Hjem

Webdialog: Relasjoner Non-Stop

20. mai 2022 / SMART Senteret smartoppvekst

Velkommen til webdialog tirsdag 24. mai kl. 14.45 – 15.30 på Zoom.

Non-stop øvelsen bidrar til at man blir bedre kjent, både med seg selv og andre. Det å ivareta og skape gode relasjoner gjør at man blir tryggere på hverandre, samarbeider bedre, får kunnskap om hverandre og at man bryr seg om hverandre.

Tirsdag 24. mai kl. 14.45 inviterer vi deg til å bli med på webdialog der vi presenterer non-stop øvelsen og prøver den ut i praksis.

Velkommen!

Direkte link til Zoom møte:
Link kommer tirsdag 24. mai 2022

SMART trenerutdanning: Folkehelse og livsmestring i praksis

19. mai 2022 / SMART Senteret smartoppvekst

Er du en ildsjel som brenner for barn og unge?
SMART oppvekst er et pågående utviklingsarbeid for å skape oppvekstmiljøer og tjenester som kan gjøre det mulig for alle barn å føle seg inkludert og ha det godt.

SMART trenerutdanning
Utdanningen går over ett år og består av 8 heldagssamlinger. Første samling går over to dager, og utdanningen avsluttes med en festival. Et viktig formål med utdanningen er å bidra til å øke kapasiteten til å skape sosiale forbedringer for barn og unge i egne virksomheter. I stedet for at utdanningen skal svare på hvordan dette kan gjøres, har vi invitert deltagerne til å utforske følgende fokusspørsmål:

Hvordan kan vi sammen utvikle en praksis med større evne til å skape inkludering, trivsel og helse for ALLE barn og unge?

Det er undersøkelsesprosessene som står i sentrum i treneropplæringen. Deltagerne gis opplæring i ulike metoder som de kan ta i bruk for å utvikle ny kunnskap, inspirert fra hverandres praksis. SMART trenerutdanning har vektlagt betydningen av å utvikle et læringsfelleskap der vi utvikler kunnskap fra praksis. SMART oppvekst er ikke et program som tilbyr standardiserte løsninger og ferdig utviklede konsepter som kan brukes for å skape økt trivsel og helse for barn og unge. SMART oppvekst kan snarere forstås som et sosialt innovativt utviklingsarbeid der løsningene på hva som skal til for å skape well-being må forskes fram i de ulik lokale kontekstene barn og unge er i til daglig. Barn, unge og deres foreldre må involveres som medskapere og samarbeidspartnere i disse utviklingsprosessene. På utdanningen får deltagerne erfaringer med hvordan de skal lede arbeidet i slike samarbeidende læringsprosesser.

Vår tanke er at når deltagerne skal lære hvordan man leder utvikling av anerkjennende læringsprosesser, så må vi som ledere av kurset, så godt vi kan søke å vise hvordan dette kan gjøres i dette læringsfellesskapet. Vi må vise hvordan vi kan lede prosesser som gjør at alle på utdanningen føler seg sett og anerkjent. At alle opplever at det de sitter med av erfaringer, meninger og interesser blir lyttet til.

Siden oppstarten i 2017 har nå mer enn 130 fagfolk fra ulike tjenester vært med på utdanningen. Tønsberg kommune er godt representert, men studiet har også samlet deltagere fra 16 andre kommuner. Utdanningen har også deltagere fra privat næringsliv.

Litt om innholdet og erfaringene
Alle deltagerne plasseres i læringsgrupper som er heterogent sammensatt. Lærere blandes med førskolelærere, SFO ansatte, ansatte i barnevern, helsestasjon og andre. På denne måten vil alle få tilgang på flere perspektiv og erfaringer i læringsarbeidet enn hva man ville fått hvis man hadde satt sammen grupper på en homogen måte.
Den første samlingen går over to dager. Vi overnatter. Har en hyggelig middag sammen og blir på denne måten raskere sammensveiset som en gruppe.

