Hjem

Fokus på å holde orden i garderoben

17. mars 2024 / SMART Senteret smartoppvekst

På 7. trinn ved Ekeberg skole i Holmestrand kommune jobber Mariann Solberg som kontaktlærer. Hun er også deltaker på SMART trenerutdanning. Mariann har her beskrevet hvordan klassen jobber systematisk og målrettet for å holde god orden i garderoben:

Selv om klassemiljøet i 7B er bra, er det likevel ting vi trenger å jobbe med. Orden for eksempel – der har vi litt å gå på😉 Jeg laget et system der elevene kan oppnå stjerner når gangen og plassen ser ryddig og ordentlig ut. For å få til det hadde vi en SMARTtime der vi snakket om hvilke karakteregenskaper vi trenger å ta i bruk for at vi sammen skal klare å holde orden rundt oss. Elevene ville ha med fire karakteregenskaper i dette arbeidet. Ansvarsbevissthet, hjelpsomhet, respekt og samarbeid. Ansvarsbevissthet ville de ha med fordi alle må ta ansvar for sine ting. Hjelpsomhet fordi ikke alle har like forutsetninger for å få det til og da må vi kanskje hjelpe hverandre med vennlige påminnelser. Elevene ville også ha med respekt fordi man bør vise respekt for den jobben renhold gjør hver dag. Det er vanskelig å vaske når ting ligger på gulvet. Og til slutt var de enige om at for å få til dette trengs det en god dose samarbeid.

På bildene ser dere stjerneveggen vår og rosen vi fikk av renhold etter å ha jobbet litt med dette.

Skalering – refleksjon over veien mot målet

17. november 2021 / SMART Senteret smartoppvekst

Når klassen har satt seg mål og bestemt tiltak så er det viktig å sjekke om det oppleves at man er på rett vei og reflektere over veien videre. I disse samtalene er det SMART å ha styrkefokus (hovedfokus på situasjoner der man opplever at det fungerer fint), medvirkning, at anerkjennelse lever (også for at en kan glemme seg eller ikke få det til så bra som man ønsker), relasjonsfokus og virkelig trene systematisk. En måte å gjøre det på er skalering.

Skalering kan skje skriftlig på pulten og i relasjonelle samtaler.
Her følger et eksempel der barna forflytter seg fysisk. Du må oversette og gjøre det på din måte.
Vi tenker oss at klassen har bestemt følgende konkrete tiltak: Vi hjelper hverandre når noen sliter.
Vi lager en tenkt linje der 1 er i den ene enden og 5 er i den andre.
Oppgave til barna: Still deg på en tenkt plass der 1 betyr at vi i veldig liten grad hjelper hverandre, mens på 5 er vi veldig gode til det.
Når de står på et tall kan vi stille spørsmål som gjør at de samtaler to og to og i plenum. Spørsmålene bør være av positiv og offensiv karakter: Her er noen forslag ut fra tenkte mål: Vi hjelper hverandre når noen sliter.

  • På en skala fra 1 fra 1 til 5 (hvor 5 er best), hvor god synes du at klassen er til å hjelpe hverandre når noen sliter med noe?
  • Hva legger du i at en sliter med noe? Hvordan kan vi se at en virkelig har prøvd, men allikevel ikke fått det til?
  • I hvilke fag eller timer synes du vi er spesielt gode? Hvorfor tenker du det fungerer så fint her?
  • Er det noen i klassen du synes er spesielt god til det? Hva er det hun eller han ofte gjør?
  • Hvordan kan vi passe på at ALLE opplever å få hjelp når de trenger det og ikke bare de dere kjenner aller best, eller er nære venner med?
  • Hva er det vanlig å si når en trenger hjelp fra andre?
  • Hva er det vanlig å si og gjøre når en tilbyr seg å hjelpe?
  • Vi er forskjellige og har forskjellige styrker og favorittfag. Er det noen i klassen du ser som strever ekstra mye?
  • Er det noen i klassen som du opplever får lite hjelp fra andre? Hva tenker du vi kan gjøre med det?
  • Hva tenker du klassen nå skal gjøre mer av eller annerledes for å skalere et trinn høyere neste gang (hvis noen står på en femmer så kan det handle om å fortsette å kunne stå her også neste gang)?
  • Hva sier eller gjør du når du ønsker hjelp fra andre?
  • På en skal fra 1 til 5 (hvor 5 er best), hvor god synes du at du er til å være oppmerksom på om andre trenger hjelp?
  • Hvem er det du oftest hjelper? Hvorfor det?
  • Hvordan kan du se at andre trenger hjelp?
  • Hva sier eller gjør du når du tilbyr deg å hjelpe?
  • Hvilke følelser får du når du har hjulpet en annen?
  • Fortell om en episode der du opplevde å hjelpe noen som ble glad for hjelpen. Hva skjedde?
  • Det handler fortsatt om din evne til å være hjelpsom overfor andre når de trenger det. Hva tenker du skal til for at du neste gang skal stå et tall høyere (hvis noen står på en femmer så kan det handle om å fortsette å kunne stå her også neste gang)?

