Hjem

SMART adventskalender – 4. desember 2020

4. desember 2020 / Karina Heimestol

«Pappa lette etter telefonen overalt, så jeg ville hjelpe pappa med å lete.
Og så fant jeg telefonen.»

SMART oppvekst har invitert barn og unge til en tegne- og skriveoppgave hvor de har fått i oppgave å lete etter situasjoner der de enten har opplevd å vise omsorg for andre eller situasjoner der de har opplevd å omsorg fra andre.

Dagens tegning er fra

Henrik, Ringshaug skole

Forslag til spørsmål for samtale med barn:

  1. På hvilken måte viser Henrik pappa omsorg?
  2. Hvilke tanker og følelser tror du Henrik har når han ser at pappa leter etter telefonen?
  3. Hvilke tanker og følelser tror du at Henrik har når han finner telefonen til pappa?
  4. Hvilke tanker og følelser tror du pappa har når Henrik viser omsorg på denne måten?
  5. På hvilken måte viste pappa takknemlighet? Hvilke andre måter kan vi vise takknemlighet på?
  6. Kan du komme på andre måter vi kan vise hverandre omsorg i familien?

Tusen takk Henrik!
Et SMART nøkkelknippe kommer i posten.

Med ønske om en SMART førjulstid fra alle oss på SMART senteret.

SMART adventskalender – 3. desember 2020

3. desember 2020 / Karina Heimestol

«Jeg hjalp pappa med å skifte sommerdekk til vinterdekk. Jeg og pappa var tilstede. Vi var ute ved garasjen.
Jeg var glad både inni meg og utenpå meg. Pappa var også glad fordi jeg hjalp han med å skifte dekk.
Jeg var glad fordi jeg kunne hjelpe han.»

SMART oppvekst har invitert barn og unge til en tegne- og skriveoppgave hvor de har fått i oppgave å lete etter situasjoner der de enten har opplevd å vise omsorg for andre eller situasjoner der de har opplevd å omsorg fra andre.

Dagens tegning er fra

Balder 5B, Rud skole

Forslag til spørsmål for samtale med barn:

  1. Hva har Balder tegnet?
  2. På hvilken måte viser Balder omsorg overfor pappa?
  3. Hvilke tanker og følelser tror du pappa får når Balder viser omsorg på denne måten?
  4. Hvilke andre fine ting tror du kan skje mellom Balder og pappa når de skifter dekk på bilen sammen?
  5. Hvilke andre egenskaper tenker du at Balder bruker her?
  6. Balder forteller at han var glad både inni seg og utenpå seg. Hva betyr det?
  7. Fortell om en gang du viste omsorg overfor mamma eller pappa.

Tusen takk Balder!
Et SMART nøkkelknippe kommer i posten.

Med ønske om en SMART førjulstid fra alle oss på SMART senteret.

SMART adventskalender – 2. desember 2020

2. desember 2020 / Karina Heimestol

«Når jeg viser at jeg er glad i familien min, viser jeg omsorg.»

SMART oppvekst har invitert barn og unge til en tegne- og skriveoppgave hvor de har fått i oppgave å lete etter situasjoner der de enten har opplevd å vise omsorg for andre eller situasjoner der de har opplevd å omsorg fra andre.

Dagens tegning er fra

Emilie 5 år,
Skjeggestadåsen barnehage

Forslag til spørsmål for samtale med barn:

  1. Hvilke tanker og følelser tror du Emilie får når hun viser at hun er glad i familien sin?
  2. Hvilke tanker og følelser tror du de andre i familien får når Emilie viser at hun er glad i de?
  3. Hvordan kan vi vise til de andre i familien at vi er glad i de? Kom med eksempel på hva du kan si eller gjøre overfor mamma, pappa, en søster eller en bror.
  4. Hva er det du gjør eller sier når du viser omsorg for en i familien din?
  5. På hvilken måte viser mamma eller pappa at de er glad i deg? Kom med eksempler.

Tusen takk!
Et SMART nøkkelknippe kommer i posten.

Med ønske om en SMART førjulstid fra alle oss på SMART senteret.

