Hjem

«SMART lekse» ved oppstart av SFO

9. mai 2021 / SMART Senteret smartoppvekst

Før oppstart av nytt skoleår sender vi ut brev til nye SFO barn sammen med praktisk informasjon til foresatte. Sammen med velkomstbrevet sender vi også med en «SMART lekse» til foresatte som vi ønsker de skal gjennomføre sammen med sitt barn. Her får de i oppgave å gå på styrkejakt hos/sammen med barnet for å finne de gode historiene der barnet har gjort noe de er stolt av. I samarbeid med barnet velger de ut en hverdagslig historie og knytter dette opp til hvilke egenskaper som er i bruk. Historien og egenskapene noteres på arket og tas med til første SFO dag.

I velkomstbrevet som sendes ut til alle nye barn står det hvem ansatt som vil møte barnet første dag på SFO. Dato og tidspunkt er i forkant avtalt med foresatte ut fra deres behov. Ved å vite når barnet kommer første dag kan vi på bakgrunn av verdisettet og kompasskursen vi ønsker å styre etter i SMART (Styrkefokus, Medvirkning, Anerkjennelse, Relasjoner og Trening), legge til rette for å møte barnet på en anerkjennende måte allerede fra han/hun kommer inn døra til SFO. Dette er mikroferdigheter som fører til oppadgående spiraler, og allerede her skapes grunnlaget for den gode relasjonen.

På SFO har vi rigget oppstarten slik at den ansatte har tid til å ta imot nye barn og deres foresatte på en god måte. Vi har tid til den gode samtalen, og vi legger til rette for en god oppstart slik at det skapes nye relasjoner mellom barn – barn og barn – voksen. Når barnet kommer til SFO første dag samarbeider vi i garderoben for å finne barnets plass. Noen barn kan første bokstaven i navnet sitt, noen kan to bokstaver, mens andre kjenner igjen hele navnet. Uavhengig av hvor mange bokstaver de kjenner igjen, så er det stolte barn som opplever mestring ved å finne sitt navn og sin garderobeplass.

Etter en liten omvisning i garderoben er vi også innom toalettet. Her øver vi på mot! De som ønsker det øver på å låse opp/igjen døra, andre øver på hva de kan si hvis de ikke vil låse. Kan de spørre en voksen om å være «dovakt»? Kan de spørre andre barn om hjelp til å passe på? osv.

Når barnet føler seg klar går vi inn i SFO lokalet. Her møter barnet mange mennesker; både små og store. Noen barn kan oppdage mange kjente ansikter og synes det er fint å begynne i leken sammen med vennene sine, andre barn har behov for å være tett på foresatte. Her er det viktig å anerkjenne barnets behov og barna blir derfor i ulikt tempo klar for en liten oppstartsamtale.

I oppstartsamtalen legger vi vekt på å fortsette med å skape grunnlaget for den gode relasjonen. I samtalen snakker vi blant annet om hva barnet har gledet seg til ved å begynne på SFO, om barnet har søsken eller andre kjente ved skolen, hva de liker best å gjøre (innelek/utelek), samt «SMART lekse» som de har gjennomført sammen med foresatte i løpet av sommeren. Lekse arket blir vist frem og vi opplever stolte barn som mer enn gjerne forteller sin historie og hvilke egenskaper som er brukt. Noen barn forteller historien helt på egenhånd, mens andre forteller den i samarbeid med sine foresatte. Noen barn har også skrevet historien sin på arket helt alene.

Eksempel på SMART lekse:

OMSORG: «Jacob er flink til å vise omsorg for lillesøsteren sin. Hun er redd for hunder og i sommer var vi på besøk hos noen som hadde hund. Når hunden var på vei bort til søsteren tok Jacob ansvar: Kom hit lillesøster, jeg skal passe på deg! Han beskyttet henne og hun holdt godt rundt han!»                   

Sammen med Jacob (og hans foresatte) forsker vi i historien; hvordan føltes det for deg å vise omsorg for lillesøsteren din? Hvordan tror du lillesøsteren din hadde det når du passet så godt på henne? Er det andre situasjoner hvor du viser omsorg? osv.

Flere eksempler på SMART lekse:
OMSORG: «Broren min er allergisk mot katter. Jeg har flyttet pus når han har spurt!”

MOT: «I sommer var vi på badeland. Stine tok av seg armringene sine i bassenget og prøvde å svømme og dykke under vann sammen med pappa. Da var hun veldig modig, og mamma/pappa var veldig stolte av alt hun fikk til!”    

