Skrevet av Sindre Grading, Kommunikasjonsavdelingen Tønsberg kommune,
Sigrun O. Sørumgård og Elin Øverli Jacobsen, Oppvekst stab, Tønsberg kommune.

SMARTfestivalen 2025: Fellesskap som skaper trygghet og retning

“Det er viktig å skape et miljø der alle tar ansvar for at alle har det bra”! 
(Vidar Bugge-Hansen, grunnlegger av SMART)

Støperiet var fullt, over 200 mennesker fra 16 ulike kommuner hadde tatt turen for å feire 20års jubileet til SMART der gunstig intelligens var tema. Og for en dag det ble! En fantastisk feiring, med faglig inspirasjon og gode verktøy som vi kan ta med oss videre inn i hverdagen – både i arbeidslivet og privat.

SMARTsenteret arrangerte dagen, fylt med flotte foredrag fra blant andre Erik Thorstvedt og Yuna Larsstuen Rønnes. Ole Rolfsrud var for tredje gang konferansier for festivalen.

Under årets Smartfestival var det ett ord som gikk igjen i løpet av dagen: fellesskap. Ikke bare som et ideal – men som en konkret vei til utvikling, vekst og mening. Festivalen løftet fram hvordan vi alle, uansett rolle, kan bidra til at andre lykkes, opplever mestring og trygghet. Dette kommer frem gjennom SMARTs verdier, og som vår egen ordfører, Frank Pedersen sa så fint: «SMART står for Styrkefokus, Medvirkning, Anerkjennelse, Relasjoner og Trening. Dette er ikke bare fine ord. Det er et kompass. En Motkraft». 

I en tid hvor mange kjenner på en verden i endring, usikkerhet, press og høye forventninger, ble det tydelig at trygghet og tilhørighet er helt avgjørende. Et godt fellesskap er ikke noe som bare skjer – det må bygges. Og det starter med at vi ser hverandre, løfter hverandre og tar ansvar for hverandre. Erik Thorstvedt ga oss et humørfylt og interessant foredrag om det å være et lag, det å stå sammen og om at det av og til går galt, og det er greit. 

«Det er bra at du er bra, men det viktigste er oss»

Hva kan andre gjøre for at du skal få en fin dag?

Gjennom inspirerende historier og ekte møter ble vi minnet på en viktig sannhet: Du påvirker andre – hele tiden. Enten du vil eller ei, så setter du spor i dem rundt deg. Det gir et ansvar, men også en fantastisk mulighet: Du kan være den som gjør at noen tør litt mer, tror litt sterkere og føler seg litt tryggere.

Smartfestivalen 2025 ble dermed ikke bare en arena for ny kunnskap, men for ny holdning. Det ble tydelig at gunstig intelligens handler om noe annet enn teknologi – det handler om menneskelighet. Og det starter med oss.

Det komplementære fellesskapet. En dag der 2. trinn ved Sandeåsen skole fremførte vakker sang, vi hørte fra innslag fra Horten VGS., kommunedirektøren sa noen velvalgte ord og grupperefleksjonene ga mange gode tanker for veien videre.

Folk på festival:

Med SMART nøkkelknippe har du styrkespråket alltid for hånden – enten rundt halsen eller i bukselinninga. Det gjør det enkelt for barn, foreldre og ansatte i skoler og barnehager å bruke styrkefokus i hverdagen. Perfekt når vi vil «ta barna på fersken» i å gjøre noe godt!

Nøkkelknippet er et praktisk verktøy for å fremme anerkjennelse, styrke relasjoner og bygge et positivt miljø – akkurat der og da.

Med SMART klasseromsplakater hengende lett synlig i klasserommet vil det være lettere både for barn og voksne å holde fokus på gode egenskaper. Jakten på å ta hverandre på ‘’fersken’’ i å gjøre gode ting og spille hverandre gode vil forsterkes.

I anledning SMARTs 20-årsjubileum har vi nå flere jubileumstilbud – også på klassesett!
En fin mulighet for skoler, barnehager og lag som ønsker å gjøre styrkefokuset
til en naturlig del av hverdagen.

MÅL MED LEKEN:

• Å kunne samarbeide med andre
• Skape positive følelser
• Å kunne følge regler

Denne leken kan lekes bare fordi det er gøy,
men den kan også brukes som utgangspunkt for samtale og refleksjon. Her er noen tips hvis dere ønsker det.

