Skalering kan skje skriftlig på pulten og i relasjonelle samtaler.
Her følger et eksempel der barna forflytter seg fysisk. Du må oversette og gjøre det på din måte.
Vi tenker oss at klassen har bestemt følgende konkrete tiltak: Vi venter tålmodig på hjelp når det er noe vi ikke forstår.
Vi lager en tenkt linje der 1 er i den ene enden og 5 er i den andre.
Oppgave til barna: Still deg på en tenkt plass der 1 betyr at vi i veldig liten grad venter tålmodig, mens på 5 er vi veldig gode til det.
Når de står på et tall kan vi stille spørsmål som gjør at de samtaler to og to og i plenum. Spørsmålene bør være av positiv og offensiv karakter: Her er noen forslag ut fra tenkte mål: Vi venter tålmodig på hjelp når det er noe vi ikke forstår.

• På en skala fra 1 fra 1 til 5 (hvor 5 er best), hvor god synes du at klassen er til å vente tålmodig når det er noe vi ikke forstår?
• Hva gjør dere når dere må vente på hjelp?
• Andre tips og ideer til hva dere kan gjøre mens dere venter.
• I hvilke fag eller timer synes du vi er spesielt gode? Hvorfor tenker du det fungerer så fint her?
• Hva er det læreren gjør for at det skal bli lettere å vente tålmodig?
• Hvilke tanker og følelser får du når du venter tålmodig på hjelp?
• Hva tenker du klassen skal gjøre mer av eller annerledes for å skalere et trinn høyere neste gang (hvis noen står på en femmer så kan det handle om å fortsette å kunne stå her også neste gang)?
• På en skal fra 1 til 5 (hvor 5 er best), hvor god synes du at du er til å vente tålmodig på hjelp?
• Hva er det du gjør når du får det bra til?
• Er det noen i klassen du kan se etter og kanskje lære litt av? Hva er det han eller hun gjør som du kanskje kan ta litt etter?
• Vi kan alle bli ivrige og glemme oss. Hvordan ønsker du at andre skal minne deg på at vi skal vente tålmodig på hjelp hvis du glemmer deg?
• Det handler fortsatt om din evne til å vente tålmodig på hjelp. Hva tenker du skal til for at du neste gang skal stå et tall høyere (hvis noen står på en femmer så kan det handle om å fortsette å kunne stå her også neste gang)?
• Hva er det du gjør når du er god til å vente tålmodig på hjelp?
• Hvis du skulle valgt en ting du skulle trene mer på, hva kunne det vært?

Dette var spørsmål laget ut fra et konkret tenkt delmål. Kanskje du kan få ideer til spørsmål her. Bruk bare noen spørsmål av gangen. Prosessen kan gjentas flere ganger med ulike spørsmål og på ulike måter, f.eks. spørsmål på ark, individuell refleksjon og relasjonelle samtaler.

NB. Du lager dine spørsmål ut fra hva klassen har bestemt å jobbe med. Kanskje noen av disse spørsmålene kan være til inspirasjon?

Vi trår alle feil av og til. Klarer vi å ha en åpenhet og gode samtaler så øker sannsynligheten for at barna virkelig vill endring. Det er de som har bestemt, det er de som planlegger og jobber seg fram mot målet. Når pekefingeren og formaningene kommer så opplever eleven at det I større grad er de ansattes prosjekt.

Dette var et eksempel på hvordan man kan holde liv i prosessen over lang tid. Du finner flere eksempler i SMART oppvekst 3, under kapitlet Drømmeklassen.

Fra en plakat på veggen til en verdi klassen styrer etter.

Her kommer fire viktige punkter å tenke gjennom og ta med i forberedelsene:

• Spørsmålene vi stiller er viktig. Vi har laget et utkast, men bruk gjerne dine egne og tenk oppfølgingsspørsmål.
• Anerkjenne og vise interesse for tanker og ideer elevene har.
• Regissere samtaler som gjør alle til aktive deltagere (IRP).
• Holde ut. Prosesser krever tid og hyppig oppmerksomhet.

Vi ansatte må tillate oss å trene og av og til gjøre feil på samme måte som barn heller ikke får til alt de ofte verbalt ønsker å gjøre.