SAMARBEID: «Nora viste samarbeid når hun hjalp til med å pusse opp lekestua. Hun vasket og ryddet, satte på plass og ordnet. Nora samarbeider med de fleste, er flink til å ta oppgaver, delegere og rose i ulike situasjoner.»

KREATIVITET: «Kristian er veldig glad i og veldig flink til å tegne, samt skape fine ting. Han bruker kreativitet hver dag når han sitter og tegner, og når han finner opp ting. Dette er en fin egenskap som vi tenker han får mye bruk for på skolen.»

De fleste barna har med seg leksearket første dag på SFO, men vi har også opplevd at arket ikke er med. Da har vi hatt et blankt lekseark liggende slik at vi sammen med barnet og deres foresatte kan finne en historie med en gang. På lik måte forsker vi i historien og knytter egenskaper til.

På denne måten sikrer vi oss at alle nye barn blir møtt med et styrkefokus og at vi blir kjent med barnets styrker allerede fra første dag!

Mamma Mø og Kråka – fokus på selvbilde

5. mai 2021 / SMART Senteret smartoppvekst

I Ramnes Private Barnehage har vi under barnehageåret gjort et dypdykk i universet til Mamma Mø. Historiene om Mamma Mø inneholder mye humor og egenskaper som en kan knytte opp mot SMART. I boka «Mamma Mø aker kjelke» har vi på Riddergruppa (de største barna) bl.a. hatt fokus på forskjellene i selvbildet til Mamma Mø og Kråka.

Mamma Mø står i fjøset og kikker ut av vinduet når Kråka kommer forbi. Mamma Mø spør Kråka om han har sett barna som aker kjelke og hvor gøy de har det. Kråka kan ikke skjønne at de har det så gøy. Han mener at de ligger mer i snøen enn de sitter på kjelken og det kan da umulig være gøy. Men Mamma Mø sier bare at det er å ramle av som er morsomt. Kråka mener at en ikke trenger en kjelke til det, at en bare kan legge seg ned i snøen og le. Men Mamma Mø er nysgjerrig på å ake kjelke og foreslår at de skal gå bort til barna. Kråka er ikke overbevist og vil hjem, for han skal ikke ake, og i hvert fall ikke med ei ku. Da kommer Mamma Mø på at de ikke kan ake, fordi kjelken har ratt og hvem skulle da styre? Hun mener at ingen av dem vil klare det. Dette får Kråka til å stoppe opp, for neimen om noen skal fortelle ham at han ikke klarer noe.

Kråka sin integritet og hans selvtillit på at han kan ting er her så sterk at det får han til å snu om på sin tanke om å dra hjem. I stedet skal han vise Mamma Mø at kråker, de kan både det ene og det andre. Kråka hopper opp på kjelken som barna har latt stå igjen ute og roper til Mamma Mø at hun må gi mye fart, for fart er viktig. Men Mamma Mø synker ned i snøen mens hun skal dytte fart så Kråka går av for å vise med Mamma Mø på kjelken. Hun er tung, men Kråka står på og har utholdenhet og plutselig får Mamma Mø fart ned bakken. Men styrer gjør hun ikke og Kråka kjefter på henne mens hun kjører ned alle slalåmportene og etter et hopp lander Mamma Mø i snøen og ruller rundt og blir til en stor snøball med horn. Hun ler og syns det var gøy samtidig som Kråka sier hva han mener om Mamma Mø sine akeferdigheter, og at Mamma Mø er alt for tykk, bare se på gropen hun laget. Mamma Mø bare fortsetter å le og sier at det er hun aldeles ikke. Det er snøen som er for myk.

Mamma Mø sin evne til å se på seg selv som den hun er, hennes integritet med å stå opp for seg selv kommer her tydelig fram. Det viktigste for Mamma Mø er at hun har det moro. Hun går opp bakken og drar kjelken etter seg. Det er tungt og hun puster og peser opp bakken, men hun holder ut og nå er det Kråka sin tur. Kråka får fart av Mamma Mø, setter utfor bakken i full fart og lager kunster på kjelken mens han skryter av sine ferdigheter. Selvtilliten til Kråka er det ikke noe galt med. Han kan både det ene og det andre. Mamma Mø roper etter Kråka at han må være forsiktig. Hennes omsorg for Kråka er tydelig. Hun vil ikke at han skal skade seg. Til slutt ender Kråka allikevel opp i en stubbe og lander på stjerten. Mamma Mø kommer bort til han for å sjekke hvordan det går. Da vil Kråka bare hjem. Og han mener han må gå hjem og krabbe opp til huset sitt i treet fordi han har slått stjerten, at han ikke kan fly. Mamma Mø syns synd på Kråka i det hun kommer tilbake inn i fjøset. Hun tenker på han og selv om han fikk vondt, syns han nok det var gøy allikevel.