FØR LEKEN:
Samtal med barna om hvordan leken foregår. Spørsmål til samtale kan være: Hva kan være lurt å tenke på for å sammen frakte nøklene tilbake til start? Hva skal man gjøre når dronningen gir beskjed om at noen har rørt på seg?
Bruk IRP (Individuell – Relasjon – Plenum) hvor barna får tenke litt selv, snakke litt med sidemannen før samtalen løftes opp i plenum.

GJENNOMFØRING AV LEKEN:
Lekleder peker ut ett barn som skal være dronning (eventuelt konge). Dronningen står med ryggen til de andre barna på motsatt side av rommet og har et nøkkelknippe (noe som lager litt lyd) liggende rett bak føttene. De andre barna står på en rekke med ansiktet mot dronningen.
Når dronningen står med ryggen til skal h*n telle til tre. Alle barna skal da bevege seg mot dronningen for å ta nøklene. Når dronningen snur seg, skal alle barna fryse. Hvis dronningen ser noen gjør en bevegelse, kan h*n be de gå tilbake til start. Deretter snur dronningen seg og teller til tre på nytt.

Når et barn får tak i nøkkelknippet, skal knippet sendes bakover til der gruppa startet. Det er ikke lov å kaste nøkkelknippet, men det skal sendes fra barn til barn. Her er det viktig å samarbeide godt. Når dronningen snur seg kan h*n gjette hvem som holder på nøklene. Klarer dronningen å gjette hvem som har nøklene, har h*n vunnet. Klarer gruppa å frakte nøkkelknippet hele veien tilbake til start, har gruppa vunnet.

ETTER LEKEN:
Samtal med barna om hvordan de opplevde denne leken. Spørsmål til samtale kan være: Hvilke
egenskaper var i bruk? Fortell hvorfor. Hvordan var det å samarbeide for å få nøkkelknippet tilbake til
start? Hvordan kan vi bruke mer av egenskapene som er i bruk her utenfor leken?
Bruk IRP som nevnt over.

Veien til vennskap, trygghet og læringsglede.

Dato: Onsdag 7. mai 2025
Tid: Kl. 09.00 – 15.00
Sted: Tønsberg rådhus, Halfdan Wilhelmsens alle 1C, 3110 Tønsberg – Google maps
Tønsberg rådhus ligger sentralt til, med umiddelbar nærhet til både buss- og togstasjon.

Jobber du med barn og unge i barnehage, skole eller SFO? Eller brenner du for å skape trygge og inkluderende fellesskap? Da er dette kurset for deg.

I dagens skole- og barnehagehverdag kan mange møte utfordringer som utenforskap, press og mangel på motivasjon. Dette påvirker både barn og voksne, og kan føre til stress, konflikter og uro. SMART oppvekst bygger på forskning og gir deg konkrete verktøy for å fremme vennskap, trygghet, læringsglede og håp.

Hva lærer du på kurset?

✔ Teoretisk grunnlag: Få innsikt i hvordan SMART oppvekst kan bidra til en positiv utvikling.
✔ Praktiske verktøy og metoder: Lær hvordan du kan bygge sterke relasjoner og et inkluderende miljø.
✔ Samtale og refleksjon: Delta i grupper og plenumsdiskusjoner for å dele erfaringer og styrke læringen.

Kurset kombinerer forelesninger, praktisk arbeid og refleksjon, slik at du kan ta med deg kunnskapen direkte inn i hverdagen.

Hvem passer kurset for?

Dette kurset er skreddersydd for ansatte i barnehager, skoler, SFO eller andre som jobber med barn og unge. Ingen forkunnskaper er nødvendig – bare et ønske om å skape en positiv forskjell!

Meld deg på i dag!

