• EQ,  følelser,  Veikart

    Veikart mot mer GLEDE

    Hei!

    Jeg har for tiden jobbet med 6.klasse og følelsen glede. Vi har reflektert rundt 15 spørsmål innenfor temaet. Det kan du lese om her. Glede del 1, Gelde del 2, Glede del 3.

    Nå har vi snakket om perspektiver, det som er inne i oss, det som andre gjør, det vi gjør og hva vi gjør når andre er glade osv. Men for å få til en større forståelse av hva glede er for oss og at vi kan gjøre noe aktivt for å få mer av det ønsket jeg å jobbe med veikart mot Å glede andre. Vi liker å gjøre følelsene om til verb, slik som sinting; Det er når du aktivt går inn for å gjøre noen sint. (Ofte brukt iforhold til søsken, sier klassen min). Gleding er blitt et begrep og vi måtte finne ut hva det var for oss! Jeg bruker IRP og å skrive på post-it lapper for å definere hva det er for oss. Jeg er på jakt etter helt konkrete handlinger, ikke utopier eller fine ord. Praktiske handlinger vi kan øve på. For å utvide litt, skriver jeg også på tavlen noen perspektiver; venner, foreldre, besteforeldre, ukente ol. Dette var det de kom frem til:

    Få andre til å le20180323_080648
    Tulle med søsken
    Si du er glad i dem
    Si komplementer
    Si hei og smile
    Si takk og være takknemlig
    Gjøre ting sammen
    Snakke om noe de liker å snakke om
    Å være glad! Glede smitter.
    Være med dyr
    Gi en klem
    Å si hei til noen du ikke kjenner
    Bli kjent med noen du ikke kjenner så godt
    Dele
    Lage god mat til noen
    Respektere dem
    Leke med andre
    Være snill
    Lytte til andre, Snakke med andre
    Holde på hemmeligheter
    Hjelpe andre
    Gi gaver
    Vise at man bryr seg
    Lære andre noe nytt
    Inkludere andre
    Gjøre noe for andre
    Dekke på, gå ut med søpla, ta ut av oppvaskmaskinen.
    Rydde, Oppføre seg pent

    1,2,3 oppskrift:

    1. Hva kan du gjøre for å glede andre? Praktiske handlinger. IRP skriv på lapper. Perspektiver:Besteforeldre, foreldre, søsken, venner, klassen, lærere, ukjente
    2. Gruppene lager temabunker. to og to grupper, så klassen.
    3. Lærer skriver ut plakat med konkrete forslag til veikartet.

     

    Som en del av praktiske oppgaver mot et ønsket mål, har elevene også jobbet med takknemlighetsdagbok,  som hjemmelekse. Hver dag skrev de en ting de er takknemlige for. Dette hjelper de med å holde fokus på det gode de har i livet.

    20180323_080631Vi stemte over forslag vi kom med for å velge ukens fokus. I uke 11 valgte vi å si hei til alle vi møtte. Til ukjente også. I uke 12 valgte de å fortelle vitser til hverandre. Den uken hadde vi det å finne vitser på ukeplanen og siste time fredag fortalte vi alle vitsene vi husket og skrev de ned i “klassens vitsebok”. De ønsket også at vennegrupper skulle lages og være ut året. Dette ble laget og startet i uke 14.

    På denne måten vil vi holde fokuset opp på følelsesen vi vil ha mer av, og vi GJØR noe for å få mer av den. Vi gjør noe mot andre, mot oss selv og sammen. Det er disse små dryppene av bevissthet jeg merker er det som er virkingsfult. Og det må skje over noe tid. SMART oppvekst er ikke en quick fix, altså noe som kurerer noe på et sekund. Det må øves på, snakkes om og velge ut nye ting å øve på underveis.

    Jeg som lærer er mer en prosessleder som styrer skuta, mot deres destinasjon. Man alle bidrar og de gjør jobben selv. Etter et slik veikart er gjennomført pleier jeg å ha en pause fra det. Det er viktig å ikke bli lei metodene og det er derfor jeg ikke gjør det lenger enn 4-5 uker. Etter det finner vi på noe annet.

     

    Hilsen Eira S. Iversen

  • Ukategorisert

    GLEDE i klasserommet del 3

    Hei!

    Denne gangen jobbet vi enda dypere med de underliggende årsakene på hvorfor de føler glede. Jeg ble nødt til å lage noen ekstra oppfølging spørsmål også fordi det dukket opp perspektiver underveis. Det er noen som har vansker med å kunne utrykke gleden sin. De liker heller ikke at andre er glade rundt dem. Hva kan grunnen til dette og er det slik de ønsker å bli møtt selv? Denne klassen har jeg jobbet mye med i 3 år og det er en klasse det er trygt å snakke om følelser og vansker i. Vi har et anerkjennende miljø hvor det er lov å være seg selv. Dette bør være i bunn når man går i dybden slik som dette. Jeg mener også at det er viktig å tørre å ta de pratene om de ting som dukker opp. Det er ved å vise at det ikke er farlig å føle eller prate om, vi lærer å bli robust og uredd for de vonde tingene.

    Spørsmål 10-15 om Glede:

    20180212_12183010. Hva trenger du fra andre når du er glad? Lag en setning du kan si til de hjemme eller på skolen om hva du trenger fra dem.

    Dette svarte ungene i 6.klasse: Jeg trenger å være i fred, at andre blir glad av at jeg er glad, gir meg, gir meg det jeg trenger, at jeg får lov til å være glad, respsekt, blir glade på mine vegne.