I denne historien om Mamma Mø og Kråka kan vi finne igjen mange av karakteregenskapene til SMART. Å ha tro på seg selv og at en er noe som vi finner igjen i selvtillit, kan vi både finne hos Kråka og hos Mamma Mø. Mamma Mø er mer moderat og det viktigste for henne er å ha det moro, mens Kråka viser en tydelig selvtillit hvor han er mer opptatt av å vise seg frem. Når vi sammenligner selvtilliten hos dem begge, er Mamma Mø sin selvtillit tettere knyttet opp mot et godt selvbilde. Hun bryr seg ikke noe om hvis hun feiler. Hun syns det er gøy og hun har tro på seg selv, selv om hun er ei ku som i utgangspunktet ikke kan ake. Kråka derimot, har mer problem med å håndtere at ting går galt, selv om han vet at han kan og når han feiler, vil han ikke prøve igjen. Han syns synd på seg selv og vil heller gå hjem. Et sunt og godt selvbilde er bygget opp av selvtillit og selvfølelse. Selvtilliten i seg selv er mye mer skjør enn selvfølelsen. Selv om en har stor selvtillit er det ikke nok hvis en ikke er trygg på den en er i bunn og grunn. Det er her selvfølelsen kommer inn. Gjennom å oppnå selvtillit ved å forstå hva som skal til for å bli god i noe bygger en samtidig opp selvbildet.

Det å stå trygt i at en vet at en kan, selv om en feiler kan gjøre at vi tør å utfordre oss selv til å bli enda bedre til noe. Vi prøver stadig nye ting og det er ikke alltid en klarer å få til ting på første forsøk. Har vi et godt selvbilde, vil vi bli mindre redd for å prøve på ny. Vi vil ikke være redd for at vi skal dumme oss ut om og om igjen. Hvis det er noe vi virkelig vil og vet at vi kan få glede av å få til må vi finne frem motet, utholdenheten og målrettetheten i oss selv for å oppnå de målene vi setter oss. På denne måten vil vi oppleve mestring og læringsglede som igjen styrker vårt selvbilde.

Å styrke selvbildet til barna er noe av det viktigste vi kan gjøre for barna for at de skal oppleve livsmestring. I barnehagehverdagen kan vi finne mange slike situasjoner, alt fra ting som skal øves på og læres i enkle hverdagslige og gjentagende rutinesituasjoner som å kle på seg selv, til mer tilrettelagte aktiviteter hvor det er satt mer tydelige lærings- og mestringsmål. For at barna skal oppleve mestringsglede i disse læringsmomentene, er det viktig at vi er til stede og ser hvert enkelt barn: hvor mye hjelp trenger de og når kan det være hensiktsmessig å redusere den hjelpen vi tilbyr, hvilke spørsmål stiller vi og hvordan møter vi barna. Å vite hvordan vi skal motivere for at barna skal tørre å utfordre seg selv til å prøve nye ting eller bare det å stå i oppgaver som er slitsomme og vanskelige, krever varm tilstedeværelse hvor vi tydelig viser at vi har tro på at barna kan få det til samtidig som vi også forstår når det er viktig å bidra for at de skal oppleve at vi ikke etterlater dem til seg selv. De skal ikke møte veggen.

Gjennom fortellingene med Mamma Mø og Kråka møter vi stadig på nye situasjoner som disse karakterene havner i. Kan virkelig ei ku og en kråke få til alle disse tingene de tar for seg? For oss ser vi sammenhengen mellom det å ha tro på seg selv og mestringsglede som Mamma Mø og Kråka får gjennom sine erfaringer og barnehagehverdagen, som vi kan bruke i samtaler med barna rundt forskjellige situasjoner de havner oppi hvor de kan ta fatt på sine egne iboende evner for å oppnå det de ønsker. I Kråka ser vi en karakter som er opptatt av å gjøre ting etter boka, dvs. med fasit i hånd, mens for Mamma Mø er ikke resultatet så viktig. Det viktige er opplevelsen og det å føle at hun mestrer.