SMART adventskalender – 1. desember 2020

1. desember 2020 / Karina Heimestol

«Au, au.»
«Å, jeg må gå bort å hjelpe henne.»

SMART oppvekst har invitert barn og unge til en tegne- og skriveoppgave hvor de har fått i oppgave å lete etter situasjoner der de enten har opplevd å vise omsorg for andre eller situasjoner der de har opplevd å omsorg fra andre.

Dagens tegning er fra

Ella 3A, Hølen skole

Forslag til spørsmål for samtale med barn:

  1. Hva har Ella tegnet?
  2. Hva gjør hun når hun viser omsorg?
  3. Hvilke tanker og følelser tror du jenta som har slått seg kan få når Ella viser at hun bryr seg?
  4. Hvilke tanker og følelser tror du Ella kan få når hun viser omsorg for jenta?
  5. Hva ville du gjort hvis du var Ella i en lignende situasjon?
  6. Hva liker du at andre gjør for deg når du er lei deg?
  7. Fortell om en gang du viste omsorg for et annet menneske.


Hvordan staver man kjærlighet
spurte Nasse Nøff …?

Man staver ikke kjærlighet
man føler den …
Ole Brum


Tusen takk!
Et SMART nøkkelknippe kommer i posten.

Med ønske om en SMART førjulstid fra alle oss på SMART senteret.

SMART adventskalender

/ Karina Heimestol

De fleste av oss har vel kjent på at livet det går opp og ned. Vi har gode dager og vi har dårlige dager. Sånn er livet. På dårlige dager har vi kanskje kjent på ensomhet, utrygghet, vonde følelser osv. Da er det ekstra godt å ha noen rundt seg som viser at man bryr seg, noen som viser omsorg.

SMART oppvekst har invitert barn- og unge til en tegne- og skriveoppgave hvor vi sammen retter fokuset mot omsorg. Fra 1. desember kan du hver dag følge SMART oppvekst sin adventskalender hvor barn uttrykker gjennom tegning og ord hva omsorg kan være for de. Sammen med tegningen finner du også spørsmål som kan lede til gode og viktige samtaler med barn og unge.

https://smartoppvekst.no/category/blogg/julekalender/julekalender-2020/

Digitalt SMART kurs

23. november 2020 / Camilla Husemoen

Med relasjoner og fellesskap på timeplanen!
Bli med på gratis digitalt SMART kurs
1.  desember 2020 kl. 14.00 – 15.30
eller
2.  desember 2020 kl. 14.00 – 15.30.

Mange elever opplever en skolehverdag med utenforskap, press, lite motivasjon m.m.

For ansatte kan dette blant annet føre til stress, konflikter og uro.

SMART oppvekst skal bidra til vennskap, læringsglede, trygghet og håp.

Hvordan får vi til det?

Det er utviklet et sett med verktøy og metoder, men det er du som håndverker som avgjør nytteverdien. I dette digitale kurset vil du få innsikt i noen sentrale verktøy som kan hjelpe deg på veien med å bygge gode relasjoner og et godt fellesskap.

Kurset varer i 90 minutter og foregår direkte.

Send mail for påmelding. Meld deg på her med navn, arbeidssted og ønsket kursdag.

Sammen er vi sterke

23. september 2020 / SMART Senteret smartoppvekst

Hanne Engelstad er utrolig kreativ og gjør ting så vakkert og gjennomført. Her forteller Hanne om et prosjekt klassen hennes har hatt og som ble presentert for hele skole.

Oppgaven gikk ut på å samarbeide to og to elever.
1. Gjør dere erfaring med hvor mye en tråd tåler hvis dere holder i hver deres ende og drar.
2. Gjør dere erfaring med hvor mye tre tvingende tråder tåler.
3. Ta bilder og skriv om det dere fant ut.

Både tema og øvelsene ble vist på fellessamling for hele skolen. Noen elever dro feks hverandre over scenen for å vise hva den tvinnede tråden tåler.

Trådene ble montert i et fellesprosjekt der trådene holder pinnen oppe.