    Jeg følte her at jeg ble nødt til å reflektere litt mer rundt “få lov til å være glad”. Jeg lagde fort noen nye spørsmål.

    Hvordan viser et barn at det er glad?

    -De hopper, hyler og danser. Lager lyd! svarte de.

    Hva pleier voksne å si da?

    -De ber meg være stille rolig, sier hysj.

    Hva fører det til, og hva lærer barnet da?

    -Jeg prøver å ikke være så glad. Da lærer barnet at de ikke skal være glade. De får ikke lov til å være glad.

    Dette var viktig å snakke om. Vi snakket også videre om at det ikke var intensjonen til den voksne nødvendigvis å lære bort at glede ikke er lov. MEN likevel legger det en demper på følelsen, og vi snakket om at man lett tolket det slik. I denne kalssen er de godt kjent med at vi alle har forskjellige perspektiv, med forskjellige intensjoner.

    11. Hva blir andre glad av?

    – At jeg respekterer dem, gaver, løp med hest, morsomme setninger fra barn, at man faller og ler, uhell, tulling, kile, fikse biler og selge, dansing, fortelle noe, håndball, at jeg er høflig, skryte/fortelle om noe fint, hvis jeg blir med på noe de vil.

    20180212_12391512. Hva gjør du når andre er glade? Venner? Søsken? Foreldre?

    I dette spørsmåle kom det frem at det var stor forskjell mellom det de ønsket selv og det de gjorde mot andre. Det viste seg at iforhold til søsken kan det være vanskelig å dele deres glede. Det kommer ofte inn andre følselser som sjalusi.

    12b. Hva er det du ikke liker ved at noen er glad? Hva tror du på som gjør at du reagerer som du gjør? Er det sant?

    Det de egenltig reagerte på var at de ikke hadde verdi, var mindre elsket eller at det ikke var nok til dem. Men samtidig vet de at det ikke er sant. Vi snakket også om hvordan vi er mot søsken og om å heller fortelle det vi tenker på til voksne og prøve å glede seg sammen med søsken. Etter denne viktige samtalen fikk jeg en tilbakemelding jeg aldri vil glemme:

    “Jeg tror du har gjort mye med forholde mellom meg og broren min nå. Sånn for alltid lissom. ”

     

    13. Hva gjør du som gjør andre glade?

    20180212_125824Her delte jeg inn i hva de gjør og hva de har lyst å gjøre for å glede andre. Svarene de ga var:

    Gi oppmerksomhet, gleding, leke med dem, fortelle ting, gjøre lekser, frokost, ta søple, skrive kort/dikt, gi gave og gi klem, positive ord, gi komplementer.

    14. Hvorfor er det bra å være glad? Hva er det man tror på som gjør at man blir så glad?

    Dette er de nydeligste svarene jeg noen gang har hørt.

    20180323_080654Det de tror på når de føler glede er:

    -Andre tenker positivt om meg.

    -Jeg tenker positivt om meg.

    -Jeg er et godt menneske.

    -Yess, nå er jeg bra!

    -Jeg er god!

    -De er glade i meg!

    -Folk vil være sammen med meg!

    -Jeg får oppmerksomhet.

     

     

    15.Hvilke styrker utvikler/får du hvis man er mye glad?

    Kreativitet, mer glede, omsorg, selvtillit og hjelpsomhet.

    20180201_142854 20180201_142902

    Ønsket mitt med å jobbe med denne følelsen var at de skal se at de kan skape glede inne i seg selv ved å velge aktiviteter de liker, være sammen med mennekser de liker og har det godt med osv. Ved å gi dem verktøy til å kunne styre hva de føler og hva de fokuserer på vil de få mer positiv makt i sitt liv.

    20180323_080642

    Forslag til oppgaver i perioden man jobber med glede:

    • Tegne seg selv som glad
    • Ha en dagbok hvor du skriver om hver gang du opplever glede
    • Takknemlighetsdagbok
    • Humordagbok
    • Energikartlegging
    • Gleding veikart
    • Glisebok  – følespotting

     

     

     

    Plakatene ble hengt opp i klasserommet!

    20180323_080702 20180323_080658 20180323_080654

    Hilsen Eira S. Iversen

  • EQ,  følelser,  psykiskhelse

    Vi jobber med GLEDE del 2

    Hei!

    Jeg jobber på 6.trinn og for tiden jobber jeg med følelsen glede. Jeg har også jobbet med å forstå følelsen sint. Det kan du lese mer om i bloggene om sint: Del 1, del 2 og del 3. Jeg har skrevet om de første 5 spørsmålene om Glede, og nå skal jeg ta for meg 4 spørsmål til. De handler om å definere hvordan man ser ut når man er glad, føler i korppen, hva man gjør og hvordan de kan gjøre seg selv glad.

    glede

    Klassen jeg er kontaktlærer for har jobbet tett med styrker i 3 år og det er et trygt og godt miljø for refleksjon og samarbeid. Jeg opplever klassen som tenkenede og ærlig i sine refleksjoner. Jeg bruker mye IRP for at elevene skal få tenke selv, snakke litt sammen og så fortelle hva de snakket om. De har også en egen bok der de svarer på spørsmålene om følelser og tegner seg selv.

    6. Hvordan ser du ut når du er glad?

    20180201_141445Elevene var ivrige i å svare og de de fortalte var:

    • smil
    • smilende øyne
    • blomstrer
    • hjertet punper
    • føler meg lett
    • sommerfugler i magen
    • yess, sier jeg
    • mye energi
    • varm, rødmer.
    • skriker litt.