👉 Det er begrenset antall plasser, så vær rask for å sikre din deltakelse. For påmelding, se:
(nettbutikken)

Bli med på et inspirerende kurs som gir deg verktøyene du trenger for å bygge et fellesskap fylt med trygghet, vennskap og håp! 🌟

Påmelding grunnkurs SMART oppvekst onsdag 7. mai 2025 kl. 09.00 – 15.00:
https://smartoppvekst.no/butikk/moter-kurs/grunnkurs-smart-oppvekst/
(Kursavgiften inkluderer lunsj, valgfri SMART oppvekst bok og et SMART nøkkelknippe)

Påmelding SMART grunnkurs for ansatte i Tønsberg kommune onsdag 7. mai 2025 kl. 09.00 – 15.00:
https://smartoppvekst.no/butikk/moter-kurs/grunnkurs-smart-oppvekst-for-ansatte-i-tonsberg-kommune/
(Kursavgiften inkluderer lunsj og et SMART nøkkelknippe)

Trine Holen jobber med de eldste barna i Ramnes private barnehage og deltar også på årets SMART trenerutdanning. I barnehagen har Trine utforsket nye måter å formidle SMARTegenskapene på gjennom lek, samtaler og kreative aktiviteter. Hun har skapt refleksjon rundt verdier som samarbeid og omsorg, samtidig som både barna og kollegaene har blitt engasjert i arbeidet. Her kan du lese mer om hvilke erfaringer hun har gjort seg og hvordan små grep i hverdagen kan styrke barnas sosiale og emosjonelle ferdigheter:

Denne perioden har jeg arbeidet med å prøve ut forskjellige metoder for å formidle innholdet i karakteregenskapene til barna. Jeg har sett at mange av barna kjenner til noen av egenskapene og hva de betyr, men ønsket å legge til rette for samtaler rundt de på en leken måte. Her har vi også fått god hjelp av melkekartongen og det har blitt mange gode samtaler både med barna på jobb og hjemme. Vi har undret oss over spørsmålene sammen og det overrasker meg stadig hvor kloke og reflekterte små barn kan være.

En metode jeg ønsket å prøve var kims lek. Da valgte jeg og blande inn ting med noen av de kjente egenskapene. Barna synes det var veldig gøy og jeg kunne bruke hint som «dette er du når du rydder av bordet», om de stod fast. Det som kom overraskende på meg var at barna som hadde vært med på leken snakket om egenskapene etter på, et barn sier plutselig «Anette har jo humor». Dette viser hvor viktig det er å synliggjøre egenskapene og ta de med i leken.

Hverdagssmarten har vært fokus denne perioden hvor vi har brukt SMARTspåket sammen med barna og dokumentert dette. For eksempel under middelalderukene tok jeg med noen barn for å henge opp SMART egenskaper til bildene fra temaukene, der et barn pekte ut at her passet det å henge samarbeid. Veldig motiverende og gøy å se når de synes det er gøy og kjenner igjen egenskapene.

Til samefolket dag ville vi lage en lavvo. Som du ser på bildene er mange engasjerte i prosessen og her må vi bruke både samarbeid, utholdenhet, hjelpsomhet og tålmodighet for hverandre. Vi bruker verktøy som vi må vise respekt og selvkontroll med. Jeg bare elsker slike prosesser sammen med barna der utrolig mange styrker i arbeid på samme tid og engasjementet smitter over på barna. Denne lavvoen ble en flott lekeplass de neste ukene hvor barna hadde oppnåd noe sammen og dermed fikk den stå i fred uten å bli klatret på. 

I februar startet vi med Vennskapstema og barna ble spurt hva en venn er og hva man gjør med en venn, barna kom frem til at man trenger samarbeide, humor og omsorg med vennene sine. I ettertid av dette har det blitt mange samtaler om følelser og hvordan det kjennes ut når noen gjør gode ting mot hverandre. Vi har laget vennskapsmalerier der to og to samarbeider om å male et maleri. Vi har fokus på å løfte frem det gode vi gjør mot hverandre og rose/anerkjenne de som får de til.

Jeg må også skryte av mine fantastiske kollegaer som også har fått ett ekstra fokus på smart i dette året jeg har gått på trenerutdanningen. Er så takknemlig for å vi sammen skaper fine stunder for barna og har øynene opp for styrkene. Line som tidligere gikk på trenerutdanningen har stadig en oppgave til oss i personalet og siste oppgaven var at vi skulle skrive en hyggelig historie til en hemmelig kollega. Skikkelig gøy å komme inn i garderoben der skapene til de ansatte er dekorert med hyggelige ord og styrker. Vi er sammen på vei til målet om at barna synes de er gode nok som de er.

