen. Ofte er det vi som må fortelle han at det er trygt, at det antageligvis ikke vil skje noe, at vi kan roe oss ned. Vi må si til oss selv at det ikke er en bjørn tilstede og det ikke er fare for vårt liv. Vi snakket også om at det er en super strategi når det faktisk er fare på ferde, men at vi må være bevisste når det ikke egentlig er fare og ha strategier for å roe oss ned.

    Dette tok 30 minutter og ble gjennomført i en norsktime etter leseleksen ble hørt og noen oppgaver ble gjort. Elevene var godt fornøyd etter timen og følte de hadde bredere forståelse av sin egen frykt. Neste gang skal vi fortsette med spørsmålene 8-15 som handler om følelsen redd og hva de kan gjøre når de føler seg engstelig og nervøs, for seg selv og andre.

    Eira Susanne Iversen

    Lærer, forfatter

    og SMART konsulent

  • Vennskap

    Hvordan jobbe med å få gode relasjoner i klasserommet – Del 1

    Hei!

    I denne lille blogg-serien om relasjoner i klasserommet, skal jeg dele noen av de oppgavene vi finner på. Men aller først to gamle slagerne jeg ikke kan være foruten:

     

    Øvelse 1: IRP – Individuell, relasjon, plenum

    Når jeg stiller et spørsmål venter jeg ikke på hender i været. Jeg lar spørsmålet henge litt, gjerne si spørsmålet flere ganger, slik at det går ca 15 sek. Da har de tenkt litt selv. Så sier jeg; Snakk litt sammen –  da snakker de om spørsmålet eller oppgaven jeg presenterte. Jeg gir de ca 15-20 sek. Ikke noe mer, for da begynner de å snakke om noe annet. Deretter er de frittvilt, jeg behøver ikke hender i været, alle har pratet sammen. Så da kan jeg gå til hvem som helst å spørre; Hva snakket dere om? Eller stille spørmålet igjen og få flere hender.

    Jeg vet at alle klasser er forskjellige og hos oss er det ikke noe problem med arbeidsro, for det er en introvert klasse som godt kan være mer aktiv. Siden jeg bruker IRP hele tiden, vet jeg at alle prater hver time. Selv om det ikke er en hånd i været, så er det sammen med en læringspartner eller i gruppearbeid, som vi har mye av.

     

    Øvelse 2: Ispinner + Eira = sant

    Vi har tre kopper med ispinner i mine klasser. En i 7a og en i 7b og en i undervisningstrappen der vi har alle elevene. Dette trekker vi ispinner til:

    • Grupper
    • Plasser i klasserommet
    • Plasser i trappa
    • Samarbeidsoppgaver
    • ALT som krever at elever jobber sammen.

    Det viktigste for min klasse er at de kjenner hverandre. Det er ikke slik at alle skal være bestevenner eller være med hverandre hjem, men de skal kjenne hverandre godt nok til å kunne samarbeide, si hei og kunne snakke sammen. Jeg hører så og si aldri “Jeg vil ikke være på gruppe med …” eller “Jeg vil ikke sitte ved siden av ….”. Vi bytter plasser ca hver 3 uke og vi varierer mellom to og to, grupper, rekker og hestesko. Det eneste vi aldri har er en og en. Grunnen til det er at jeg ønsker å få gode relasjoner i klassen, og da må man øve med alle. Jeg er klar over at noen elever bli anbefalt å være på et sted og føle trygghet der, eller ikke klarer å samarbeide. Men jeg er i den oppfatting at for å lære samarbeid eller å bli trygg, blir man nødt til å ta en fot ut i det som er litt utrygt. Det er utenfor komfortsonen vi lærer mest, men det er en ballanse, så ikke det blir alt for utrygt og går over i angst.

    Vi opplever også sjeldent at grupper ikke fungerer i det hele tatt. Jeg ser fort hvis det er en gruppe jeg må veilede litt mer enn andre, men det finnes alltid læring. Om det er tre elever som er litt seine med å komme igang, har de veldig godt av å jobbe mot en tidsfrist sammen. Plutselig tar en av de ledelsen og drar frem styrker som forsvinner når andre tar ledelsen. Jeg fryder meg over slike relasjonelle lærdommsøkter.