Opplæringsmodellen vi har utviklet er basert på en relasjonell tilnærming til læring. Tanken er at vi lærer best nå vi har det godt og er trygge i de sosiale relasjonene der læringen skal skje. Vi har derfor lagt stor vekt på at alle (raskt) skal etablere en høykvalitetsrelasjon til en annen student i løpet av kort tid (før lunsj på første samling).

Anerkjennende intervju og styrkeportretter er to sentrale metoder som vi tar i bruk for å få til dette. Deretter jobber vi for at alle skal oppleve at de er ei gruppe der de kan føle seg trygg, føle seg sett og anerkjent. Målet er å skape et slikt (opplevd) fellesskap i løpet av den første dagen. I løpet av de to dagene vi er sammen er målet at vi skal klare å samskape et læringsfellesskap der alle opplever å ha det godt.

På begynnelsen av dag 2 på Trenerutdanningen (november 2018), gjennomførte vi en kort undersøkelse der vi ba våre læringskollegaer skrive ned sine erfaringer med hvordan det er å være i et fellesskap preget av anerkjennelse. Hva skjer når vi bygger nye relasjoner og nye sosiale fellesskap basert på anerkjennelse?

  • Jeg blir varm om hjertet. Åpner meg for både meg selv og andre.
  • Når jeg blir møtt med anerkjennelse føler jeg meg sett, hørt og akseptert. Dette er viktig for at jeg skal føle meg trygg og for at jeg skal kunne være meg selv.
  • Klumpen i magen forsvant. Ble sett og hørt på en fin måte.
  • Jeg kjente at det var lettere å åpne seg for gruppa. Jeg delte mer, tidligere, enn jeg nok ville gjort. Dette har gitt meg energi og glede. Jeg var støl i lattermuskelen på kvelden, samtidig som jeg var utladet.
  • Jeg blir glad. Jeg slapper av. Jeg får lyst til å dele. Jeg får lyst til å lytte. Det bygges tillit.
  • Jeg blir mer kreativ, engasjert og glad.
  • Får en trygghet og indre ro. Skaper åpenhet rundt tanker og refleksjoner.
  • Trygg, anerkjent, glad, positivt ladet. Som en god utgave av meg selv. Avslappet. Verdsatt.
  • Jeg føler meg sett. Får energi. Blir mer avslappet. Blir mer engasjert og interessert. Ønsker å bli mer kjent med folk. Føler meg som en del av fellesskapet.
  • Åpner meg raskere enn jeg ellers ville gjort.
  • Jeg blir trygg og får lyst til å bidra til fellesskapet. Jeg blir motivert. Føler meg sett.

På hver samling settes det av tid til å dele erfaringer fra hva slags ”ny praksis” som er under utvikling hos den enkelte. Dette samles inn og fungerer som en stor idebank for utvikling av egen praksis. I denne idebanken inngår også verktøy og metoder utviklet av SMART senteret og tidligere deltagere på trenerutdanningen. Vi gjør øvelser, reflekterer sammen og oversetter til eget arbeid. I denne prosessen skapes det utrolig mange nye og spennende innovasjoner som igjen deles på samlingene, via tekster, bilder, filmer, men også ut i den store fellesskapet på hjemmesiden, Facebook, kurs, Webdialoger osv.

Praktisk info
Kull 5 har oppstart 14. og 15.september 2022 med hotellovernatting.

De 7 andre samlingene er 20.oktober, 24.november, 12.januar (2023), 16.februar, 16. mars, 20. april og 1.juni på Våle samfunnshus, Tønsberg kommune kl. 08.30 – 15.30.

Mer info finner du her: https://smartoppvekst.no/smarttrenerutdanning-1-ars-studie/

SMART lotto

14. mai 2022 / SMART Senteret smartoppvekst

I SMART lotto handler det om å bli den første spilleren som fyller sitt brett med brikker som passer til brettet. På 4. trinn ved Nordskogen skole i Horten har Mona Røed testet ut SMART lotto sammen med sine elever.