Fem på rad – 17. mai

3. mai 2021 / SMART Senteret smartoppvekst

I dette spillet er det om å gjøre å få fem på rad.
Vi håper spillet vil føre til mange fine samtaler knyttet opp mot egenskapene. Fyll gjerne på med flere spørsmål underveis der barna reflekterer over bruken av disse egenskapene.

Lykke til!

Digitale SMART kurs for virksomheter

29. april 2021 / SMART Senteret smartoppvekst

Hvordan kan vi bygge fellesskap der ALLE opplever seg inkludert
og der livsglede og håp preger hverdagen?

SMART oppvekst tilbyr ulike digitale kurs for virksomheter. Kursene passer for ansatte i barnehage og skole/SFO, eller andre som jobber med barn og unge.

Vi tilbyr ulike kurs og pakkepris for materiell:

SMART grunnkurs

Et grunnkurs i SMART oppvekst inneholder innledende teori, praktiske metoder og refleksjon. Det vil være noe forelesning, plenum med deltakelse og samtaler i gruppe.

Mange elever opplever en skolehverdag med utenforskap, press, lite motivasjon m.m.
For ansatte kan dette blant annet føre til stress, konflikter og uro.
SMART oppvekst skal bidra til vennskap, læringsglede, trygghet og håp. Hvordan får vi til det?

Det er utviklet et sett med verktøy og metoder, men det er du som håndverker som avgjør nytteverdien. I dette digitale kurset vil du sammen med din virksomhet få innsikt i noen sentrale verktøy som kan hjelpe deg på veien for å bygge gode relasjoner og et godt fellesskap.

Kurset varer i 2 timer og foregår direkte. Tidsramme er mulig å tilpasse til egen utviklingstid.

For mer informasjon og avtale om pris, ta kontakt med
henrik.kopstad.arnesen@tonsberg.kommune.no

SMART temakurs

Vi skreddersyr kurs for din virksomhet.

Aldri har relasjoner og fellesskap vært viktigere enn nå. Veldig mange barn og unge har store utfordringer knyttet til ensomhet og utenforskap.

SMART oppvekst bidrar med praktiske metodiske tips og opplegg satt inn i en teoretisk forståelse. Dermed kan du og dine kollegaer raskt sette relasjoner og fellesskap på timeplanen. 

Kurset varer i 2 timer og foregår direkte. Tidsramme er mulig å tilpasse til egen utviklingstid.

For mer informasjon og avtale om pris, ta kontakt med
henrik.kopstad.arnesen@tonsberg.kommune.no

Moralsk resonneringskurs

Et moralsk resonneringskurs inneholder innledende teori, praktiske metoder og refleksjon. Det vil være noe forelesning, plenum med deltakelse og samtaler i gruppe.

Barn, unge og voksne som klarer å ta andres perspektiv og foreta handlinger som tar hensyn til andre mennesker blir bedre likt, og det er lettere å inngå nære og varige sosiale relasjoner med dem. Å ta hensyn til andre betraktes som en av de viktigste egenskapene både i jobb og i sosiale sammenhenger. Å ha moralske verdier betyr at man har en dypere begrunnelse for valgene man tar.

Moralsk resonneringstrening handler ikke om hva som er rett og galt, men det handler om å se de ulike perspektivene som ligger til grunn for de valgene som tas i hverdagen.

Kurset varer i 2 timer og foregår direkte. Tidsramme er mulig å tilpasse til egen utviklingstid.

For mer informasjon og avtale om pris, ta kontakt med
henrik.kopstad.arnesen@tonsberg.kommune.no

SMART kursrekke x 3

Vi syr sammen en kursrekke som passer for din virksomhet.

Ved SMART kursrekke x 3 setter man sammen kurs som passer for egen virksomhet. Kursrekken kan inneholde:

  • SMART grunnkurs
  • SMART temakurs
  • Moralsk resonneringskurs

Kurset varer i 2 timer pr. gang og foregår direkte. Tidsramme er mulig å tilpasse til egen utviklingstid.

For mer informasjon og avtale om pris, ta kontakt med
henrik.kopstad.arnesen@tonsberg.kommune.no

SMART kursrekke x 5

Vi syr sammen en kursrekke som passer for din virksomhet.