    Øvelse 3: Felles leker i friminutt

    Vi har laget felles leker som alle elevene er med på. Gjennom hele 5. og 6. klasse lekte de masse sammen hele gjengen. To av de lekene som slo skikkelig ann var en felles Politi og røver lek og klatrestativ sisten. Det jeg gjør er å følge opp reglene. Vi bruker litt tid på å bli helt enige om reglene i klasserommet. Og når leken er igang følger vi opp de reglene som er uenighet om. I klatresisten var det området som måtte avgrenses, vester eller ikke vester, en eller flere som “har den” osv. For å bli enige lytter vi til hva som har skjedd og vi passer alltid på at det er saken, eller regelen som det er uenighet om og felleskapet bestemmer hva som blir gjeldene regel. Det er sjeldent det går så langt som at det blir krangling, fordi de nå vet hva som mangler: enighet om regler. Det tar meg til neste punkt.

     

    Øvelse 4: Blindstemming!

    Foto de mascota

    Det er sjeldent vi lærere avgjør hva som skal bestemmes. Det avgjør vi med blindestemming. Alle elevene ser ned i fanget og lukker øynene. Vi har kokt ned valg mulighetene til to eller tre og elevene rekker opp handa på det de synes er rett. På den måten utelukker vi at de bare gjør som den “kule”, eller den som bestemmer og det er demokratisk. Flertallet bestemmer, ferdig med det. Hvis det er mange valgmuligheter, pleier vi å stemme i to omganger. F.eks på hvem film vi skal se ol.

     

    Øvelse 5: Stein, saks, papir.

    Dette brukes alltid hvis det står mellom rekkefølger, hvem som skal først, roller eller liknende.

     

    Øvelse 6: Blanding av klassene

    For å unngå at det blir en fast a og b klasse hender vi at vi blander klassene. I alle år jeg har hatt dette kullet har jeg og min kollega, etter ønske fra elevene, hatt jente og gutteklasser en liten periode. I år var det også et ønske fra elevene om å gjøre dette. I år ble det bare mulig å få til to timer mandag og to timer fredag. Det som er spennende med dette er at jentene prater mer sammen, blir mer aktive og rekker opp handa mer, og guttene tar mer hensyn til hverandre siden de må dele plassen og ordet. I denne perioden jobber jeg med relasjonene jentene imellom og guttene imellom. Jeg finner også på mye rart som de kan gjøre sammen.

    Øvelse 7: En utfordring i ny og ne.

    Jeg er en igangsetter. Jeg gir ungene felles oppgaver for å motivere dem til å gjøre noe sammen. En utfordring jeg ga jentene var å lære seg en klappelek jeg fant på youtube. Da hadde de først fått ny sidemann, og så øvde de inn klappeleken. De skulle vise den i siste time og da skulle alle jentene gjøre det i takt. Dette klarte de og så lærte de det til guttene, og hele klassen gjorde det i takt. Her er klappeleken jeg brukte:

    Slike små prosjekter har gjort mye for å bygge relasjoner, bli kjent og ha noe å gjøre felles. Her er et til eksempel:

    De lagde også etterhvert sin egen vri og målet er at hele klassen får det til.

    Jeg har også vist dem slike ting som cup song og de endte opp med å lage et nummer de viste på sommeravslutningen i fjor. Denne hører til en sang som heter cup song:

    Her har du bevegelsene:

    På denne måten holder klassen seg “varm”. Jeg trodde en periode at de ikke trengte slike “dytt”, men jeg tok feil og ble igjen påminnet at gode relasjoner er ferskvare. Det er noe man må holde varmt og man må gjøre noe for å få til. For dine aller næreste venner er det kanskje ikke nødvendig , men når man har 39 unger som skal føle seg trygge nok til å kunne si hva de mener, være klar på sine grenser og kunne samarbeide med alle, er slike “bonding” oppgaver en stor hjelp i hverdagen.

    Noen ganger kommer jeg med forslag de ikke tenner på, andre ganger sprer det seg til andre klasser også. Uansett føler jeg det er min oppgave å legge til rette, komme med forslag eller ideer til å kunne gjøre noe sammen alle sammen, som en enhet.

     

    Hilsen Eira Susanne Iversen

    Lærer, forfatter, coach og

    SMART konsulent.