    Det er en forskjell på hvordan man ser ut, og kan se på andre at man er glad; smil, hopper ol. Og det man føler inne i kroppen. Jeg er opptatt av at man skal føle inn i kroppen for å kunne gjenkjenne sin egen glede, da kan man ikke løpe å se seg i speilet på hvordan man ser ut. Da er jeg på jakt etter adjektiver og sammenlikninger. I den ene klassen gjorde jeg disse to samlet, men på dan andre siden lagde jeg en tydelig inndeling. Dette synes jeg skapte mest bevissthet og ungene forsto forskjellen mellom inne i kroppen og hva andre ser.

    20180205_124831

    7.Hva føler du i kroppen når du er glad?

    Ord de brukte da var: sommerfugler i magen, eksplosjoner, føler meg lett, hjertet som dunker, lys i magen, svimmel i hodet osv. Hvis de synes det er vanskelig kan man be de lukke øynene å tenke på en gang hvor de ble veldig glad. La de gå igjennom hele situasjonen som skjedde steg for steg slik at de fremkaller følelsen igjen. Dette understreker også et poeng: Tankene våre får frem følelser i kroppen vår. Og tankene kan vi styre! Hva betyr egentlig det for livet vårt?

    8.Hva gjør du ofte når du er glad?

    Her er jeg interessert i handlinger kroppen gjør, slik som hopper og løper. Men også om de har et handlingsmønster i glade situasjoner. Ringer de noen, må de fortelle det? Løpe en tur? ol.

    Disse tre spørsmålenen definerer forskjellen mellom hvordan man ser ut, føles inni kroppen og hva man gjør når man er glad. Ved å bli bevisst dette, er det lettere å gjenskape det! Og da kommer et veldig viktig spørsmål:

    9.Hvordan kan du gjøre deg selv glad?

    Det er ikke andres ansvar å få deg glad eller svitsje ditt humør, snakket jeg om. Man kan selvfølgelig få hjelp og fortelle om hva man trenger, men ansvaret er ditt forteller jeg klassen. Jeg understereker også at det er nødvendig og riktig å føle alle følelser. Man skal ikke dekke over eller undertrykke hvis man har vondt. Så dette er klassen veldig klar over og vi har snakket mye om det i arbeidet om å bli mer bevisst sine negative følelser.

    20180201_142430Svarene de ga var:

    • venner og familie
    • Se film og youtube
    • trening, dans, håndball
    • Ute i naturen og frisk luft
    • spille
    • Dusj/bad
    • Musikk

     

    Vi snakket også om det var en forskjell på disse tingene som klarte å svitsje humøret deres og gjøre de i bedre humør. Det er en forskjell på å stoppe hjernen med en film, og å være i flyt hvis man danser. Aktivitetene de gjør gir mer og lengre glede, enn en film. Og det blir større glede hvis det de har fått til har vært litt vanskelig. Hvis ting er lett gir det ofte lite glede. Hvis man jobber seg gjennom litt motgang og kommer seirende gjennom det, gir det mye glede!

    Etter refleksjonen rundt disse spørsmålene tegnet de seg selv som glad i boka si. Denne uken hadde de også en ukeslekse der de hver dag skulle skrive ned det de var takknemlige for den dagen.

    Hilsen Eira S. Iversen

  • EI,  EQ,  følelser

    Vi jobber med GLEDE i klasserommet!

    Hei!

    Jeg har utviklet 15 spørsmål om 3 negative følelselser og 3 positive følelser. Tanken min er at ved å ha spørsmål som dekker de fire områdene innen for en emosjon, i følge evnebaserte (ability-based) modellen;
    1. Oppfatte emosjoner
    2. Bruke emosjoner
    3. Forstå emosjoner
    4. Håndtere emosjoner
    Da vil elevene mine bli mer bevisst sine egne tanker og følelser og derfor også kunne bevisst styre sin egen hverdag mer. Jeg har jobbet klassen igjennom 15 spørsmål om SINT og hvordan jeg utførte de første spørsmålenen kan du lese om under bloggene mine. Men jeg har ikke lagt ut alle spørsmålene jeg har laget. Jeg skal nå gi dere en liten smakebit om hvordan man kan jobbe med GLEDE.

     

    For man skulle tro at det var lett for folk å føle glede, gjenkjenne glede og ønske å føle glede. Men det er ikke alltid tilfellet. Og det var det som var den største aha opplevelsen for min 6.klasse. De første spørsmålene jeg stilte dem var:

    1. Det finnes mange ord og nyanser i følelsen: GLEDE. Snakk om ordene/synonymene på følelsen. Se plakat.

    gledeVi snakket oss igjennom alle ordene på plakaten og hang den opp i klasserommet. De tenkte noen sekunder først, så snakket de to og to, deretter snakket vi sammen i plenum. Vi kaller det IRP; Individuelt, relasjon, plenum.Det vi fant ut av at det finnes forskjellige nivåer av glede. De hadde kjent igjen flere av følelsene i livet sitt.  Vi snakket også om at det ikke var lett å prøve ut nye ting hvis vi var i dårlig humør, og det var heller ikke lett og være kreativ. Selv om man også kan kreere ut fra en negativ følelse, følte de at det ble mere skapt gjennom å ha det godt før man begynte med det.
    2. I hvilke situasjoner blir du glad?