– UTSOLGT-

Tid: Torsdag 10. april 2025 kl. 11.00 – 15.30
Sted: Støperiet i Tønsberg
Adresse: Rambergveien 11, 3115 Tønsberg
Pris: Kr. 990,- (lunsj inkludert) (Utsolgt)

Årets tema er gunstig intelligens

Gjennom verdiene til SMART (styrkefokus, medvirkning, anerkjennelse, relasjoner og trening) vil du få inspirasjon, praktiske tips og faglig påfyll som du kan ta med deg og bruke i hverdagen.

Vi lever i en verden som stadig blir mer dominert av kunstig intelligens. Derfor er det viktigere enn noensinne å verdsette og utvikle vår gunstige intelligens.

Gunstig intelligens refererer til vår evne til kreativitet, fleksibilitet og innovasjon – egenskaper som er unikt menneskelige. I en verden i konstant endring er vår evne til å tilpasse oss nye situasjoner og omstendigheter avgjørende. Gunstig intelligens gir oss fleksibiliteten til å navigere i ukjente farvann og finne nye veier fremover. Den inkluderer også empati og etisk vurdering, noe som er viktig for å ta beslutninger som ikke bare er effektive, men også rettferdige og humane.

På festivalen skal vi dykke dypere inn i hvordan vi kan fremme og utvikle gunstig intelligens i oss selv og våre organisasjoner.

Vi gleder oss til å se deg! 😊

Ole Rolfsrud er en av NRKs mest rutinerte ledere av direktesendinger på fjernsyn. Han står fjellstøtt i det journalistiske håndverket, samtidig som humor og raske replikker er et viktig varemerke. De siste ti årene har han vært delaktig i å gjøre sjakk til en norsk folkesport via NRKs svært populære sjakksendinger. Han har i tillegg ledet en rekke direktesendte programmer, som den lørdagssendte publikumssuksessen Alle mot 1.

Vi er stolte av at han vil lede SMARTfestivalen for tredje året på rad.

Erik Thorstvedt er tidligere landslagsspiller i fotball og regnes av mange som Norges beste keeper gjennom tidene. Thorstvedt har etter endt fotballkarriere vært keepertrener på landslaget, sportsdirektør, forfatter, ekspertkommentator, programleder og gründer. Han er de siste årene kjent fra TV Norges programserie «Heia Tufte», og utmerket seg som en særdeles god lagspiller i programmet «Spillet» på TV2. Erik Thorstvedt er opptatt av lagbygging, motivasjon og selvledelse

Ordfører Frank Pedersen og kommunedirektør Mette Vikan Andersen fra Tønsberg kommune åpner festivalen. De er opptatt av at alle skal ha det bra og at Tønsberg kommune skal være en god kommune for både innbygger og arbeidstaker.

Yuna Larsstuen Rønnes går i andre klasse og er elevrådsleder på Horten vgs. Hun var i fjor deltaker på SMARTfestivalen hvor elevrådsleder Emile Raaen Nordgård holdt et innlegg om oppstarten av Norges første SMART elevråd. Yuna har sammen med elevrådsstyret videreført SMART elevråd.

Gisle Birkeland er rektor på Horten vgs. Han brenner for at alle elever og ansatte skal trives på skolen, og har sammen med elevrådet, russestyret og andre ansatte satt i gang mange gode tiltak – som har gitt særdeles gode resultater på elevundersøkelsen.

Pål Rasmussen er Brand Manager i Q-meieriene, og har over 20 års erfaring fra detaljhandel og leverandørleddet innen markedsføring og produktutvikling. Pål har vært med på hele prosessen med å få SMART oppvekst på over 12millioner melkekartonger i 2025.

Ørnulf Juvkam Dyve er tekstforfatter, låtskriver og musiker i det folkekjære bandet Staut. I tillegg til å reise land og strand rundt for å holde konserter jobber også Ørnulf i elevtjenesten på Valdres vgs med «Ung i Valdres». De har som mål å gi ungdom mellom 15 og 21 år et variert aktivitetstilbud innen friluftsliv og kultur.

Unni Wilhelmsen er en sanger, låtskriver, musiker og illustratør. Musikken hennes er visepreget popmusikk i den opprinnelige amerikanske visetradisjonen singer/songwriter. Hun har i over 25 år spilt på norskdesignede gitarer med forsterker, akustiske gitarer, elgitarer og piano. «Won‘t Go Near You Again» og “Anything ’bout June” er blant hennes største hits.

