Fra en plakat på veggen til en verdi klassen styrer etter.

Her kommer fire viktige punkter å tenke gjennom og ta med i forberedelsene:

• Spørsmålene vi stiller er viktig. Vi har laget et utkast, men bruk gjerne dine egne og tenk oppfølgingsspørsmål.
• Anerkjenne og vise interesse for tanker og ideer elevene har.
• Regissere samtaler som gjør alle til aktive deltagere (IRP).
• Holde ut. Prosesser krever tid og hyppig oppmerksomhet.

Vi ansatte må tillate oss å trene og av og til gjøre feil på samme måte som barn heller ikke får til alt de verbalt ønsker å gjøre.

I en prosess kan alt endres underveis når man blir enige om det. Det er viktig å holde fokus på og etterspørre positive erfaringer. Det vi holder mye fokus på får vi mer av.

NB! Vi må ta utfordringer og utenforskap på største alvor og ha med oss tanken og holdningen at ALLE har ansvar for at ALLE har det bra.

Metodebeskrivelse

Her er beskrevet en prosess fra A til L. Du kan bruke hele eller deler av den. Gjør det på din måte, ut ifra dine erfaringer og de elevene du skal gjøre det sammen med.

Vi tar som utgangspunkt at dere har jobbet litt med karakteregenskapen kreativitet i forkant enten gjennom samtaler eller via tegneoppgave. Det er flere innfallsvinkler en kan jobbe med. Det handler om å skape et klima der det er lov å tenke nytt og annerledes, der det faktisk blir verdsatt. Læreren og medelevene sin måte å opptre på kan stimulere kreativiteten eller rett og slett drepe den. Så en innfallsvinkel er hvordan vi sammen kan skape dette klimaet. En annen er at det er mange måter å være kreativ på. La oss brette ut og åpne for mange måter å være kreativ.

For mye kreativitet: Barna får i oppgave gå til en del av klasserommet eller uterommet (kan også gjøres tenkt ved pulten, men har gode erfaringer med fysisk forflytning). Be de forestille seg at her i denne delen av rommet er det alt for mye kreativitet. La elevene ta korte samtaler med sidemannen og med små innspill i plenum (IRP).

• A: Hvordan kan det se ut? Hva kan en oppleve ved å være et sted der det er alt for mye kreativitet? Hvilke tanker og følelser kan du få av å være et sted der du opplever at det er for mye kreativitet?
• B: Hvordan er det å lære i et klasserom der alle viser alt for mye kreativitet?
• C: Hvis man har det slik over lang tid, hva tror du det kan føre til? (for deg, for klassemiljøet, for læring osv.)

For lite kreativitet: Be så barna gå til motsatt ende av rommet. Be de forestille seg at her er det alt for lite eller overhodet ingen kreativitet.
La elevene føre korte samtaler med sidemannen og med små innspill i plenum.

• D: Hvordan kan vi se, høre eller oppleve at det er helt mangel på kreativitet? Hvilke tanker og følelser kan du få av å være et sted der du opplever at det er lite eller helt mangel på kreativitet? Hvordan tror du det er å være et slikt sted?
• E: Hvordan tror du det er å lære i et klasserom der det vises svært lite kreativitet?
• F: Hvis man går i en klasse som helt mangler kreativitet, hva tror du det kan føre til? (for deg, for klassemiljøet, for læring osv.)

Nå nærmer vi oss at elevene begynner å definere hvordan de ønsker at kreativitet skal se ut i deres klasse.

Passe med kreativitet: Be så elevene gå til midten av rommet. Be de forestille seg at her er det akkurat passe med kreativitet.

• G: Hvordan ser det ut? Hva sier og gjør vi når vi tenker nytt og er opptatt av å finne nye og bedre løsninger faglig, sosialt og kanskje om helt andre ting? Kom med eksempler.
  Det er ikke alle som har kreativitet som en styrke eller i alle situasjoner vi er like kreative. Hvordan bør vi opptre for å stimulerer alles kreativitet? Hva tenker du vi bør gjøre for å ta vare på de kreative innspillene som kommer?
  Kjør små samtaler der de står to og to, litt i plenum.  
• H: Elevene går så til plassen sin og skriver ned tanker og ideer de har når det gjelder konkrete ting man kan gjøre for å skape et godt kreativt klassemiljø. Be de komme med innspill til hva man kan si og gjøre for å stimulere alle former for kreativitet.
• I: Alle tanker og ideer elevene har samles i et tankekart eller på en plakat.

Konkret planlegging:

• J: Nå skal vi finne ut hva vi skal gjøre her i klassen for at kreativitet skal bli en verdi klassen styrer etter. Lista eller plakaten med en mengde gode tips og ideer kan redigeres. Da kan en gå en liten runde der en rydder og legger litt like forslag i sammen.
  NB! Alle ikke utsagn vendes til hva man ønsker skal skje. Hvis det f.eks. kommer innspill om at vi skal ikke le eller tulle når noen kommer med kreative forslag du kanskje synes høres rare ut, så kan følgende oppfølgingsspørsmål stilles: Hva ønsker du vi skal si og gjøre når det kommer kreative forslag du kanskje synes rare ut? Disse utsagnene kan så skrives ned. Det har større effekt å holde fokus på det vi vil oppnå enn det vi vil unngå.
• K: Når en revidert liste er klar kan man foreta en høytidelig avstemming med mål om å ende opp med 4 – 6 konkrete gjennomførbare tiltak. Disse bør lages på en fin plakat og henge synlig der elevene oppholder seg. Kanskje noen trenger det som en påminner på pulten sin også.
• L: Da starter veien mot målet. Klassen kan velge ut en ting de felles skal trene på. I tillegg kan hver elev velge ut en ting de ønsker å trene på. Det skrives opp og en starter litt samtaler om hvordan de kan hjelpe og støtte hverandre for å klare det. Ingen er perfekte. Vi kommer til glemme oss. Da trenger vi påminning, hjelp og støtte.

Klassen har nå gjennom en medvirkende prosess bestemt hva og hvordan man skal jobbe mot et kreativt, raust og inkluderende klassemiljø.

Nå starter det viktigste arbeidet. Det må holdes liv i det klassen har bestemt. Vår erfaring er at dette gjøres best ved hyppig oppmerksomhet. Man trenger ikke sette av hele timer for å løfte gode eksempler, episoder, refleksjoner rundt status osv., men små og hyppige samtaler i starten av timen, midten eller før man går ut til friminutt.

Vi har lagt inn et eksempel på refleksjon rundt status, Skalering – refleksjon over veien mot målet, men viktigst av alt er at du finner din vei ved bruk av styrkefokus, medvirkning, anerkjennelse og relasjonsfokus. Gi både deg selv og elevene anledning til å trene og også feile. Her ligger det mye læring.
Vi opplever at det er viktig at det er noe synlig i klasserommet, på pulten el. Som minner elever og ansatte på hva vi har som hovedfokus nå.

Fra en plakat på veggen til en verdi klassen styrer etter.

Det handler i stor grad om de ansattes evne til virkelig å engasjere seg i hvordan alle har det og ta barns tanker, ideer og forslag på alvor.

Her kommer fire viktige punkter å tenke gjennom og ta med i forberedelsene:

• Spørsmålene vi stiller er viktig. Vi har laget et utkast, men bruk gjerne dine egne og tenk oppfølgingsspørsmål.
• Anerkjenne og vise interesse for tanker og ideer elevene har.
• Regissere samtaler som gjør alle til aktive deltagere (IRP).
• Holde ut. Prosesser krever tid og hyppig oppmerksomhet.

Vi ansatte må tillate oss å trene og av og til gjøre feil på samme måte som barn heller ikke får til alt de ofte verbalt ønsker å gjøre.

I en prosess kan alt endres underveis når man blir enige om det. Det er viktig å holde fokus på og etterspørre positive erfaringer. Det vi holder mye fokus på får vi mer av.

NB! Vi må ta utfordringer og utenforskap på største alvor og ha med oss tanken og holdningen at ALLE har ansvar for at ALLE har det bra.

Metodebeskrivelse

Her er beskrevet en prosess fra A til L. Du kan bruke hele eller deler av den. Gjør det på din måte, ut ifra dine erfaringer og de elevene du skal gjøre det sammen med.

Vi tar som utgangspunkt at dere har jobbet litt med karakteregenskapen lederegenskaper i forkant enten gjennom samtaler eller via tegneoppgave. Lederegenskaper og lederansvar kan handle om at vi har fått i oppgave å lede et eller annet arbeid eller at vi helt instinktivt tar lederansvar i en lek, når vi skal dele lag, når vi ser at noen står utenfor osv. Samtaler om å finne slike situasjoner vil gjøre det enklere for barna å dypdykke og tenke seg hvordan det oppleves.  

For mye lederegenskaper: Barna får i oppgave gå til en del av klasserommet eller uterommet (kan også gjøres tenkt ved pulten, men har gode erfaringer med fysisk forflytning). Be de forestille seg at her i denne delen av rommet er det alt for mange som tar et alt for stort lederansvar, kanskje uten å tenke på å skape et godt samspill. La elevene ta korte samtaler med sidemannen og med små innspill i plenum (IRP).

• A: Hvordan kan det se ut når alt for mange tar alt for mye lederansvar og at en glemmer å jobbe med det gode samspillet? Hvordan tror du det er å være et slikt sted? Hvilke tanker og følelser kan du få av å være et sted der du opplever at det er slik?
• B: Hvordan er det å lære i et klasserom der alt for mange tar alt for mye lederansvar og at en glemmer å jobbe med det gode samspillet?
• C: Hvis man har det slik over lang tid, hva tror du det kan føre til? (for deg, for klassemiljøet, for læring osv.)

For lite lederansvar: Be så barna gå til motsatt ende av rommet. Be de forestille seg at her er det ingen som tar noe som helst lederansvar.
La elevene føre korte samtaler med sidemannen og med små innspill i plenum.

• D: Hvordan kan det se ut når ingen tar noe som helst lederansvar? Hvordan tror du det er å være et slikt sted? Hvilke tanker og følelser kan du få av å være et sted der ingen tar noe som helst lederansvar?
• E: Hvordan tror du det er å lære i et klasserom der ingen tar noe lederansvar?
• F: Hva tror du det kan føre til på lengre sikt hvis en går i en klasse der ingen viser noe lederansvar? (for deg, for klassemiljøet, for læring)

Nå nærmer vi oss at elevene begynner å definere hvordan de ønsker at lederegenskaper skal se ut i deres klasse.

Passe med lederegenskaper (lederegenskaper utført på en god måte): Be så elevene gå til midten av rommet. Be de forestille seg at her er det mange med gode lederegenskaper. La elevene føre korte samtaler med sidemannen og med små innspill i plenum rundt noen av disse spørsmålene:

• G: Hvordan ser det ut når vi viser gode lederegenskaper? Hva sier og gjør vi når vi praktiserer lederegenskaper på en god måte? La barna foreta en liten samtale der de står to og to og så litt i plenum.
• H: Elevene går så til plassen sin og skriver ned tanker og ideer de har når det gjelder konkrete ting man kan gjøre for å vise gode lederegenskaper.
• I: Alle tanker og ideer elevene har samles i et tankekart eller på en plakat.

Konkret planlegging:

• J: Nå skal vi finne ut hva vi skal gjøre her i klassen for at gode lederegenskaper skal bli en verdi klassen styrer etter. Lista eller plakaten med en mengde gode tips og ideer kan redigeres. Da kan en gå en liten runde der en rydder og legger litt like forslag i sammen.
  NB! Alle ikke utsagn vendes til hva man ønsker skal skje. Når det f.eks. kommer innspill om at vi skal ikke kommandere andre som ikke vil bli med, så kan følgende oppfølgingsspørsmål stilles: Hvordan ønsker du å få alle med? Disse utsagnene kan så skrives ned. Det har større effekt å holde fokus på det vi vil oppnå enn det vi vil unngå.
• K: Når en revidert liste er klar kan man foreta en høytidelig avstemming med mål om å ende opp med 4 – 6 konkrete gjennomførbare tiltak. Disse bør lages på en fin plakat og henge synlig der elevene oppholder seg. Kanskje noen trenger det som en påminner på pulten sin også.
• L: Da starter veien mot målet. Klassen kan velge ut en ting de felles skal trene på. I tillegg kan hver elev velge ut en ting de ønsker å trene på. Det skrives opp og en starter litt samtaler om hvordan de kan hjelpe og støtte hverandre for å klare det. Ingen er perfekte. Vi kommer til glemme oss. Da trenger vi påminning, hjelp og støtte.

Klassen har nå gjennom en medvirkende prosess bestemt hva og hvordan man skal jobbe mot et klassemiljø der gode lederegenskaper lever.
Nå starter det viktigste arbeidet. Det må holdes liv i det klassen har bestemt. Vår erfaring er at dette gjøres best ved hyppig oppmerksomhet. Man trenger ikke sette av hele timer for å løfte gode eksempler, episoder, refleksjoner rundt status osv., men små og hyppige samtaler i starten av timen, midten eller før man går ut til friminutt.

Vi har lagt inn et eksempel på refleksjon rundt status, Skalering – refleksjon over veien mot målet, men viktigst av alt er at du finner din vei ved bruk av styrkefokus, medvirkning, anerkjennelse og relasjonsfokus. Gi både deg selv og elevene anledning til å trene og også feile. Her ligger det mye læring.
Vi opplever at det er viktig at det er noe synlig i klasserommet, på pulten el. Som minner elever og ansatte på hva vi har som hovedfokus nå.

Fra en plakat på veggen til en verdi klassen styrer etter.

Her kommer fire viktige punkter å tenke gjennom og ta med i forberedelsene:

• Spørsmålene vi stiller er viktig. Vi har laget et utkast, men bruk gjerne dine egne og tenk oppfølgingsspørsmål.
• Anerkjenne og vise interesse for tankene og ideer elevene har.
• Regissere samtaler som gjør alle til aktive deltagere (IRP).
• Holde ut. Prosesser krever tid og hyppig oppmerksomhet.

Vi ansatte må tillate oss å trene og av og til gjøre feil på samme måte som barn heller ikke får til alt de verbalt ønsker å gjøre.

I en prosess kan alt endres underveis når man blir enige om det. Det er viktig å holde fokus på og etterspørre positive erfaringer. Det vi holder mye fokus på får vi mer av.

NB! Vi må ta utfordringer og utenforskap på største alvor og ha med oss tanken og holdningen at ALLE har ansvar for at ALLE har det bra.

Metodebeskrivelse

Her er beskrevet en prosess fra A til L. Du kan bruke hele eller deler av den. Gjør det på din måte, ut ifra dine erfaringer og de elevene du skal gjøre det sammen med.

Vi tar som utgangspunkt at dere har jobbet litt med karakteregenskapen hjelpsomhet i forkant enten gjennom samtaler eller via tegneoppgave.

For mye hjelpsomhet: Barna får i oppgave gå til en del av klasserommet eller uterommet (kan også gjøres tenkt ved pulten, men har gode erfaringer med fysisk forflytning). Be de forestille seg at her i denne delen av rommet er det alt for mye hjelpsomhet. La elevene ta korte samtaler med sidemannen og med små innspill i plenum (IRP).