Dette var spørsmål laget ut fra et konkret tenkt delmål. Kanskje du kan få ideer til spørsmål her. Bruk bare noen spørsmål av gangen. Prosessen kan gjentas flere ganger med ulike spørsmål og på ulike måter, f.eks. spørsmål på ark, individuell refleksjon og relasjonelle samtaler.

NB. Du lager dine spørsmål ut fra hva klassen har bestemt å jobbe med. Kanskje noen av disse spørsmålene kan være til inspirasjon?

Vi trår alle feil av og til. Klarer vi å ha en åpenhet og gode samtaler så øker sannsynligheten for at barna virkelig vill endring. Det er de som har bestemt, det er de som planlegger og jobber seg fram mot målet. Når pekefingeren og formaningene kommer så opplever eleven at det I større grad er de ansattes prosjekt.

Dette var et eksempel på hvordan man kan holde liv i prosessen over lang tid. Du finner flere eksempler i SMART oppvekst 3, under kapitlet Drømmeklassen.

Klassemiljø, medvirkende prosess

12. oktober 2021 / SMART Senteret smartoppvekst

Fra en plakat på veggen til en verdi klassen styrer etter.

Tenk hva som kan skje når barn blir aktive deltagere i å skape et raust, varmt og inkluderende klassemiljø preget av hjelpsomhet.

Gjennom medvirkende prosesser stiger den indre motivasjonen til å engasjere seg og aktivt ta del i klassemiljøutviklingen.
Det handler i stor grad om de ansattes evne til virkelig å engasjere seg i hvordan alle har det og ta barns tanker, ideer og forslag på alvor.

Her kommer fire viktige punkter å tenke gjennom og ta med i forberedelsene:

  • Spørsmålene vi stiller er viktig. Vi har laget et utkast, men bruk gjerne dine egne og tenk oppfølgingsspørsmål.
  • Anerkjenne og vise interesse for tankene og ideer elevene har.
  • Regissere samtaler som gjør alle til aktive deltagere (IRP).
  • Holde ut. Prosesser krever tid og hyppig oppmerksomhet.

Vi ansatte må tillate oss å trene og av og til gjøre feil på samme måte som barn heller ikke får til alt de verbalt ønsker å gjøre.

I en prosess kan alt endres underveis når man blir enige om det. Det er viktig å holde fokus på og etterspørre positive erfaringer. Det vi holder mye fokus på får vi mer av.

NB! Vi må ta utfordringer og utenforskap på største alvor og ha med oss tanken og holdningen at ALLE har ansvar for at ALLE har det bra.

Metodebeskrivelse

Her er beskrevet en prosess fra A til L. Du kan bruke hele eller deler av den. Gjør det på din måte, ut ifra dine erfaringer og de elevene du skal gjøre det sammen med.

Vi tar som utgangspunkt at dere har jobbet litt med karakteregenskapen hjelpsomhet i forkant enten gjennom samtaler eller via tegneoppgave.

For mye hjelpsomhet: Barna får i oppgave gå til en del av klasserommet eller uterommet (kan også gjøres tenkt ved pulten, men har gode erfaringer med fysisk forflytning). Be de forestille seg at her i denne delen av rommet er det alt for mye hjelpsomhet. La elevene ta korte samtaler med sidemannen og med små innspill i plenum (IRP).

