MÅL MED LEKEN:

• Bygge relasjoner.
• Bli trygge på hverandre.
• Trene på å se gode ting hos hverandre, samt si det til den det gjelder.

Denne leken kan lekes bare fordi det er gøy. Men den kan også brukes som utgangspunkt for samtale og refleksjon. Her er noen tips hvis dere ønsker det.

FØR LEKEN:
Samtal med barna om hvordan leken foregår. Spørsmål til samtale kan være: Hva vil det si å gi en hyggelig kommentar til den man skal befri? Hva kan en hyggelig kommentar være? Få frem flere eksempler.
På hvilken måte gir man en hyggelig kommentar? På hvilken måte tar man i mot? Bruk IRP (Individuell – Relasjon – Plenum) hvor barna får tenke litt selv, snakke litt med sidemannen før samtalen løftes opp i plenum.

GJENNOMFØRING AV LEKEN:
Lekleder peker ut et barn som skal være stiv heks. De andre barna er frie og sprer seg utover et gitt område. Når et barn blir tatt av heksa må han/hun stå stille med ben og armer ut som en stjerne. Først når et annet barn kommer bort og sier en hyggelig kommentar blir man fri igjen, for eksempel: du sier alltid hei når vi møtes, du er god til å spørre om noen vil bli med i leken osv.

ETTER LEKEN:
Samtal med barna om hvordan de opplevde denne leken. Spørsmål til samtale kan være: Hvordan var det å gi en hyggelig kommentar? Hvordan tror du det opplevdes for den som tok i mot en hyggelig kommentar fra deg? Hvordan var det å ta i mot? Hva gjør det med deg? Hvordan kan vi gjøre mer av dette utenfor leken?
Bruk IRP som nevnt over.

MÅL MED LEKEN:

• Øve på å hilse på hverandre
• Øve på blikkontakt
• Holde fokus på å huske riktig navn

Denne leken kan lekes bare fordi det er gøy. Men den kan også brukes som utgangspunkt for samtale og refleksjon. Her er noen tips hvis dere ønsker det.

FØR LEKEN:
Samtal med barna om hvordan leken foregår. Spørsmål til samtale kan være: Hvordan hilser man på hverandre? Hva er et godt håndtrykk? Hvor ser man? Hva sier man?
Bruk IRP (Individuell – Relasjon – Plenum) hvor barna får tenke litt selv, snakke litt med sidemannen før samtalen løftes opp i plenum.

GJENNOMFØRING AV LEKEN:
Alle barna skal gå rundt i rommet og hilse på hverandre. De skal hilse ved å ta en annen person i hånden og si navnet sitt. Alle «får» navnet til den de hilser på, og da er dette det nye navnet de skal bruke neste gang de hilser på noen. Man bruker altså et nytt navn hver gang man hilser. På denne måten fortsetter det helt til leklederen sier stopp.

Dersom man må holde avstand og ikke kan håndhilse på hverandre, kan en variant være å bukke til hverandre når man møtes før man presenterer seg.

ETTER LEKEN:
Samtal med barna om hvordan de opplevde denne leken. Spørsmål til samtale kan være: Hvilke egenskaper var i bruk? Fortell hvorfor. Møtte du på ditt eget navn? Hva gjorde du da? Hva er lurt å tenke på når vi hilser på andre mennesker? Hvordan kan vi bruke mer av egenskapene som er i bruk utenfor leken? Bruk IRP som nevnt over.

MÅL MED LEKEN:

• Øve på konsentrasjon og samarbeid
• Øve på blikkontakt
• Kjenne på positive følelser

Denne leken kan lekes bare fordi det er gøy. Men den kan også brukes som utgangspunkt for samtale og refleksjon. Her er noen tips hvis dere ønsker det.

FØR LEKEN:
Samtal med barna om hvordan leken foregår. Spørsmål til samtale kan være: Hva kan være lurt å tenke på før vi begynner å leke? Bruk IRP (Individuell – Relasjon – Plenum) hvor barna får tenke litt selv, snakke litt med sidemannen før samtalen løftes opp i plenum.

GJENNOMFØRING AV LEKEN:
Lekleder ber alle barna om å sette seg på en stol med god avstand til hverandre fordelt på et gitt område. De velger selv hvilken retning de sitter med ansiktet. Deretter peker lekleder ut et barn som skal være mus. Barnet (heretter «musa») lar stolen sin bli stående og går til den ene enden av rommet. Der får musa i oppgave om å finne seg et ledig hus (en tom stol). Musa har en regel som den må følge, og regelen er at den kun har lov til å gå, ikke løpe.