I en prosess kan alt endres underveis når man blir enige om det. Det er viktig å holde fokus på og etterspørre positive erfaringer. Det vi holder mye fokus på får vi mer av.

NB! Vi må ta utfordringer og utenforskap på største alvor og ha med oss tanken og holdningen at ALLE har ansvar for at ALLE har det bra.

Metodebeskrivelse

Her er beskrevet en prosess fra A til L. Du kan bruke hele eller deler av den. Gjør det på din måte, ut ifra dine erfaringer og de elevene du skal gjøre det sammen med.

Vi tar som utgangspunkt at dere har jobbet litt med karakteregenskapen tålmodighet i forkant enten gjennom samtaler eller via tegneoppgave.

For mye tålmodighet: Barna får i oppgave gå til en del av klasserommet eller uterommet (kan også gjøres tenkt ved pulten, men har gode erfaringer med fysisk forflytning). Be de forestille seg at her i denne delen av rommet er det alt for mye tålmodighet. La elevene ta korte samtaler med sidemannen og med små innspill i plenum (IRP).

• A: I hvilke situasjoner kan en vise for mye tålmodighet? På hvilken måte kan en vise for mye tålmodighet? Hva gjør eller sier man da?
  Hvordan tror du det er å være på et sted der alt for mange viser alt for mye tålmodighet? Hvilke tanker og følelser kan du få av å være et sted der du opplever at det er alt for mye tålmodighet?
• B: Hvordan er det å lære i et klasserom der alt for mange viser alt for mye tålmodighet?
• C: Hvis man har det slik over lang tid, hva tror du det kan føre til? (for deg, for klassemiljøet, for læring osv.)

For lite tålmodighet: Be så barna gå til motsatt ende av rommet. Be de forestille seg at her er det alt for lite eller overhodet ingen tålmodighet.
La elevene føre korte samtaler med sidemannen og med små innspill i plenum.

• D: Hvordan kan det se ut når ingen viser tålmodighet? Hva sier og gjør man da? Hvordan tror du det er å være et slikt sted?
• Hvilke tanker og følelser kan du få av å være et sted der du opplever at det er lite eller helt mangel på tålmodighet?
• E: Hvordan tror du det er å lære i et klasserom der det vises svært lite tålmodighet?
• F: Hva tror du det kan føre til hvis en går i en klasse der det vises svært lite eller ingen tålmodighet? (for deg, for klassemiljøet, for læring)

Nå nærmer vi oss at elevene begynner å definere hvordan de ønsker at tålmodighet skal se ut i deres klasse.

Passe med tålmodighet: Be så elevene gå til midten av rommet. Be de forestille seg at her er det akkurat passe med tålmodighet.

• G: Hvordan ser det ut? Hva sier og gjør vi når vi viser passe med tålmodighet? Liten samtale der de står to og to, litt i plenum. På hvilken måte kan en si fra at nå har jeg vært tålmodig nok, nå er det min tur?
• H: Elevene går så til plassen sin og skriver ned tanker og ideer de har når det gjelder konkrete ting man kan gjøre for å vise passe med tålmodighet.
  Skriv også gjerne ned situasjoner de opplever at det er viktig og kanskje der de synes det er vanskelig å vise tålmodighet.
• I: Alle tanker og ideer elevene har samles i et tankekart eller på en plakat.

Konkret planlegging:

• J: Nå skal vi finne ut hva vi skal gjøre her i klassen for at tålmodighet skal bli en verdi klassen styrer etter. Lista eller plakaten med en mengde gode tips og ideer kan redigeres. Da kan en gå en liten runde der en rydder og legger litt like forslag i sammen.
  NB! Alle ikke utsagn vendes til hva man ønsker skal skje. Når det f.eks. kommer innspill om at vi ikke skal presse eller snike oss fram når vi står i kø, så kan følgende oppfølgingsspørsmål stilles: Hvordan ønsker du at vi skal oppføre oss når vi står i kø? Disse utsagnene kan så skrives ned. Det har større effekt å holde fokus på det vi vil oppnå enn det vi vil unngå.
• K: Når en revidert liste er klar kan man foreta en høytidelig avstemming med mål om å ende opp med 4 – 6 konkrete gjennomførbare tiltak. Disse bør lages på en fin plakat og henge synlig der elevene oppholder seg. Kanskje noen trenger det som en påminner på pulten sin også.
• L: Da starter veien mot målet. Klassen kan velge ut en ting de felles skal trene på. I tillegg kan hver elev velge ut en ting de ønsker å trene på. Det skrives opp og en starter litt samtaler om hvordan de kan hjelpe og støtte hverandre for å klare det. Ingen er perfekte. Vi kommer til glemme oss. Da trenger vi påminning, hjelp og støtte.

