Hjem

Digitalt SMART kurs

18. februar 2021 / SMART Senteret smartoppvekst

Med relasjoner og felleskap på timeplanen!

Bli med på digitalt SMART kurs
onsdag 10. mars kl. 14.00 – 15.45.

Mange elever opplever en skolehverdag med utenforskap, press, lite motivasjon m.m.
For ansatte kan dette blant annet føre til stress, konflikter og uro.
SMART oppvekst skal bidra til vennskap, læringsglede, trygghet og håp. Hvordan får vi til det?

Det er utviklet et sett med verktøy og metoder, men det er du som håndverker som avgjør nytteverdien. I dette digitale kurset vil du få innsikt i noen sentrale verktøy som kan hjelpe deg på veien med å bygge gode relasjoner og et godt fellesskap.

Kurset varer i 1 time og 45 minutter og foregår direkte.

For påmelding finnes to ulike valg. Du kan melde deg på kurset samtidig som du velger deg en valgfri SMART oppvekst bok, eller du kan melde deg på kurset uten å bestille bok. Se link for påmelding under:

SMARTBLOMST

/ SMART Senteret smartoppvekst

Jeanette Holm og hennes kollegaer ved Madsebakken SFO er en kreativ gjeng. De videreutvikler SMART på sin måte. Her deler de hvordan de jobber med at barna skal identifisere egne styrker og styrkespotte hverandre. Hun avslutter med en historie som kan være påminner og tankevekker for flere enn Jeanette.

  • Skrive ut en blomst på den størrelsen du selv vil ha
  • skrive ut smart styrkene så de passer inn i bladene på blomsten
  • ta bilde av eleven, lime inn hode i midten av blomsten
  • la de farge/pynte blomsten sin
  • laminere
  • styrkene velger de selv (minst tre, max så mange blader det er på blomsten)
  • når de limer på styrkene, skal de også forklare til hverandre eller til den voksne om en hendelse da denne styrken kom frem, eller om de generelt mener de har denne styrken og hvorfor.

En liten historie:
Når jeg hadde denne aktiviteten på SFO var det en god blanding av barn som kom. En av de kan det oppstå mye rundt: Jeg må innrømme at når jeg så på blomsten tenkte jeg med en gang at han ikke hadde en historie rundt alle styrkene –  der tok jeg grundig feil og skammer meg faktisk litt over at jeg var så dømmende med en gang.
Selvfølgelig hadde denne gutten en historier hvor han hadde brukt disse styrkene, han hadde konkrete episoder, og var kjempe reflekter rundt hva han hadde gjort i situasjonene og hvilke styrker han brukte og hvilke styrker kameraten også hadde brukt i lekene.

Her fikk jeg meg en liten vekker; selv om det kan være krevende å finne gode egenskaper hos noen barn, så finnes det alltid noe godt i alle. (Har aldri tvilt på det fra før heller, men enkelte ganger kan det bli litt mye og man glemmer litt det fine og gode i disse barna). De har så absolutt disse styrkene, men noen ganger må vi voksne se de små hendelsene, ikke ha for mye fokus på det negative.

Denne episoden sitter godt, og jeg er ikke like dømmende, men tenker meg mer om når jeg skal ordlegge meg rundt disse elevene som i perioder kan få mye negativ oppmerksomhet.

Ukas barn i Ramnes private barnehage

15. februar 2021 / SMART Senteret smartoppvekst

Janne-Linn Thornquist er sammen med de andre ansatte opptatt av å bygge relasjoner og fellesskap. Tenk hva som kan skje når barn systematisk får trening i ta andre barn på fersken i å gjøre fine ting og samtidig lete etter gode egenskaper de har. Janne-Linn beskriver her hvordan de gjør det og hvorfor:

Ukas Barn har får litt ekstra oppmerksomhet og ansvar. Blant annet har Ukas barn som sin oppgave å være Smart-jeger en uke. Dvs. at barnet får låne et nøkkelknippe med Smart kort. Barnet skal jakte på gode handlinger og positive situasjoner som oppstår mellom mennesker. Videre jobber vi for at barnet skal «fange» disse, ved å fortelle hva bra som skjedde «her-og-nå» til den eller de det gjelder, og samtidig finne en passende karakteregenskap.

