I Rammeplan for barnehager står det:
«Barnehagen skal ha en helsefremmende og forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Barnehagen skal bidra til barnas trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd. Barnehagen skal også være et trygt og utfordrende sted der barna kan prøve ut ulike sider ved samspill, fellesskap og vennskap. Barna skal få støtte i å mestre motgang, håndtere utfordringer og bli kjent med egne og andres følelser.» (UDIR 2017)
Å styrke selvbildet til barna er noe av det viktigste vi kan gjøre for barna for at de skal oppleve livsmestring.
«Selvbildet dannes i de mange møter med andre mennesker, hvordan en blir bekreftet, sett og forstått og hvilken opplevelse en sitter igjen med av seg selv.» (Garbom 2018:130)
Hvordan barna blir møtt i hverdagen i ulike mestringssituasjoner av oss voksne, men også av venner er av stor betydning for å føle seg sett og anerkjent. Å ha et anerkjennende kroppsspråk med smil og å si noen anerkjennende ord som beskriver situasjonen eller handlingen kan bidra til at barnet føler seg bekreftet og at det dermed har en verdi.
I barnehagehverdagen kan vi finne mange slike situasjoner, alt fra ting som skal øves på og læres i enkle hverdagslige og gjentagende rutinesituasjoner som f.eks. å kle på seg selv, stå og vente i kø for å vaske hendene, til å tilegne seg sosial kompetanse gjennom lek. For at barna skal oppleve mestringsglede i disse læringsmomentene, er det viktig at vi er til stede og ser hvert enkelt barn: hvor mye hjelp trenger de og når kan det være hensiktsmessig å redusere den hjelpen vi tilbyr? Hvilke spørsmål stiller vi og hvordan møter vi og motiverer barna? Å vite hvordan vi skal motivere for at barna skal tørre å utfordre seg selv til å prøve nye ting, eller bare det å stå i oppgaver som er slitsomme og vanskelige, krever varm tilstedeværelse hvor vi tydelig viser at vi har tro på at barna kan få det til. Samtidig må vi også forstå når det er viktig å bidra for at de skal oppleve at vi ikke etterlater dem til seg selv. De skal ikke møte veggen. Det betyr allikevel ikke at barna ikke skal få kjenne på det å møte skuffelser. Når vi har en god relasjon til barna vil vi lettere klare å finne en balanse hvor vi er til stede og støtter barna, men allikevel ikke ordner opp for dem for å unngå at de blir frustrerte. Vi vil gjennom hele livet møte motgang i ulike situasjoner, og ved å tidlig øve oss på å stå i situasjoner hvor vi blir skuffet, ikke når målet med en gang, osv. vil vi kunne øve oss på å være utholdende i ulike situasjoner. Vi vil også blir mer motstandsdyktige mot motgang og håndtere det bedre.
Positive følelser i seg selv bidrar til å dempe negative følelser som tristhet og bekymring og er nært knyttet til god fysisk og psykisk helse. Når små barn opplever glede og positive følelser har dette positiv effekt på hjernens utvikling. Positivt samspill som barna inngår handler ofte om utveksling av glede, å vise interesse for hverandre og å ha det fint sammen. Samspill rundt opplevelser som fremmer felles oppmerksomhet, nysgjerrighet, interesse, spenning og glede er viktig for barns trivsel og utvikling. I barnehagen er det mange muligheter for å sørge for aktiviteter som fremmer barns glede i hverdagen og dermed bidrar til trivsel.
Barn preget av trygghet og positive følelser vil oppleve læringsaktiviteter som spennende, noe som gjør dem mer utforskende og kreative. Å utforske noe en synes er spennende er med på å skape nysgjerrighet og interesse hos barna til å finne egne løsninger på hvordan de kan nå målet. Når vi skaper disse samspillene med barna, hvor de kan bruke sin egen nysgjerrighet og interesse til å være kreative og utholdende i, vil deres evne til å føle mestring gjennom prosessen for å nå målet styrkes. Det er i prosessen det bygges mestringsressurser.
Å oppleve positive følelser gjennom mestring vil åpne tanke-handlingsrepertoaret (Fredrickson 2011). Når vi bruker et språk som fremmer barnas opplevelse av mestring i ulike situasjoner, vil det på sikt kunne bidra til å styrke barnas evne til å ta i bruk sine tidligere handlinger og egenskaper for å stadig lykkes i nye situasjoner og dermed oppleve nye mestringsfølelser. Dette skaper igjen gode mønstre for å lykkes med enda flere situasjoner. I motsetning vil negative følelser begrense dette tanke-handlingsrepertoaret (Isen 1987). De ansattes holdninger og bevissthet rundt dette kan være med på å bidra til at vi legger til rette for flere slike positive samspillsituasjoner. Vi som voksne i barnehagen har en viktig rolle for å støtte og anerkjenne barnas forsøk til mestring og hjelpe dem med å sette ord på hvilke prosesser som gir dem denne mestringsfølelsen. Flere opplevelser av mestring hvor barna får kjenne på positive følelser og hvor de ansatte i barnehagen legger vekt på disse, vil bidra til å skape gode mønstre som igjen vil kunne bidra til å redusere negative handlingsmønstre. Med flere positive handlingsmønstre vil vi lettere kunne inngå gode relasjoner med andre. Relasjoner styrker hjernens utvikling, språkutviklingen gjennom gjensidig dialog, læringsevnen og gode relasjoner gir positive følelser som igjen skaper trygghet hos barna. Å skape gode relasjoner i tidlig alder vil ha livslang effekt. Ved å være bevisste voksne som legger til rette for at barna skal oppleve mestring og dermed positive følelser som igjen skaper flere av disse mestringserfaringene, vil kunne bidra til at barna lettere skaffer seg positive handlingsmønstre som gjør dem bedre rustet til å inngå gode relasjoner til andre.