Klassen har nå gjennom en medvirkende prosess bestemt hva og hvordan man skal jobbe mot et klassemiljø der tålmodighet blir utført på en god måte.
Nå starter det viktigste arbeidet. Det må holdes liv i det klassen har bestemt. Vår erfaring er at dette gjøres best ved hyppig oppmerksomhet. Man trenger ikke sette av hele timer for å løfte gode eksempler, episoder, refleksjoner rundt status osv., men små og hyppige samtaler i starten av timen, midten eller før man går ut til friminutt.

Vi har lagt inn et eksempel på refleksjon rundt status, skalering, men viktigst av alt er at du finner din vei ved bruk av styrkefokus, medvirkning, anerkjennelse og relasjonsfokus. Gi både deg selv og elevene anledning til å trene og også feile. Her ligger det mye læring.

Vi opplever at det er viktig at det er noe synlig i klasserommet, på pulten el. som minner elever og ansatte på hva vi har som hovedfokus nå.

Tålmodighet trenger vi når vi må vente på noe.

Tegn og fortell

Stikkord for samtale for at det skal bli så konkret som mulig: 

• Hva gjorde du?
• Hva var situasjonen?
• Hvor var du? Var du hjemme? På skolen? Ute?
• Hvordan var ansiktet ditt? Hvordan var ansiktet til de andre som kanskje var med?

Legg på det du tenker er viktig for at barna skal få ideer og bli motivert for tegneoppgaven. 

Etterarbeid

Tegningen er fin å ha som utgangspunkt for videre samtaler. Nå har det åpnet seg nye tanker rundt egenskapen tålmodighet. De har koblet den videre inn i sitt liv og egne erfaringer. Samtalene kan dreie seg om hva som skjedde, hvilke følelser man tror personene har, hva som kanskje skjedde i etterkant osv. Evnen til å sette seg inn i hvordan andre mennesker opplever en situasjon er avgjørende når en skal opprette og vedlikeholde nære relasjoner til andre.

Disse samtalene kan foregå mellom voksen – barn eller barn – barn i mellom. Tegningene egner seg også flott til utstilling når det er lagt ned mye arbeid.

Hvordan kan vi sammen skape helsefremmende fellesskap, som får fram det beste hos hver enkelt og utløser engasjement og livsglede?

SMART oppvekst er et resultat av et utviklingsarbeid basert på AI (Appreciative Inquiry) og den moralske komponenten i ART (Aggression Replacement Training). På veien har vi fått mange impulser som påvirker og inspirer og det ønsker vi fortsetter også i fremtiden. Verdisettet og kompasskursen vi hele tida ønsker å styre etter må være SMART;
S – styrkefokus
M – medvirkning
A – anerkjennelse
R – relasjoner
T – trening
Ingen i Re eller andre som jobber SMART er perfekte og styrer etter riktig kurs hele tida, men når vi er på feil kurs kan vi finne fram kompasset og orientere oss inn på riktig kurs igjen. Fra å ha en slik kompasskurs til å klare og endre praksis trenger vi verktøy og metoder. Re kommune gjennom Smart oppvekst har utviklet en del og har store planer for fortsettelsen. Hver og en av dere må ”oversette” metoder og verktøy til deres virkelighet.
Smart er ikke et program, så derfor ønsker vi et stort fellesskap for å dele alle gode erfaringer.
Det er enklere å holde fast på kompasskursen når mange på en arbeidsplass eller i en kommune jobber i samme retning. Vi ønsker et bredere felleskap rundt dette arbeidet. Målet og drømmen skal til enhver tid være at barn, unge og voksne utvikler robusthet og dermed takler alle livets opp og nedturer på en god måte. Da må vi bygge sterke kollektiv som deler, hjelper og støtter i alle mulige sammenhenger. Vi kan bygge strukturer og systemer for å møtes, men ikke hvordan vi opptrer i alle våre møter med hverandre. Tenk om vi i alle våre møter er opptatt av å skape oppadgående spiraler i hverandres liv. Hvordan er det da SMART å forholde seg?