Har du lyst til å prøve SMART lotto med barn og unge der du er? Da kan du trykke her og skrive “SMART lotto”. Vi sender deg instruksjon + SMART lottobrett og tilhørende brikker.

Mona beskriver her hvordan det gikk når de spilte SMART lotto i klasserommet:

I dag spilte vi smart lotto. Det er et spill som egner seg godt når vi jobber styrkebasert. Når jeg starter med ny klasse, vil jeg bruke dette som innføring når vi skal lære språket og begrepene i hver karakteregenskap.

Den klassen jeg har nå, er trygge på språket og innholdet i styrkene. De fikk i oppgave å fortelle om en gang de selv hadde brukt den styrkene eller å fortelle om en gang de hadde sett andre bruke dem.

De fikk ingen flere instrukser, verken om hvordan de skulle spille eller målet med treningen. Vi ville se hvordan hver enkelt gruppe løste det.

Vi observerte at noen grupper samarbeidet med hverandre. De viste tydelig hvor de la fra seg kort som de ikke hadde på sitt eget brett. Andre grupper blandet kortet de hadde trukket godt sammen med de andre kortene for at motspillerne ikke skulle huske hvor det var. Vi hadde en samtale om begge løsningene og diskuterte hvorfor de valgte som de gjorde. De var ærlige på at i spill kan ønsket om å vinne være større enn gleden over å samarbeide. Det var fint å se at det var aksept for det i elevgruppa. Alle gruppene var flinke til å lytte til den som snakket. Noen kom med innspill til hva de andre kunne si.

Det ble en fin læringsøkt med mye lyd 😊

Fem på rad – 17. mai

9. mai 2022 / SMART Senteret smartoppvekst

I dette spillet er det om å gjøre å få fem på rad.
Vi håper spillet vil føre til mange fine samtaler knyttet opp mot egenskapene. Fyll gjerne på med flere spørsmål underveis der barna reflekterer over bruken av disse egenskapene.

Lykke til!

Kommende SMART arrangementer

2. mai 2022 / SMART Senteret smartoppvekst

Relasjoner Non-stop
Tirsdag 24. mai kl. 14.45 – 15.30 på Zoom:

Non-stop øvelsen bidrar til at man blir bedre kjent, både med seg selv og andre. Det å ivareta og skape gode relasjoner gjør at man blir tryggere på hverandre, samarbeider bedre, får kunnskap om hverandre og at man bryr seg om hverandre. I denne økta blir non-stop øvelsen forklart og prøvd ut i praksis.

Direkte link til Zoom møte finner du her tirsdag 24. mai:

SMART start
Torsdag 9 juni kl. 14.45 – 15.30 på Zoom:

Tenk hvor magisk oppstarten av et nytt barnehage/skole år er. Fellesskapets betydning, det å føle tilhørighet i et trygt og godt miljø er viktig for barn og voksne etter en lang sommerferie. I økta SMART start kan du dele av dine gode erfaringer, samt la deg inspirere av hva andre har gjort. Hva skjer av gode ting hvis vi setter relasjoner og fellesskap på timeplanen?

Link finner du her torsdag 9. juni:

SMART trenerutdanning

Er du en ildsjel som brenner for barn og unge?
SMART oppvekst er et pågående utviklingsarbeid for å skape oppvekstmiljøer og tjenester som kan gjøre det mulig for alle barn å føle seg inkludert og ha det godt.

14. og 15. september 2022 er det oppstart av SMART trenerutdanning, kull 5. Her får du faglig påfyll, utprøving av verktøy og metoder m.m. i et inspirerende læringsfellesskap.

Er du nysgjerrig og vil vite mer? Ta kontakt med Henrik for en uforpliktende samtale: henrik.kopstad.arnesen@tonsberg.kommune.no eller på telefon 45281085.

