Det er viktig at vi lager regier på samtalene slik at alle opplever reel medvirkning. Med I-en så mener vi individuelt. Når et spørsmål er stilt, f.eks. hvilke egenskaper er i bruk i denne historien, så skal hver og en tenke litt selv. Det behøver ikke være lange tiden. Avhengig av hva man spør om kan man også kanskje notere ned ideer og tanker man har.

Når alle har fått tenkt litt flytter vi oss til R-en. Det handler om relasjonelle samtaler i form av to og to eller i en liten gruppe. Her får man trenet evnen til å lytte, være nysgjerrig og vise anerkjennelse overfor andres synspunkter. Samtidig får man trenet evnen til å framføre sine synspunkter og tanker. Det er mye tryggere for de fleste enn å ta det direkte i Plenum. Men dette avhenger av hvordan hver og en elev opptrer i disse samtalene. Fokuser mye på våre opptredener i disse relasjonelle samtalene Lykkes vi her styrkes selvfølelsen og evnen til dybdelæring.

Da er vi ved P-en. Etter å ha tenkt litt selv, snakka sammen to og to er tiden inne for å føre en samtale i plenum. Her er det utrolig viktig at alle synspunkter blir møtt med nysgjerrighet og anerkjennelse både fra den som leder samtalene og fra medelevene. Det er supert hvis man klarer å lede samtalene på en slik måte at elevene kan snakke med hverandre slik at ikke alt må innom læreren. Da opplever vi det er viktig å tenke plassering. Vi liker godt å sitte i en ring eller hestesko slik at alle har mulighet til å se hverandre. Men du må selvsagt ta hensyn til de elevene og romforholdene du har.