SMART leking

29. juni 2019 / Eira Susanne Iversen eiraiversen

I alle år jeg har jobbet som lærer har jeg lekt mye med elevene. Jeg kan huske selv fra min skolegang at leking var noe jeg så frem til og som ble brukt som en belønning hvis vi hadde klart å gjøre det vi skulle i timen. Det diskuteres mye for tiden om leken som forsvant i skolen og er absolutt et tema som mange har meninger om.

Jeg mener at lek har hatt en alt for liten del i skolens hverdag, og ikke minst ligger det mye ubrukt postensiale og bevistgjøring i å leke med barna. Vi kan gjøre så mye mer enn å bare forklare en lek som skal gjennomføres og deretter utføre den. Som lekeleder kan man observere relasjoner, kroppspråk, handlinger, følelser, usikkerhet, styrker og misforståelser. Vi kan stille spørsmål som fører til at fokus blir rettet mot en styrke, en handling, en følelse eller et smil. Vi kan hoppe inn i barnas verden og med letthet bevistgjøre de på det som fungerer og justere regler slik at alle kan få sine meninger hørt og behov dekket. Da blir leken til en gullgruve for sosial bevisstgjøring. Håpet er at ungene så går ut å igjen gjør eller streber mot det de akkurat så og følte på kroppen. For det er det dat handler om. Få inn de positive følelsene i kroppen, og vi lærer fortere oghusker det bedre. Vi som mennesker programeres raskere med følelsene i kroppen, og hjernen vet ikke forskjell på fantasi og virkelighet, derfor er det som har blitt gjort bevisst, ikke så lett å glemme som noe du hørte om mens du satt å så ut vinduet. Så hva med å bruke alt det leken gjør med oss for å sette standaren på timen? Gjøre klart for læringen som skal skje? Isteden for å sende de ut når hjernen og kroppen egentlig er superklar og åpen for å ta imot læring!

7. klasse klare til å leke
Bildet tatt av Belinda K. Orten

Det er dette jeg og min kollega Håvar Stokness har skrevet om det siste året. Vi har beskrevet vår praksis fra skolehverdagen vår og hva vi oppdaget og hva vi gjorde. Vi vil også legge ved 50 leker i tilegg til metodikken og bevistgjøringen vi nå kaller SMART leking. Vi skal ha et kurs: SMART leking i september. Her er et lite utdrag fra heftet vi håper kommer ut høsten 2019.

“I heftet presenterer vi SMART leking som en ressurs for å skape inkludering, læring og glede for alle. Formålet er å motivere flere ansatte i barnehage og skolen til å huske den viktige leken, og ikke minst benytte seg av det store potensialet leken har, for å bli bevisst sine og andres styrker og følelser, og utvikle sosial kompetanse. Tanken er at du som jobber med barn, kan bruke dette heftet på forskjellige måter:

7. klasse prøver ut Knutemor!
Bilde: Belinda K. Orten.
  1. I dette heftet er det 50 leker du kan leke bare fordi det er gøy å leke. Leken i seg selv har stor verdi!
  2. Du kan velge å finne styrker man øver på før, under og etter leken. Dette vil gi elevene eller de voksne som leker en måte å lete etter styrker, og ta dem på fersken i å handle på en god måte mot hverandre. Da vil elevene lettere knytte hendelser til begrepene, og følelsene av glede det gir. Man kan også snakke om at gleden sprer seg, selvfølelsen øker og relasjonene blir tettere.
  3. Etter hvert kan man gå enda et nivå høyere i refleksjonene sine. Man kan reflektere rundt forventninger, følelser som å være spent, redd eller sint, og sette ord på hva man trenger.
Elevene er engasjerte i leken.
Bildet tatt av Belinda K. Orten.

Ved å jobbe på alle nivåene vil verdien i leken og læringen bli stor. Vi presenterer begreper rundt styrker, positive og negative følelser og gode spørsmål, og 50 leker i dette heftet. Det å kunne stille gode reflekterende spørsmål er noe man bør øve på, og siden det er store gevinster uansett når man leker, har man ingenting å tape. Vi håper dette heftet vil være en inspirasjon til ditt arbeid videre. “

Er du kanskje en av de voksne som grøsser når du hører det skal lekes på personalrommet? Jeg var en av de. Jeg hatet slike opplegg hvor man “måtte” ha det gøy. Det føltes som om når nordmenn skal grille uansett om det regner eller ikke; Nå skal vi tvinge frem kosen, sommeren eller humoren! Denne motstanden ligger i meg enda. Jeg kan kjenne den ligger å murrer i bakgrunnen; Er du sikker Eira, vi vet jo ikke hva som skal skje? Det kan hende du dummer deg ut, at de andre ler eller at du ser teit ut. Det er viktig for meg å føle den og observere den, for den har ungene og. Ved å si “Hei du steinalderhjerne-Eira, Det er ikke farlig, du er trygg her.” Så har jeg overbevist meg selv mer og mer og tillate meg å tøyse og tulle. For livet må ikke alltid bare være alvorlig og realistisk må det vel?

Håvard Stokness og Eira S. Iversen
Bilde: Belinda K. Orten

Vi håper du kommer på det helt nye kurset SMART senteret nå planlegger 18. september 2019.

Les mer om kurset og påmelding her!

Vær rask! Vi tror det vil være stor interesse!

Bilde: Belinda K. Orten

Hilsen

Eira S. Iversen og Håvard Stokness

SMART leking ambasadører

Følelser i klasserommet: REDD del 2

16. april 2019 / Eira Susanne Iversen eiraiversen

Jeg jobber i 7.klasse som kontaktlærer på Røråstoppen skole i Re kommune. Klassen jeg har har jobbe systematisk med SMART arbeid i alle de årene jeg har hatt de. Flere av de har faktisk opplevd SMART i barnehagen og kan være en av de første elevene som har møtt SMART arbeidet i både barnehage og skole. Jeg sitter for tiden å skriver meg igjennom alle disse 4 årene med dem. Det har vært en fantastisk utvikling. Jeg ser mange ting som er en rød tråd og jeg gleder meg til å fortelle alle der ute som er interesset i dette arbeidet et jeg har oppdaget. Det er nok derfor jeg også ikke har skrevet så mange nye bogger i det siste, siden jeg jobber med min 3. bok til SMART arbeidet; nemlig all praksisen, metodikken og refleksjonene mine rundt det som skjer blandt elevene.

Siden klassen har jobbet med dette i så mange år sier det nesten seg selv at de trenger en utvikling og en dybde videre. Etter stykebegrepene var på plass og tryggheten kom, merket jeg de trengte en dypere forståelse rundt følelsene våre. De trengte å forstå sine, andres og hva som kunne gjøres. Hva de trenger og hva andre trenger, hvorfor følesene oppstår og hvordan håndtere dem. Da satte jeg i gang med å lage et pedagodisk opplegg med 15 spørsmål rundt 6 følelser: 3 positive og 3 negative. De jeg har gjennomført foreløpig og skrevet om er: Sint, glede og fredfull. Du kan lese mer om disse i bloggene jeg har skrevet om det.

I denne bloggen skal jeg fortelle om hvordan jeg jobbet med redd del 2. Del 1 kan du lese om i Redd del 1 bloggen.

Jeg startet med å dele ut en liten lapp med spørsmålene vi skulle svare på i dag. Den limte de inn i følelsesboken sin. Det er 4 A3 ark stiftet sammen, hvor 2 sider er til en følelse. Sist gang tegnet de seg selv redd, og førte på emosjonene inne i kroppen og hva som syntes uten på kroppen. Vi dsikuterte alle ordene rundt følelsen Redd og snakket om hvordan de dukker opp og hvilke erfaringer de hadde med de følelsene. Distre’ ble byttet ut med stressa, og underdanig ble byttet ut med mindreverdig. Etter de hadde forstått alle begrepene ble det tid for å snakke om de neste spørsmålene. Spørsmål 4-7 gikk jeg igjennom denne gangen.

4. I hvilke situasjoner blir du redd? Alle elevene skrev sine tanker ned i boka si i stillhet. Da får alle tenke og reflektert og jeg tar hensyn til de introverte elevene mine. Deretter kunne de snakke sammen to og to for kanskje få noen ideer til. Deretter tok jeg alle svarene i plenum opp på tavlen. Jeg er opptatt av å anerkjenne alle de ting som kommer opp ved å si jeg forstår og kanskje fortelle litt fra ting jeg har opplevd for å vise at også voksne blir redde for de samme tingene. Det de svarte på spørsmålet var dette:

Tavla i klasserommet.
  • At jeg tror folk blir sure på meg.
  • At jeg skuffer noen.
  • Aleine i mørket.
  • Når folk blir veldig sinte.
  • Å holde presentasjon.
  • Ta vaksine.
  • At man får vondt lenge etter vaksinen.
  • Å fly og oppleve turbulense.
  • Når jeg nesten faller ned, eller tanken om at jeg faller.
  • Når folk er seine med å vike fra høyre og jeg ser bilen kommer mot meg.
  • “Jump-Scares” i filmer.
  • Høye stemmer.
  • At andre skader seg.

5. Hvem gjør deg ofte redd? Er det noen spesielle “typer” mennesker?Her var jeg ikke på jakt etter navn nødvendigvis, men om det var noen spesielle mennesketyper eller attferd som skremte dem. Vi snakket også om at det kan være noen som gjør de engstelig eller stresset og ikke nødvendigvis livredd. Det de svarte var:

Alle svarene til ungene ble samlet på tavlen i et tankekart.
  • Meldinger fra ukjente folk
  • Fulle folk
  • Folk som snubler/har dårlig balanse
  • Rusmisbrukere
  • Folk som snøvler, “fylleprater”.
  • Folk som ser ustelte ut
  • Ungdomsgjenger som “henger”.
  • “Kjefte kjærringer”
  • Folk som tilbyr deg dop
  • Pirat taxi
  • Kjefte folk, sinte menn
  • Folk som vil ha deg inn i bilen ved å tilby deg godteri.

Jeg synes det er viktig å ta disse spørsmålene i rolig tempo. Alle skal få fortelle sine historier og jeg har en støttende og anerkjennende holdning til alle historiene. “Det forstår jeg godt du synes var skummelt!”, “Ja, det kan jeg huske selv jeg tenkte på”. Selv om frykten de opplever er i hodet deres, og ikke nødvendigvis virkelige historier, er følelsen tankene skaper ekte og skal anerkjennes. Videre i spørsmålene skal vi riste litt i virkeligheten eller sannsynligheten for at ting faktisk er slik. Men for nå er det anerkjennelse som gjelder. Ungene opplever ofte og forteller at det er godt å høre andre tenke på de sammen tingene og at dette er normalt.

6. Hva er grunnen til at du ble redd? Dette spørsmålet stiller jeg for å gjøre de bevisst på at det kan være like årsaker til forskjellige situasjoner. Jeg stilte også noen oppfølgingspørsmål for å komme litt dypere ned i hva de er redd for. Derfor gjorde jeg spørsmål 7 samtidig på tavla.

Spørsmål 6 og 7

7. Hva tror du på som gjør deg redd? Hva er du egentlig redd for? Den underleggende årsaken.

  • At folk skal hate meg – blir alene – ingen elsker meg
  • Mørket – ikke kan se – mister kontroll
  • Det ukjente – mister kontroll
  • Bli voldtatt
  • Bli kidnappet
  • At de/h*n skal gjøre meg vondt
  • At vi skal dø
Det er vanskelig å lære hvis kroppen tror denne står bak deg…

I løpet av disse spørsmålene snakket vi om at vi har en liten “steinaldermann” i hodet som reagerer på slike situasjonener og skal “redde” deg ved å få deg til å flykte, angripe eller “spille død” altså frys. Vi er i bunn like dyra når det kommer til å overleve. Vi snakket om at det er det som har fått menneskene til å overleve i årevis. Det er bare det at nå er det sjeldent vi behøver denne steinaldermannen. Ofte er det vi som må fortelle han at det er trygt, at det antageligvis ikke vil skje noe, at vi kan roe oss ned. Vi må si til oss selv at det ikke er en bjørn tilstede og det ikke er fare for vårt liv. Vi snakket også om at det er en super strategi når det faktisk er fare på ferde, men at vi må være bevisste når det ikke egentlig er fare og ha strategier for å roe oss ned.

Dette tok 30 minutter og ble gjennomført i en norsktime etter leseleksen ble hørt og noen oppgaver ble gjort. Elevene var godt fornøyd etter timen og følte de hadde bredere forståelse av sin egen frykt. Neste gang skal vi fortsette med spørsmålene 8-15 som handler om følelsen redd og hva de kan gjøre når de føler seg engstelig og nervøs, for seg selv og andre.

Eira Susanne Iversen

Lærer, forfatter

og SMART konsulent

Forskning i praksis -SOLERØD SFO

25. januar 2019 / Karina Heimestol

Jeg kommer inn den blå døra til Solerød SFO. I garderoben står det barn fra både

1. og 2. klasse på en lang rekke. Skoledagen er over og de venter tålmodig på at SFO skal begynne.

«Hei! Er det du som skal komme på besøk til oss i dag?» Flere barn kikker på meg og venter tålmodig på svar. Jeg svarer høflig ja, og med det så er samtalen i gang. På kort tid har jeg fått nysgjerrige spørsmål fra noen, mens andre har fortalt meg akkurat det som falt dem inn der og da! Jeg kommenterer hvor gode de er til å stå fint på rekke. «Takk» svarer ei jente mens hun smiler, «vi har øvd

Døra inn til SFO lokalene går opp og en hyggelig voksen ønsker barna velkommen inn.

Barna går rolig inn, møter en ny voksen som registrerer de inn på listene til SFO før de går videre inn i lokalene.

Det står frilek på planen og det er tydelig at de vet hva frilek innebærer. Alle finner seg raskt en plass med noe de har lyst til å gjøre. Når alle barna har kommet til SFO blir jeg presentert for barna av SFO leder. Barna husket at de skulle få besøk, det hadde de snakket om dagen før.

Jeg observerer en ro i rommet hvor barna ser ut til å utnytte tiden godt, de kommer raskt i gang med leken. Jeg velger å sette meg ved et bord der det sitter to jenter fra 1. klasse og leker. De vil mer enn gjerne fortelle meg om hvordan det er å gå på Solerød SFO.

«Her er det stille og rolig når vi leker» forteller en av jentene. Den andre følger raskt opp: «Man skal leke fint her, da blir man bedre kjent og man blir bedre venner også. Leker man rolig, så krangler man mindre!»

Videre kunne jentene konkludere med at de i barnehagen bråkte mer og da kranglet de mer også. Nå hadde de begynt å følge regler fordi de hadde lært seg hva som er lov til å gjøre.

Etter at vi har snakket sammen en stund undrer de seg på hvorfor jeg egentlig er på besøk. Jeg svarer at jeg er på besøk fordi jeg har lyst til å bli bedre kjent med de, og fordi jeg har lyst til å lære av alt det fine som skjer på Solerød SFO.

En av jentene ser på meg og sier: «Nysgjerrighet har vi også lært om på skolen! Det er fint å være nysgjerrig, for da kan man lære mye!»

I frileken vandrer jeg rundt slik at jeg får snakket med flere barn. En guttegjeng på gulvet inviterer meg inn i leken og kan fortelle meg at når de bygger sammen, så blir de bedre venner. De får også samarbeidskort når de øver på samarbeid. «Det er fint å samarbeide, for da kan vi hjelpe hverandre – og da blir vi bedre på ting og tang!»

Jeg flytter meg videre til noen jenter som sitter sammen. De kan fortelle meg at de pleier å ha møter hvor de snakker sammen om ting som skal skje, for eksempel at de kan gå i akebakken. «Vi bruker mye samarbeid når vi går opp akebakken. Først kommer noen av de store barna seg opp, så hjelper de de som er mindre enn seg selv. For eksempel så hjelper en fra 3. klasse en fra 1. klasse. Det er fint!»

Det nærmer seg måltid på SFO og barna får beskjed om at det er ryddetid. De rydder raskt opp, og i det de rydder kommer også 3. og 4. klasse til. De har hatt tilbud om en egen aktivitet et annet sted mens 1. & 2. klasse hadde frilek.

Under måltidet blir jeg invitert til å sitte sammen med 4. klasse. På Solerød SFO sitter alle barna ved faste bord, noe som skaper forutsigbarhet for hvert enkelt barn.