  • A: På hvilken måte kan en vise for mye hjelpsomhet? Hva gjør eller sier man da?
    Hvordan tror du det er å være på et sted der alt for mange viser alt for mye hjelpsomhet? Hvilke tanker og følelser kan du få av å være et sted der du opplever at det er alt for mye hjelpsomhet? Hva tenker du det kan føre til?
  • B: Hvordan er det å lære i et klasserom der alle viser alt for mye hjelpsomhet?
  • C: Hvis man har det slik over lang tid, hva tror du det kan føre til? (for deg, for klassemiljøet, for læring osv.)

For lite hjelpsomhet: Be så barna gå til motsatt ende av rommet. Be de forestille seg at her er det alt for lite eller overhodet ingen hjelpsomhet.
La elevene føre korte samtaler med sidemannen og med små innspill i plenum.

  • D: Hvordan kan det se ut når ingen viser hjelpsomhet? Hvordan tror du det er å være et slikt sted?
    Hvilke tanker og følelser kan du få av å være et sted der du opplever at det er lite eller helt mangel på hjelpsomhet? Hvordan tror du det er å være deg på et slikt sted?
  • E: Hvordan tror du det er å lære i et klasserom der det vises svært lite hjelpsomhet?
  • F: Hva tror du det kan føre til hvis en går i en klasse der det over lang tid vises svært lite eller overhodet ingen hjelpsomhet (for deg, for klassemiljøet, for læring)?

Nå nærmer vi oss at elevene begynner å definere hvordan de ønsker at hjelpsomhet skal se ut i deres klasse.

Passe med hjelpsomhet: Be så elevene gå til midten av rommet. Be de forestille seg at her er det akkurat passe med hjelpsomhet.

  • G: Hvordan ser god hjelpsomhet ut? Hva sier og gjør vi når vi hjelper hverandre på gode måter? Hvordan kan vi oppdage at andre trenger hjelp? Liten samtale der de står to og to, litt i plenum.
  • H: Elevene går så til plassen sin og skriver ned tanker og ideer de har når det gjelder konkrete ting man kan gjøre for å vise hjelpsomhet.
  • I: Alle tanker og ideer elevene har samles i et tankekart eller på en plakat.

Konkret planlegging:

  • J: Nå skal vi finne ut hva vi skal gjøre her i klassen for at hjelpsomhet skal bli en verdi klassen styrer etter. Lista eller plakaten med en mengde gode tips og ideer kan redigeres. Da kan en gå en liten runde der en rydder og legger litt like forslag i sammen.
    NB! Alle ikke utsagn vendes til hva man ønsker skal skje. Når det f.eks. kommer innspill om at vi skal ikke overse andre hvis de har slått seg. Så kan følgende oppfølgingsspørsmål stilles: Hva synes du vi skal gjøre hvis noen har slått seg? Disse utsagnene kan så skrives ned. Det har større effekt å holde fokus på det vi vil oppnå enn det vi vil unngå.
  • K: Når en revidert liste er klar kan man foreta en høytidelig avstemming med mål om å ende opp med 4 – 6 konkrete gjennomførbare tiltak. Disse bør lages på en fin plakat og henge synlig der elevene oppholder seg. Kanskje elevene vil ha det som en påminner på pulten sin også.
  • L: Da starter veien mot målet. Klassen kan velge ut en ting de felles skal trene på. I tillegg kan hver elev velge ut en ting de ønsker å trene på. Det skrives opp og en starter litt samtaler om hvordan de kan hjelpe og støtte hverandre for å klare det. Ingen er perfekte. Vi kommer til glemme oss. Da trenger vi påminning, hjelp og støtte.

Klassen har nå gjennom en medvirkende prosess bestemt hva og hvordan man skal jobbe mot et klassemiljø der hjelpsomhet lever.
Nå starter det viktigste arbeidet. Det må holdes liv i det klassen har bestemt. Vår erfaring er at dette gjøres best ved hyppig oppmerksomhet. Man trenger ikke sette av hele timer for å løfte gode eksempler, episoder, refleksjoner rundt status osv., men små og hyppige samtaler i starten av timen, midten eller før man går ut til friminutt.

Vi har lagt inn et eksempel på refleksjon rundt status, Skalering – refleksjon over veien mot målet, men viktigst av alt er at du finner din vei ved bruk av styrkefokus, medvirkning, anerkjennelse og relasjonsfokus. Gi både deg selv og elevene anledning til å trene og også feile. Her ligger det mye læring.
Vi opplever at det er viktig at det er noe synlig i klasserommet, på pulten el. Som minner elever og ansatte på hva vi har som hovedfokus nå.

