Alle mennesker har sterke sider og positive egenskaper som man kan bruke for å få et godt liv. Men hvordan blir vi bevisst på egne og andres styrker og interesser? Vi har i hverdagen et velutviklet språk om det som ikke fungerer, men vi trenger også et språk for å snakke om menneskers sterke sider og alt vi får til.

Bøkene i SMART oppvekst er praktiske verktøy hvor man leser historier og samtaler om gode egenskaper. Dette er historier barna kjenner seg igjen i. Temaene handler blant annet om vennskap, skilsmisse, det å streve med skolearbeidet, lekser, å sette grenser, være ærlig osv. Dere vil møte Henrik med lese og skrivevansker, Mons som strever med å sitte rolig og følge med i timene, Hanne og Jenny som har opplevd skilsmisse, Fillip med sine to mødre osv. Barna vil kunne kjenne seg igjen i historiene eller bedre forstå hvordan andre som har lignende opplevelser har det.

Historiene er utgangspunkt for gode og dype samtaler som kan bedre evnen til å ta andre menneskers perspektiv. Det å forstå hvordan andre føler, tenker og handler er avgjørende for å kunne lykkes i samspill med andre.
Spørsmålene som følger historiene belyser egenskapene fra ulike sider og skaper en dybdeforståelse. Historiene er i tillegg utgangspunkt for å reflektere over moralske og etiske verdispørsmål.

De ulike bøkene i SMART oppvekst er tilpasset til ulik alder og egner seg godt til bruk i barnehage/skole og på hjemmearenaen. Bøkene fordeler seg som følger:

• SMART oppvekst bok 1 egner seg godt for de eldste barna i barnehagen (5-6 år).
• SMART oppvekst bok 2 egner seg godt på 1. og 2. trinn.
• SMART oppvekst bok 3 egner seg godt på 3. og 4. trinn.
• SMART oppvekst bok 4 egner seg godt på mellomtrinnet.
• SMART ungdom egner seg godt for ungdomsskoletrinnet.

Metodebeskrivelse

Før lesing:

• Egenskapene henger/ligger synlig for elevene (lettere å tenke på egenskapene).
• Gjennomgå aktuelle egenskaper før lesing (øker fokuset på noen sentrale).
• Barna tildeles en forskerrolle. Hvilke gode egenskaper er i bruk?
• Tegn og skriv opp hvem som er med (lettere å følge med, særlig for de som har utfordringer med konsentrasjonen).

Etter lesing:

• Start med en liten oppsummering (viktig å få alle aktivt med).
• Spørsmål til refleksjon: Hvilke gode egenskaper er i bruk?
• Du finner forslag til spørsmål under hver historie. Bruk de som passer deg.
• Bruk IRP individuell – gruppe – plenum (på denne måten blir alle aktive deltagere i å utforme egne tanker, trening i å framføre de og lytte til andre sine meninger).
• Alle barns utsagn må anerkjennes. Still oppfølgingsspørsmål.

Vår evne til stille oppfølgingsspørsmål avgjør refleksjonsnivået og dybdeforståelsen. Det ligger et gull her som er trenbart for oss voksne når vi skal lede slike samtaler.
Prøv å unngå ja og nei spørsmål.

Empati eller evnen til å ta andre menneskers perspektiv kan trenes gjennom historiene.
Spørsmål som:

• Hvilke følelser eller tanker tror du … har når hun skal …?
• Hvilke følelser og tanker tror du … har etter at …?

På den samme måten kan vi stille spørsmål hvor vi trener evnen til å tenke konsekvenser.
Spørsmål som:

• Hvordan tro du dette kunne gått hvis ikke … hadde vært så hjelpsom?
• Hvordan kunne dette ha endt hvis …?

Andre aktuelle spørsmålstillinger kan være:

• Fortell mer.
• Hva begrunner du det med?
• Hva tenker du på når du sier det slik?
• Hva kan være grunn til det tror du?
• Hva tenker du på når du hører det … sier?
• På hvilken måte …?
• Hva tenker du på når …?
• Hvem synes du viste …?
• Hvordan tror du at du hadde opplevd situasjonen hvis du var …?
• Hva synes du h*n bør gjøre?
• Hva tror du h*n føler hvis det skjer?
• Hva vil kunne skje fremover hvis …?
• Hvordan kan man …?

På KS læring finner du en film/kurs som viser tanker og teori som ligger bak og praktisk gjennomføring i klasserommet https://www.kslaring.no/mod/page/view.php?id=23578