    De situasjonene de ble glade i var:

    Når når jeg er alene, spill, folk som betyr noe for meg, turn, håndball, stall, hest, ri, hunden min, venner, musikk, dans, foredrag, når jeg klarer noe, få noe jeg ønsker meg, fotball, aktiviteter.

    3. Hvem gjør deg ofte glad?

    Da svarte elevene at det var familien og vennen deres, søster, fetteren min, og lærere. Vi snakket også om at det var også de menneskene som gjør oss mest sint.

    20180205_123409
    4. Hva er grunnen til at du ble glad?

    På dette spørsmålet kommer det ofte den fysiske handlingen som er blitt gjort. Slik som: Jeg fikk en gave, jeg klarte det jeg hadde lyst til å klare, jeg fikk en klem, jeg skåret, jeg kalrte dansen osv. MEn det jeg ønsker med neste spørsmål er å få tak i og forstå hvilke tanker man har tenkt om denne handlingen slik at følelsen GLAD kommer i kroppen.
    5. Hva tror du på som gjør deg glad? Hva er du egentlig glad for? Den underleggende årsaken.

    Svarene jeg fikk på dette spørsmåle fikk meg til å grøss og smile med en liten rørt tåre i øyenkroken. Det er hit vi vil komme. Svarene jeg fikk var dette: 20180205_123916

    • Andre tenker positivt om meg.
    • Jeg tenker positivt om meg.
    • Jeg er et godt menneske.
    • Yess, nå er jeg bra!
    • Jeg er god!
    • De er glade i meg!
    • Jeg blir sett.
    • Folk vil være sammen med meg!
    • Oppmerksomhet.

    Dette var en veldig god time hvor elevene fikk større bevissthet rundt sin egen glede. Vi snakket også mye om hva som skjer hvis vi velger å gjøre flere av de situasjoenen som gir oss gelde. Da følte de at de ville få et gladere liv! Neste gang skal vi jobbe mer med hvordan det ser ut og føles å ha glede i kroppen!

    Hilsen Eira S. Iversen

  • Ukategorisert,  Veikart

    Veikart mot mer RESPEKT!

    Hei!

    Å jobbe med veikart med gjevne mellomrom er utrolig gøy! Grunnlag for et veikart kan være å jobbe med fase 1-3 i AI modellen, eller som vi kaller det Drømmeklassen. MEN det er viktig å si at det er et grunnlag for å faktisk 20170915_141421gjennomføre og GJØRE de endringene som trengs for å få mer av det vi vil. Man kan også jobbe med en egenskap med veikart. Forrige gang jobbet klassen med å få mer OMSORG les mer om den prosessen her. Denne gangen har vi valgt RESPEKT. Jeg skrev ut en plakat med respekt og limte den øverst i en vei mot mer av den egenskapen. Når man skal jobbe med en egenskap synes jeg det er viktig å definere hva respekt er for klassen, for det er mer enn å vente på grønt lys eller høre på voksne. Det er også flere perspektiver man må se på. Respekt for: deg selv, andre, loven, læreren, foreldre, venner, dyr og miljøet er noen av dem. Vi begynte å begynte å definere hva Repekt er for oss. Alle skrev ned på gule lapper sine forslag og jeg samlet de inn. Vi sorterte i temaer og skrev det på en stor plakat og hang i klasserommet. Jeg bruker mye IRP i slike prosesser.

    20171017_124519Etter definisjonen var på plass, stemte vi et punkt vi hadde lyst å jobbe med. Siden det også var miljø som tema i Naturfag var ungene allerede veldig opptatt av dette. Det ble bestemt at vi skulle jobbe med å få mer respekt for miljøet. Over 5 uker jobbet vi med dette prosjektet i 1,5 t i Naturfag. Prosjektet vårt het “6.klasse redder verden, litt.”

     

     

    Strukturen ble slik:

    1. Vi så en episode av “Live redder verden litt” på NRK skole.
    2. Snakke sammen to og to om hva de ønsker å fokusere på 20171220_143707i uken som kommer.
    3. Plenum: skrive opp forslag på tavlen.
    4. Stemme over forslagene på tavlen – blindestemming: Alle elevene lukker øynene og rekker opp handa.
    5. Velger to helt konkrete ting vi kan gjøre hjemme og/eller på skolen.

    Dette ble våre forslag i 5 uker:

    20171220_143655Uke 45: (Helst) Ikke kaste mat og Ta klimatesten.

    Uke 46: Vegetar middag og Dusje kort (ta tiden)

    Uke 47: Bruke handlenett og Byttedag: Alle elevne tok med en ting de ikke bruker og fredagen trekk vi hvem som valgte en ting de ville ta med hjem.

    Uke 48: Gjenbruk av klær og Byttedag

    Uke 49: Samle inn papp, klær, bokser ol til K&H. og Byttedag.

     

     

     

     

     

     


     

    Etter 5 uker opplevde vi at alle hadde økt bevisstheten sin over hva som forurenser og hva vi kan gjøre. Vi hadde også gode refleksjoner rundt hvorfor det er så vanskelig å forandre det vi er vandt med. Dette kom opp fordi elevene opplevde at familien noen ganger nektet å gjøre noe anderledes. De ble også ganske sjokkerte over hvor høye tall vi hadde da vi tok klimatesten i lekse. For å oppsummere de tiltakene vi skulle prøve ut, hadde vi en liten “hvordan gikk det forrige uke” refleksjon hver gang vi startet på neste ukes videosnutt og forslag. Det jeg synes er aller best med å jobbe på denne måten er at ungene bestemmer tiltakene og de konkrete handlingene de må gjøre for å komme nærmere målet vårt. De har mye bedre fantasi enn meg! Jeg vil også si at det er viktig å ikke holde på for lenge, for interessen og engasjementet må være oppe. Nå har vi hatt noen uker pause og vi har tenkt på å velge en ny egenskap å definere og jobbe mot.