I nærmeste samling får barnet anledning til å løfte dette frem for hele barnegruppen. Vi snakker med de involverte om hvordan det føltes ut for Lise, når Hans hjalp henne med å komme seg ned fra treet,- og hvordan kjentes det for Hans å kunne hjelpe?  Har vi tlf tilgjengelig får barnet også ta bilde av situasjonen, før vi skriver det ut, slik at vi også kan synliggjøre situasjonen. Barna syntes det er stor stas og få låne disse nøkkelkorta, og kommer stadig og lurer på hva som står ved hvert av bildene. Det er fortsatt litt tidlig i prosessen, så barna trenger litt støtte og veiledning under «jakta», og til å sette ord og smart-begreper på det som skjer. Men vi opplever at barnas positive fokus blir styrket, og at ukas barn gjør en solid innsats for å fange gode hendelser. Når dette løftes frem foran hele barnegruppa, er det ikke vanskelig å se at involverte barn «vokser» og føler seg betydningsfulle. Gleden og stoltheten over at andre ser at «jeg» kan og gjør noe bra, er til å ta og føle på!

Ved å se etter gode ting og karakteregenskaper hos hverandre, tror vi barna også blir enda bedre kjent med hverandre og alle i barnegruppa. På den måten håper vi at dette også bidrar til å forsterke fellesskapet og relasjonene i gruppa.

Megselvhelten

11. februar 2021 / SMART Senteret smartoppvekst

Line Therese Kvål på Solerød skole presenterer her et spennende opplegget hun selv har utviklet. Tusen takk for at du deler Line.

Jeg er heldig og får jobbe SMART i 3.trinn på Solerød. I høst har det vært fokus på folkehelse og livsmestring i skolen. Perfekt for SMART! Jeg lagde en Megselvhelt. Barna skulle skrive om sine styrker og drømmer, men også om ting de vil øve på og ting de er redde for.

Jeg brukte meg selv som eksempel først. Snakket om det at vi ikke er perfekte og flinke i alt. Jeg mener at den psykiske helsen hos barn har godt av å se at alle har noe å øve på og at ingen bare flyter på å være «feilfri» jeg håper at barna kan lære seg å elske seg selv som de er. Jeg mener at de må ha forbilder som er oppnåelige.

Jeg opplevde at barna synes det var morsomt at jeg også var redd for noe og at jeg måtte øve på mange ting. Barna fylte ut skyene sine selv også fylte vi ut kappene ved hjelp av de andre i klassen. Barna hadde masse fint å si om hverandre! Kappen er det som får Megselvhelten til å fly. Det viser hvor viktig det er å støtte hverandre og si positive ting til andre.
Føler at det var noe i tiden jeg traff der. Vært mye fokus på psykisk helse og det å tørre å være åpen.



MAL:

SMART i Vang kommune

9. februar 2021 / SMART Senteret smartoppvekst

Vang kommune har over flere år jobbet tverrfaglig med SMART oppvekst. Styrkefokus, medvirkning, anerkjennelse, relasjonsfokus og trening er sentrale verdier og prinsipper en innarbeider på skolen, i barnehagene og blant andre som jobber med barn og unge.

Kristina Heensåsen er en stor SMART ildsjel på VANG barne- og ungdomsskole. Vangfolket og SMART oppvekst har samarbeidet tett gjennom deltagelse på SMART trenerutdanning, plandager og kurs i Vang med mer. Fantastisk å oppleve det engasjementet som utvikler seg. Det er som en snøball som har begynt å rulle og som legger på seg mer og mer etter hvert som den ruller. Kristina skriver her litt om hvordan hun får plass og rom til å være en inspirator. Her er mange gode tips og ideer til ledere og engasjerte SMART ildsjeler.

SMART arbeid på Vang barne- og ungdomsskule

Skuleåret starta med at eg fekk ein time av planleggingsdagen til SMART-arbeid. Eg valde å leike nokre smittevernvenlege leikar den fyrste dagen. «Tre ting og ein lygn» samt «Kva er forandra, partnar?». For å finne partnaren sin til «Kva er forandra, partnar?» fekk alle utdelt eit bilete av eit dyr. Dei tilsette måtte finne kvarandre ved å mime. Dei to som gjekk rundt og var kattar, vart då eit par. Ein fin og morosam måte å danne par på, der læraren styrer, men at det likevel vert tilfeldig.