Tegneoppgave

2. september 2021 / SMART Senteret smartoppvekst

Hjelpsomhet er når vi hjelper andre.

Det er mange måter å vise hjelpsomhet på.
Her er mulige tegneoppgaver:

  • Tenk på en gang du hjalp noen andre.
  • Tenk på en gang du hjalp til med noe hjemme.
  • Tenk på en gang du fikk hjelp av noen hjemme.
  • Tenk på en gang du hjalp noen i klassen din.
  • Tenk på en gang du fikk hjelp av noen i klassen din.

Tegn og fortell:

Stikkord for samtale for at det skal bli så konkret som mulig: 

  • Hva gjorde du?
  • Hva var situasjonen?
  • Hvor var du? Var du hjemme? På skolen? Ute?
  • Hvordan var ansiktet ditt? Hvordan var ansiktet til de andre som kanskje var med?

Legg på det du tenker er viktig for at barna skal få ideer og bli motivert for tegneoppgaven.

Etterarbeid tegneoppgaven:

Tegningen er fin å ha som utgangspunkt for videre samtaler. Nå har det åpnet seg nye tanker rundt egenskapen hjelpsomhet. De har koblet den videre inn i sitt liv og egne erfaringer. Samtalene kan dreie seg om hva som skjedde, hvilke følelser man tror personene har, hva som kanskje skjedde i etterkant osv. Evnen til å sette seg inn i hvordan andre mennesker opplever en situasjon er avgjørende når en skal opprette og vedlikeholde nære relasjoner til andre.

Disse samtalene kan foregå mellom voksen – barn eller barn – barn i mellom. Tegningene egner seg også flott til utstilling når det er lagt ned mye arbeid.

SMART undervisningstips: SMART klasserom

19. april 2021 / Eira Susanne Iversen eiraiversen

Det er fredag siste time og ukens smart-time har startet. I forrige fellessamling på skolen har rektor valgt ut 4 karakteregenskaper som har stor verdi når det kommer til vennskap, og alle lærerne på skolen skal prate om disse i klasserommet. Disse egenskapene er omsorg, hjelpsomhet, humor og ærlighet. Jeg starter timen ved å snakke om fellessamlingen og elevene husker til sammen alle de 4 egenskapene som ble holdt opp på scenen. Jeg finner frem plakatene og viser den første frem til dem og leser teksten. Omsorg: Det er når vi viser at vi bryr oss om andre med det vi sier eller gjør.

–Har du vist omsorg noen gang? Spør jeg og 4-5 hender kommer i været. Jeg ønsker at alle elevene skal prate og dele i disse timene og derfor bruker jeg ofte IRP. Det står for individuell, relasjon og plenum. For elevene heter det; tenk litt selv, snakk sammen to og to, fortell meg hva dere snakket om.
–Tenk litt alene på en gang du brukte omsorg. Jeg lar elevene tenke 5 sekunder før jeg ber de om å snakke med sidemannen og fortelle sin fortelling. En god summing av ivrige barnestemmer fyller trappen vi har undervisning i.

Da jeg ser de begynner å nærme seg ferdig spør jeg igjen:
–Få høre hva dere snakket om! I hvilken situasjoner bruker dere omsorg? Denne gangen velger jeg å ta det muntlig, men andre ganger skriver vi en liten liste på tavlen om forskjellige situasjoner man bruker omsorg i. På denne måten går jeg igjennom alle de egenskapene som skal være fokuset i forhold til vennskap. Jeg fokuserer også på hvordan det føles å gjøre godt mot hverandre, både for den som gir og den som får. Elevene beskriver hva det betyr for dem å gi og få omsorg. Vi snakker også om hva det kan føre til hvis man har en person i livet som gi en mye omsorg. Alle er enige om at det gir et godt vennskap.
 
