Fjell skole er en av få skoler som har stillingen sosialpedagogisk rådgiver. I tillegg satser denne skolen helthetlig på SMART, og jeg holder på med SMART trenerutdanning. I rollen som rådgiver treffer jeg elever med atferd som utfordrer lærere, ansatte, andre elever og skolen som system. Å ha SMART som verdisett og “kompass” i møte med elever som utfordrer har vært uvurderlig. Jeg vil trekke fram en elev som jeg har blitt ekstra godt kjent med og hvor SMART har vært et kompass.
Som ny og litt usikker sosialpedagogisk rådgiver i 2018 ble jeg en vakker dag kjent med en ny elev utenfor skolen på vei hjem. Kanskje var det slik at jeg kom i kontakt med denne elevens «domene»? Det jeg da opplevde var en rimelig skeptisk, dominerende og muligens fiendtlig innstilt elev som «kartla» meg gjennom spørsmål. Hun satte meg ut av balanse. På vei vekk fra første møte med eleven meldte det seg bekymringer: «tenk å måtte treffe henne igjen i skolegården?»
På dette tidspunktet ante jeg lite om at jeg skulle bli virkelig godt kjent med denne eleven´s verden og sårbarheter, at vi skulle få en uvanlig god relasjon, at hvordan et styrkefokus skulle endre oppfatningen av eleven og at medvirkning fra eleven ville blir avgjørende viktig.
Etter noen dager søkte hun meg selv opp og sier: “Du er rådgiver, og da hjelper du andre? Du må hjelpe meg!” Jeg tok eleven på alvor, satte av tid til en samtale hvor hun stolt beskrev en svært lang rekke problemer med andre elever og voksne, seg selv som slem, hat, dårlig rykte og positive holdninger til vold. Vi avtalte at jeg skulle forsøke å hjelpe til med de vanskeligste problemene.
Så sjekket jeg ut med lærerne som ytterlig kunne supplere med enda flere utfordringer: en elev som gjør som hun vil, dårlig atferd, lyver, stjeler, manipuler, en som gjør lite skolearbeid osv. Lærerne virket håpløse og slitne av elevens evne til å skape kaos og drama.
Hva gjør man i møte med denne elevatferden?
Er det en elev som har lært meg mye, så er det denne eleven. Jeg har måttet lytte godt og har brukt tid på å forstå henne. Ikke minst har det vært viktig å finne ut hva som ikke fungerte og slutte med dette.
Formaninger, repetisjoner av regler og mulige sanksjoner, samt beskjeder om å ta seg sammen har i beste fall kun en kortvarig effekt (hvor hun tar seg sammen) på denne eleven, og i verste fall en negativ effekt på selvbildet og selvfølelsen. Disse tiltakene hadde nok vært forsøkt, men mislyktes, og eleven oppsummerte dette enkelt og greit på følgende måter ved par anledninger: «lykke til med å prøve og få meg til å oppføre meg» eller «vær så god, bare ring hjem.. det har de (lærerne) forsøkt før og det har jeg sluttet å bry meg om».
Korreksjon av atferd hadde ikke fungert godt alene her. I alle fall ikke ennå. Hvorfor? Var det noe annet bak atferden? Er det en fasade?
Jeg valgte å lytte på eleven og blir kjent med henne. Over tid har vi sammen bygd opp en god relasjon. Noe av det som dukket opp etter hvert er at mange ting i livet hennes er krevende og utrygt. Oppgavene på skolen er vanskelige fordi hun har lese- og skrivevansker, troen på hva man selv kan få til faglig er lav, det er vanskelig å være i ro og konsentrert på skolen, relasjonene til andre voksne er vanskelige og i klassen er det vanskelig å få til gode relasjoner med andre elever. Det er også utfordringer på hjemmebane, og hun synes at det vanskelig å snakke om følelser. Gradvis blir dårlig atferd mer forståelig: kanskje er det strategier for å beskytte seg mot vanskelige følelser, nederlag og følelsen av ikke å være bra nok? Kanskje hun rett og slett mangler de forutsetningene som skal til for å mestre de kravene som settes til henne? På denne bakgrunn av ny forståelse etablerers kontakt med hjelpeapparatet for å finne mer ut forutsetninger og behov for hjelp og støtte i hverdagen.
Her skal jeg oppsummere noen av endringene jeg synes at jeg ser i lys av SMART-kompasset:
Styrkefokus: Vi har jobbet med å kartlegge styrkene gjennom bruk av samtaler og karakteregenskaper i SMART.
Fra: lat, kaotisk, manipulerende, ulydig, uoppdragen og slem à
Intelligent/smart, er utrygg og usikker og forsøker å ha kontroll/verdighet og integritet, er kreativ, humoristisk, omsorgsfull, praktisk og hjelpsom (spesielt ift de som har det vondt eller yngre elever). Er en sårbar elev som trenger forutsigbarhet, tillitt og trygghet/omsorg.
Styrkefokus har gjort det mulig å lete etter områder hvor eleven mestrer og fulgt dette mer opp.
Medvirkning: Med tanke på elevens utrygghet og behov for kontroll, har det vært viktig at hun har visst hva som skjer rundt henne og at hun har kunne påvirke der det er mulig. Det har også vært viktig at hun har fått si hva hun har ønsket av meg som rådgiver og at hun selv har fått mene noe om hvorvidt oppgaver på skolen er for vanskelige, kjedelige eller lignende. Når hun har opplevd medvirkning har hun det også bedre og er roligere. Tiltak med mål om å kontrollere, forme og oppdra eleven har blitt tonet betydelig ned. Det har også vært viktig å ha et godt samarbeid med familien.
Anerkjennelse: Dette har vært en av de viktigste komponentene! Finne og bekrefte gode og sterke sider, finne gode intensjoner/hensikter fremfor å korrigere og rette på henne. På denne måten vokser hun og blir tryggere. Dette trenger å være på plass før hun ev kan ta imot korrigeringer.
Relasjoner: Gjennom styrkefokus har eleven fått bedre relasjoner til mange av de voksne rundt henne. De voksne har arbeidet med å få en god relasjon til henne, noe som fungerer godt og skaper nødvendige allianser. For denne eleven er gode og trygge relasjoner til andre viktig.
Trening: Fra å trene på blir hardere, mer negativ og unngå skolefaglig oppgaver, så øver og trener eleven mer på de «riktige» tingene: sosiale ferdigheter, skolearbeid og relasjoner. Alt er ikke på plass og selvfølgelig er det krevende dager for eleven. Å ha SMART som et kompass i møte med utfordrende elever har for meg være svært nyttig for å vite hvor man vil og bør gå videre.
