Vi gjentar suksessen fra tidligere og inviterer nå alle barn, unge og voksne til å være med å fylle årets kalender i ulike varianter! Vil dere være med?

Alt dere må gjøre er å sende inn forslag til dagsoppgaver som er med på å bygge fellesskap, og som fører til mange gode handlinger og hyggelige samtaler. Oppgavene i SMART adventskalender må passe til å gjennomføres med barn og unge i barnehagen, på skolen og/eller i hjemmet, mens oppgavene i SMART kollegakalender må passe til å gjennomføre i et arbeidsmiljø.

Her er noen eksempler fra tidligere som kanskje kan være til inspirasjon:

SMART adventskalender

• Fortell noen om hva som får deg i godt humør. La de fortelle om det samme til deg.
• Tenk på noe bra du har gjort den siste uka. Fortell om det til minst to andre.
• Skriv to egenskaper som du synes de voksne hjemme er gode på. Gi lappen hjemme.
• Spør noen som trenger det om de vil være med i leken.

SMART kollegakalender

• Hva setter du mest pris på ved jobben din? Del med en eller flere kollegaer. 
• Ta en kollega på fersken i å utgjøre en positiv forskjell.
• Spis lunsj med en kollega du ikke kjenner så godt.
• Skap en god dag for deg selv og de som er rundt deg.

Vi trekker 3 heldige vinnere som er med å bidra til kalenderen innen fredag 8. november 2024.
Forslagene sendes til Karina. Husk å skrive navn og arbeidssted.

SMART spå, nå i enda flere varianter.

SMART spå er et samtaleverktøy for barn, unge og voksne, som bidrar til refleksjon og gode samtaler.

Det å spå noen eller selv bli spådd er en morsom aktivitet som også bidrar til sterkere relasjoner.
SMART spå finnes i totalt 11 ulike varianter. Noen er forenklet, og noen er tilpasset ungdom. Det finnes også spå rettet mot følelser, og det finnes varianter rettet mot arbeidsmiljø/arbeidsglede for de som bruker SMART opp mot personalet.

Last ned og print ut. Følg deretter bretteinstruksjonene som står på arket. Lykke til!

Cathrine Czeremuga jobbet tidligere på Hegg skole i Lier kommune. Sammen med sine kollegaer satte hun vennskap på timeplanen, og her kan du både lese og bli inspirert når Cathrine beskriver prosessen:

For andre året på rad, har vi arrangert vennskapsuke på skolen vår. I fjor var elevene delt på tvers av trinn med ulike aktiviteter, mens den i år ble gjennomført klassevis. Dette gav oss muligheten til å jobbe med klassemiljø og vennskap innad i klassen.

Personalet på skolen samarbeidet om en idebank med passende aktiviteter klassene kunne gjennomføre, og flere av dem med fokus på smartegenskapene.

I min klasse hadde vi mange gode samtaler og aktiviteter med fokus på hvilke egenskaper vi ønsker hos en venn, og hvilken venn vi ønsker å være.

STYRKESIRKEL

Vi startet med styrkesirkel, der elevene skulle tenke på en gang de hadde vist seg som en god venn for en annen. Hva gjorde du, og hvilke egenskaper brukte du da?

Elevene stilte seg bak egenskapen de mente de hadde vist, og fikk etter tur fortelle historien.

Elevene fikk så en oppgave der de skulle definere egenskaper/styrker en god venn bør ha. Først skrev de post it lapper individuelt, så ble de enige om 3-5 egenskaper som de skrev inn i en «seigmann» som ble presentert i klassen, før den ble hengt opp.

HEMMELIG VENN PÅ SMART MÅTE

På starten av vennskapsuken fikk alle elevene i oppdrag å være en hemmelig venn. Vennen skulle lete etter gode egenskaper hos den andre, og avsløre seg på
slutten av uken ved å trekke fram egenskaper han/hun hadde sett hos vennen sin.

Bli en SMART trener og skap positive oppvekstmiljøer!

Jobber du med barn og unge i barnehage, skole, barnevern, helse, frivillighet eller på andre arenaer hvor barn og unge oppholder seg? Da er denne utdanningen for deg!

Siden 2017 har 189 dedikerte fagpersoner fra 27 kommuner blitt sertifiserte SMART trenere. Nå har du sjansen til å bli en del av dette engasjerte nettverket.

Vårt mål:

Sammen skal vi finne praktiske og nyttige løsninger på hvordan vi kan skape inkluderende og engasjerende oppvekst- og arbeidsmiljøer. Miljøer som gir rom for tilhørighet, livsglede og håp, og som lar hver enkelt forløse sitt fulle potensial.