    Hilsen Eira S. Iversen

     

     

  • Ukategorisert

    SMART-grupper

    PETTER, ERLEND OG JOHAN LEKER MED BILER I SANDKASSA. DE GRAVER TUNNELER OG LAGER GARASJER TIL BILENE. VEIENE BLIR LANGE OG FINE. DE LAGER TIL OG MED GJERDER RUNDT VEIENE. ERLEND SPØR OM DE IKKE KAN BRUKE TRAKTORER OGSÅ. DET VIL IKKE PETTER OG JOHAN. DE MENER AT EN TRAKTOR KAN ØDELEGGE DE FINE TUNNELENE OG GJERDENE SOM DE HAR LAGET. MEN JOHAN BLIR SUR OG HENTER EN TRAKTOR ALLIKEVEL OG BEGYNNER Å KJØRE. JOHAN SIER AT HAN MÅ SLUTTE FOR DET KOMMER TIL Å RASE. MEN ERLEND LATER SOM HAN IKKE HØRER OG HENTER EN TRAKTOR. HAN BEGYNNER Å KJØRE OG PLUTSELIG RASER DEN FINESTE OG LENGSTE TUNNELEN. PETTER OG JOHAN BLIR SINTE PÅ ERLEND FOR AT HAN HAR ØDELAGT. – DET VAR JO DET VI SA! SIER DE. DA KAN DU IKKE VÆRE MED.

    Bilde

    Ridderne i Ramnes Private Barnehage har startet opp med et prøveprosjekt på SMART-grupper med førskolebarna. Et mål med SMART-gruppene er at barna skal øve opp evnen til å sette seg inn i andres tanker og følelser. Et annet mål er at de skal få erfare at det finnes flere forskjellige løsninger på situasjoner i hverdagen. Ofte handler vi på «autopilot» og løser situasjoner uten å tenke over hva vi gjør eller hvordan det føles for andre. Gjennom å øve opp evnen til å ta andres perspektiv og bli bevisste på at det finnes forskjellige alternativer, øker sannsynligheten for at vi finner løsninger og handlingsmåter som er gode for oss selv og andre.t mål med

    Vi har valgt å kjøre to grupper med seks barn i hver gruppe. Disse to gruppene bytter på hver andre uke slik at alle førskolebarna får jobbe med det samme dilemmaet. Vi er to voksne som leder gruppene sammen. Hoveddelen av opplegget består av en historie som er hentet fra kjente situasjoner i barnas hverdag. Historien blir fortalt med hjelp av SMART-figurer som forestiller barn. De har fått hvert sitt navn. Figurene ender opp med å stå i et moralsk dilemma. Der ender historien. Etter en kort oppsummering av historien får barna tenke litt. Vi voksne stiller spørsmål om hva de ulike barna kan ha av tanker eller følelser i den gitte situasjonen. På denne måten kan barna øve seg på å sette seg inn i andres tanker og følelser. Det et barn føler eller tenker i en gitt situasjon, er det ikke sikkert at et annet barn føler eller tenker det samme. Under hele diskusjonen som foregår etter at historien er fortalt, er det viktig at de voksne har en nøytral holdning for at barnas tanker skal komme frem. Ved å bruke SMART-figurene kommer barnas tanker og følelser lettere til uttrykk. Lek er barnas språk. De får figuren i hendene og ofte går dialogen via figuren akkurat som i leken når barna skal fortelle hva de tror figurene tenker og føler. De voksne kan spille inn spørsmålene via en annen figur.

    Etter at vi har snakket om følelsene, går vi videre til konsekvenstenking. Hva kan skje hvis barnet/barna tar det ene eller det andre, eller kanskje til og med det tredje valget? Hva skjer med de andre? Hva skjer med en selv? Hele tiden kobles følelsene på. Hvordan tror du Petter vil føle det hvis Johan gjør det? Hva tenker Petter? Hva tenker/føler Johan? Her kan barna også ha forskjellige meninger. Det er derfor viktig at barna føler at alle meninger og løsninger er like mye verdt og at det ikke er EN fasit. For å skape et klima der barna er trygge på å dele sine tanker er vi nøye på at det ikke er noe som er feil å svare. Vi formidler til barna at vi ikke sitter med noen fasit, men er nysgjerrige på hva barn tenker i forskjellige situasjoner slik at vi kan bli bedre voksne for dem. Hele tiden brukes figurene til å la barna kjenne på de forskjellige karakterens roller, slik at vi kan få frem flere perspektiv.

    Til slutt skal vi lage en god løsning på historien. Barna får også nå mulighet til å teste ut hva som skjer hvis de tar et bestemt valg. De får bruke figurene til å si det de har lyst til å si. Hvordan reagerer den andre på det? De bytter om på rollene og kan teste ut å være de forskjellige karakterene. Da får alle kjent på hvordan det er å stå i de forskjellige situasjonene og hvilke følelser det vekker i dem. I en situasjon med en foreslått løsning kan f.eks. to barn oppleve at de sitter igjen med forskjellige følelser eller tanker. Dermed er det ikke sikkert at det ble en god løsning. Vi avslutter dilemmadiskusjonen med en prat om det ble en god løsning for alle som var involvert i historien. Til slutt lar vi barna koble på karakteregenskapene. Hvilke var i bruk i denne løsningen?