På klarsignal fra lekleder begynner musa å gå i retning av den tomme stolen. Nå er det de andre barnas oppgave å passe på at musa ikke finner seg et ledig hus (en tom stol), og derfor må ett barn reise seg opp for så å løpe bort til den aktuelle stolen. Når det er gjort så vil en ny stol bli ledig og musa kan skifte retning. Da må ett nytt barn reise seg og løpe bort til den tomme stolen hvor musa er på vei. Slik fortsetter det helt til musa finner seg en tom stol.
NB: Det er kun ett barn som får lov til å forflytte seg av gangen. De andre må sitte på stolene sine. Når man har reist seg fra sin stol er det ikke lov til å sette seg tilbake igjen selv om musa eventuelt er nærme.

Når musa har funnet seg et hus, så blir det den som reiste seg sist som blir en ny mus.

ETTER LEKEN:
Samtal med barna om hvordan de opplevde denne leken. Spørsmål til samtale kan være: Hvilke egenskaper var i bruk? Fortell hvorfor. Fikk alle barna lov til å forflytte seg for å beskytte huset eller var det bare noen få? Hva kan vi gjøre for at enda flere barn får forflytte seg? Hvordan kan vi bruke mer av egenskapene som er i bruk her utenfor leken? Bruk IRP som nevnt over.

Hvordan kan du bruke lek som en ressurs for å skape fellesskap, engasjement og glede for ALLE?

Lek SMART kjennetegnes ved at det ikke er konkurransepregede leker, men leker som motiverer til samarbeid.
På SMART portalen presenterer vi ulike type samarbeidsleker, samt hvordan du kan leke SMART på forskjellige måter.
Vi vil også ha samtale og refleksjon rundt lekleders rolle.

Som medlem av SMART portalen kan du bli med oss på ukens webdialog torsdag 9. september. kl. 14.15 – 15.00.

Du kan lese mer om ukentlige webdialoger her:
https://smartoppvekst.no/smart-portalen-hosten-2021/

Negative hendelser som uvennskap, krangling og uro tar utrolig mye tid, oppmerksomhet og krefter. Hvordan kan vi snu fra reparasjon til forebygging. Dette er også tema på SMART trenerutdanning.

Helene Mørk-Hansen, Røråstoppen skole beskriver her hvordan de systematisk jobbet forebyggende med barns lek i friminuttene. Helene skriver:

Ved å samles på SMART trenerutdanning så snakket vi om klasser som har en negativ utvikling, og hvordan man kan snu dette. Det fikk meg til å tenke tilbake til sist jeg var kontaktlærer i 3. trinn. Da var det mange konflikter ute i friminuttet, og vi voksne ville ta tak i dette. Vi gjorde tre ting jeg tror var med på å snu trenden:

1: Vi avsluttet timen 5 minutter før hvert friminutt, og brukte tid på å spørre om noen har planer for lek neste friminutt:

• Er det plass til flere i leken?
• Gjennomgang av regler.
• Hvilke egenskaper trenger man for å leke denne leken?
• Hva gjør man om man trenger hjelp med reglene?
• Er det en elev som kan ta på seg en ekstra rolle i forhold til å forklare reglene?
• Avtale hvor man møter opp ute.

2: I klassens time (SMART-time) utarbeidet vi regler for lek. Ofte er elevene opptatt av en felles lek, og da er det fint å lage felles regler og snakker rundt slik at ingen misforstår. Lekene ble revidert når det var behov (også utenfor klassens time om det var uklare regler). Plakatene ble hengt på vinduet, slik at man kunne lese utenfra om man trengte det. Her er et eksempel på en lekeplakat som vi lagde sammen:

3: Vi spurte etter friminuttet hva POSITIVT som hadde skjedd i friminuttet? Er det noen som ble med på en lek? Er det noen som spurte noen andre om å være med på lek? Er det noen som kan dramatisere hvordan de gikk frem når de spurte om å være med i leken? Hva tenkte du før/under/etterpå? Hva følte du når du fikk ja til å bli med?

Vi merket etter kort tid at både vi voksne og barna skiftet fokus fra hva som var problemet, til hva positivt som har skjedd. Dette var tidkrevende i et par uker, men vi merket nå at vi fikk så mye igjen i andre enden i form av at vi nå var i forkant og brukte tid på å skape gode situasjoner. Vi hadde på mange måter skiftet fokus fra «brannslukking» i etterkant, til å legge til rette for gode vilkår for lek i forkant.  