Ved SMART kursrekke x 5 setter man sammen en kursrekke som passer for egen virksomhet. Kursrekken kan inneholde:

  • SMART grunnkurs
  • SMART temakurs
  • Moralsk resonneringskurs

Kurset varer i 2 timer pr. gang og foregår direkte. Tidsramme er mulig å tilpasse til egen utviklingstid.

For mer informasjon og avtale om pris, ta kontakt med
henrik.kopstad.arnesen@tonsberg.kommune.no

Ved bestilling av kurs tilbyr vi også pakkepris for materiell:

SMART Nøkkelknippe
SMART nøkkelknippe:

Med styrkespråket rundt halsen eller i bukselinninga kan barn, foreldre og ansatte i skoler og barnehager raskt ta det i bruk når de ”tar barna på fersken” i å gjøre noe godt!

Ordinær pris for SMART nøkkelknippe er kr. 150,- pr. stk.

Ved bestilling av kurs tilbyr vi SMART nøkkelknippe
til kr. 100,- pr stk.

SMART oppvekst bok:

Alle mennesker har sterke sider og positive egenskaper som man kan bruke for å få et godt liv. Men hvordan blir vi bevisst på egne og andres styrker og interesser?

Bøkene i SMART oppvekst er praktiske verktøy hvor man leser historier og samtaler om gode egenskaper. Historiene er utgangspunkt for gode og dype samtaler som kan bedre evnen til å ta andre menneskers perspektiv.

Ordinær pris er kr. 300,- for bok 1-3
og kr. 400,- for bok 4-5.

Ved bestilling av kurs tilbyr vi SMART oppvekst bøkene til kr. 250,-/350,- pr. stk.

SMART oppvekst bok + nøkkelknippe

Ordinær pris er kr. 450,- for bok 1-3 + nøkkelknippe og
kr. 550,- for bok 4-5 + nøkkelknippe.

Ved bestilling av kurs tilbyr vi SMART oppvekst bok + nøkkelknippe til kr. 300,-/400,-

For mer informasjon og avtale om pris, ta kontakt med: henrik.kopstad.arnesen@tonsberg.kommune.no

SMART trenerutdanning

22. april 2021 / SMART Senteret smartoppvekst

På tirsdagens digitale trenersamling dypdykka vi i Ellen Kristine Bjørnsen, Ringshaug barneskole med tema: ”Hvordan holde på SMART motivasjonen i et personale” og Signe Wolden, Elihu skolen i Tønsberg med tema: ”SMART ledelse”.

Det er så inspirerende å høre hvordan dere har oversatt og jobber systematisk med implementering i hele skolesystemet.
Målet med slike samlinger er å få ideer og inspirasjon fra andre for selv å gå tilbake på egen arbeidsplass og ta med seg videre og oversette det man ser er mulig og ønskelig.

Dette var nest siste samling med dette kullet. 14. og 15. september starter vi et nytt kull. Her er det fortsatt en del ledige plasser. Mer info finner du her: https://smartoppvekst.no/smart-trenerutdanning-2/

I september/oktober inviterer vi alle tidligere deltagere til nettverkssamling. Dato og mer info kommer etter hvert. La oss sammen skape en møteplass fordeling og inspirasjon.

SMART karakteregenskaper på ulike språk

/ SMART Senteret smartoppvekst

S’en i SMART står for styrkefokus, og fokus på personlige styrker skaper engasjement og gode relasjoner. Et godt verktøy som kan være til hjelp i å se egne eller andres personlige styrker er SMART egenskapene.

Her finner du SMART egenskapene på mange ulike språk, og siste nytt er at du nå også finner de på somalisk.

https://smartoppvekst.no/20-karakteregenskaper/

SMART undervisningstips: SMART klasserom

19. april 2021 / Eira Susanne Iversen eiraiversen

Det er fredag siste time og ukens smart-time har startet. I forrige fellessamling på skolen har rektor valgt ut 4 karakteregenskaper som har stor verdi når det kommer til vennskap, og alle lærerne på skolen skal prate om disse i klasserommet. Disse egenskapene er omsorg, hjelpsomhet, humor og ærlighet. Jeg starter timen ved å snakke om fellessamlingen og elevene husker til sammen alle de 4 egenskapene som ble holdt opp på scenen. Jeg finner frem plakatene og viser den første frem til dem og leser teksten. Omsorg: Det er når vi viser at vi bryr oss om andre med det vi sier eller gjør.