SMART spå

19. april 2022 / SMART Senteret smartoppvekst

Fokus på personlige styrker skaper engasjement og gode relasjoner. SMART spå er et samtaleverktøy for både barn og voksne, og bruk av denne fører til dype samtaler om gode egenskaper. 

SMART spå finnes i fem ulike varianter om egenskaper. Her kan du sjekke ut de ulike variantene.

I SMART portalen finner du også 6 ulike varianter med fire følelser pr. spå.

The three little pigs

25. mars 2022 / SMART Senteret smartoppvekst

På 3. trinn ved Haukerød skole i Sandefjord jobber Anne Mette Lund som kontaktlærer. I klassen har de jobbet med et engelskprosjekt og sammen har elevene satt ord på hvilke egenskaper som har vært i bruk underveis i prosjektet:

På 3. trinn har vi jobbet med fortelling. I engelsk har elevene lest eventyret om “The three little pigs”. Elevene ble delt inn i grupper som skulle fremføre eventyret på engelsk ved hjelp av papirdukker på ispinner i en teaterscene. 

Etter at alle elevene hadde gjennomført rollene både som deltaker i fremføring og som publikum, satte vi oss bak i klasserommet. Jeg spurte elevene hvilke egenskaper de hadde brukt, og det var mange hender i været. Dette var noen av dem:

  • Mot, for jeg grudde meg litt før jeg skulle lese mine replikker. 
  • Humor! Det var gøy å se på hverandre, og å delta.
  • Tålmodighet og utholdenhet, for vi måtte vente på at det ble vår tur til å fremføre.
  • Samarbeid, vi sa noen replikker i kor.
  • Hjelpsomhet, vi fikk hjelp til å øve på uttalen.
  • Ansvarsbevissthet, alle gjorde det de skulle.

Før vi avsluttet timen var det en av jentene i klassen som ropte “Vent, det er en egenskap vi har glemt!” 

  • Takknemlighet, for dette var en såååå morsom time! 

Og jeg lovte dem at det blir ikke siste gang vi skal ha skuespill av tekstene vi leser sammen og for hverandre.

SMART memory

21. mars 2022 / SMART Senteret smartoppvekst

I SMART memory handler det om å få flest mulig par, samtidig som det skal føre til gode samtaler om ulike egenskaper underveis i spillet. Et par er to kort med samme egenskap; ett kort med tegning og ett kort med oppgaver.
Mona Røed jobber som lærer ved 4. trinn på Nordskogen skole i Horten. De har testet ut SMART memory i klassen. Mona beskriver:

Vi har jobbet styrkebasert siden 1. klasse. Nå går vi i 4. klasse. Elevene er gode på å identifisere styrker hos hverandre, men jeg har lagt merke til at de snakker mest om de som er enklest å se; hjelpsomhet, omsorg, respekt og ansvarsbevissthet.

Jeg vil at de skal få bedre forståelse av og mer innhold i de andre styrkene også. Da er SMART memory, som jeg fant på Smartportalen, et fint verktøy. Klassen elsker å spille! Memory er et spill de kan fra før, så det krevde ingen forberedelser eller gjennomgang i klasserommet.

Jeg delte klassen i tilfeldige grupper på 3 – 4 elever. Det ble god stemning og ufrivillig samarbeid når en elev kunne sikre seg to like kort fordi de andre på gruppa hadde snudd dem først.

I dag lot jeg elevene få velge hvilken oppgave de ville svare på. Jeg tenker at vi har kommet så langt nå at de trenger å trene på å forankre styrkene i seg selv. Så neste gang vi skal spille, har jeg bestemt at de skal velge en av oppgavene som handler om følelser.