SMART oppvekst faller godt inn under pedagogikken i barnehagen. Psykisk helsefremmende barnehager trenger å ha søkelys på styrker, medvirkning, anerkjennelse og relasjoner. Både blant barn og ansatte. Det er ikke noe som kommer i tillegg til den allerede eksisterende pedagogikken. SMART er for oss en påminner og hjelpende hånd for å holde riktig fokus og verdiskaping.
Ved å trene i personalgruppa, å lete etter hvilke styrker vi bruker i ulike situasjoner over tid, kan vi finne frem våre karakterstyrker. Hvilke er de mest fremtredende? Og hvordan kan vi ta dem i bruk? Å bruke sine styrker i hverdagen kan bl.a. bidra til at vi er lykkeligere, har det bedre med oss selv, har høyere selvfølelse, at vi har mer energi og opplever mindre stress. Det er mer sannsynlig at vi når våre mål, at vi presterer bedre og er mer engasjert på jobben, at vi utvikler oss selv og vokser raskere enn andre, at vi lever lenger og at vi blir mindre syke.
Når vi ansatte blir mer bevisste hvordan dette fungerer for oss, dvs. når vi får ta i bruk våre styrker, vil vi oppleve positive følelser rundt ulike situasjoner. Dette vil igjen gjøre at vi bruker styrkene våre i enda større grad og skaper dermed gode handlingsmønstre. Ved å være bevisste disse prosessene i personalgruppa, vil vi lettere kunne overføre disse prosessene til barna. Å snakke om hvordan de er som individer ved å bruke ord som beskriver dem som de små menneskene de er, i stedet for hvor flinke de er til å vente på tur, å tegne osv. Å vente på tur kan være det samme som å være tålmodig og å være flink til å tegne kan være det samme som å være kreativ og vite hvordan en skal finne best mulig løsning for å nå målet om hvordan tegningen skal se ut og være fornøyd med den.
Det handler om hvem vi er som mennesker. Handlinger som blir gjentatt som f.eks. å vente rolig på sin tur til å vaske hendene, de er flinke til å vente på tur. Men hvis vi bruker ordet tålmodig, vil vi beskrive mennesket i stedet for handlingen som igjen vil ha en større verdi og anerkjenne barnet for hvem de er som menneske.
Å vite hvilke styrker en har bidrar også til at en tar dem mer i bruk. Det skaper motivasjon å gjøre det en vet en er god til, og det er en god drivkraft til å gjøre mer av det en allerede vet føles godt og gjør godt, både for seg selv, men også for andre. Ved å bli bevisste voksne på hva styrkefokus gjør med oss, vil vi kunne skape en felles verdi og holdning i barnehagehverdagen som vi igjen i større grad vil klare å overføre til barna.
Ved å bruke ord som beskriver barna (og deres handlinger) vil barna gjennom hele barnehagetiden bli kjent med de forskjellige egenskapene. Personalet bruker de samme ordene i de forskjellige situasjonene barna er i. De blir kjent med ordene, får positive følelser gjennom å bli anerkjent for hvem de er og hvordan de samhandler med andre barn og i ulke situasjoner hvor det skal mestres i stadig nye settinger. Ved å ha kontinuitet i denne prosessen opp gjennom barnehagealderen vil barna få kjennskap til ordene og det at personalet ordsetter ulike settinger med egenskaper barnet har eller tar i bruk, vil det skape trygghet for barna.
Ved å ta i bruk ulike måter for barna å bli kjent med SMART egenskapene gjennom å ha styrkefokus (fra foresatte, personalet og barna) vil barna kunne bli trent til å se de gode tingene i hverdagen og i større og større grad sette ord på og ta i bruk de ulike egenskapene i stadig nye settinger.
Fredrickson Barbara (2011) Betydningen av positive emosjoner i Organisasjoner som begeistrer. Hauger, Højland og Kongsbak. Kommuneforlaget. Oslo
Garbom Unni (2018) Å snakke med øynene i Line Melvold (red.) Livsmestring i barnehagen – Å bære sin egen ryggsekk. Kommuneforlaget. Oslo.
Isen A.M. (1987) Betydningen av positive emosjoner i Organisasjoner som begeistrer. Hauger, Højland og Kongsbak. Kommuneforlaget. Oslo