I barnehagen, på skolen eller hjemme

Takknemlighet

Takknemlighet er nært knyttet opp mot trivsel, positive følelser og det å ha det bra. Vi er ulikt utrustet når det gjelder å vise takknemlighet, men vi kan trene.
Vi er takknemlige når vi legger merke til og er glad for noe som skjer. Vi viser takknemlighet når vi sier det eller på annen måte viser det. Det er svært mye å være takknemlig for og vi har ulike måter å vise det på.

Vi inviterer barn i alderen 3 – 16 år til å tegne hva de er takknemlige for og hvordan de viser det. Skriv historien som følger tegningen på baksiden. Vi vurderer tegning og historie sammen og vil presentere begge deler. Klikk på lenken under for å laste ned mal.
[download_box]Mal for tegnekonkurranse (pdf) (jpg) [/download_box]

Premier

Juryen som består av barn og ansatte i Aktiv i Re vil finne de 24 tegningene med forklaring som vi opplever gir et godt og variert bilde av barns evne til å vise takknemlighet. Tegningene og historiene presenteres i årets julekalender på smartoppvekst.no. De utvalgte vil få et nøkkelknippe med 20 egenskaper. De som presenteres 19. – 24.desember får i tillegg en plakat med alle egenskapene til å henge i barnehagen, i klassen eller hjemme.
Tegningene sendes til Re kommune, Postboks 123, 3164 Revetal. Merkes Aktiv i Re.
Frist 1. november 2016.
Her følger noen små tips til hvordan vi kan hjelpe barna til å trene på takknemlighet. Vurder alder og hvor mye de kjenner begrepet takknemlighet.

• Takknemlighetsdagbok. Barna skriver logg over hva de setter pris på og er glad for. Det kan være daglig, ukentlig eller mer tilfeldig.
• Spørsmålene vi stiller avgjør hva barna tenker på: Det er SMART og stille spørsmål om det som har vært bra. Eks: Hva har du likt best i denne timen, dette friminuttet osv?
• Barna skal tenke på tre ting som har vært bra i dag. Flott med samtaler barna imellom etter at de har funnet tre ting.
• Instruksjon til elevene: Tenk på og snakk om en gang du var misunnelig på noen andre. Hvordan føltes det og hvor satt følelsen? Så skifter vi fokus og barna skal tenke på og snakke om noe de er takknemlige for. Hvordan føltes det og hvor sitter denne følelsen?
• Tenk på en person som har betydd mye for deg. Hvilke gode ting har denne personen gjort for deg? Barna noterer ned punkter og oppfordres til å si det til rette vedkommende.

SMART har som mål å forløse barn og unges enorme potensialer. Dette i motsetning til mye av dagens fokus som går ut på å løse barn og unges problemer, eller reparere «feil og mangler». Det handler om å tenne gnisten som ligger i hver og en. Vi vet om en hel del nøkler som kan være med på dette. Bokstavene i SMART handler om disse nøklene.
 
S – styrkefokus
M– medvirkning
A – anerkjennelse
R – relasjoner
T – trening
 
Vi gleder oss til å se hva du er takknemlig for og gjerne hvordan du viser det.
Hilsen oss i Aktiv i Re.

Velkommen til Smart oppvekst sin julekalender luke 22! Her kommer det en ny lek!
Positive karakteregenskaper:

• Tålmodighet – Det trenger vi når vi venter på noe.
• Selvkontroll – Når du bestemmer over det du gjør på en positiv måte.

Sosiale ferdigheter:

• Å takle et tap/nederlag
• Følge instrukser

22. SYVSOVEREN
Utstyr: 0
En av deltakere begynner å være “prikkeren”. De andre deltakerne i leken legger seg ned på gulvet med hodet ned, slik at de ikke ser. “Prikkeren” går rundt og vekker deltakerne ved å prikke de en gang på ryggen. Deltakere som blir prikket på ryggen reiser seg opp så lydløst som mulig. Til slutt er det bare en av deltakerne som “sover”. “Prikkeren” teller da lydløst til tre med tre fingre opp i været slik at alle deltakerne kan se det. Alle roper da “syvsover`n”. Den personen som blir syvsoveren får være “prikker” neste gang.

Lykke til!
Hilsen Smart oppvekst gjengen