1. – 3. klasse er blandet ved bordene, mens 4. klasse får sitte ved eget bord.

«Når vi får sitte sammen kan vi snakke om alt som har skjedd i løpet av dagen. Vi kan snakke om når vi samarbeider i klasserommet og vi kan snakke om når vi viser mot for å skli ned akebakken. Det er fint at 4. klasse får sitte sammen på SFO.»

Før barna begynner å spise blir det vist rollespill av to ansatte på SFO. En skal være et barn, mens den andre skal være en foresatt. Alle barna på SFO følger spent med. Rollespillet handler om hentesituasjon på SFO, noe barna kjenner seg godt igjen i. Det handler om hvordan man kan avslutte leken på SFO, samt hvordan man kan møte foresatte når de kommer inn. Rollespillet blir vist med ulike løsninger og barna er med på drøfting for hva som er en god løsning. De får kjenne på hva de selv føler, samt at de trener på å sette seg inn i andres perspektiv. Hvordan er det for mamma/pappa når jeg ikke vil bli med hjem? Hvordan er det for mamma/pappa når jeg rydder opp lekene på SFO og så blir med hjem når de kommer for å hente?

Det var mange barn som fikk seg en aha opplevelse i samtalen, og nå visste de godt hva de skulle gjøre når de ble hentet samme dag! De var enige om at dette måtte de øve på!

Under måltidet handler samtalen rundt bordet med 4. klassingene om historier der de bruker ulike egenskaper. «Jeg viste omsorg i dag når kameraten min slo seg.» «Jeg syntes det er fint med Ukas barn og at vi får egenskaper.» «Jeg viser noen ganger mot når jeg sklir ned akebakken! Der er det skikkelig glatt nå!»

Midt i samtalen er det en som snur seg mot meg og spør:

«Gruer du deg til vi blir en stor kommune?» De andre hiver seg raskt på med flere kommentarer: «Det er så fint å være en liten kommune, da blir det liksom ikke så mye styr.» «Ja, og da kan vi ha de reglene vi har også. Med stor kommune kan det bli mange nye regler, for eksempel kan det bli helt ny fartsgrense på motorveien gjennom Re!»

Jeg prøver å ta del i samtalen da jeg forstår at kommunesammenslåing er et viktig tema for de: «Nå er det jo sånn at Re og Tønsberg skal bli en kommune. Hva kan være fint med det?» spør jeg undrende.

Det manglet ikke på kommentarer med dette fokuset heller: «Når vi blir en stor kommune bør det komme flere mennesker hit til Re, for eksempel til skolene. Da kan jeg få enda flere venner og det er fint.» «Re kommune bør få flytte noen regler til Tønsberg, for eksempel billigere skole og billigere SFO.» «Og ikke er det så mye kø i Re heller! Det er veldig bra!» forteller en av guttene ivrig.

«Jeg syntes vi kan lære Tønsberg om SMART. Da sier læreren for eksempel: «Nå viser du virkelig læringsglede!» Da får man en god, myk, deilig klump i magen etterpå!»

På Solerød SFO kommer kvalitet i SFO tilbudet til syne ved at det blir etablert positive og gode samspill mellom barn-barn og barn-voksen. De voksne er gode rollemodeller og har et styrkefokus i sin praksis. De skaper gode samtaler med barna, og barna får lov til å medvirke til sin egen hverdag. Det kan for eksempel være gjennom Ukas barn som har faste oppgaver på SFO hvor de styrkes på bruk av gode egenskaper eller det kan være gjennom Dagens hjelper som får være med å forberede maten, samt hjelpe til med å servere. Dette er satt i system slik at samtlige barn er involvert og de blir registrert på lister før en ny runde. Barna opplever mestring og blir sett for det gode de gjør.

«Den stemningen vi klarer å skape, og kvaliteten på hver enkelt relasjon, vil være avgjørende for motivasjonen, utviklingen og kreativiteten på SFO.»

(Lysebo & Bratt, 2017)

Det er tydelig at styrkefokus, medvirkning og anerkjennelse ligger til grunn for hverdagen på Solerød SFO slik at gode relasjoner skapes, noe som tyder på at     Solerød SFO er et godt sted å være for både liten og stor J