Hjem   /   BloggSkole   /   SMART oppvekst på Manglerud skole i Oslo.

SMART oppvekst på Manglerud skole i Oslo.


Tone Merete Berg er primus motor for SMART oppvekst på Manglerud skole i Oslo, og deltager på årets kull i trenerutdanninga. Vi på SMART senteret lar oss imponere av engasjementet og alt hun setter i gang. Her er et eksempel fra personalarbeid.

Arbeid i personalgruppa

Jeg har sammen med ledelsen lagt en plan for SMART på fellestid.

Personalmøte.

I forkant av personalmøtet, har jeg hatt noen korte innspill om SMART hvor vi har gjennomført noen leker og brukt SMART-sirkelen. Alle trinnene har planlagt tiltak for å jobbe med SMART i klassen. Jeg viste Gliseboka og det er flere som ønsker å prøve tiltaket denne våren. I en 2. klasse har jeg i samarbeid med læreren gjennomført noe timer hvor intensjonen har vært å gjøre elevene kjent med flere av styrkene og å innøve en fast struktur på SMART-timene. Den strukturen er tatt fra arbeidet med ART. Vi fikk gjennomført tre økter før jul. denne våren skal læreren starte opp med Gliseboka.

Bilder viser forberedelse til arbeid med Gliseboka.
Egenskaper kopieres, klippes og sorteres.

Anerkjennende intervju

Vi er 21 lærere på 1. – 3. trinns avdelingen. Assistentene har gått over til AKS når vi har fellestid, så de kan dessverre ikke være med. Jeg har planlagt en økt med en variasjon av lek, intervju og arbeid med styrker på trinn

Gjennomførtingen

Vi varmet opp med Ballongleken og fikk opp både temperatur og humør. Kjapp, god oppstartlek som flere vil prøve ut i gymtimen.

Frem til intervjuene skulle starte hadde personalet plassert seg der de selv ønsket. For å modellere prinsippet “å samarbeide på tvers av antipatier og sympatier”, fikk de føringen fra meg om å finne en som jobbet på et annet trinn og som de sjelden har jobbet sammen med. Dette tok de raskt og fant nye samarbeidspartnere. Intervjuguiden ble delt ut til alle. Innledende tekst ble gjennomgått i plenum og det ble satt av tid til hver enkelt intervju. Noen var ferdige før tiden var ute, mens noen fikk et par ekstra minutter.

Tilbakemeldingen etter gjennomført intervjurunder var at selv om det var litt skummelt for noen å intervjue en de ikke kjenner, var det fint. Å gi hverandre styrker avslutningsvis var som å gi hverandre en anerkjennelse i gave. Her var utfordringen å velge ut “bare” tre egenskaper.

Til oppgaven med styrker på trinnet, skulle de samles på trinn. Dette er alltid positivt og en god måte å avslutte økta. Nå skulle de drøfte hva de mener er styrkene på trinnet. Alle styrkene var synlige i rommet. Styrkene hang oppe på flere vegger i rommet. På en klasseromsplakat og hver for seg i A3 format. Alle lærerne var kjent med styrkene fra tidligere, selv om de har vært i bruk i ulik grad.
For å gi noen startere ba jeg dem lete etter det de er gode på og det som fungere. Hva kjennetegner trinnet ditt når det er på det beste? Hva er det som gjør det godt for deg å være en del av dette trinnet?

Tiden løp litt fra oss mot slutten, som det ofte gjør når det er stort engasjement. Det som er tydelig er at flere opplever god delingskultur og stort rom for drøftinger på alle trinnene.

Intensjonen er å jobbe videre med dette.

Vi avsluttet med “1-2-3-4” en avbrekksaktivitet som er lett å gjennomføre.
Drømmetre