    Det som er viktig for oss er at dette går på barnas premisser. Hvis vi må vike fra strukturen for at de tenker løsning før vi har fått snakket om hvilke følelser hver enkelt har, så lar vi dem gjøre det. Etter hvert som vi voksne har blitt bedre kjent med gangen i opplegget og hvordan vi skal få barna til å tenke og reflektere, klarer vi å stille spørsmålene som får dem til å reflektere over tanker og følelser, så vel som konsekvenser utfra hvilke valg de tar, selv om de allerede har tenkt ut hvordan den gitte situasjonen skal løses. Målet med selve gangen i SMART-gruppa er å finne en løsning som de føler er god for både seg selv og de andre. Derfor er det også viktig at de virkelig får kjenne på de forskjellige rollene i historien.

     

    DILEMMA OM Å IKKE FÅ VÆRE MED PÅ LEKEN

    PETTER, ERLEND OG JOHAN LEKER MED BILER I SANDKASSA. DE GRAVER TUNNELER OG LAGER GARASJER TIL BILENE. VEIENE BLIR LANGE OG FINE. DE LAGER TIL OG MED GJERDER RUNDT VEIENE. ERLEND SPØR OM DE IKKE KAN BRUKE TRAKTORER OGSÅ. DET VIL IKKE PETTER OG JOHAN. DE MENER AT EN TRAKTOR KAN ØDELEGGE DE FINE TUNNELENE OG GJERDENE SOM DE HAR LAGET. MEN JOHAN BLIR SUR OG HENTER EN TRAKTOR ALLIKEVEL OG BEGYNNER Å KJØRE. JOHAN SIER AT HAN MÅ SLUTTE FOR DET KOMMER TIL Å RASE. MEN ERLEND LATER SOM HAN IKKE HØRER OG HENTER EN TRAKTOR. HAN BEGYNNER Å KJØRE OG PLUTSELIG RASER DEN FINESTE OG LENGSTE TUNNELEN. PETTER OG JOHAN BLIR SINTE PÅ ERLEND FOR AT HAN HAR ØDELAGT. – DET VAR JO DET VI SA! SIER DE. DA KAN DU IKKE VÆRE MED.

    • NÅ ER DET RYDDETID, ROPER EVA.

    PETTER OG ERLEND SYNS DET ER DUMT AT DE MÅ RYDDE NÅ OG SPØR EVA OM DE KAN LA LEKENE DE LEKER MED STÅ TIL ETTER DE HAR SPIST. DET FÅR DE LOV TIL. ETTER MATEN GÅR PETTER OG JOHAN BORT TIL BILLEKEN SIN IGJEN OG BEGYNNER Å LAGE EN NY TUNNEL. DEN BLIR ENDA BEDRE ENN DEN FORRIGE. DE LEKER OG KOSER SEG MED BILENE. SÅ KOMMER ERLEND OG SPØR OM HAN KAN FÅ VÆRE MED. JOHAN SIER AT HAN IKKE KAN DET. ERLEND KJENNER AT HAN HAR LYST Å TRÅKKE I STYKKER DEN NYE FINE TUNNELEN FOR PETTER OG JOHAN.

    FORKORTET VERSJON/STIKKORD TIL BRUK AV ROLLESPILL MED FIGURENE I FORTELLINGEN

     

    PETTER, ERLEND OG JOHAN LEKER – BILER I SANDKASSA

    TUNNELER OG GARASJER TIL BILENE

    GJÆRDER RUNDT VEIENE

    ERLEND SPØR – BRUKE TRAKTORER?

    JOHAN OG PETTER – NEI, ØDELEGGER

    ERLEND HØRER IKKE – JOHAN SIER SLUTT, DU ØDELEGGER

    ERLEND FÅR ØDELAGT FINESTE TUNNELEN

    JOHAN SIER ERLEND IKKE KAN VÆRE MED PÅ LEKEN

    EVA ROPER – RYDDETID.

    SPØR OM Å FÅ LA LEKENE LIGGE TIL ETTER MAT.

    EVA SIER OK.

    PETTER OG JOHAN FORTSETTER LEKEN

    ERLEND VIL VÆRE MED – FÅR IKKE LOV – NEI

    ERLEND SUR – LYST Å ØDELEGGE TUNNELEN

     

    SAMTALE

    TANKER/FØLELSER: (VI LURER PÅ…)

    HVILKE TANKER/FØLELSER HAR ERLEND NÅ?

    HVILKE TANKER/FØLELSER HAR PETTER NÅ?

    HVILKE FØLELSER/TANKER HAR JOHAN NÅ?

    KONSEKVENSTENKNING:

    HVA KAN SKJE MED ERLEND HVIS HAN IKKE FÅR VÆRE MED PÅ LEKEN?

    HVA KAN SKJE MED ERLEND HVIS HAN TRÅKKER I STYKKER TUNNELEN?

    HVA KAN SKJE MED PETTER?

    HVA KAN SKJE MED JOHAN?

    LØSNING:

    HVORDAN SKAL DETTE BLI EN GOD LØSNING FOR ALLE GUTTENE? ROLLESPILLE MED FIGURENE.