Hva gjør vår utdanning unik?

– Utvikling av praktisk «hvordan-gjør-vi-det-kunnskap» i tett samarbeid med kursdeltakere og kursholdere.

– Systematisk erfaringsdeling og refleksjon i grupper.

– Inspirasjon og støtte fra et nettverk av kollegaer.

– Utprøving og videreutvikling av metoder, verktøy og konsepter.

– Direkte nytteverdi for eget utviklingsarbeid og innovasjon i din virksomhet.

Bli med og gjør en forskjell i barns og unges liv! Meld deg på SMART trenerutdanning i dag!

Ta gjerne kontakt med Henrik for en hyggelig prat på telefon 452 81 085
eller på e-post: henrik.kopstad.arnesen@tonsberg.kommune.no.

Praktisk informasjon:
Årets kull har startet.

Oppstart av nytt kull med SMART trenerutdanning er september 2025. Utdanningen går over 4 todagerssamlinger, fra september 2025 til mars/april 2026.

Datoer for samlingene kommer snart.

Siktemålet med SMART trenerutdanning som opplæringsprogram

Opplæringsprogrammet skal bidra til å

• bygge opp kapasitet i kommuner, virksomheter o.a. til å drive utviklingsprosesser basert på prinsippene og verdiene i SMART
• skape oppvekstmiljøer der barn og unge gis mulighet til å ta ut sitt potensiale
• skape gode arbeidsmiljøer der ansatte gis mulighet til å ta ut sitt potensiale
• bygge opp et robust tverrfaglig fagmiljø for SMART oppvekst

Kompetansemål

Etter endt kurs skal den enkelte deltager kunne:

• anvende SMART på en selvstendig, og reflektert måte, i egen praksis
• vite hvordan man kan snu et defensivt tenkesett til et offensivt tenkesett
• lede ulike prosesser for styrkeidentifisering hos barn, ungdom og voksne
• lede prosesser for å utvikle positive sosiale ferdigheter hos barn, og sammen med barn.
• kunne gi opplæring i – og lede prosesser basert på appreciative inquiry sammen med barn, ungdom og voksne
• lede prosesser for moralsk resonnering
• gjennomføre ulike former for valuering av et pågående utviklingsarbeid
• iverksette prosesser som fremmer en positiv dynamikk mellom mennesker i et utviklingsarbeid

Kunnskapsgrunnlaget for opplæringsprogrammet

Kurset vil særlig trekker veksler på teorier, prinsipper og konsepter basert på:

• positiv organisasjonsforskning
• positiv psykologi, fagfeltet om signaturstyrker, og konseptet positiv undervisning
• sosial innovasjon
• fagfeltet prosessledelse og teamutvikling
• appreciative Inquiry
• aksjonsforskning
• sosial konstruksjonisme

Kompetansebevis

Etter endt kurs vil det bli utstedt kompetansebevis til deltagere som kan dokumentere:

• 80 % deltagelse
• Kort praksiblogg / dokumentasjon mellom hver samling.
• En avsluttende oppsummering (2-3 sider), som inneholder en presentasjon av deltakerens utviklingsarbeid. Det kan eksempelvis være:
  • en metode eller et konsept som er blitt videreutviklet (eller ny-utviklet)
  • resultater fra eget arbeid eller virksomhet som vekker stolthet
  • et problem som er blitt overkommet, eller:
  • en beskrivelse av en viktig erfaring, innsikt eller erkjennelse basert på erfaringer fra utviklingsarbeidet, som har gjort noe med deltageren som menneske
• Deltakelse på SMART festivalen.

Les om kursholderne her

Påmelding eller spørsmål kan sendes til henrik.arnesen@tonsberg.kommune.no

S’en i SMART står for styrkefokus, og fokus på personlige styrker skaper engasjement og gode relasjoner. Et godt verktøy som kan være til hjelp i å se egne eller andres personlige styrker er SMART egenskapene.

Her finner du SMART egenskapene på mange ulike språk: https://smartoppvekst.no/smart-egenskaper/
Du finner også «tomme» egenskaper som kan brukes som tegneoppgaver.

Etter en lang sommerferie så er det mange barn og unge som gleder seg til en normal hverdag igjen. I bagasjen har de fått påfyll av mange gode opplevelser, og nå er de klare for en barnehage-/skolehverdag igjen sammen med de andre.