–Har du vist omsorg noen gang? Spør jeg og 4-5 hender kommer i været. Jeg ønsker at alle elevene skal prate og dele i disse timene og derfor bruker jeg ofte IRP. Det står for individuell, relasjon og plenum. For elevene heter det; tenk litt selv, snakk sammen to og to, fortell meg hva dere snakket om.
–Tenk litt alene på en gang du brukte omsorg. Jeg lar elevene tenke 5 sekunder før jeg ber de om å snakke med sidemannen og fortelle sin fortelling. En god summing av ivrige barnestemmer fyller trappen vi har undervisning i.

Da jeg ser de begynner å nærme seg ferdig spør jeg igjen:
–Få høre hva dere snakket om! I hvilken situasjoner bruker dere omsorg? Denne gangen velger jeg å ta det muntlig, men andre ganger skriver vi en liten liste på tavlen om forskjellige situasjoner man bruker omsorg i. På denne måten går jeg igjennom alle de egenskapene som skal være fokuset i forhold til vennskap. Jeg fokuserer også på hvordan det føles å gjøre godt mot hverandre, både for den som gir og den som får. Elevene beskriver hva det betyr for dem å gi og få omsorg. Vi snakker også om hva det kan føre til hvis man har en person i livet som gi en mye omsorg. Alle er enige om at det gir et godt vennskap.
 
Jeg jobber som kontaktlærer på 4.trinn samtidig som jeg jobber 30% i SMART oppvekst i Re kommune. Jeg var ferdig utdannet allmennlærer i 2006 og har alltid vært opptatt av elevenes sosiale kompetanse. Ikke bare hvordan de oppfører seg mot andre, men også hvordan de oppfatter og oppfører seg mot seg selv. Jeg veit godt hvordan det føles å ikke kunne konsentrere seg fordi hodet er fult av negative tanker om meg selv og verden rundt meg. Jeg har opplevd det og ikke strekke til fordi det er fult, fult i hodet og ikke plass til annet enn mitt. Det var etter et ART kurs i 2007 jeg møtte Vidar Bugge-Hansen og bestemte meg for at det han drev med, det skulle jeg også gjøre. Det var ikke slik at alt SMART og ART var var helt nytt for meg, men det ble satt i system og ble klarere. Jeg kunne jobbe systematisk mot mål og holde elevenes fokus mot det positive vi ønsket å oppnå. Jeg ble ART trener og har hatt flere ART grupper på skolen siden da. I fjor (2014) tok jeg AI studiet som er 15 stp. Dette har hjulpet meg til å få det styrkebaserte fokuset i klasserommet. Men man kan jobbe SMART i klasserommet uten dette studiet.

IMG_0358

De 20 positive karakteregenskapene i undervisningstrappa vår.


Det minner meg på å bruke de i timene og elevene i sine fortellinger. Første gang jeg introduserte disse til klassen tok jeg frem en og en og vi snakket om begrepene og hva det betyr. Deretter hang jeg det opp. Siden den klassen jeg har nå er godt kjent med de 20 positive karakteregenskapene har jeg ikke introdusert en og en, men 3-4 hver gang vi har SMART-time og klassens time. Vi har satt av en time i uken til dette arbeidet og det er god trening på mange av målene fra kompetanseløftet også i denne timen. Spesielt er det mange muntlige ferdigheter siden elevene forteller fortellinger hvor de bruker egne styrker og styrkespotter andre.
 
I år hadde jeg veldig lyst å jobbe styrkebasert hver uke slik at elevene blir gode til å se det det er gode til. Jeg opplever at barn lett kan fortelle noe de er dårlige til og må jobbe videre med, men kan bruke lenger tid på å finne noe de har gjort som er en av deres styrker. Jeg føler det blir umotiverende og destruktivt å bare fokusere på det jeg ikke klarer. Det gir ikke meg læringsglede hvis jeg ikke har den tryggheten i bunn. Mine styrker skal være som en grunnmur som gjør at jeg godt kan jobbe med de tingene jeg ikke er så god på, fordi jeg veit godt hva jeg selv er godt på. Hvis jeg klarer å hjelpe elevene til å fokusere på sine styrker, tror jeg de vil nå ekstremt langt og utnytte sitt potensiale til det fulle. Og tenk hva som kan skje hvis vi også ser det i andre!

IMG_0357

Alle de 20 positive karakteregenskapene oppe på veggen.