Jeg jobber som kontaktlærer på 4.trinn samtidig som jeg jobber 30% i SMART oppvekst i Re kommune. Jeg var ferdig utdannet allmennlærer i 2006 og har alltid vært opptatt av elevenes sosiale kompetanse. Ikke bare hvordan de oppfører seg mot andre, men også hvordan de oppfatter og oppfører seg mot seg selv. Jeg veit godt hvordan det føles å ikke kunne konsentrere seg fordi hodet er fult av negative tanker om meg selv og verden rundt meg. Jeg har opplevd det og ikke strekke til fordi det er fult, fult i hodet og ikke plass til annet enn mitt. Det var etter et ART kurs i 2007 jeg møtte Vidar Bugge-Hansen og bestemte meg for at det han drev med, det skulle jeg også gjøre. Det var ikke slik at alt SMART og ART var var helt nytt for meg, men det ble satt i system og ble klarere. Jeg kunne jobbe systematisk mot mål og holde elevenes fokus mot det positive vi ønsket å oppnå. Jeg ble ART trener og har hatt flere ART grupper på skolen siden da. I fjor (2014) tok jeg AI studiet som er 15 stp. Dette har hjulpet meg til å få det styrkebaserte fokuset i klasserommet. Men man kan jobbe SMART i klasserommet uten dette studiet.

IMG_0358

De 20 positive karakteregenskapene i undervisningstrappa vår.


Det minner meg på å bruke de i timene og elevene i sine fortellinger. Første gang jeg introduserte disse til klassen tok jeg frem en og en og vi snakket om begrepene og hva det betyr. Deretter hang jeg det opp. Siden den klassen jeg har nå er godt kjent med de 20 positive karakteregenskapene har jeg ikke introdusert en og en, men 3-4 hver gang vi har SMART-time og klassens time. Vi har satt av en time i uken til dette arbeidet og det er god trening på mange av målene fra kompetanseløftet også i denne timen. Spesielt er det mange muntlige ferdigheter siden elevene forteller fortellinger hvor de bruker egne styrker og styrkespotter andre.
 
I år hadde jeg veldig lyst å jobbe styrkebasert hver uke slik at elevene blir gode til å se det det er gode til. Jeg opplever at barn lett kan fortelle noe de er dårlige til og må jobbe videre med, men kan bruke lenger tid på å finne noe de har gjort som er en av deres styrker. Jeg føler det blir umotiverende og destruktivt å bare fokusere på det jeg ikke klarer. Det gir ikke meg læringsglede hvis jeg ikke har den tryggheten i bunn. Mine styrker skal være som en grunnmur som gjør at jeg godt kan jobbe med de tingene jeg ikke er så god på, fordi jeg veit godt hva jeg selv er godt på. Hvis jeg klarer å hjelpe elevene til å fokusere på sine styrker, tror jeg de vil nå ekstremt langt og utnytte sitt potensiale til det fulle. Og tenk hva som kan skje hvis vi også ser det i andre!

IMG_0357

Alle de 20 positive karakteregenskapene oppe på veggen.


 
Eira Susanne Iversen
Forfatter, lærer og konsulent i SMART oppvekst

SMART oppvekst – som kompass

15. januar 2016 / Vidar Bugge-Hansen vbh

Hvordan kan vi sammen skape helsefremmende fellesskap, som får fram det beste hos hver enkelt og utløser engasjement og livsglede?

SMART oppvekst er et resultat av et utviklingsarbeid basert på AI (Appreciative Inquiry) og den moralske komponenten i ART (Aggression Replacement Training). På veien har vi fått mange impulser som påvirker og inspirer og det ønsker vi fortsetter også i fremtiden. Verdisettet og kompasskursen vi hele tida ønsker å styre etter må være SMART;
S – styrkefokus
M – medvirkning
A – anerkjennelse
R – relasjoner
T – trening
Ingen i Re eller andre som jobber SMART er perfekte og styrer etter riktig kurs hele tida, men når vi er på feil kurs kan vi finne fram kompasset og orientere oss inn på riktig kurs igjen. Fra å ha en slik kompasskurs til å klare og endre praksis trenger vi verktøy og metoder. Re kommune gjennom Smart oppvekst har utviklet en del og har store planer for fortsettelsen. Hver og en av dere må ”oversette” metoder og verktøy til deres virkelighet.
Smart er ikke et program, så derfor ønsker vi et stort fellesskap for å dele alle gode erfaringer.
Det er enklere å holde fast på kompasskursen når mange på en arbeidsplass eller i en kommune jobber i samme retning. Vi ønsker et bredere felleskap rundt dette arbeidet. Målet og drømmen skal til enhver tid være at barn, unge og voksne utvikler robusthet og dermed takler alle livets opp og nedturer på en god måte. Da må vi bygge sterke kollektiv som deler, hjelper og støtter i alle mulige sammenhenger. Vi kan bygge strukturer og systemer for å møtes, men ikke hvordan vi opptrer i alle våre møter med hverandre. Tenk om vi i alle våre møter er opptatt av å skape oppadgående spiraler i hverandres liv. Hvordan er det da SMART å forholde seg?