Etter at vi hadde leika, gjekk vi inn for å sjå døme på korleis ein kan lage klassereglar på ein litt meir positiv måte. Vi jobba med «draumeklassa» i form av ein blomst. Det innerste i blomen var ei styrke, medan kronblada var kva ein skulle gjere når ein nytta denne styrken. I veldig mange klasserom finn ein no draumeklassa. Draumeklassa skal vere dynamisk, det vil seie at ein stadig kan leggje til blomer eller kronblad. Ein skal nytte draumeklassa aktivt slik at elevane stadig skal bli påminna på korleis dei sjølve er med på å bidra til at draumeklassa blir ein realitet. I samband med dette synte eg fram korleis ein kan ha styrkebaserte utviklingssamtalar. Eg lot meg inspirere av ein medstudent på SMART-kurset, og laga eit bilete av ei klasse, og lot lærarar skrive ned styrkene til ein av elevane på biletet. Målet er å få fram korleis eleven nytter sine styrer til at klassa kan oppnå draumeklassa.

No som skuleåret er godt i gang, og no som den nye læreplanen får mesteparten av fokuset, må ein nytte litt andre metodar for å halde SMART-fokuset varmt.

På tavla på lærarrommet heng no styrkekorta til både barne- og ungdomsskulen. Målet er å ha ei fokusstyrke kvar månad. Denne månaden er det samarbeid frå barneskuleplakaten og lagspelar frå ungdomsskuleplakaten. Dei til sette vart oppmoda til å skrive ned kva dei meinte var eit godt samarbeid eller ein god lagspelar. Tavla vaks etter kvart med fleire og fleire lappar, og fleire og fleire refleksjonar. Fint å lese medan ein tek seg ein kaffe.

For å inspirere kvarandre i SMART-arbeidet har eg laga ein SMART-kanal på TEAMS. Her er det meininga at alle kan legge ut litt av det arbeidet dei gjer med ungane, slik at vi alle kan lære av kvarandre. Hittil har det nok mest vore eg som har lagt ut, men etter kvart som folk blir varme i trøya håpar eg dei og vil leggje ut litt av det fine arbeidet dei gjer. På SMART-kanalen har eg til dømes filma leikar eg har gjort med klassa, og lagt dei ut slik at andre kan leike dei same leikane. Det er jo ikkje så enkelt med leikar no, som det var før smittevernet, så vi treng alle å lære noko nytt. Elevane lærte meg ein smittevernvenleg leik, og den ville dei gjerne lære vidare til dei andre tilsette på skulen, slik at fleire elevar kunne leike denne.

Mamma Mø og Kråka

4. februar 2021 / SMART Senteret smartoppvekst

Janne-Linn Thornquist og hennes kollegaer i Ramnes private barnehage bruker barnebøker som utgangspunkt for reflekterte samtaler med 4 og 5 åringer om karakteregenskaper. De legger til rette for gode her og nå samtaler ute i naturen. Janne-Linn skriver:

I dette barnehageåret skal vi gjøre et dypdykk i universet til Mamma Mø og Kråka (bokserie). Vi synes bøkene viser oss at man kan se verden fra sitt eget perspektiv. Alt trenger ikke være A4. En ku kan egentlig ikke bygge en hytte, men Mamma Mø gjør det – og får til det meste- bare hun øver nok. Vi håper det kan hjelpe både store og små til at vi kan se litt ut over våre egne grenser og synes mye er greit, selv om det ikke er sånn det pleier – det kan være gøy å prøve noe nytt og vi kan gjøre det på vår egen måte, og ikke nødvendigvis sånn andre forventer at vi skal.

I tillegg til høytlesing av bøkene, har vi voksne også gått inn i rollene som Mamma Mø og Kråka.  I etterkant har vi snakket med barna, som er i alderen 4-5 år, om handlingen, og knyttet ulike karakteregenskaper til den. Deler av teksten/bildene har vi kopiert opp i A3 str, laminert, og hengt på trærne og limt på karakteregenskaper vi sammen med barna har kommet frem til. Dette er synlig og tilgjengelige bilder ute i skogen, og blir ofte et utgangspunkt til videre samtale mellom barna, barn-personale eller barn-foreldre. Bøkene gir barna og oss voksne inspirasjon til ulike aktiviteter, leketemaer og samtale-emner/refleksjon.