 
Eira Susanne Iversen
Forfatter, lærer og konsulent i SMART oppvekst

Lek SMART

8. april 2021 / SMART Senteret smartoppvekst

Lek er en stor ressurs for å skape et fellesskap preget av glede, engasjement og fellesskapsfølelse. Det som kjennetegner å leke SMART er at det ikke er konkurransepregede leker, men leker som motiverer for samarbeid.

Her finner du flere hefter med ulike samarbeidsleker som du enkelt kan laste ned og ta i bruk. Lek SMART presenteres som en ressurs for å skape inkludering, læring og glede for ALLE, og formålet er å motivere enda flere ansatte i barnehage og skole til å huske den viktige leken, og ikke minst benytte seg av det store potensialet leken har.


https://smartoppvekst.no/leker-2/

Fra brannslukking til gode leksituasjoner

6. april 2021 / SMART Senteret smartoppvekst

Negative hendelser som uvennskap, krangling og uro tar utrolig mye tid, oppmerksomhet og krefter. Hvordan kan vi snu fra reparasjon til forebygging. Dette er også tema på SMART trenerutdanning.

Helene Mørk-Hansen, Røråstoppen skole beskriver her hvordan de systematisk jobbet forebyggende med barns lek i friminuttene. Helene skriver:

Ved å samles på SMART trenerutdanning så snakket vi om klasser som har en negativ utvikling, og hvordan man kan snu dette. Det fikk meg til å tenke tilbake til sist jeg var kontaktlærer i 3. trinn. Da var det mange konflikter ute i friminuttet, og vi voksne ville ta tak i dette. Vi gjorde tre ting jeg tror var med på å snu trenden:

1: Vi avsluttet timen 5 minutter før hvert friminutt, og brukte tid på å spørre om noen har planer for lek neste friminutt:

  • Er det plass til flere i leken?
  • Gjennomgang av regler.
  • Hvilke egenskaper trenger man for å leke denne leken?
  • Hva gjør man om man trenger hjelp med reglene?
  • Er det en elev som kan ta på seg en ekstra rolle i forhold til å forklare reglene?
  • Avtale hvor man møter opp ute.

2: I klassens time (SMART-time) utarbeidet vi regler for lek. Ofte er elevene opptatt av en felles lek, og da er det fint å lage felles regler og snakker rundt slik at ingen misforstår. Lekene ble revidert når det var behov (også utenfor klassens time om det var uklare regler). Plakatene ble hengt på vinduet, slik at man kunne lese utenfra om man trengte det. Her er et eksempel på en lekeplakat som vi lagde sammen:

3: Vi spurte etter friminuttet hva POSITIVT som hadde skjedd i friminuttet? Er det noen som ble med på en lek? Er det noen som spurte noen andre om å være med på lek? Er det noen som kan dramatisere hvordan de gikk frem når de spurte om å være med i leken? Hva tenkte du før/under/etterpå? Hva følte du når du fikk ja til å bli med?

Vi merket etter kort tid at både vi voksne og barna skiftet fokus fra hva som var problemet, til hva positivt som har skjedd. Dette var tidkrevende i et par uker, men vi merket nå at vi fikk så mye igjen i andre enden i form av at vi nå var i forkant og brukte tid på å skape gode situasjoner. Vi hadde på mange måter skiftet fokus fra «brannslukking» i etterkant, til å legge til rette for gode vilkår for lek i forkant.  

Digitalt SMART kurs

31. mars 2021 / SMART Senteret smartoppvekst

Med relasjoner og felleskap på timeplanen!

Bli med på digitalt SMART kurs
onsdag 14. april kl. 14.00 – 15.45.

Mange elever opplever en skolehverdag med utenforskap, press, lite motivasjon m.m.
For ansatte kan dette blant annet føre til stress, konflikter og uro.
SMART oppvekst skal bidra til vennskap, læringsglede, trygghet og håp. Hvordan får vi til det?

Det er utviklet et sett med verktøy og metoder, men det er du som håndverker som avgjør nytteverdien. I dette digitale kurset vil du få innsikt i noen sentrale verktøy som kan hjelpe deg på veien med å bygge gode relasjoner og et godt fellesskap.

Kurset varer i 1 time og 45 minutter og foregår direkte.

For påmelding finnes to ulike valg. Du kan melde deg på kurset samtidig som du velger deg en valgfri SMART oppvekst bok, eller du kan melde deg på kurset uten å bestille bok. Se link for påmelding under: