SMART bokstavene står for de verdiene vi synes definerer hva smart oppvekst er: S – styrkefokus, M – medvirkning, A – anerkjennelse, R – relasjoner, T – trening. Prosjektleder Vidar Bugge-Hansen har skrevet mer om dette i sin blogg: Smart oppvekst – som kompass. Slik forklarer han M’en i SMART:

M – medvirkning skaper engasjement og indre motivasjon. Gode velmente råd kan ofte falle på steingrunn eller fører til opposisjon, mens gode spørsmål kan føre til refleksjon og veloverveide avgjørelser.
Alle stemmer er like mye verdt. Hvis man i en forsamling stiller spørsmål direkte i plenum er det noen få som tenker raskt og tør å hevde sin mening. Skal vi få alle stemmer i tale er en god metode å la hver og en få tenke litt selv, snakke med en eller flere før det samtales i plenum. På denne måten vil man også aktivere mange flere og ofte komme fram til mye bedre løsninger.

Jeg er kontaktlærer på 4.trinn i år og har jobbet som lærer i 10 år. For meg er medvirkning fra elevene veldig viktig. Jeg ønsker de skal få være med å bestemme så mye som mulig. Det er ikke slik at jeg veit best, elevene mine veit mange ting best og jeg trenger at de snakker om det. Det kan være vanskelig noen ganger å få elever og hele klasser til å åpne seg opp. De kan være vant med at man skal være stille og at det er det viktigste. I slike “stille” klasser opplever jeg at lyset er “av”. Elevene er ikke tent, det gløder ikke i øyne av engasjement og læringsglede. De kan spørre om alt, hvor skal jeg legge denne? Hvor er limet? Hvor er saksen? Skal vi gjøre det nå? Selv om de har gjort det samme hver gang og jeg akkurat har fortalt hva de skal gjøre, trenger bekreftelser på alt de skal gjøre slik at de ikke gjør feil. Det er som om de ikke er våkne, men går rundt uten at de undrer seg, tenker eller er løsningsorienterte.
Egentlig elsker jeg å forandre en slik gjeng. Bygge opp selvtilliten stein for stein med styrkefokuset. Se det begynne å gløde fra øynene deres, se de begynner å stole på at jeg ønsker å høre deres mening, og at det de sier er viktig. For meg, for andre, for verden! “Det finnes bare en av deg”, pleier jeg å si. “Hva er ditt spesielle utrykk, perspektiv som du skal vise verden?” “Hva skal du hjelpe til med?” “Vi trenger deg”.
Det er mange ting lærere gjør uten at elevene veit det, og det er gode, lure ting. Hvis elevene får være med på dette vil både trivselen og resultatene bli bedre. I en tredjeklasse spurte jeg en gang om hvorfor de var på skolen. For å lese og skrive sa de. Det kan dere, sa jeg. Hva skal dere med det da? De visste ikke. De visste ikke! Da er det ikke rart man blir litt passiv, tenker jeg. Så hvordan “vekker” man en klasse til livet? Her er det mange, mange muligheter og medvirkning er en av dem. Jeg har før skrevet om styrkefokus i klasserommet. Det finnes de store prosjektene hvor elevene kan medvirke i prosessen, men det er også å være deltakende i sin egen utdanning i hverdagen.
Medvirkning i klasserommet:

1. Alle elevene bør få prate hver time. Hvis jeg tar en og en hånd, rekker jeg kanskje gjennom 1/3 av klassen. Men ved å bruke IRP – individuell – relasjon – plenum, får alle elevene pratet med andre elever og med meg. Først tenker de litt selv, så snakker de med sidemannen, deretter spør jeg hva de snakket om. Da trengs ikke håndsopprekning siden alle har snakket om det de skulle. – Alles meninger er like mye verdt.
2. Læringspartner: Elevene kan f.eks. ha en partner en uke, så bytte uken etter. Her kan du trekke ispinner med elevenes navn på. På denne måten lærer elevene å snakke med alle i klassen og lage gode relasjoner. De blir tryggere og det blir enklere å snakke høyt i klassen når man har en relasjon med alle.
3. Stille gode spørsmål: Refleksjon spørsmål som går utenfor teksten. Vi leste om Emil som satt hodet fast i suppebollen: Hvordan tror du det hadde vært å sette hodet fast i suppebollen? Hva er grunnen til at Emil ikke fikk suppebollen av hodet? Dette får elevene til å tenke selv og “skru på lyset”.
4. SMART bok 3 inneholder en prosess man kan følge for å få en DRØMMEKLASSE. Der elevene er veldig med på hele prosessen.
5. Jente og guttegrupper: Noen ganger har ungene behov for å snakke om temaer som gjør at det blir naturlig å dele de inn i to grupper. De har selv kommet med forslag om hva de ønsker å snakke om, så stemmer vi på hva vi skal snakke om først. Bestevenner, kjærester, være med hjem og lek f.eks.
6. Klassens time: Vi blir enige om regler for leker. Jeg setter meg inn i leken og skriver ned det de blir enige om.
7. Hvordan liker dere å lære? Elvene kom med masse forslag på hvordan de vil lære og hva de ønsket å gjøre. Jeg og min kollega gjør så godt vi kan får å følge deres ønsker og krysser av på lista når vi gjør det.
8. Skrive fortelling: Alle får en gul lapp der de beskriver en hovedperson, en rosa lapp der de beskriver et sted, en grønn lapp der de beskriver en konflikt eller noe som må løses, en hvit lapp der de skriver tre ord som må med i teksten. Deretter trekker elevene en av hver farge og skriver sin fortelling.
9. Å stemme på forslag blir brukt mye. Alle kan skrive sitt valg på en lapp også leser vi opp stemmene i etterkant. En raskere versjon er at alle elvene lukker øynene og holder handa opp i været når jeg roper opp et forslag. Jeg teller opp og vi har valgt demokratisk innen kort tid.
10. Vi setter oss et mål og bestemmer en feiring. Det kan være en lek en annen aktivitet.

 
Jeg ser at i vurdering for læring, som vi jobber med i skolen, er det også fokus på medvirkning. Når en klasse tar del i undervisningen, har meninger og er trygg vil det bli mer liv i klassen. Ja, det er mer prat, men det er fagprat, temaprat og gode relasjoner-prat. Det er en klasse jeg elsker å undervise i, og etter å ha sett det lyse i små barneøyne tør jeg å påstå at det er når de er der, ungene også lærer mest.
Kom gjerne med dine ideer og erfaringer om medvirkning i klasserommet! Vi har en side på facebook; smartoppvekst.no og en gruppe som heter SMART oppvekst forum.
Hilsen Eira S. Iversen
Lærer, forfatter og SMART konsulent