S – styrkefokus. Fokus på personlige styrker skaper engasjement og gode relasjoner. Smart oppvekst har utviklet et språk om styrker som fungerer fra to/tre års alder. Når vi vet at språk skaper virkelighet blir det avgjørende om vi leiter etter feil og mangler eller styrker hos hverandre. Det er mange sannheter om deg og meg, og det vi holder mest fokus på får vi mer av.
Dette gjelder også i våre daglige samtaler eller i organisasjonsutvikling. Det å holde fokus på suksesser og suksessfaktorer gir mye bedre resultater enn et problemfokus. Men problemer og vanskeligheter skal også anerkjennes og bearbeides. Forskning viser at hvis vi klarer å ha forholdet 5 til 1 vil det føre til oppadgående spiraler og bedre resultater.
M – medvirkning skaper engasjement og indre motivasjon. Gode velmente råd kan ofte falle på steingrunn eller fører til opposisjon, mens gode spørsmål kan føre til refleksjon og veloverveide avgjørelser.
Alle stemmer er like mye verdt. Hvis man i en forsamling stiller spørsmål direkte i plenum er det noen få som tenker raskt og tør å hevde sin mening. Skal vi få alle stemmer i tale er en god metode å la hver og en få tenke litt selv, snakke med en eller flere før det samtales i plenum. På denne måten vil man også aktivere mange flere og ofte komme fram til mye bedre løsninger.
A – anerkjennelse. ALLE må oppleve å bli sett på med positive øyne og bli fortalt med ord og kroppsspråk at man er verdifull. Dette er mikroferdigheter som kan skape oppadgående eller nedadgående spiraler i relasjonen og i den andres liv.  Uenighet og ulik forståelse er kilde til framgang og refleksjon. Ved å prøve å være gjest i den andres tanker og prøve å forstå hvordan verden ser ut herfra vil man også kunne oppnå anerkjennelse og gode relasjoner også i slike situasjoner.
R – relasjoner. Smart handler om å sette relasjoner i sentrum. Når mennesker er sammen oppstår relasjoner. Hvis ikke det relasjonelle blir styrt på en slik måte at alle opplever inkludering vil det relasjonelle spillet føre til dannelse av klikker. Det betyr at noen er innenfor, mens andre faller utenfor. Det relasjonelle må styres på en slik måte at alle opplever sosial støtte, deltagelse og at sterke nettverk bygges.
T – trening. Skal man klare å styre etter denne kompasskursen må man trene jevnt og trutt. Det er mange ting i samfunnet og i oss selv som drar oss i en annen retning. Det er som med fysisk trening, det holder ikke å trene hardt i et halvt år og så si at nå kan jeg holde opp et halvt år. Trening er ferskvare. En viktig del av treninga er også det å gjøre feil og lære av disse. Her ligger det også svært mye læring. Men størst suksess gir jakten på suksesser.
Verktøy og metoder som hjelp for å holde kompasskursen.
Et viktig verktøy som Smart oppvekst har utviklet er et språk om styrker (20 karakteregenskaper) http://smartoppvekst.no/materiell/20-karakteregenskaper/
For at barn og voksne skal få et felles språk om styrker og verdier har vi foreløpig skrevet 5 Smart oppvekstbøker. Informasjon om bøkene finner du her: http://smartoppvekst.no/nettbutikk/.
Opplegg for ungdom i ungdomsskole og videregående er klart også, SMART ungdom. Vi har også laget nøkkelknipper med egenskapene for at barn og voksne skal kunne bruke språket og ta hverandre på fersken i å gjøre gode ting hvor man enn måtte ferdes. Lent er en meget god samarbeidspartner som har en mange fine verktøy som vi bruker daglig http://smartoppvekst.no/materiell/fremtidens-skole/ . Mye god teori og bakgrunnslitteratur finner du her: http://www.sareptas.no/categories/bker
Vi avslutter med et av Rosenborg og Nils Arne Eggens postulater: Det er viktig å gå på banen for å være best mulig. Men det langt viktigere å gå på banen for å gjøre medspillerne gode.
Det er kun gjennom et sterkt kollektiv preget av Styrkefokus, Medvirkning, Anerkjennelse og gode Relasjoner hver og en kan få forløst sine enorme potensialer.
 