Er du nysgjerrig på SMART portalen? Da kan du lese mer her: https://smartoppvekst.no/smart-portalen/

Jente-/guttegruppe på Granly skole i Tønsberg

15. mars 2022 / SMART Senteret smartoppvekst

På Granly skole i Tønsberg jobber Ester Simonsen som miljøterapeut. Hun har jobbet systematisk med både jente- og guttegrupper for å styrke selvfølelsen, samt skape positive relasjoner mellom elevene. Ester forteller her eksempler fra jentegruppe på mellomtrinnet og fra guttegruppe på ungdomstrinnet:

Jeg hadde forberedt at jentene skulle bruke “Gode egenskap – kort” for å gi hverandre positiv respons og gode ord. En fin aktivitet som jentene i etterkant uttrykte at var bra å være med på.
Jeg sendte en og en ut på gangen, mens de som var igjen i rommet skulle plukke ut to kort de synes passet bra til den som var gått ut. Alle kortene var lagt utover bordet og var lett tilgjengelig. Når disse to kortene var valgt, hentet vi den på gangen inn. 

Jentene hadde fått tid til å finne gode begrunnelser for hvorfor de forskjellige fikk det de fikk, noe som gjør denne “øvelsen” enda mer troverdig. Vi avtalte også hvem som skulle starte å gi tilbakemelding, sånn at det ikke ble mye nøling rundt dette. De andre fikk i oppgave å henge seg på. Jentene kom med konkrete eksempler ovenfor hverandre, der de fortalte om hendelser/opplevelser fra hverdagen som underbygget egenskapene. Det var tydelig å se at alle jentene likte denne øvelsen – flere av jentene sa ting til hverandre som de aldri før har sagt. Dette uttrykte de som en god opplevelse. Det å høre positive ting om seg selv fra de andre jentene i klassen, satte de pris på. Flere fikk egenskaper de ikke hadde tenkt på at de hadde, eller at andre hadde lagt merke til – og dette gjorde dem tydelig glade. Mange fine og overraskende smil. Det å få tildelt egenskaper fra andre var helt tydelig med på å skape go´følelse og forsterke et klassefellesskap.  

Jeg har gjennomført dette opplegget med guttegrupper både på 7. og 9. trinn også – og det var like vellykket i disse gruppene. Jeg tror det å få høre fra medelever at de har lagt merke til gode sider ved en selv, bygger opp selvtillit, samt positive relasjoner elevene imellom. I den ene guttegruppa kom det en herlig kommentar fra en forholdsvis ny gutt i klassen: “Jeg visste ikke at dere tenkte så mye fint om meg!” Dette var en gutt som sleit litt med å finne plassen sin, og som de andre nok også var litt usikre på. Denne situasjonen førte guttegjengen nærmere hverandre – det var ikke vanskelig å se.

Jeg har også utfordret grupper (ungdomsskolen) jeg har gjennomført denne øvelsen sammen med, til å bruke de egenskapene de får tildelt helt bevisst inn i klasse – og skolehverdagen. Det gir utrolig fine muligheter ift. å bidra til gode klassemiljøer.

Under følger et lite eksempel på hvordan det kan gjøres.

Mail sendt til kontaktlærere:
«Guttegruppa jeg hadde hos meg på onsdag, ble med meg på et lite prosjekt – eller et lite oppdrag til vi møtes igjen neste gang. De har tidligere delt ut gode egenskaper til hverandre, ut ifra hva de synes passet for den enkelte.
Jeg minnet de på disse egenskapene nå sist, og vi samtalte rundt betydningen av dem. Deretter utfordret jeg dem til å bruke disse egenskapene aktivt inn i klassemiljøet i tiden framover. Guttene var med på dette, og de var også med på at jeg informerte dere om hvilke egenskaper den enkelte har fått. Dette fordi dere da får muligheten til å følge med og se om det er noen aktiv bruk av gode egenskaper, som kommer hele klassemiljøet til gode.

Det er altså guttegruppe 2 som har fått, og tatt, denne utfordringen:

  • V: Omsorg (Det er når vi viser at vi bryr oss om andre med det vi sier eller gjør)
  • S: Omsorg (Samme som over)
  • C: Kreativitet (Det er når vi tenker nytt og finner nye og gode løsninger)
  • A: Hjelpsomhet (Det er når vi hjelper andre)

Håper dere får mulighet til å ta disse guttene på fersken i å utøve aktiv bruk av gode egenskaper😉 Jeg kommer til å minne de på denne avtalen når jeg ser de i gangene! Kan være fort gjort å glemme dette, så jeg skal drive med litt hyggelig påminnelser når jeg ser de»

Før neste treff med samme guttegruppe, var jeg i dialog med kontaktlærerne for å høre hvordan de hadde opplevd at guttene brukte sine gode egenskaper inn i klassen, sånn som utfordringen var. Utrolig gøy å få tilbakemelding på at det hadde vært synlig bruk av gode egenskaper i tiden etter at utfordringen var gitt. Dermed kunne jeg gi tilbakemelding til guttegruppa at de hadde klart utfordringen på strak arm, samt gi de masse god kreditt på godt utført arbeid. Jeg har tro på at konkret øvelse, sammen med samtale, gjør elevene bevisste og oppmerksomme på mulighetene de selv har til å påvirke og bidra til gode klassemiljøer og gode skolehverdager. Dette lille prosjektet viser at det nytter!!!

Folkehelse og livsmestring: «Meg selv- helten»

4. mars 2022 / SMART Senteret smartoppvekst

Det å se gode ting hos seg selv kan være vanskelig, men det er trenbart. 4. klasse på Nordskogen skole i Horten har satt dette på timeplanen sammen med læreren sin Mona Røed. Mona har latt seg inspirere av Line Therese Kvål ved Solerød skole:

Vi opplever at elevene er veldig gode på å finne hverandres styrker. De gir hverandre gode tilbakemeldinger og komplimenter. Når de skal snakke om seg selv, for eksempel på elevsamtalen, er de ikke like gode. Det sitter langt inne hos en del av dem å komme med eksempler på hva de er gode til. Det er flere av de som tenker lenge før de klarer å finne styrker de selv mener de er gode på.

I januar jobbet vi med folkehelse og livsmestring og temaet var «meg selv». Vi startet med «Meg selv-helten». Jeg hadde gjort ferdig med egen helt og brukte den som eksempel. Jeg lot kappa stå tom.

Før elevene fikk starte på sine, hadde de idedugnad. Læringsparene snakket seg imellom før hele klassen kom med forslag til hva de kan skrive om. De fikk også komme med konkrete forslag til hverandre; «Jeg har sett at du er god til… Er du enig?». De intervjuet også læringspartneren sin om hva de er redde for.

Etter alle samtalene, gikk det greit for de fleste elevene å fylle skyene. Heltene ble hengt opp på veggen med tack-it så det er lett for elvene å hente de når det er noe de vil legge til.

Elevene skulle også la kappene sine stå tomme. Da alle var verdige med skyene, brukte vi metoden «smartlappen» som jeg har lært av Karina Heimestøl. Klassen ble delt i grupper på 4. Alle elevene la helten sin på pulten og hentet en fargeblyant. Så flyttet de seg rundt på gruppa og ga styrker til hverandre. Da vi gjennomførte denne oppgaven, hadde vi elever som var i karantene. Elevene på gruppa sendte chatmeldinger om hvilke styrker de ville gi til de elevene som hadde hjemmeskole.

Heltene blir hengende på veggen i klasserommet hele perioden. Elevene kan legge til ting de kommer på. Vi brukte flere av skyene som utgangspunkt da elevene skrev biodikt om seg selv. Vi brukte flere av heltene som eksempel da vi snakket om «å tørre å være redd» og «å være den du er».

Dette er en oppgave som krever lite forberedelse, men gir stort utbytte både faglig, personlig og for klassemiljøet.