IMG_0350

Styrkespråk


S – styrkefokus. Fokus på personlige styrker skaper engasjement og gode relasjoner. Smart oppvekst har utviklet et språk om styrker som fungerer fra to/tre års alder. Når vi vet at språk skaper virkelighet blir det avgjørende om vi leiter etter feil og mangler eller styrker hos hverandre. Det er mange sannheter om deg og meg, og det vi holder mest fokus på får vi mer av.
Dette gjelder også i våre daglige samtaler eller i organisasjonsutvikling. Det å holde fokus på suksesser og suksessfaktorer gir mye bedre resultater enn et problemfokus. Men problemer og vanskeligheter skal også anerkjennes og bearbeides. Forskning viser at hvis vi klarer å ha forholdet 5 til 1 vil det føre til oppadgående spiraler og bedre resultater.
M – medvirkning skaper engasjement og indre motivasjon. Gode velmente råd kan ofte falle på steingrunn eller fører til opposisjon, mens gode spørsmål kan føre til refleksjon og veloverveide avgjørelser.
Alle stemmer er like mye verdt. Hvis man i en forsamling stiller spørsmål direkte i plenum er det noen få som tenker raskt og tør å hevde sin mening. Skal vi få alle stemmer i tale er en god metode å la hver og en få tenke litt selv, snakke med en eller flere før det samtales i plenum. På denne måten vil man også aktivere mange flere og ofte komme fram til mye bedre løsninger.
A – anerkjennelse. ALLE må oppleve å bli sett på med positive øyne og bli fortalt med ord og kroppsspråk at man er verdifull. Dette er mikroferdigheter som kan skape oppadgående eller nedadgående spiraler i relasjonen og i den andres liv.  Uenighet og ulik forståelse er kilde til framgang og refleksjon. Ved å prøve å være gjest i den andres tanker og prøve å forstå hvordan verden ser ut herfra vil man også kunne oppnå anerkjennelse og gode relasjoner også i slike situasjoner.
R – relasjoner. Smart handler om å sette relasjoner i sentrum. Når mennesker er sammen oppstår relasjoner. Hvis ikke det relasjonelle blir styrt på en slik måte at alle opplever inkludering vil det relasjonelle spillet føre til dannelse av klikker. Det betyr at noen er innenfor, mens andre faller utenfor. Det relasjonelle må styres på en slik måte at alle opplever sosial støtte, deltagelse og at sterke nettverk bygges.
T – trening. Skal man klare å styre etter denne kompasskursen må man trene jevnt og trutt. Det er mange ting i samfunnet og i oss selv som drar oss i en annen retning. Det er som med fysisk trening, det holder ikke å trene hardt i et halvt år og så si at nå kan jeg holde opp et halvt år. Trening er ferskvare. En viktig del av treninga er også det å gjøre feil og lære av disse. Her ligger det også svært mye læring. Men størst suksess gir jakten på suksesser.
Verktøy og metoder som hjelp for å holde kompasskursen.
Et viktig verktøy som Smart oppvekst har utviklet er et språk om styrker (20 karakteregenskaper) http://smartoppvekst.no/materiell/20-karakteregenskaper/
For at barn og voksne skal få et felles språk om styrker og verdier har vi foreløpig skrevet 5 Smart oppvekstbøker. Informasjon om bøkene finner du her: http://smartoppvekst.no/nettbutikk/.
Opplegg for ungdom i ungdomsskole og videregående er klart også, SMART ungdom. Vi har også laget nøkkelknipper med egenskapene for at barn og voksne skal kunne bruke språket og ta hverandre på fersken i å gjøre gode ting hvor man enn måtte ferdes. Lent er en meget god samarbeidspartner som har en mange fine verktøy som vi bruker daglig http://smartoppvekst.no/materiell/fremtidens-skole/ . Mye god teori og bakgrunnslitteratur finner du her: http://www.sareptas.no/categories/bker
Vi avslutter med et av Rosenborg og Nils Arne Eggens postulater: Det er viktig å gå på banen for å være best mulig. Men det langt viktigere å gå på banen for å gjøre medspillerne gode.
Det er kun gjennom et sterkt kollektiv preget av Styrkefokus, Medvirkning, Anerkjennelse og gode Relasjoner hver og en kan få forløst sine enorme potensialer.
 

Julekalender luke 17: Tillitsring

17. desember 2015 / SMART Senteret smartoppvekst

Velkommen til Smart oppvekst sin julekalender luke 17! Dagens lek heter Tillitsring!
Positive karakteregenskaper:

  • Omsorg – Det er når vi viser at vi bryr oss om andre med det vi sier eller gjør.
  • Hjelpsomhet – Det er når vi hjelper andre.

Sosiale ferdigheter:

  • Leke en lek med regler
  • Vise forståelse for andres følelser

17. TILLITSRING
Utstyr: 0
La gruppen danne en sirkel. Pass på et det ikke er for mange i ringen, det kan hende det er lurt å dele klassen i to.  Alle skal stå tett sammen i en stødig stilling med beina. Be en av deltagerne gå inn i midten av ringen og være den som skal falle. Sørg for å lukke sirkelen med en gang den i midten er på plass. Når det gis et klarsignal skal den som står i midten la seg falle i retning av en deltakerne, denne tar imot og sender videre. Hold på til den i midten har blitt tatt imot av alle. La alle få muligheten til å være den som faller.
 
01-omsorg06-hjelpsomhet
Hilsen
Smart oppvekst gjengen

Julekalender luke 10: Fyrtårnet

10. desember 2015 / SMART Senteret smartoppvekst

Velkommen til Smart oppvekst sin julekalender luke 10! Du kan skrive ut de positive karakteregenskapene og henge på veggen i klasserommet. http://smartoppvekst.no/materiell/20-karakteregenskaper/
10. FYRTÅRNET.
Utstyr: Bruke det som finnes i rommet eller ute
Positive karakteregenskaper:

  • Samarbeid – Det er når vi klarer å jobbe sammen med andre for å få til noe.
  • Hjelpsomhet – Det er når vi hjelper andre.

Sosiale ferdigheter:

  • Å lytte til en annen.
  • Leke en lek med regler.

Elevene skal være båter som skal fra en havn til en annen. Noen av elevene utvelges til å være fyrtårn, fyrlykter, skvalpeskjær, holmer osv. Alle sender ut lydsignaler. Lydsignalene som elevene sender ut skal være rolige og tydelige. Bli enige om hva lyden skal være felles. De øvrige elevene som skal være en båt ( eventuelt med “maskinlyd”, tåkelur e.l. ) har lukkede øyne /bind for øynene og skal finne hjem til trygg havn. Når alle “båtene” er kommet hjem skal rollene byttes om.
Variasjoner kan være;

  • To og to, der “fyrtårnet” sier navnet til partneren.
  • Hindringer lagt ut i rommet / naturterreng, noen få elever agerer “fartøy”, de andre elevene skal ved å sende ut lydsignaler, hindre kollisjoner og havari.
  • Del klassen i to og ha en konkurranse.

Lykke til!
06-hjelpsomhet07-samarbeid
Hilsen
Smart oppvekst gjengen
 

Julekalender luke 7: Flå slangen

7. desember 2015 / SMART Senteret smartoppvekst

Velkommen til Smart oppvekst julekalender luke nr.7! Du kan skrive ut de positive karakteregenskapene og henge på veggen i klasserommet. http://smartoppvekst.no/materiell/20-karakteregenskaper/
 
I denne leken skal dere stå på en rekke. Det er flere måter å stille opp på en rekke. Her kommer noen forslag:

  • Gi alle et bind til å ha for øynene og be dem om å ta det på. Be de stille seg opp i en rekke etter høyde.
  • Forteller du til gruppen at de er stumme. Be dem stille opp etter alder, fra den yngste til den eldste. Legg til at hvis noen er like gamle, må de stille opp etter fødselsdag.
  • Be de stille seg opp etter fargene på, f.eks genseren i regnbuens farger: RødOrangeGulGrønnBlåIndigoFiolett = ROGGBIF

7. FLÅ SLANGEN
Utstyr: 0
Positive karakteregenskaper:

  • Hjelpsomhet – Det er når vi hjelper andre.
  • Tålmodighet – Det trenger vi nårvi må vente på noe.

Sosiale ferdigheter:

  • Vise forståelse for andres følelser
  • Kjenne igjen andres følelser
  • Kjenne egne følelser

Be gruppen om å stille opp på en rekke vendt fremover. Be gruppen om å plassere høyre hånd mellom beina sine. Deretter ber du om at de tar venstre hånd og gripe fatt i høyre hånd til den som står foran dem. Fortell dem at de har formet en slange og nå må de flå den uten å slippe hverandres hender. Hvis de slipper, må de starte på nytt igjen. Når slangen er flådd, fortell at de må få skinnet på plass igjen. (De må krype mellom beina til den foran dem, uten å slippe taket.)
Variasjoner:

  • Det gjør ikke noe om man slipper taket i hendene til hverandre.
  • Rekker med færre barn slik at det blir lettere.
  • Ta tiden!
  • Konkurranse mellom to rekker!

Spør elevene om hvilke egenskaper de brukte under denne leken! Det er ofte fler enn vi tror!
06-hjelpsomhet02-tålmodighet
Lykke til!
Hilsen Smart oppvekst gjengen

Kalenderluke 19

19. desember 2014 / SMART Senteret smartoppvekst

06-hjelpsomhet

Denne historien har skjedd på småbarnsavdeling hvor det er barn fra 0 – 3 år. Barna har hatt SmART-samling med tema hjelpsomhet. De voksne har rollespilt denne egenskapen. De voksne viste rollespill som handlet om å hjelpe hverandre ved påkledning for eksempel sko, sokker, jakke osv. Etter samlingen, mens barna sitter på lekerommet, tar Ola på 2 år av seg sokken. Ved siden av sitter Trude også hun 2 år og ser på Ola. Ola rekker sokkene til Trude. Trude tar på Ola sokkene. Ola tar av sokkene igjen, strekker disse mot Trude og Trude tar de på Ola. Barna sitter en god stund og hjelper hverandre med dette. De voksne på denne avdelingen har fortalt at barna kommer stadig bort til hverandre og skal hjelpe andre barn eller voksne. De har sett at barna går bort til hverandre med tingene hvis de ikke klarer og bruker kroppsspråket sitt hvis de ikke har ord. Denne situasjonen viser hvor viktig rollespill og gode modeller er for de små. Og ikke minst hvilken effekt det har for barna når de voksne anerkjenner og roser barna og gjør de bevisst på hvilke ord de bruker i hverdagen.

– Revetal barnehage

Denne historien viser den store betydningen av voksne som rollemodeller. Det hender vel at vi voksne forteller barn hva de ikke skal gjøre. Det gir mer oppmerksomhet på det vi ikke ønsker og vi får dessverre mer av det.
Vi må vise barn hva hvordan handlinger kan utføres gjennom små enkle rollespill. Disse modelleringene kan utføres hvor som helst og når som helst og har en vanvittig effekt. Minst like viktig er det å være bevisst at man kontinuerlig er rollemodell for barna. Barna tar etter og gjør det vi gjør, selv om vi sier de skal gjøre noe annet. Skal vi få barn til å samarbeide godt, må vi voksne vise godt samarbeid. Skal vi få barn til å anerkjenne hverandre med alle sine ulike styrker, ønsker og behov må vi voksne vise det i praksis osv. Tusen takk til Revetal barnehage som viser oss gjennom denne flotte historien hvor sterk effekt rollemodeller har.

Spørsmål til samtale:

På hvilken måte viste barna her hjelpsomhet?
Hvorfor synes du det er viktig å vise andre mennesker hjelpsomhet?
I hvilke situasjoner har du vist andre hjelpsomhet?
Hvordan opplever eller føler du det nå du har vist hjelpsomhet på en slik måte at andre blir glade?
Hvis du skulle trene på denne egenskapen, hvem ville du vise hjelpsomhet mot og hva ville du gjøre?