Velkommen til Smart oppvekst sin julekalender luke 22! Her kommer det en ny lek!
Positive karakteregenskaper:

• Tålmodighet – Det trenger vi når vi venter på noe.
• Selvkontroll – Når du bestemmer over det du gjør på en positiv måte.

Sosiale ferdigheter:

• Å takle et tap/nederlag
• Følge instrukser

22. SYVSOVEREN
Utstyr: 0
En av deltakere begynner å være “prikkeren”. De andre deltakerne i leken legger seg ned på gulvet med hodet ned, slik at de ikke ser. “Prikkeren” går rundt og vekker deltakerne ved å prikke de en gang på ryggen. Deltakere som blir prikket på ryggen reiser seg opp så lydløst som mulig. Til slutt er det bare en av deltakerne som “sover”. “Prikkeren” teller da lydløst til tre med tre fingre opp i været slik at alle deltakerne kan se det. Alle roper da “syvsover`n”. Den personen som blir syvsoveren får være “prikker” neste gang.

Lykke til!
Hilsen Smart oppvekst gjengen

Velkommen til Smart oppvekst sin julekalender luke 11!
11. KAST BALL
Utstyr: Baller og andre myke gjenstander du kan kaste, evt. stoppeklokke. Du kan lage en ball av et sammenkrøllet a4 ark med teip rundt.
Positive karakteregenskaper:

• Målrettethet – Finne ut hva du vil og planlegge hav du må gjøre for å nå målet.
• Tålmodighet – Det trenger vi hvis vi venter på noe.

Sosiale ferdigheter:

• Leke en lek med regler
• Å vise sportsånd (hvis det er konkurranse)

 
Gruppen står i en sirkel. Deretter viser du dem en ball og forklarer aktiviteten. Deretter kaster jeg ballen til en elev som kaster den videre helt til alle elevene er kjedet sammen i en rekke. Ballen kastes rundt i den samme kjeden slik at det flyter. Da kan læreren ta inn flere baller.Det er om å klare å ta i mot og kaste i et gjevnt tempo med hensyn til mottaker.
Variasjoner:

• Varier leken med å ta runden flere ganger og forsøke å gjøre det raskere enn forrige gang (bruk stoppeklokke).
• Del klassen i to og ha konkurranse.
• En ball ta tiden.
• En ball og tell runder. Konkurer med dere selv.
• Flere baller som kastes samtidig.

Lykke til!
Hilsen
Smart oppvekst gjengen

Velkommen til Smart oppvekst julekalender luke nr.7! Du kan skrive ut de positive karakteregenskapene og henge på veggen i klasserommet. http://smartoppvekst.no/materiell/20-karakteregenskaper/
 
I denne leken skal dere stå på en rekke. Det er flere måter å stille opp på en rekke. Her kommer noen forslag:

• Gi alle et bind til å ha for øynene og be dem om å ta det på. Be de stille seg opp i en rekke etter høyde.
• Forteller du til gruppen at de er stumme. Be dem stille opp etter alder, fra den yngste til den eldste. Legg til at hvis noen er like gamle, må de stille opp etter fødselsdag.
• Be de stille seg opp etter fargene på, f.eks genseren i regnbuens farger: RødOrangeGulGrønnBlåIndigoFiolett = ROGGBIF

7. FLÅ SLANGEN
Utstyr: 0
Positive karakteregenskaper:

• Hjelpsomhet – Det er når vi hjelper andre.
• Tålmodighet – Det trenger vi nårvi må vente på noe.

