Hjem   /   BloggSkole   /   Gaming på biblioteket

Gaming på biblioteket


Randi Vermelid er ansatt i Ung i Tønsberg. Hun tar SMART trenerutdanning 2019/2020.

Litt informasjon fra min hverdag som ungdomskoordinator og arbeidet jeg har fått til i Re.

I Re kommune (gamle) har vi en ungdomsskole og mange av disse elevene har opptil en mil til skolen. Mange gutter og jenter gamer i dag å synes dette er en sosial aktivitet, hjemme aleine men på nett med mange. Dette ønsket jeg å gjøre noe med. I samarbeid med auroramidler (fattigdomsmidler) fikk jeg penger til å kjøpe inn en god del utstyr. Jeg kontaktet det lokale biblioteket som har laget en meget fin ungdomsavdeling med blackbox rom, og kose krok (tv, storskjerm). De ville gjerne samarbeide, men ønsket at jeg skulle koordinere og lede det.

Biblioteket hadde fra før PlayStation og u.t kjøpte inn Nintendo switch, VR utstyr og noen spill.

Det absurde i det her er at jeg som ungdomskoordinator aldri har hatt en PlayStation i hus eller vokst opp med dette, så dette er en veldig ukjent verden for meg. Men jeg har ønsket å møte ungdommens verden med nysgjerrighet og se om vi kan utvide Gaming aktiviteten til å bli en mer sosial greie. Hva nå, jo jeg må prate med ungdommen. Jeg kontakter ungdommens kulturråd i Re og der er det flere ungdom, samtidig som jeg hadde blitt kjent med noen fra tidligere. Dette var to gutter fra 8. klasse som tydelig viste at de både hadde kunnskap og lederegenskaper til å være med på dette. Jeg fortalte de tidlig at jeg er helt avhengig av dere, da det er dere som kan dette. Gutta fikk min fulle tillitt og de kom med anbefalinger med turneringer og hvordan vi skulle dele inn gruppa. Siden vi aldri hadde gjort dette før, var jeg usikker på hvor mange som ønsket å være med. Gutta fikk også med seg flere venner som ville ta ansvar under Gaming kveldene.

Jeg gjorde avtale med den lokale caféen på biblioteket som kunne gi oss en god pris på hjemmelaget pizza. Mette barn og unge, er glade barn og unge.

I forkant av hver Gaming kveld som skjer en gang i mnd. sender jeg ut invitasjon til 3 barneskoler (mellomtrinnet) og Revetal ungdomsskole. Hensikten med å få med meg mellomtrinnet er at disse elevene ikke kjenner hverandre før de begynner på ungdomsskolen og ved å ha et møtepunkt allerede fra 5. klasse, kan dette skal sosiale og nye relasjoner som gjør at det å begynne på ungdomsskolen ikke blir så skummelt og ukjent.

Jeg har også vært rundt på skolene med plakater, slik at elevene skal kunne se det selv (ikke alle foreldre følger like mye med når det kommer til ranselpost;)

Påmeldingen har skjedd via meg, da jeg vil ha kontroll med tanke på mat og organisering. Vi har vært rundt 30-35 ungdom hver gang og jeg har hver gang måtte si stopp for påmelding. Et tak på 35 var ungdommen med å bestemme da de som er der skal få en god opplevelse.

Vi starter kl. 15.00, noen kommer rett fra skolen og andre blir kjørt av foreldre. Det har begge gangene vært ungdom representert fra alle skoler altså 5. til 10. klasse fordelt over 4 skoler. Vi tar de imot når de kommer og henviser de til caféen hvor de får servert pizza og et glass saft. Etter dette samler jeg alle ungdommen i ungdomskroken og de ansvarlige ungdommene har presentert seg selv og hva som skal foregå. Vi har hatt FIFA turnering, Super Mari Bros og en stasjon for VR briller. Så ber vi ungdommen gå til den stasjonen de ønsker mest og så kan de bytte stasjon når de er ferdig. Det er flere 8. klassinger som har ansvar for hver sin gruppe og de har vist ansvarsbevissthet, lederegenskaper og omsorg fra første stund. Jeg har aldri opplevd så mye inkludering og samhold blant ungdom noen gang. Nye vennskap etableres, nye innspill og ideer blir tatt imot med åpne armer. Det er glede, latter og stort engasjement hele veien. De viser respekt og omsorg for hverandre, de har det rett og slett veldig gøy. Vi samler hele gjengen på slutten av kvelden, vi er ferdig kl. 18.00 og de forteller om hva de har synes vært fint med kvelden. Noen forteller om at de endelig vant en turnering, andre forteller om nye triks de lærte eller andre forteller om at de har fått nye venner og bekjente.

I ettertid har jeg mottatt flere henvendelser fra foreldre, der de forteller at deres barn og ungdom kommer hjem og har synes dette vært veldig artig.

Med andre ord, Gaming er ikke noe negativt, det er en fin arena for nye vennskap, utvikling og sosialt samspill. Det handler bare om at vi endrer formen for arenaen så i stedet for og game hjemme aleine, samler vi de alle fra hver krik og krok i vår bygd og sammen blir denne gjengen dynamitt.

Som ungdomskoordinator i Tønsberg kommune, er jeg stolt av ungdommen vår og vi må i stor grad være mye mer nysgjerrig på deres verden som i dag stort sett er på en digital sosial arena.