For andre kan det å komme tilbake til hverdagen være utfordrende og noe som de gruer seg til. Det kan være på grunn av opplevelser og følelser de har kjent på gjennom sommerferien, eller det kan være en utrygghet ved å komme tilbake til hverdagen igjen. Ved oppstart vil det være store forskjeller på hva barn og unge har med seg i bagasjen.

En øvelse vi har god erfaring med å bruke ved blant annet oppstart etter ferie, er SMART ringen. Det er en øvelse hvor det handler om å lete etter suksesser i eget liv, finne en karakteregenskap som passer til seg selv i denne situasjonen og fortelle om den til andre. Ved oppstart etter en ferie kan det være fint å gi barna i oppgave å tenke tilbake på sommerferien – tenk på et godt sommerminne du har. Noe du er stolt av, noe du har likt godt, noe du er fornøyd med. Hvilken karakteregenskap synes du var fremtredende i denne situasjonen? Kanskje det beste øyeblikket i sommerferien var da man turte å hoppe fra badebrygga? 

Vi ønsker dere lykke til med den viktige oppstarten og vi gleder oss til å ta fatt på et nytt barnehage-/skoleår sammen med dere.

Metodebeskrivelse: https://smartoppvekst.no/smart-ringen/

I Ramnes private barnehage jobber Line Berulfsen Gudem. Hun har plassert en lykkekrukke på personalrommet, og målet er å løfte alt det gode som skjer i barnehagen hver eneste dag:

På døren inn til pauserommet henger det en lapp hvor det står: «Hva har gjort deg stolt den siste tiden? Skriv en lapp og legg i krukken, så leser vi noen av lappene neste personalmøte».

Når man kommer inn på pauserommet, står det en glasskrukke midt på bordet ved siden av noen gule lapper. Her skal personalet skrive på lapper «hva har gjort deg stolt den siste tiden?». Målet med dette er å fremme det positive i hverdagen vår. Det er egentlig ganske enkelt å finne ting man er stolt av hvis man bare ikke tenker så stort.

For å hjelpe personalet med ideer til hva som kan skrives ligger det en annen lapp ved siden av der det er skrevet ideer som kan inspirere. Der står det ting som at «jeg er stolt av at jeg husket handlenett i butikken» og «at jeg klarte inspirere til en lek som varte lenge».

Planen er å forandre eller spisse «oppgaveteksten» mer inn etter hvert, men vi har startet veldig åpent ved at man kan skrive ting som er personlig eller jobbrelatert. Krukken skal kun åpnes på personalmøtene, og da skal vi trekke 3-5 lapper og lese høyt. Alt er anonymt. Lappene som ikke blir lest opp blir samlet opp og skrevet i ett eget dokument som henges opp på veggen i pauserommet.

På Gokstad skole i Sandefjord jobber Anette Hem som kontaktlærer på 2. trinn. Hun har dette året deltatt på SMART trenerutdanning. Her beskriver Anette flere eksempler på hvordan hun jobber helt konkret i klasserommet, blant annet «Gode gjerninger på tavla«:

Tidligere har jeg jobbet med lekegrupper og hatt fokus på at alle skal ha noen å leke med i friminuttene. Nå har jeg jobbet mer med å styrke hver enkelt og gitt dem troen på seg selv. Jeg har jobbet med selvfølelse og styrkefokus. Målet er da at alle skal stå mer stødig i seg selv, tåle mer motstand og tørre å by mer på seg selv i samhandling med andre.

Gliseboka

Jeg skrev en håndskrevet «personlig» hilsen til alle på første siden i boka deres. Jeg fortalte dem at denne boka var omtrent det mest verdifulle de kom til å eie. Og så dramatiserte jeg at jeg var en av elevene og hadde fått boka med meg hjem til sommeren og leste den opp for mamma. «Se her da mamma. Her har Anette skrevet til meg, og se her! Her har Kari gitt meg egenskapen MOT.  Det var fordi jeg sklei ned den bratte akebakken veit du. Og her har Stian tegnet en tegning til meg. Det var masse hjerter, jeg tror han er glad i meg altså».

Etter introduksjonen delte jeg ut boka og de leste min hilsen med stolthet. Så skulle de gi seg selv en egenskap, lime den inn i boka og skrive litt om hvorfor de tenkte at den egenskapen passet.

Neste gang jeg tok frem gliseboka skulle læringspartner skrive noe de synes at den andre var god til og så tegne en tegning og lime inn. De er så stolt av boka at de nesten ikke vil at andre skal skrive i den i frykt for at de skal ødelegge den.

Hemmelig SMARTvenn

Nå har vi hatt hemmelig SMARTvenn i ei uke. De har da trukket ispinne (jenter trakk jenter og gutter trakk gutter). De har hatt to oppdrag med denne SMART-vennen.
1. Dere skal gå på jakt etter gode egenskaper denne vennen viser.
2. Dere skal passe litt ekstra på denne SMART-vennen slik at han/hun alltid har noen å leke med og at hun/han har det bra på skolen. Men, dere må gjøre det litt i skjul slik at ikke SMART-vennen skjønner at du har trukket han/henne.

Denne uka skal de avsløre seg. Da kommer jeg til å spørre om noen har merket noe spesielt hyggelig og om noen tror de vet hvem sin venn er. Så skal de skrive i hverandres glisebok. De skal lime inn en egenskap og skrive noen om hvorfor de har valgt nettopp denne egenskapen. Gjerne med et eksempel fra uka som har gått.

Gode gjerninger på tavla

Vi har litt tullball ute i friminuttene. Istedenfor og hele tiden fokusere på den dårlige adferden og gi det fokus, har jeg prøvd å snu på det. Jeg har sagt til dem før de går ut at oppdraget deres ute er å gjøre en så god og merkbar gjerning mot noen andre at det blir husket når de kommer inn igjen.
Etter friminuttet har jeg tegnet et hjerte på tavla og spurt om hvilke navn som burde stå på tavla. (Da vet elevene at det er de elevene som har gjort noe fint for andre som skal stå på tavla). Det er ikke lov å nevne seg selv. Elevene er gode på å nevne andre og beskrive hva de har gjort. «Jeg synes du skal skrive opp Helene på tavla fordi hun trøstet meg når jeg slo meg i akebakken». «Jeg synes du skal skrive opp Lars fordi han spurte om jeg ville være med å spille fotball». Så skriver jeg opp de navnene som blir nevnt og skryter av de som har gjort så gode gjerninger.

Felles egenskaper

Vi har som skole felles egenskaper vi fokuserer på til samme tid. Nå har vi hatt ærlighet og humor (to uker på hver egenskap) Vi har snakket mye om ærlighet og verdien av det. Elevene har beskrevet ærlighet og skrevet hvorfor det er viktig å være ærlig. Så har vi hengt det opp på vinduet i begge klasserom.  Dette har vært en god egenskap å kunne referere til i mange situasjoner. Spesielt når det har vært konflikter. Jeg føler at det har gjort mye av vårt arbeid med elevene og konflikthåndtering hakket enklere.
Jobben med humor har også vært gøy. Alle elevene tok bilde av seg med en grimase som vi hang opp på vinduet og i skolens foaje. Det skapte mye latter i klassen.

Vi har hatt latter-tre som lek. Elevene ligger da med hodet på hverandres mager og det skapes en umiddelbar latter som smittes fort. (Når den første ler så rister magen og da rister hodet til den som ligger på magen. Da blir det fort latter som smitter)

Vi har også hatt leken «Dronningen ser deg». Da står elevene på to rekker med ansiktet inn mot midten. Så går jeg (dronningen) i midten og jeg skal ikke se noen som smiler eller ler. Det er lov å smile eller le bak min rygg, men ser jeg dem, er de ute og må sette seg ned på gulvet. Dette er en lek som elevene har likt veldig godt. Det blir mye latter og mange som går fort ut.

Skrevet av Sigrun O. Sørumgård og Elin Øverli Jacobsen
Oppvekst stab, Tønsberg kommune

29 ansatte fra Gausdal kommune tok toget til gamle Re en dag i 2017 og lot seg inspirere på et besøk ved SMARTsenteret. Vel hjemme i Gausdal ble det igangsatt ulike piloter og drøftingsmøter. Begrepet “SMART” ble til “Ung Styrke”. Det var viktig å gjøre det til “sitt eget” for å få eierskap til dette tankesettet å jobbe etter.

Vi blir videre fortalt at det å tenke “Ung Styrke” inn i alt arbeid, inneholder mye av det samme som SMARTprinsippene. Alt er i tillegg forankret både i ledergruppen og ellers i kommunen, men spesielt i Oppvekst. 

Gausdal kommune har ikke eget SMARTsenter, men det er likevel utdannet totalt 7 SMARTtrenere i skrivende stund. 

https://www.gausdal.kommune.no/ung-styrke.504939.no.html

Les også: https://smartoppvekst.no/med-hjerte-for-smart/