Sosiale ferdigheter:

• Vise forståelse for andres følelser
• Kjenne igjen andres følelser
• Kjenne egne følelser

Be gruppen om å stille opp på en rekke vendt fremover. Be gruppen om å plassere høyre hånd mellom beina sine. Deretter ber du om at de tar venstre hånd og gripe fatt i høyre hånd til den som står foran dem. Fortell dem at de har formet en slange og nå må de flå den uten å slippe hverandres hender. Hvis de slipper, må de starte på nytt igjen. Når slangen er flådd, fortell at de må få skinnet på plass igjen. (De må krype mellom beina til den foran dem, uten å slippe taket.)
Variasjoner:

• Det gjør ikke noe om man slipper taket i hendene til hverandre.
• Rekker med færre barn slik at det blir lettere.
• Ta tiden!
• Konkurranse mellom to rekker!

Spør elevene om hvilke egenskaper de brukte under denne leken! Det er ofte fler enn vi tror!

Lykke til!
Hilsen Smart oppvekst gjengen

Kari er fem år og går i barnehagen. Hun har alltid vært veldig glad i dyr, og en dag Kari kommer hjem fra barnehagen forteller mamma at hun har en overraskelse til henne. Kari blir veldig spent, og gleder seg til å se hva overraskelsen er. Mamma tar Kari med ut i hagen, og der ser Kari det; et bur, med noe loddent og mykt oppi. Kari smiler fra øre til øre, hun har endelig fått et eget dyr, en liten kanin. Kari bestemmer seg fort for at kaninen skal hete Røvern. Dagen etter har Kari lyst til å ha med Røvern i barnehagen. Hun har lyst til å vise den frem til alle. Hun spør mamma om han kan være med, men mamma sier ”nei, det er ikke lov å ha med dyr i barnehagen”. Kari blir lei seg, og begynner å gråte. Mamma foreslår at Kari kan ta med et bilde av Røvern, og sammen printer de ut et stort bilde av den brune og hvite kaninen. Når Kari kommer i barnehagen er hun veldig stolt, og gleder seg til å vise frem bildet av Røvern til alle. Kari kommer inn og løper rett bort til Gro som jobber på avdelingen og viser henne bildet. Gro syns også at kaninen var like søt som Kari, men sier at Kari må vente med å vise bildet til det skal være samling. Kari legger bildet tilbake i sekken, og begynner å tegne. Hun spør hvor mye klokka er hele tiden, for hun vet at når klokka er ti, da er det ryddetid og tid for samling. Kari syns at tiden går sakte, veldig sakte. Er det ikke snart samling? tenker Kari. Når klokken endelig er ti, sier Gro at det er ryddetid og at alle barna kan sette seg i samling når de er ferdige med å rydde. Kari rydder fort, hun putter alle fargene i koppen, hjelper Petter med å rydde legoen han har tømt ut, og hjelper jentene som har lekt på dukkerommet. Endelig var alle ferdige og alle har satt seg i samling, nå skal Kari få fortelle om Kaninen. Gro begynner å lese en bok, og Kari sitter spent og venter, hun tenker selv at hun er veldig tålmodig nå, men nå klarer hun snart ikke vente mer. Endelig sier Gro at Kari hadde noe hun ville vise frem, og Kari får lov til å gå og hente bildet av Røvern. Alle barna får se, og alle syns at Røvern var en søt liten Kanin. Kari er veldig stolt og glad. Denne dagen, så får Kari et ”tålmodighetskort” av Gro som hun henger på plassen sin. Kari ventet og ventet, og alle kan være enige om at det kan være vanskelig, i alle fall når det er noe man har veldig lyst til.

– Solerød barnehage

Det å vente med å fortelle noe man har så lyst til å fortelle er en stor tålmodighetsprøve. Stor takk til Solerød for denne flotte historien som vi helt levende kan sette oss inn i.

Spørsmål til samtale:

På hvilken måte viste Kari tålmodighet i denne situasjonen?
Tålmodighet ligner ganske mye på minst et par andre egenskaper? Hvilke andre egenskaper synes du Kari brukte?
Hvorfor synes du det er viktig å vise tålmodighet i slike situasjoner?
Hvordan kunne dette gått hvis Kari hadde mast og mast om å få vise bildet av Røvern?
Fortell om en gang du viste tålmodighet?