MÅL MED LEKEN:

• Bygge relasjoner.
• Bli trygge på hverandre.
• Trene på å se gode ting hos hverandre, samt si det til den det gjelder.

Denne leken kan lekes bare fordi det er gøy. Men den kan også brukes som utgangspunkt for samtale og refleksjon. Her er noen tips hvis dere ønsker det.

FØR LEKEN:
Samtal med barna om hvordan leken foregår. Spørsmål til samtale kan være: Hva vil det si å gi en hyggelig kommentar til den man skal befri? Hva kan en hyggelig kommentar være? Få frem flere eksempler.
På hvilken måte gir man en hyggelig kommentar? På hvilken måte tar man i mot? Bruk IRP (Individuell – Relasjon – Plenum) hvor barna får tenke litt selv, snakke litt med sidemannen før samtalen løftes opp i plenum.

GJENNOMFØRING AV LEKEN:
Lekleder peker ut et barn som skal være stiv heks. De andre barna er frie og sprer seg utover et gitt område. Når et barn blir tatt av heksa må han/hun stå stille med ben og armer ut som en stjerne. Først når et annet barn kommer bort og sier en hyggelig kommentar blir man fri igjen, for eksempel: du sier alltid hei når vi møtes, du er god til å spørre om noen vil bli med i leken osv.

ETTER LEKEN:
Samtal med barna om hvordan de opplevde denne leken. Spørsmål til samtale kan være: Hvordan var det å gi en hyggelig kommentar? Hvordan tror du det opplevdes for den som tok i mot en hyggelig kommentar fra deg? Hvordan var det å ta i mot? Hva gjør det med deg? Hvordan kan vi gjøre mer av dette utenfor leken?
Bruk IRP som nevnt over.

SMART spå, nå i enda flere varianter.

SMART spå er et samtaleverktøy for barn, unge og voksne, som bidrar til refleksjon og gode samtaler.

Det å spå noen eller selv bli spådd er en morsom aktivitet som også bidrar til sterkere relasjoner.
SMART spå finnes i totalt 11 ulike varianter. Noen er forenklet, og noen er tilpasset ungdom. Det finnes også spå rettet mot følelser, og det finnes varianter rettet mot arbeidsmiljø/arbeidsglede for de som bruker SMART opp mot personalet.

Last ned og print ut. Følg deretter bretteinstruksjonene som står på arket. Lykke til!

Hanne Marie Hauger er kontaktlærer på 7. trinn ved Aronsløkka skole i Drammen kommune. Hun er også deltaker på årets SMART trenerutdanning. Gjennom sitt arbeid har hun forsket på hvordan SMART egenskapene kan integreres i klasseledelse for å styrke elevenes læring og samarbeid. Hennes erfaringer viser at tydeliggjøring av forventninger og bevisstgjøring rundt disse egenskapene ikke bare skaper struktur i klasserommet, men også fremmer engasjement og mestringsfølelse hos elevene:

Siden forrige samling har jeg forsøkt å forske litt på egen praksis og hvordan jeg kan bruke SMART-egenskapene inn i klasseledelse. Jeg har prøvd meg litt frem og funnet noen ting som jeg har opplevd har fungert bra. Jeg har alle egenskapene synlig på tavla og har ofte referert til egenskapene når jeg skal sette i gang med elevaktiviteter og -oppgaver. I starten pekte jeg på de egenskapene jeg mente elevene måtte bruke for at aktiviteten skulle gå slik som tenkt. Etter hvert begynte jeg å tenke at det måtte gå an å få budskapet/forventningene enda tydeligere frem.

Jeg prøvde meg derfor frem på denne måten:

Før jeg skulle sette i gang med en oppgave skrev jeg «FOKUS» på tavla med en ring rundt. Jeg hadde på forhånd plukket ut de egenskapene jeg mente elevene måtte bruke når vi skulle gjennomføre aktiviteten. Jeg snakket med elevene om hva hver og en egenskap betydde, og hvorfor og hvordan jeg mente denne egenskapen trengtes for aktiviteten. Oppgaven var at elevene skulle samarbeide om en tekst i naturfag hvor de skulle gjennomføre en samarbeidsstruktur som heter «Read and retell». Den går ut på at elevene jobber sammen i skulderpar hvor elev 1 starte å lese første avsnitt. Elev 2 følger med i teksten samtidig som det leses høyt. Når elev 1 er ferdig med å lese avsnittet skal elev 2 gjenfortelle det eleven hørte at elev 1 leste. Deretter bytter de roller og elev 2 leser neste avsnitt mens elev 1 skal gjenfortelle. Jeg valgte å trekke frem disse egenskapene:

Samarbeid – fordi elevene måtte samarbeide om å lese hele teksten

Utholdenhet – fordi det å lese fagtekster kan være krevende

Selvkontroll – fordi det er fristende å snakke om andre ting når man jobber sammen med andre

Hjelpsomhet – fordi hvis eleven som skal gjenfortelle står fast i forklaringen sin er det den andre eleven sin oppgave å hjelpe eleven videre med forklaringen sin

Nysgjerrighet – fordi fagtekster blir mer interessante om vi er nysgjerrige på å lære det som står der

Tålmodighet – fordi man må vente på tur, og det tar lengre tid å lese teksten på denne måten enn alene

Jeg har en veldig skravlete gjeng som raskt kan miste fokus, men jeg opplevde at aktiviteten gikk på skinner. Dette er ikke første gang elevene gjør en «read and retell», men det var den første gangen det gikk så smurt. Alle skulderpar holdt seg til det de skulle gjøre, og lydnivået var overkommelig. Det kan fort bli litt for høy lyd når alle skal lese samtidig. Jeg fikk også mulighet til å sitte sammen med enkelte elever, uten at jeg måtte korrigere de andre elevene samtidig. I tillegg var egenskapene synlig for alle, så det ble ikke noen tvil om hva som var forventet. Slik så det ut på tavla:

Dette har blitt en fast greie i klasserommet, og elevene har kommet dit at de nå forteller meg hvilke egenskaper de trenger å bruke når vi skal starte å jobbe. Elevene tok på eget initiativ det også frem i adventsstund i desember da vi leste kalenderbok hver dag.

Da elevene kom tilbake etter juleferien skulle de lage seg et faglig mål å jobbe mot fremover. Denne oppgaven handlet ikke bare om at de skulle skrive ned et mål, for de måtte også skrive ned hva som skal til for at de når målet sitt. Jeg har funnet en oppgave som illustrerer et isfjell hvor målet er det vi ser av isfjellet og veien til målet er det som er under vannoverflaten. Jeg hadde lyst til å se om jeg kunne få inn SMART-egenskapene her også. Før eleven gikk i gang med å finne egne mål tegnet jeg et eksempel på tavla. Elevene kom med forslag til hva som måtte til for å nå det målet jeg hadde skrevet inni isfjellet. Dette skrev jeg inn den delen av isfjellet som er under havoverflaten. Jeg hadde plukket ut noen egenskaper jeg mente elevene ville trenge for å nå målet om å lese raskere. Jeg hang opp en og en egenskap rundt isfjellet og forklarte hvorfor jeg hadde plukket ut akkurat den egenskapen.

Utholdenhet – fordi det kan være tungt å trene på å lese tykkere bøker

Tålmodighet – fordi det kan ta tid å øke lesehastigheten sin

Selvtillit – fordi det er viktig å ha tro på seg selv og ikke gi opp, spesielt når man synes det blir vanskelig

Selvkontroll – fordi det godt kan hende man har lyst til å gjøre andre ting enn å lese hver dag

Læringsglede – fordi jeg tror læringsglede vil komme når man ser at det man har jobbet mot over tid og den innsatsen man har gitt gir resultater

Eleven gikk så i gang med sine egne isfjell. De skulle først lage seg et faglig mål, så skulle de skrive ned hva de må gjøre for å klare å nå målet sitt. Til slutt skulle de skrive ned de egenskapene de må bruke for at planen blir gjennomført. Da elevene var i gang med å finne egenskaper til sine egne mål kom de frem til at det var mange flere egenskaper de måtte ha for å nå målet enn de jeg hadde plukket ut. Jeg lot de derfor plukke de egenskapene de mente jeg hadde glemte, og henge de rundt isfjellet på tavla. Her ble resultatet:

Dette skapte engasjement og traff en engasjert kontaktlærer rett i lærerhjertet.

På første samling ble vi presentert for en aktivitet jeg har valgt å kalle «styrkesirkel» (SMART ringen). Det kan være store forskjeller mellom elevene på hva de har gjort i helger og ferier, og derfor synes jeg denne aktiviteten virket veldig fin. Jeg har prøvd den ut i klassen og hadde gode opplevelser med den. Da alle elevene hadde stelt seg bak en egenskap fikk hver og en dele hvorfor de hadde stelt seg på akkurat den egenskapen. Jeg hadde kun en elev som trengte litt hjelp fra meg, ellers kom alle med gode og reflekterte begrunnelser. Jeg er ganske sikker på at med litt trening blir det lettere for eleven å finne en egenskap hen har brukt etter hvert.  Alle elever fikk fortalt noe fra ferien sin, og alle fikk en følelse av at de har brukt noen positive egenskaper. Dette kommer vi til å gjøre mer av.  

Heidi Hellberg Hagen er kontaktlærer på 2. trinn ved Lindhøy skole i Færder kommune, og deltar i år på SMART trenerutdanning. Hun deler hvordan hun jobber helt konkret for å fremme et positivt og inkluderende skolemiljø. Med utgangspunkt i 5D-modellen, en prosess som fokuserer på å utforske hva som fungerer, fremfor å fokusere på problemer, viser hun hvordan denne tilnærmingen kan benyttes som et verktøy for å skape et trygt og inkluderende miljø for alle.

På min skole starter vi hvert år med en periode som vi kaller for «God start». Dette er et temaarbeid som drives på hele skolen, med fokus på at vi skal lage/få til en god start for alle barn og voksne på skolen. En av tingene alle trinn gjør er å lage trinnregler. Da vi laget trinnreglene våre i høst, brukte vi god tid på å finne ut hvordan vi vil ha det sammen for at alle skal ha det bra, hva må til for at vi skal ha det bra og hva skjer med klassen vår om vi forholder oss til trinnreglene. Når jeg i etterkant har lært om AI-prosessen, ser jeg at i arbeidet med trinnreglene har vi vært igjennom fase 1, 2 og 3 (5D-modellen). Kanskje ikke helt som boka beskriver, men noe tilnærmet likt. Dette er reglene mitt trinn sammen fant ut var det viktigste for oss:

I min refleksjon over våre trinnregler, og også alle tidligere år med trinnregler, ser jeg at det er en plakat vi kanskje i størst grad referer til når ting ikke går helt som det skal. Jeg kan si «husk å høre på stopp. Dette er jo en av trinnreglene våre» osv. Jeg har ikke brukt tid resten av året på å gå noe dypere inn i det, enn å minne om dem. Så jeg tenkte at i perioden frem mot neste samling ønsket jeg i større grad å gjøre det. Jeg ville bruke trinnreglene for å bli bedre på fase 4 og 5 i 5D-modellen.

Sammen med trinnet valgte vi ut to av reglene som de synes var de viktigste. Det ble: «Alle skal få være med på leken» og «Høre på stopp». Disse ble våre delmål. Vi drøftet hindringer og kom med forslag til løsninger, og vi planla en feiring. Det ble en spennende prosess. 2.trinn er små, så prosessene blir ikke så lange og man må hele tiden tilpasse etter humør, tid på dagen og «åpent oppmerksomhetsvindu». Da vi var ferdige med prosessene, ba jeg KI lage et bilde av en vei, med «fest» i enden, som var den feiringen barna ønsket. Under ser du plakatene som vi hang opp og hadde stort fokus på.

Jeg liker fokuset på hindring og løsning. Det føler jeg at jeg har snakket lite med elever om før, men som er så utrolig viktig. Vi snakket mye om plakatene frem mot jul. Vi voksne brukte ordene når vi hjalp til med å løse konflikter, og elevene uttrykte at de synes det ble bedre. Jeg innførte også at etter friminutt kunne elvene som hadde lagt merke til at andre hadde hørt på stopp eller latt andre være med i leken riste på en marakas og fortelle om det til de andre. Dette opplevde jeg som veldig positivt. Elevene ble så gode til å legge merke til hva andre gjorde for gruppa. Samtidig med dette arbeidet har vi lest historier fra SMART-boka, snakket om egenskaper og gjort ulike leker/aktiviteter. Under ser du bilde fra den leken hvor man stiller seg bak en egenskap. Denne dagen hadde vi «bamsefest», så da fikk elevene stille bamsene sine bak en egenskap. Det ble veldig gøy og veldig ufarlig.