• A: På hvilken måte kan en vise for mye hjelpsomhet? Hva gjør eller sier man da?
  Hvordan tror du det er å være på et sted der alt for mange viser alt for mye hjelpsomhet? Hvilke tanker og følelser kan du få av å være et sted der du opplever at det er alt for mye hjelpsomhet? Hva tenker du det kan føre til?
• B: Hvordan er det å lære i et klasserom der alle viser alt for mye hjelpsomhet?
• C: Hvis man har det slik over lang tid, hva tror du det kan føre til? (for deg, for klassemiljøet, for læring osv.)

For lite hjelpsomhet: Be så barna gå til motsatt ende av rommet. Be de forestille seg at her er det alt for lite eller overhodet ingen hjelpsomhet.
La elevene føre korte samtaler med sidemannen og med små innspill i plenum.

• D: Hvordan kan det se ut når ingen viser hjelpsomhet? Hvordan tror du det er å være et slikt sted?
  Hvilke tanker og følelser kan du få av å være et sted der du opplever at det er lite eller helt mangel på hjelpsomhet? Hvordan tror du det er å være deg på et slikt sted?
• E: Hvordan tror du det er å lære i et klasserom der det vises svært lite hjelpsomhet?
• F: Hva tror du det kan føre til hvis en går i en klasse der det over lang tid vises svært lite eller overhodet ingen hjelpsomhet (for deg, for klassemiljøet, for læring)?

Nå nærmer vi oss at elevene begynner å definere hvordan de ønsker at hjelpsomhet skal se ut i deres klasse.

Passe med hjelpsomhet: Be så elevene gå til midten av rommet. Be de forestille seg at her er det akkurat passe med hjelpsomhet.

• G: Hvordan ser god hjelpsomhet ut? Hva sier og gjør vi når vi hjelper hverandre på gode måter? Hvordan kan vi oppdage at andre trenger hjelp? Liten samtale der de står to og to, litt i plenum.
• H: Elevene går så til plassen sin og skriver ned tanker og ideer de har når det gjelder konkrete ting man kan gjøre for å vise hjelpsomhet.
• I: Alle tanker og ideer elevene har samles i et tankekart eller på en plakat.

Konkret planlegging:

• J: Nå skal vi finne ut hva vi skal gjøre her i klassen for at hjelpsomhet skal bli en verdi klassen styrer etter. Lista eller plakaten med en mengde gode tips og ideer kan redigeres. Da kan en gå en liten runde der en rydder og legger litt like forslag i sammen.
  NB! Alle ikke utsagn vendes til hva man ønsker skal skje. Når det f.eks. kommer innspill om at vi skal ikke overse andre hvis de har slått seg. Så kan følgende oppfølgingsspørsmål stilles: Hva synes du vi skal gjøre hvis noen har slått seg? Disse utsagnene kan så skrives ned. Det har større effekt å holde fokus på det vi vil oppnå enn det vi vil unngå.
• K: Når en revidert liste er klar kan man foreta en høytidelig avstemming med mål om å ende opp med 4 – 6 konkrete gjennomførbare tiltak. Disse bør lages på en fin plakat og henge synlig der elevene oppholder seg. Kanskje elevene vil ha det som en påminner på pulten sin også.
• L: Da starter veien mot målet. Klassen kan velge ut en ting de felles skal trene på. I tillegg kan hver elev velge ut en ting de ønsker å trene på. Det skrives opp og en starter litt samtaler om hvordan de kan hjelpe og støtte hverandre for å klare det. Ingen er perfekte. Vi kommer til glemme oss. Da trenger vi påminning, hjelp og støtte.

Klassen har nå gjennom en medvirkende prosess bestemt hva og hvordan man skal jobbe mot et klassemiljø der hjelpsomhet lever.
Nå starter det viktigste arbeidet. Det må holdes liv i det klassen har bestemt. Vår erfaring er at dette gjøres best ved hyppig oppmerksomhet. Man trenger ikke sette av hele timer for å løfte gode eksempler, episoder, refleksjoner rundt status osv., men små og hyppige samtaler i starten av timen, midten eller før man går ut til friminutt.

Vi har lagt inn et eksempel på refleksjon rundt status, Skalering – refleksjon over veien mot målet, men viktigst av alt er at du finner din vei ved bruk av styrkefokus, medvirkning, anerkjennelse og relasjonsfokus. Gi både deg selv og elevene anledning til å trene og også feile. Her ligger det mye læring.
Vi opplever at det er viktig at det er noe synlig i klasserommet, på pulten el. Som minner elever og ansatte på hva vi har som hovedfokus nå.

Fra en plakat på veggen til en verdi klassen styrer etter.

Her kommer fire viktige punkter å tenke gjennom og ta med i forberedelsene:

• Spørsmålene vi stiller er viktig. Vi har laget et utkast, men bruk gjerne dine egne og tenk oppfølgingsspørsmål.
• Anerkjenne og vise interesse for tanker og ideer elevene har.
• Regissere samtaler som gjør alle til aktive deltagere (IRP).
• Holde ut. Prosesser krever tid og hyppig oppmerksomhet.

Vi ansatte må tillate oss å trene og av og til gjøre feil på samme måte som barn heller ikke får til alt de ofte verbalt ønsker å gjøre.

I en prosess kan alt endres underveis når man blir enige om det. Det er viktig å holde fokus på og etterspørre positive erfaringer. Det vi holder mye fokus på får vi mer av.

NB! Vi må ta utfordringer og utenforskap på største alvor og ha med oss tanken og holdningen at ALLE har ansvar for at ALLE har det bra.

Metodebeskrivelse

Her er beskrevet en prosess fra A til L. Du kan bruke hele eller deler av den. Gjør det på din måte, ut ifra dine erfaringer og de elevene du skal gjøre det sammen med.

Vi tar som utgangspunkt at dere har jobbet litt med karakteregenskapen mot i forkant enten gjennom samtaler eller via tegneoppgave. Som en inngang er det flott hvis vi får til åpenhet og gode samtaler om hva en er redd for eller synes er skummelt. Gjennom disse samtalene oppdager elevene at alle har en eller annen frykt, redsel eller noe en synes er skummelt, men det kan være på ulike områder. Gjennom å alminneliggjøre dette øker sannsynligheten for at de kan være en hjelp og støtte for hverandre når en trener på å vise mot. Det kan handle om redselen for å si noe høyt i klassen, være alene i friminuttene, være hjemme alene, redd for mørket osv.   

For mye mot (det er mulig ikke disse spørsmålene er så relevante): Barna får i oppgave gå til en del av klasserommet eller uterommet (kan også gjøres tenkt ved pulten, men har gode erfaringer med fysisk forflytning). Be de forestille seg at her i denne delen av rommet er det alt for mange som viser alt for mye mot. La elevene ta korte samtaler med sidemannen og med små innspill i plenum (IRP).

• A: Hvordan er det mulig å vise for mye mot? Hvordan kan det se ut? Hva kan vi høre og se når for mange viser for mye mot? Hvilke tanker og følelser kan du få av å være et sted der du opplever at for mange viser for mye mot? Hva kan for mye mot føre til?
• B: Hvordan er det å lære i et klasserom der alt for mange skal vise alt for mye mot?
• C: Hvis man har det slik over lang tid, hva tror du det kan føre til? (for deg, for klassemiljøet, for læring osv.)

For lite mot: Be så barna gå til motsatt ende av rommet. Be de forestille seg at her er det alt for lite eller overhodet ingen som viser tegn til mot.
La elevene føre korte samtaler med sidemannen og med små innspill i plenum.

• D: Hvordan kan det se ut? Hva kan en oppleve når ingen tør å vise mot? Hvilke tanker og følelser kan du få av å være et sted der du opplever at det er ingen som tør å vise mot?
• E: Hvordan tror du det er å lære i et klasserom der ingen tør å vise mot?
• F: Hva tror du det kan føre til hvis en på lang sikt når en går i en klasse der ingen tør å vise mot? (for deg, for klassemiljøet, for læring)

Nå nærmer vi oss at elevene begynner å definere hvordan de ønsker at mot skal se ut i deres klasse.

Passe med mot: Be så elevene gå til midten av rommet. Be de forestille seg at her vises det passe med mot.

• G: I hvilke konkrete situasjoner kan det være behov for å trene på å vise mot (kanskje klassen kan lage en liste der hver og velger sitt treningsoppdrag).
• H: Hva kan ditt treningsoppdrag være? I hvilke situasjoner kan du tenke deg å trene? Hva skal du helt konkret gjøre når du trener på å vise mot?
  Hvordan kan vi legge til rette for at ALLE i klassen skal oppleve støtte og hjelp når de trener på å vise mot i disse situasjonene?
• I: Elevene går så til plassen sin og skriver ned tanker og ideer de har når det gjelder konkrete ting man kan gjøre for å vise mot.
• J: Alle tanker og ideer elevene har samles i et tankekart eller på en plakat.

Konkret planlegging:

• K: Nå skal vi finne ut hva vi skal gjøre her i klassen for at mot skal bli en verdi klassen styrer etter. Lista eller plakaten med en mengde gode tips og ideer kan redigeres. Da kan en gå en liten runde der en rydder og legger litt like forslag i sammen.
• L: Når en revidert liste er klar kan man foreta en høytidelig avstemming med mål om å ende opp med 4 – 6 konkrete gjennomførbare tiltak. Disse bør lages på en fin plakat og henge synlig der elevene oppholder seg. Kanskje noen trenger det som en påminner på pulten sin også.
• M: Da starter veien mot målet. Klassen kan velge ut en ting de felles skal trene på. Her er det klokt hvis dette handler om støtte og forståelse når en uttrykker hva en synes er skummelt eller når en trener på konkrete delmål. I tillegg bør hver elev velge ut en mot situasjon de ønsker å trene på. Det skrives opp og en starter litt samtaler om hvordan de kan hjelpe og støtte hverandre for å klare det. Ingen er perfekte. Vi kommer til glemme oss. Da trenger vi påminning, hjelp og støtte.
  

Klassen har nå gjennom en medvirkende prosess bestemt hva og hvordan man skal jobbe mot et klassemiljø der alle øver på å vise mot i ulike situasjoner og der de støtter og hjelper hverandre underveis.  

Nå starter det viktigste arbeidet. Det må holdes liv i det hver og en og klassen har bestemt. Vår erfaring er at dette gjøres best ved hyppig oppmerksomhet. Man trenger ikke sette av hele timer for å løfte gode eksempler, episoder, refleksjoner rundt status osv., men små og hyppige samtaler i starten av timen, midten eller før man går ut til friminutt.

Vi har lagt inn et eksempel på refleksjon rundt status, skalering, men viktigst av alt er at du finner din vei ved bruk av styrkefokus, medvirkning, anerkjennelse og relasjonsfokus. Gi både deg selv og elevene anledning til å trene og også feile. Her ligger det mye læring.
Vi opplever at det er viktig at det er noe synlig i klasserommet, på pulten el. Som minner elever og ansatte på hva vi har som hovedfokus nå.

Det er fredag siste time og ukens smart-time har startet. I forrige fellessamling på skolen har rektor valgt ut 4 karakteregenskaper som har stor verdi når det kommer til vennskap, og alle lærerne på skolen skal prate om disse i klasserommet. Disse egenskapene er omsorg, hjelpsomhet, humor og ærlighet. Jeg starter timen ved å snakke om fellessamlingen og elevene husker til sammen alle de 4 egenskapene som ble holdt opp på scenen. Jeg finner frem plakatene og viser den første frem til dem og leser teksten. Omsorg: Det er når vi viser at vi bryr oss om andre med det vi sier eller gjør.

Da jeg ser de begynner å nærme seg ferdig spør jeg igjen:
–Få høre hva dere snakket om! I hvilken situasjoner bruker dere omsorg? Denne gangen velger jeg å ta det muntlig, men andre ganger skriver vi en liten liste på tavlen om forskjellige situasjoner man bruker omsorg i. På denne måten går jeg igjennom alle de egenskapene som skal være fokuset i forhold til vennskap. Jeg fokuserer også på hvordan det føles å gjøre godt mot hverandre, både for den som gir og den som får. Elevene beskriver hva det betyr for dem å gi og få omsorg. Vi snakker også om hva det kan føre til hvis man har en person i livet som gi en mye omsorg. Alle er enige om at det gir et godt vennskap.
 
Jeg jobber som kontaktlærer på 4.trinn samtidig som jeg jobber 30% i SMART oppvekst i Re kommune. Jeg var ferdig utdannet allmennlærer i 2006 og har alltid vært opptatt av elevenes sosiale kompetanse. Ikke bare hvordan de oppfører seg mot andre, men også hvordan de oppfatter og oppfører seg mot seg selv. Jeg veit godt hvordan det føles å ikke kunne konsentrere seg fordi hodet er fult av negative tanker om meg selv og verden rundt meg. Jeg har opplevd det og ikke strekke til fordi det er fult, fult i hodet og ikke plass til annet enn mitt. Det var etter et ART kurs i 2007 jeg møtte Vidar Bugge-Hansen og bestemte meg for at det han drev med, det skulle jeg også gjøre. Det var ikke slik at alt SMART og ART var var helt nytt for meg, men det ble satt i system og ble klarere. Jeg kunne jobbe systematisk mot mål og holde elevenes fokus mot det positive vi ønsket å oppnå. Jeg ble ART trener og har hatt flere ART grupper på skolen siden da. I fjor (2014) tok jeg AI studiet som er 15 stp. Dette har hjulpet meg til å få det styrkebaserte fokuset i klasserommet. Men man kan jobbe SMART i klasserommet uten dette studiet.

Det minner meg på å bruke de i timene og elevene i sine fortellinger. Første gang jeg introduserte disse til klassen tok jeg frem en og en og vi snakket om begrepene og hva det betyr. Deretter hang jeg det opp. Siden den klassen jeg har nå er godt kjent med de 20 positive karakteregenskapene har jeg ikke introdusert en og en, men 3-4 hver gang vi har SMART-time og klassens time. Vi har satt av en time i uken til dette arbeidet og det er god trening på mange av målene fra kompetanseløftet også i denne timen. Spesielt er det mange muntlige ferdigheter siden elevene forteller fortellinger hvor de bruker egne styrker og styrkespotter andre.
 
I år hadde jeg veldig lyst å jobbe styrkebasert hver uke slik at elevene blir gode til å se det det er gode til. Jeg opplever at barn lett kan fortelle noe de er dårlige til og må jobbe videre med, men kan bruke lenger tid på å finne noe de har gjort som er en av deres styrker. Jeg føler det blir umotiverende og destruktivt å bare fokusere på det jeg ikke klarer. Det gir ikke meg læringsglede hvis jeg ikke har den tryggheten i bunn. Mine styrker skal være som en grunnmur som gjør at jeg godt kan jobbe med de tingene jeg ikke er så god på, fordi jeg veit godt hva jeg selv er godt på. Hvis jeg klarer å hjelpe elevene til å fokusere på sine styrker, tror jeg de vil nå ekstremt langt og utnytte sitt potensiale til det fulle. Og tenk hva som kan skje hvis vi også ser det i andre!

 
Eira Susanne Iversen
Forfatter, lærer og konsulent i SMART oppvekst

Hei,
Jeg er kontaktlærer i 5.trinn i år og jeg har gjennomført en prosess som kalles Drømmeklassen. Den står beskrevet godt i SMART oppvekst 3 boka som kan kjøpes på nettbutikken. Det hele handler om å finne ut hva vi drømmer om, hva som skjer når vi har det bra og hva som er tilstede når vi har det godt sammen. Det er tre steg i denne prosessen som jeg har skrevet blogg om før. De kan du lese mer om her:
Drømmeklassen fase 1: stammen: definisjonen.
Drømmeklassen fase 2: røttene: oppdage.
Drømmeklassen fase 3: krona: drømmen.
Vi har gjennom elevmedvirkning, snakket sammen, tenkt og delt alle ideer. Og så valgte vi ut et av punktene vi kunne jobbe mot. Det er dette arbeidet som gjør at man begynner å se resultater. En av det første punktene som vi valgte ut var et ønske om at alle skulle leke sammen.
 
 
Jeg fant frem to svarte plakater og klipte små gule veistriper jeg limte i midten av dem. Deretter hengte jeg det opp i klasserommet. Øverst har vi målet vårt; Alle leker sammen.
 
 
For at alle skulle få til lek sammen fant vi ut at vi måtte finne frem leker som de kunne leke sammen. Den første leken vi begynte med var stikkball. Klassen kranglet veldig mye om regler og de diskuterte mer enn de lekte. Jeg samlet alle i trappa for å finne felles regler. Det ble vårt første delmål. Alle fikk utdelt post-itlapper og så fikk de noen minutter på å skrive ned reglene til stikkball. I denne leken var det en fordel at jeg ikke kunne noen regler, siden jeg da kunne være prøvekaninen for å forstå spillet også. Deretter samlet jeg inn lappene og vi begynte å diskutere en og en lapp. Der de var enige, la jeg lappen i en bunke for godkjente regler. Der de var uenige, fant vi frem alternativene og stemte over de.
Vi fant ut at mange regler i slike leker var generelle, altså gjaldt i alle spill. Slik som:

• Følg reglene.
• Være ærlig.
• Ikke bruke stygge ord.
• Tåle å tape.
• Være en god vinner. osv.

Da vi hadde gått igjennom alle reglene, skrev jeg de ned på pc’en og lagde en plakat som henger på vinduet ut mot skolegården. Forandringen var stor med en eneste gang. De kunne leke en hel dag uten å krangle og diskutere regler. Men jeg opplevde også raskt at noen regler måtte justeres, noen nye ble til og andre ble fjernet. De holdt på noen uker, før de hoppet over på slåball. Da oppsto samme problem. De ble ikke enige om reglene. Da gikk vi inn i samme prosess igjen. Alle skrevned reglene de synes var viktige og vi diskuterte. Etter en times arbeid var plakaten klar og leken kunne fortsette.
Elevene har vært kjempe ivrige i dette arbeidet og vi jobber mot at alle leker sammen hver dag. Vi har som mål å ha 3 felles leker med regler for hele klassen før jul. Det fikk vi til! Lek nr 3 var Politi og Røver. Denne leken krevde litt lenger tid fordi den ble funnet opp av klassen selv. Politi og Røver er jo ikke ukjent, men fengselsregler, voktere, politimester rolle og røverkonge rolle ble innført. Det viste seg at det å dele inn klassen var en av de største diskusjonstemaene. Noen i klassen tok alltid lederrollen og skulle bestemme uten at det nødvendigvis var bestemt.
Elevene ble enig om, ved håndsopprekning, at lærer skulle trekke grupper hver morgen og den inndelingen skulle vare hele dagen. Jeg bruker  en kopp med ispinner og trekker derifra hvis ingen melder seg på. Spørsmålene jeg stiller er:

1. Hvem er syke i dag?
2. Hvem vil ikke være med?
3. Hvem vil være politi? Deretter trekker jeg resten. Det skulle være 1/3 politi og de har gule vester.
4. Deretter trekker jeg politimesteren fra de som er poiliti.
5. Politiet forlater rommet.
6. Røverkongen blir trekt og det er hemmelig frem til politiet oppdager hvem det er.
7. Arket med inndelte grupper blir hengt opp slik at alle elvene ser det fra utsiden.

Det tar meg ca 3 minutter på morgen og er absolutt verdt det! Hele klassen oppmuntrer alle til å være med. Selv om noen velger å ikke være med hver dag, blir de med en gang i uken. Ungene elsker det!

Hei!
Det er viktig at styrkespråket er noe av det første som jobbes med i klassen eller i barnehagen. Det er lettere å jobbe med positivt fokus hvis man har ord på hva de positive tingene man ser etter er. I den forbindelse ble det valgt ut 20 positive egenskaper hvor det ble tegnet til og laget en ordbeskrivelse.
Følgende 15 karakteregenskaper brukes i ART og er utviklet av S. Salmon:
Mot, omsorg, hjelpsomhet, samarbeid, ansvarsbevissthet, selvkontroll, tålmodighet, utholdenhet, respekt, takknemlighet, humanisme, ærlighet, integritet, selvtillit, målrettethet.
Følgende 5 karakteregenskaper har vi utledet fra de 24 signaturstyrkene i positiv psykologi:
Humor, lærelyst, nysgjerrighet, kreativitet og lederevner.
Du kan laste ned alle disse plakatene gratis på vår nettside!

For at ungene i klassen min skal forstå begrepene om styrker, må vi definere dem på nytt. For hva er respekt for oss? Hva er omsorg for oss? Hva er hjelpsomhet for deg?
I forbindelse med denne metoden har vi funnet frem noen spørsmål som kan stilles til alle egenskapene for å virkelig bryte de opp og forstå dem. Siden jeg også er kontaktlærer på 5.trinn har jeg tilgang til å prøve ut spørsmål og fortellinger med en gang. Og på fredagen prøvde jeg ut tre spørsmål før vi jobbet med Gliseboka. Jeg måtte sende en meldig til Vidar hvor jeg fortalte hvor gira jeg var etter timen. Det finnes ikke noe bedre enn å ha en god SMART time hvor jeg ser det tennes små lys i de fantastiske sinnene jeg har tilgang til å påvirke. Jeg må bare dele hva vi i klassen forsket frem:
 
Jeg valgte egenskapen RESPEKT- Det er når vi viser hensyn til oss selv, andre, ting og de som bestemmer.
Jeg har lagt merke til at det er en egenskap som ikke så ofte blir valg av elevene når de skal skrive om styrkene i Gliseboka. Derfor ville jeg ha en liten økt før vi tok frem Gliseboka, for å virkelig forstå hva Respekt handler om.
Jeg skrev Respekt på tavlen og forklarte at alle egenskapene kan bli brukt på en negativ måte og en positiv måte. Så spurte det første spørsmålet.
FOR MYE Respekt

1. Vi kan komme opp i situasjoner der de som er tilstede viser hverandre for mye respekt. Hvordan ser det ut? (Individuell) Snakk sammen to og to. (Relasjon) Hva snakket dere om? Skriv opp på tavla. (Plenum)

Resultat de kom frem til var:

• får ikke gjort noe selv
• for mye hensyn til andre
• Begrenser deg
• lite selvtillit
• Blakk
• urettferdig
• Tråkket på av andre og deg selv
• Lite respekt for deg
• skader deg
• mister venner
• passer på andre

Deretter ville jeg knytte følelser opp mot hvordan det ville vært å ha det slik. Jeg bruker en skala over følelser for å gi de begreper. Jeg opplever at de ofte mangler et nyansert språk rundt følelser og at det ofte begrenser seg til sint, lei seg eller glad. Derfor har jeg laget en A3 plakat som ser slik ut:

2. Hvilke følelser har den som opplever å ha det slik, tror du? (Individuell) Snakk sammen to og to. (Relasjon) Hva snakket dere om? Skriv opp på tavla. (Plenum)
Det de kom frem til var:
– Depresjon, uverdighet, skam, usikkerhet, maktesløshet.
Deretter spurte jeg det siste spørsmålet i FOR MYE respekt:
3. Hvilke konsekvenser kan man oppleve hvis man har det slik over lang tid, tror du? Snakk sammen to og to. (Relasjon) Hva snakket dere om? Skriv opp på tavla. (Plenum)
Resultatet de kom frem til var:
– Avhengihet, selvmord, selvskading, spiseforstyrrelser, psykiske vansker, ikke et godt liv.
 
 
FOR LITE Respekt
Så gikk jeg over til den andre siden av skalaen på Respekt.
1. Noen ganger kan vi komme opp i situasjoner der det er lite respekt. Hvordan ser det ut? (Individuell) Snakk sammen to og to. (Relasjon) Hva snakket dere om? Skriv opp på tavla. (Plenum)
Det elevene kom frem til var:

• Ensom
• Uten venner
• Bryr seg lite
• Hjelper ikke andre
• tråkker, spytter på andre
• stygge ord
• Tenker bare på seg selv
• Ler av
• Slem
• Alt blir ødelagt
• ikke dele
• selvopptatt
• Bryr seg ikke om regler
• blir mobbet
• mobber
• får juling
• fisefin
• dø i traffikken

2.Hvilke følelser har den som opplever å ha det slik, tror du? (Individuell) Snakk sammen to og to. (Relasjon) Hva snakket dere om? Skriv opp på tavla. (Plenum)
Det de kom frem til var:
– Sinne, hevn, hat, utålmodig, irritert, frustrert, pessemist.
3. Hvilke konsekvenser kan man oppleve hvis man har det slik over lang tid, tror du? (Individuell)Snakk sammen to og to. (Relasjon) Hva snakket dere om? Skriv opp på tavla. (Plenum)
Det de kom frem til var:
– Ingen venner, forferdelig slemme, kjede seg, ingen kjærlighet, bli sparket fra jobb.
 
PASSE med Respekt
Det er her vi finner gullet! Disse funnene skal jeg henge opp i klasserommet skrevet pent på en plakat. Med data, siden håndskrift ikke er min styrke.
1.Hva gjør du når du viser passe med respekt?
• Hva gjør du ovenfor deg selv? -Snakker hyggelig og sjekker ut hva man har lyst til
• Hva gjør du ovenfor andre? -Be md hjem, lytte, støtte dem, prøve å forstå.
• Hva gjør du ovenfor ting – Tingene varer lenger og bruker mindre penger.
• Hva gjør du ovenfor de som bestemmer?
-Lytter til dem, følger regler.
 
Så til slutt delte jeg ut Gliseboka og det var MANGE av elevene som nå så at de hadde brukt egenskapen Respekt positivet denne uken. Dette er VÅR definisjon på hva RESPEKT er:

Jeg tror ikke det er nødvendig å ta IRP for hvert eneste spørsmål, siden det blir litt langtekkelig, og sikkert ikke nødvendig å skrive ALT opp på tavlen. Men jeg følte det ble skikkelig grundig og at elevene fikk god oversikt over egenskapen da vi var ferdig. Dette skal jeg gjøre med ALLE egenskapene! Og jeg liker skikkelig godt å knytte det opp mot følelsene vi har også. Med dette får dere en liten forsmak på hvordan jobbe med SMART oppvekst 4! Og med det; Vipps 20 timersopplegg iforhold til å definere styrker i klasserommet!
 
Hilsen Eira S. Iversen
Lærer, forfatter, coach og SMART konsulent
 

Hvordan skape fellesskap, som får fram det beste hos hver enkelt?
SMART ungdom er et undervisningsopplegg der vi blir kjent med seks ungdommer og en lærers ulike perspektiv i dagsaktuelle situasjoner. Gjennom 30 historier blir vi kjent med et språk om styrker. Historiene er utgangspunkt for å skape drømmer, reflektere i moralske spørsmål, sette seg mål.
 
Det er SMART for ungdom å:
• tilhøre kulturer preget av åpenhet, samhold og fellesskap,
• ha drømmer,
• ha en god selvfølelse
• reflektere i moralske spørsmål
• sette seg klare mål for framtida
• kunne identifiserer gode egenskaper hos seg selv og andre
• legge planer og jobbe målrettet for å videreutvikle gode egenskaper
• være opptatt av å spille andre mennesker gode
 
Anerkjennelse er en nøkkelfaktor for å skape åpenhet og trygghet slik at ALLE tør å si hva de mener enten i relasjonelle samtaler i liten gruppe eller i plenum. Ungdommen selv lager kriterier for hvordan man skal opptre overfor hverandre. Hver og en ungdom må oppleve et anerkjennende klassemiljø som inkluderer alle og der man er opptatt av at alle skal være den beste utgaven av seg selv.
SMART ungdom fortsetter med at ungdommen skal skape drømmer for framtida i forhold til familie, bolig, utdanning, arbeid og fritid. Drømmer skaper håp og gir energi. De som har et bilde av ønsket fremtid, enten i sitt indre eller uttalt, har større sjanse for å lykkes enn de som bare seiler med det livet til enhver tid tilbyr dem. Uten drømmer og håp kan mye oppleves som et strev.
 

Når ungdommen har satt ord på drømmene, handler det om å identifisere sine gode egenskaper og velge ut noen som man vil videreutvikle. Det er gode egenskaper som kan hjelpe oss til å nå gode resultater og drømmer. I dag opplever vi stort fokus på resultater, men lite fokus på hvordan disse skal nås. Det kan sammenlignes med en skihopper som står på toppen av Holmenkollbakken. Hvis han kun er opptatt av hvor langt han skal hoppe blir det garantert et kort hopp. Han må være opptatt av arbeidsoppgavene som skal løses underveis. Det er kun det som gir gode resultater. Men for å kunne komme på toppen av Holmenkollen må han ha mange gode egenskaper som kjærlighet til å lære, nysgjerrighet, utholdenhet og kreativitet osv. Det krever mye å lykkes med et så langsiktig arbeid. Den mest effektive veien til suksess går gjennom å lete etter det som gir energi, reflektere over gode løsninger og tidligere suksesser. Dette må ligge til grunn for også å kunne jobbe med sine utfordringer.
De 30 historiene i Smart ungdom skal føre til refleksjon hos hver enkelt ungdom og ungdommen i mellom. Lærers rolle er å lede disse prosessene gjennom å stille gode spørsmål og skape en trygg og anerkjennende atmosfære der alle tør å komme med sine tanker og meninger. Hver av historiene bør det brukes minst to økter på. Hver historie tar for seg to egenskaper. Hver egenskap gir gode muligheter for mye refleksjon og dype samtaler. Man kan ta en av gangen, gå i dybden på enkelte spørsmål eller rekke alt på begge egenskapene. Ungdommen skal i arbeidsheftet identifisere gode situasjoner der de bruker aktuelle egenskaper. Etter hvert trer de mest fremtredende styrkene frem. Her er et eksempel på hva en ungdom skrev i forhold til egenskapen «Å være seg selv»:

”Jeg er meg selv med venner, men blir veldig beskjeden sammen med noen jeg ikke kjenner.»

Underveis i prosessen skal ungdommen velge ut en egenskap som de ønsker å utvikle hos seg selv. Da jobber de med sitt individuelle veikart. Veikart er planleggingsverktøy som gir god oversikt og struktur på veien mot ulike mål. De reflekterer over følgende spørsmål: Hvorfor er denne egenskapen er viktig for å nå mine drømmer, hva kan hindre meg i å utvikle denne egenskapen, hvem kan støtte meg underveis og hvordan skal suksesser feires? Så bestemmes helt konkrete tiltak som tidfestes.
Til hver historie følger også et moralsk dilemma. Her er det skissert et spørsmål som skal lede til samtaler ungdommene i mellom. Hensikten med moralsk resonnering er å trene seg på å kunne ta ulike perspektiv i vanskelige situasjoner. Målet er at standpunktene ungdommen tar er basert på en vurdering av de konsekvensene valget får for alle deltagerne i dilemmaet. Det kan være situasjoner ungdommen har vært i eller sannsynligvis vil kunne komme opp i. Ungdom som klarer å ta andres perspektiv og ta hensyn til andre mennesker blir bedre likt og dermed er det enklere å inngå i nære og gode relasjoner.
I sum er SMART ungdom et opplegg som det bør brukes minst 60 timer på. Hvordan det legges opp er helt opp til hver og en, men det er viktig å se på dette som prosesser som foregår inne i hver enkelt ungdom og ungdommen i mellom. Dermed bør det spres over en relativt lang periode. Vi har prøvd det ut på 9.trinn og litt på videregående og har opplevd meget god respons.
Helt avgjørende for å lykkes er lærerens evne til å anerkjenne alle ungdommers utsagn og stille gode spørsmål som får fram begrunnelser og tanker som ligger bak de ulike utsagnene. La det i størst mulig grad bli en samtale ungdommene i mellom. Elevers anerkjennelse av hverandre må også settes på dagsorden i disse dialogene. Klare kjøreregler må lages i fellesskap og overholdes.
 
Vi gleder oss til å holde denne boken i handa. I ventetiden mot høsten 2016 når boka kommer, vil vi dele litt fra fortellingene med deg i et annet blogg innlegg. Da vil du få en større forståelse av hva denne raske gjennomgangen.

 
Hilsen Eira og Vidar

Jeg jobber som kontaktlærer på 4.trinn i år samtidig som jeg har en 30% stilling i SMART oppvekst i Re kommune. SMART bokstavene står for de verdiene vi synes definerer hva smart oppvekst er: S – styrkefokus, M – medvirkning, A – anerkjennelse, R – relasjoner, T – trening. Prosjektleder Vidar Bugge-Hansen har skrevet mer om dette i sin blogg: Smart oppvekst – som kompass. Slik forklarer han A’en i SMART:

A – anerkjennelse. ALLE må oppleve å bli sett på med positive øyne og bli fortalt med ord og kroppsspråk at man er verdifull. Dette er mikroferdigheter som kan skape oppadgående eller nedadgående spiraler i relasjonen og i den andres liv.  Uenighet og ulik forståelse er kilde til framgang og refleksjon. Ved å prøve å være gjest i den andres tanker og prøve å forstå hvordan verden ser ut herfra vil man også kunne oppnå anerkjennelse og gode relasjoner også i slike situasjoner.

For meg er dette slik jeg ønsker å møte alle, med anerkjennelse og forståelse av deres perspektiv. Hvis jeg skal være helt ærlig har jeg en ganske så positivt syn på mennesket. Det er ikke alltid like lett å ha når man ser hva som skjer i verden, men jeg velger likevel å tro på at alle gjør så godt man kan. Det er bare det at noen ganger så blir ikke utfallet av slik man handlet så godt. Men jeg velger å tro at det ikke finnes onde barn. Det finnes barn som gjør ting som er uheldig for de rundt, som ikke tenker konsekvenser eller hva andre kan tro om deres handlinger. Derfor prøver jeg å lære dette til barna jeg har rundt meg. La meg komme med et eksempel;
Det er norsktime og jeg har gitt beskjed om at alle elevene skal hente norskbøkene sine i skuffen sin. I mitt klasserom, som i alle andres regner jeg med, blir det å komme først til skuffen en konkurranse. Skuffesksjonen som elevene har bøker i er ekstremt lite effektiv, og elevene blir stående i kø å vente til den foran er ferdig. Dette er et fødested for konflikter og denne dagen kom to gutter tilbake til klasserommet gråtende. Den ene hadde slått den andre i bakhodet fikk jeg høre. Jeg kunne sagt «fy deg for å slå» og «si unskyld» og fortsatt med undervisningen. Men jeg føler det blir liten læring av disse ordene og som ikke løser noe som helst. Istedet pleier jeg å forske i hva som hendte. Jeg var aleine som lærer denne timen og hadde ikke mulighet for å ta guttene ut. Dessuten synes jeg det vil frarøve de andre elevene, som har sett hele situasjonen, mye læring. Det er jo altid slik at elever holder med hverandre utifra hvordan de tror situasjonen oppsto. Jeg går inn i hvert perspektiv og lar de fortelle.
-Fortell meg hva som skjedde, Henrik?
-Roar slo meg, sier han.
-Ja, sier jeg , det var ikke noe godt og det kan jeg godt forstå.
-Fortell fra begynnelsen, hva skjedde? Gutten forteller at han sto i kø og følte han foran tok så lang tid. Han ba han bli ferdig fort, og da svarte gutten foran med å slenge en bok i hode på han.
-Hvordan var det å vente i kø?, spør jeg.
-Det var kjedelig, jeg tenkte på at jeg ble sein til timen og jeg følte han brukte lenger tid enn nødvendig. Jeg kjente stresset i magen, forteller han videre. Jeg spør alltid hvor følelsen sitter og ber de beskrive den slik at de utvikler begreper på følelsene sine og kan kjenne de igjen.
-Det boblet i magen og hjertet dunket, fortalte han.
Så det er kø og de i køen er utålmodige, hvordan opplever du det, Roar? spør jeg gutten som hadde stått først i køen.
-De bak meg presset meg mot skuffen så jeg ikke klarte å åpne den. Jeg ble sint da de ikke hørte på meg da jeg sa jeg ikke klarte å åpne skuffen. Sinnet boblet i magen og jeg ble varm i ansiktet. Så da jeg fikk opp boken kastet jeg den bakover.
Når begge parter har forklart hvordan de følte situsajonen og forstår hvorfor de har oppført seg slik de gjorde er det skjeldent behov for en unnskyldning. Ingen av de ønsket at det skulle bli som det ble. Det var ingen ond handling som ble utført. Meningen de hadde puttet på situasjonen er borte og saken er løst. På denne måten blir begge parters følelser og opplevelse av situasjonen anerkjent. Når vi forstår hvorfor forsvinner behovet for en unnskyldning og. Det blir mer korekt å si; «Det var ikke slik jeg mente det skulle bli».
Det er mange måter å jobbe med anerkjennelse med barn. Her er noen eksempler;
Anerkjennelse i klasserommet:

1. Moralske dilemma situasjoner – I SMART oppvekst bøkene finnes det flere moralske dilemmaer man kan diskutere i klasserommet eller i barnehagen. Her er det viktig at vi som voksne ikke kommer med «riktige» løsninger, men holder oss nøytrale. Det er elevenes svar som skal spilles mot hverandre. Som lærer må jeg da si ting som speiler det de sier, oppsummerer det de sier og svare med nøytral stemme. Men samtidig  anerkjenne alles svar slik at de føler at det de sier er viktig.
2. Snakke om hvordan det føles å ikke bli hørt på når man skal fortelle noe. Hvordan ønsker du andre skal opptre? Hvordan føltes det da?
3. Lage plakat i klasserommet som handler om hvordan vi skal være med hverandre; Lytte til hverandre, se hverandre inn i øynene, nikke, smile, stille spørsmål og avslappet foroverlent kropp.
4. Konflikthåndtering: Undersøke andres perspektiv. Hva skjedde? Det forstår jeg du følte. Det ville jeg også følt hvis jeg hadde oppled det samme. Hvordan kunne du ønske det skjedde?
5. Sosialkonstruksjonisme perspektivet: Alle opplever en situasjon ulikt. Det er sammen vi kan finne ut hva som skjedde. Ved å forstå hvordan vi oppleved det som skjedde og hvilke merkelapper vi har puttet på situasjonen. Det er er ofte det ungen tror om situasjonen som gjør at det er vondt for dem. Det er ikke en sannhet, men flere sannheter.
6. Ta alle elevene i hånden når de kommer inn i klasserommet imens du ser de i øynene.
7. Hilse på morgen, øyekontakt og hei.
8. Si hei. Det er mer virkningsfult når man bruker navnene til hverandre. Hei Eira, Hei Vidar osv.
9. Hei- prosjekt på skolen: Alle elevene gikk med navnelapper en uke slik at vi kunne si «Hei …..» til dem.
10. Lytte til det de har å fortelle og vise at man synes det er fint å høre. Følge opp med spørsmål.
11. Anerkjenne styrkene de har.

Jeg tenker at ofte kan det virke som om barna trenger hjelp eller råd. Men så er det anerkjennelse de trenger for å komme seg ut av følelsen de opplever, eller/og for å føle seg sett og forstått. Dette er ikke noe som bare er for barn, men for alle mennesker i alle aldre.
 
Her er flere blogger om de andre bokstavene i SMART: S-styrkefokus i klasserommet og M-medvirkning i klasserommet.
 
Jeg er sikker på at du har mange andre måter å anerkjenne barna på. Del med oss på vår facebookgruppe og lik oss på vår side og få med deg nyheter fra oss.
Lykke til!
Eira Susanne Iversen
Lærer, forfatter og SMART konsulent

SMART bokstavene står for de verdiene vi synes definerer hva smart oppvekst er: S – styrkefokus, M – medvirkning, A – anerkjennelse, R – relasjoner, T – trening. Prosjektleder Vidar Bugge-Hansen har skrevet mer om dette i sin blogg: Smart oppvekst – som kompass. Slik forklarer han M’en i SMART:

M – medvirkning skaper engasjement og indre motivasjon. Gode velmente råd kan ofte falle på steingrunn eller fører til opposisjon, mens gode spørsmål kan føre til refleksjon og veloverveide avgjørelser.
Alle stemmer er like mye verdt. Hvis man i en forsamling stiller spørsmål direkte i plenum er det noen få som tenker raskt og tør å hevde sin mening. Skal vi få alle stemmer i tale er en god metode å la hver og en få tenke litt selv, snakke med en eller flere før det samtales i plenum. På denne måten vil man også aktivere mange flere og ofte komme fram til mye bedre løsninger.

Jeg er kontaktlærer på 4.trinn i år og har jobbet som lærer i 10 år. For meg er medvirkning fra elevene veldig viktig. Jeg ønsker de skal få være med å bestemme så mye som mulig. Det er ikke slik at jeg veit best, elevene mine veit mange ting best og jeg trenger at de snakker om det. Det kan være vanskelig noen ganger å få elever og hele klasser til å åpne seg opp. De kan være vant med at man skal være stille og at det er det viktigste. I slike «stille» klasser opplever jeg at lyset er «av». Elevene er ikke tent, det gløder ikke i øyne av engasjement og læringsglede. De kan spørre om alt, hvor skal jeg legge denne? Hvor er limet? Hvor er saksen? Skal vi gjøre det nå? Selv om de har gjort det samme hver gang og jeg akkurat har fortalt hva de skal gjøre, trenger bekreftelser på alt de skal gjøre slik at de ikke gjør feil. Det er som om de ikke er våkne, men går rundt uten at de undrer seg, tenker eller er løsningsorienterte.
Egentlig elsker jeg å forandre en slik gjeng. Bygge opp selvtilliten stein for stein med styrkefokuset. Se det begynne å gløde fra øynene deres, se de begynner å stole på at jeg ønsker å høre deres mening, og at det de sier er viktig. For meg, for andre, for verden! «Det finnes bare en av deg», pleier jeg å si. «Hva er ditt spesielle utrykk, perspektiv som du skal vise verden?» «Hva skal du hjelpe til med?» «Vi trenger deg».
Det er mange ting lærere gjør uten at elevene veit det, og det er gode, lure ting. Hvis elevene får være med på dette vil både trivselen og resultatene bli bedre. I en tredjeklasse spurte jeg en gang om hvorfor de var på skolen. For å lese og skrive sa de. Det kan dere, sa jeg. Hva skal dere med det da? De visste ikke. De visste ikke! Da er det ikke rart man blir litt passiv, tenker jeg. Så hvordan «vekker» man en klasse til livet? Her er det mange, mange muligheter og medvirkning er en av dem. Jeg har før skrevet om styrkefokus i klasserommet. Det finnes de store prosjektene hvor elevene kan medvirke i prosessen, men det er også å være deltakende i sin egen utdanning i hverdagen.
Medvirkning i klasserommet:

1. Alle elevene bør få prate hver time. Hvis jeg tar en og en hånd, rekker jeg kanskje gjennom 1/3 av klassen. Men ved å bruke IRP – individuell – relasjon – plenum, får alle elevene pratet med andre elever og med meg. Først tenker de litt selv, så snakker de med sidemannen, deretter spør jeg hva de snakket om. Da trengs ikke håndsopprekning siden alle har snakket om det de skulle. – Alles meninger er like mye verdt.
2. Læringspartner: Elevene kan f.eks. ha en partner en uke, så bytte uken etter. Her kan du trekke ispinner med elevenes navn på. På denne måten lærer elevene å snakke med alle i klassen og lage gode relasjoner. De blir tryggere og det blir enklere å snakke høyt i klassen når man har en relasjon med alle.
3. Stille gode spørsmål: Refleksjon spørsmål som går utenfor teksten. Vi leste om Emil som satt hodet fast i suppebollen: Hvordan tror du det hadde vært å sette hodet fast i suppebollen? Hva er grunnen til at Emil ikke fikk suppebollen av hodet? Dette får elevene til å tenke selv og «skru på lyset».
4. SMART bok 3 inneholder en prosess man kan følge for å få en DRØMMEKLASSE. Der elevene er veldig med på hele prosessen.
5. Jente og guttegrupper: Noen ganger har ungene behov for å snakke om temaer som gjør at det blir naturlig å dele de inn i to grupper. De har selv kommet med forslag om hva de ønsker å snakke om, så stemmer vi på hva vi skal snakke om først. Bestevenner, kjærester, være med hjem og lek f.eks.
6. Klassens time: Vi blir enige om regler for leker. Jeg setter meg inn i leken og skriver ned det de blir enige om.
7. Hvordan liker dere å lære? Elvene kom med masse forslag på hvordan de vil lære og hva de ønsket å gjøre. Jeg og min kollega gjør så godt vi kan får å følge deres ønsker og krysser av på lista når vi gjør det.
8. Skrive fortelling: Alle får en gul lapp der de beskriver en hovedperson, en rosa lapp der de beskriver et sted, en grønn lapp der de beskriver en konflikt eller noe som må løses, en hvit lapp der de skriver tre ord som må med i teksten. Deretter trekker elevene en av hver farge og skriver sin fortelling.
9. Å stemme på forslag blir brukt mye. Alle kan skrive sitt valg på en lapp også leser vi opp stemmene i etterkant. En raskere versjon er at alle elvene lukker øynene og holder handa opp i været når jeg roper opp et forslag. Jeg teller opp og vi har valgt demokratisk innen kort tid.
10. Vi setter oss et mål og bestemmer en feiring. Det kan være en lek en annen aktivitet.

 
Jeg ser at i vurdering for læring, som vi jobber med i skolen, er det også fokus på medvirkning. Når en klasse tar del i undervisningen, har meninger og er trygg vil det bli mer liv i klassen. Ja, det er mer prat, men det er fagprat, temaprat og gode relasjoner-prat. Det er en klasse jeg elsker å undervise i, og etter å ha sett det lyse i små barneøyne tør jeg å påstå at det er når de er der, ungene også lærer mest.
Kom gjerne med dine ideer og erfaringer om medvirkning i klasserommet! Vi har en side på facebook; smartoppvekst.no og en gruppe som heter SMART oppvekst forum.
Hilsen Eira S. Iversen
Lærer, forfatter og SMART konsulent