    OPPSUMMERING:

    BLE DET EN BRA LØSNING FOR PETTER? PÅ HVILKEN MÅTE?

    BLE DET EN BRA LØSNING FOR JOHAN? PÅ HVILKEN MÅTE?

    BLE DET EN BRA LØSNING FOR ERLEND? PÅ HVILKEN MÅTE?
    HVILKE KARAKTEREGENSKAPER VAR I BRUK I DENNE LØSNINGEN?

     

  • karakteregenskap,  SMART oppvekst 4

    SMART oppvekst 4 for mellomtrinnet!

    Hei!

    Det er tid for å vise dere litt av det som kommer i SMART oppvekst 4! Første del av boken inneholder teorigrunnlaget for SMART oppvekst og gode forslag og erfaringer fra hvordan bruke boken videre i klasserommet. Denne boken består av 30 fortellinger og 30 moralskedilemmaer. Vi har videreført tre av karakterene fra SMART oppvekst 3; Jenny, Hanne og Henrik. Men vi har også laget to nye; Filip og læreren Trine. Og den siste karakteren Ali, vil dere møte igjen i SMART ungdom!

    planleggerenSMART4smart4

    Tema som diskuteres og reflekteres rundt i denne boken er vennskap, bestevenner, rekke opp handa, være modig, forelsket, ha sorg, skilsmisse problematikk, dårligråd, skoletur, medvirkning, kjede seg, å lære nye ting, prøve å nå mål, håndtere egne og andres følelser.

    Hver fortelling leses, så kommer det spørsmål til to egenskaper pr.fortelling. Deretter en moralsdilemma diskusjon med flere ideer om hvordan gjøre det mer utfordrende for elevene å velge i dilemmaet. Vi har også laget en arbeidsbok der elevene kan finne sine egne styrker, jobbe mot å utvikle styrkene og å definere hva de er for dem, skrive takknemlighetsbok, humordagbok og energikartlegging.

    Her er karakterene i boken:

    henrikHenrik har lese og skrive vansker og er svak på skolen. Likevel er han en positiv gutt som har godt med stå på vilje. Han har funnet ut at han liker godt å jobbe med å snekre og lage ting. Han har et nært forhold til sin bestefar som han snekret et gjerde sammen med i sommer. Henrik opplever stor sorg for første gang da bestefaren dør plutselig. Henrik opplever god støtte i vennene han har og kanskje spesielt Maja.

    jennyJenny er skilsmissebarn og har pappaen sin i Bergen. Hun er ei tøff jente som ikke er redd for å si ifra. Hun elsker å spille fotball og andre ballspill. Hun er veldig opptatt av at alle skal ha det bra og rettferdighet. Dette året blitt hun innblandet i et trekantdrama mellom Hanne og Ingeborg. Hun opplever også at faren har fått seg kjæreste som har flyttet inn hos faren med sine to barn. Når hun er i Bergen hos faren er ikke livet det samme lenger og hun prøver å bli vant med sine to stesøsken og pappaens nye kjæreste.

    hanneHanne liker å danse og synge. Hun har opplevd at foreldrene skilles i sommerferien og er preget av det. Følelsene flyter fritt og når hun blir fanget i konflikt mellom venninnene Ingeborg og Jenny blir livet vanskelig på skolen også. Hun søker ro i livet sitt igjen og vil ha flere venner å være sammen med, ikke bare bestevennen Ingeborg. Jenny og Hanne har mye av de samme opplevelsene som skilsmissebarn og Hanne føler hun trenger å prate med noen som har det som henne.

    zarenaZarina er ei omsorgsfull jente som hjelper til der det trengs. Hun tar ansvar hjemme som eldste barnet i familien, og nå er moren gravid med 3.mann og er mye trøtt og kvalm. Zarina tar på seg mye av ansvaret, og blir slitt mellom å få være barn og det å hjelpe til. Zarina føler at det at guttene ler i timene, gjør henne usikker på å tørre å si noe høyt. Hun ønsker å rekke handa opp i timene, men hennes redsel for å bli latterliggjort hindrer henne.

    AliAli er annen generasjons innvandrer og snakker godt norsk, føler seg norsk også. Han sliter litt med de to verdene på skolen og hjemme. Hjemme kan huset være fylt av prat om gamle og pågående konflikt som skjer i utlandet og hjemlandet til foreldrene. Ali er full av energi til å gjøre det han elsker å gjøre. Spille ball i friminutter eller spille hjemme. Han er ikke så god til å følge autoriteter og liker heller å kunne være med å bestemme.

    filipFilip har to mødre og en søster. Han kan bli sint når han ikke blir forstått og respektert, og da vil han helst være i fred. Han blir splittet mellom det å være flink på skolen og det å være kul med guttene i timene. Man kan merke at hormonene begynner å rase litt i han. Han er omsorgsfull og ansvarsfull. Hjelper til hjemme når det er nødvendig.

    trineTrine er en lærer som ikke alltid gjør det som mange andre lærere. Hun har opplevd mange dårlige lærere på skolen selv og husker godt det å ikke bli sett. Det var ut i fra disse opplevelsene hun forsto viktigheten av å se og lytte til barn. Spørre de om hva de tenker, føler og mener og derifra tilpasse undervisningen til det de tenker.

    Vi gleder oss veldig til denne boken og arbeidsboken er ute til salg! Da har SMART oppvekst bøker til hele grunnskolen klart!