SMART karakteregenskaper på ulike språk

1. februar 2021 / Karina Heimestol

S’en i SMART står for styrkefokus, og fokus på personlige styrker skaper engasjement og gode relasjoner. Et godt verktøy som kan være til hjelp i å se egne eller andres personlige styrker er SMART egenskapene. Her finner du de på mange ulike språk, og siste nytt er at du nå også finner de på italiensk.

https://smartoppvekst.no/20-karakteregenskaper/

Utviklingssamtaler

28. januar 2021 / SMART Senteret smartoppvekst

Cathrine Czeremuga, Hegg skole i Lier presenterer her hvordan hun kobler fag og SMART gjennom utviklingssamtaler.  Medvirkning står sentralt når de setter seg faglige og sosiale mål og lærer seg å bruke veikart. Et utrolig flott verktøy der elevene kan trene opp sin planleggingskompetanse. Det er bedre Cathrine forteller selv:

Høsten er tid for utviklingssamtaler, og den pleier å være delvis styrt av elevene. I forkant forbereder de en presentasjon som de skal vise fram på samtalen med foresatte. Dette året ønsket jeg at det skulle være mer fokus på arbeid med mål, i tillegg til styrker/egenskaper eleven både har og må benytte i arbeidet for å nå målene sine. De skulle sammen med meg lage et veikart som viser hva de må gjøre for å nå målene. Slik har elevene og jeg jobbet med dette:

I forkant av alle utviklingssamtalene gjennomfører jeg elevsamtaler. Til denne samtalen skulle de i år ha forberedt seg med å plukke ut ett valgfritt faglig mål og ett valgfritt sosialt mål.  Til dette har jeg brukt dette skjemaet:

Skjemaet ble et godt utgangspunkt for samtale og arbeid med veikartet. Jeg ønsket å vite hva motivasjonen deres for målet var, og hvor mye de virkelig ønsket og oppnå det. Vi snakket om at det kunne bli krevende, men også hvor godt det kjennes når man får til ting man har bestemt seg for.

Under elevsamtalen tok vi utgangspunkt i det eleven hadde forberedt, til å lage veikart slik som dette:

Dette veikartet er tenkt å være et «levende» dokument i arbeidet med å nå målet. Det vil bli satt av tid på skolen til å jobbe med det, og feiringer vil bli avtalt etterhvert som elevene når delmål og tilslutt de oppsatte målene.

Elevene skal presentere veikartet for foreldrene sine på samtalen, der vi også snakker om hvilken støtte de kan være for barna sine i denne prosessen.

Til samtalen skulle de også plukke ut to styrker/egenskaper som de synes passet til seg, og si noe om hvorfor de valgte akkurat disse. I tillegg fikk elevene gi hverandre styrker, som jeg overrakte på selve samtalen.

For å jobbe med å finne egne styrker, har vi hatt styrkering og «styrkespotting» av medelever:

Lek SMART

19. januar 2021 / Karina Heimestol

Lek er en stor ressurs for å skape et fellesskap preget av glede, engasjement og fellesskapsfølelse. Det som kjennetegner å leke SMART er at det ikke er konkurransepregede leker, men leker som motiverer for samarbeid.

Her finner du flere hefter med ulike samarbeidsleker som du enkelt kan laste ned og ta i bruk. Lek SMART presenteres som en ressurs for å skape inkludering, læring og glede for ALLE, og formålet er å motivere enda flere ansatte i barnehage og skole til å huske den viktige leken, og ikke minst benytte seg av det store potensialet leken har.


https://smartoppvekst.no/leker-2/

Julekalender på 7. trinn, Røråstoppen skole

/ Karina Heimestol

Helene Mørk-Hansen beskriver her hvordan de har identifisert og synligjort personlige styrker og egenskaper i advent. Tror det kan være tips og ideer her som også kan være til inspirasjon hele året.

Helene forteller:

På Røråstoppen skole har vi bakt hvert vårt pepperkakehjerte og pyntet fint. Dette har blitt hengt opp i undervisningstrappen sammen med lys. Vi har hatt fokus på samarbeid og hjelpsomhet når flere har trengt hjelp til utforming og oppheng. I tillegg har mange fått øvd på egenskapen tålmodighet😊

Hver dag i desember har vi trukket to elever som har fått sitt navn skrevet på to krittavler i klasserommet. Alle elevene skal i løpet av de to første timene skrive hva de liker om elevene på tavlene, og pynte de fint. Her har vi snakket mye om hvordan man gir komplimenter og unngå uspesifikke «fin», «flink» – men heller hva som er fint, eller hva man er flink til. Da har også elevene fått med seg sitt pepperkakehjerte hjem.

Dette har vært en fin aktivitet gjennom hele desember. Hver dag har elevene blitt tatt bilde av ved siden av sin tavle med sine gode egenskaper. Dette er skrevet ut og laminert, slik at de får med seg dette hjem til jul.