    Hilsen Eira og Vidar

  • julekalender,  Mot

    Julekalenderluke 24

    SMART oppvekst har hatt en tegnekonkurranse for barnehagebarn og elever på skolen. Vi har fått inn mange tegninger hvor barn i hele Norge har tegnet og skrevet om sin opplevelse av MOT. De har tegnet inne i rammen til SMART egenskapen MOT.

    I hele desember vil vi vise 24 tegninger som er vinnere av SMART tegnekonkurranse om MOT! Juryen som består av elever og ansatte i SMART oppvekst. Tegningene og historiene presenteres her i årets julekalender. De utvalgte vil få et nøkkelknippe med 20 egenskaper. De som presenteres 19. – 24.desember får i tillegg en plakat med alle egenskapene til å henge i barnehagen eller i klassen.

    motMOT
    Når vi tørr å gjøre det vi har lyst til selv om vi er litt redd eller engstelige skjer det stor utvikling i et menneskes liv. Tankene vi får når vi er redd er kroppens forsvar og alarmsystem, og det er fint hvis det er en reell fare der. Men når vi kjenner frykt eller at vi er redd for noe som ikke er der og sannsynligvis ikke vil skje, hindrer det oss i å oppnå det vi drømmer om og å utvikle oss videre i livet. Man kan vise mot på mange forskjellige måter.

     

    Vinner 24.desember er:

     Sarah Engla, 1.klasse

    “Jeg viste mot når jeg våget å gå bort til julenissen for å si: Hei! “

    24

    Forslag til spørsmål for samtale med barn:

    1. Hva har Sarah Engla tegnet?
    2. Hva var hun litt redd for å gjøre?
    3. Hva kan være skummelt med å møte julenissen?
    4. Hva er oppgaven til julenissen?
    5. Har du møtt julenissen noen gang?
    6. Fortell om den gangen du møtte julenissen.
    7. Noen ganger har julenissen hjelpere som må være julenissen også, har du opplevd det noen gang?
    8. Julenissen kommer fra st. Nicolas og han ga gaver til de fattige. Har du gitt fattige gaver noen gang?
    9. Fortell om hvordan du eller familien din hjelper de i nød?
    10. Hvorfor er det viktig å gi til de som ikke har så mye i julen?
    11. Hva er viktigst i julen for deg?
    12. Tradisjoner er veldig forskjellige fra familie til familie. Hvilke vaner/tradisjoner har din familie?
    13. Hvor feirer du jul?
    14. Hva spiser dere?
    15. Hva gjør dere?
  • julekalender,  Mot

    Julekalenderluke 23

    SMART oppvekst har hatt en tegnekonkurranse for barnehagebarn og elever på skolen. Vi har fått inn mange tegninger hvor barn i hele Norge har tegnet og skrevet om sin opplevelse av MOT. De har tegnet inne i rammen til SMART egenskapen MOT.

    I hele desember vil vi vise 24 tegninger som er vinnere av SMART tegnekonkurranse om MOT! Juryen som består av elever og ansatte i SMART oppvekst. Tegningene og historiene presenteres her i årets julekalender. De utvalgte vil få et nøkkelknippe med 20 egenskaper. De som presenteres 19. – 24.desember får i tillegg en plakat med alle egenskapene til å henge i barnehagen eller i klassen.

    motMOT
    Når vi tørr å gjøre det vi har lyst til selv om vi er litt redd eller engstelige skjer det stor utvikling i et menneskes liv. Tankene vi får når vi er redd er kroppens forsvar og alarmsystem, og det er fint hvis det er en reell fare der. Men når vi kjenner frykt eller at vi er redd for noe som ikke er der og sannsynligvis ikke vil skje, hindrer det oss i å oppnå det vi drømmer om og å utvikle oss videre i livet. Man kan vise mot på mange forskjellige måter.

     

    Vinner 23.desember er:

    Alma, 4 år

    Linnestad barnehage

    “Jeg turte ikke å leke med guttene, men så kom det en gutt bort og sa at det ikke var farlig, så da ble jeg med.”

     

    23Trykk på bildet for å få det større.

    Forslag til spørsmål for samtale med barn:

    1. Hva har Alma tegnet?
    2. Hv tror du hun synes var skummelt?
    3. Hvorfor var hun modig da hun lekte med guttene?
    4. Hva tror du guttene lekte?
    5. Hvem leker du mest med?
    6. Hva er viktig å tenke på når man leker?
    7. Finnes det “jentelek” og “guttelek”?
    8. Hvem har bestemt at det er slik? Må det være slik?
    9. Hvilke typer leker har de rundt deg lekst som du kunne tenke deg å prøve?
    10. Hvorfor synes du det er viktig å leke med alle uansett kjønn?
    11. Karsten og Petra er bestevenner, har du en eller flere bestevenner?
    12. Gutten som kom bort til ALma sa noe fint så hun ville leke med dem. Hva var det?
    13. Hva kan du si til andre som er litt redd for å leke med deg?
    14. Hva kan du si til de du vil leke med?
  • julekalender,  Mot

    Julekalenderluke 22

    SMART oppvekst har hatt en tegnekonkurranse for barnehagebarn og elever på skolen. Vi har fått inn mange tegninger hvor barn i hele Norge har tegnet og skrevet om sin opplevelse av MOT. De har tegnet inne i rammen til SMART egenskapen MOT.

    I hele desember vil vi vise 24 tegninger som er vinnere av SMART tegnekonkurranse om MOT! Juryen som består av elever og ansatte i SMART oppvekst. Tegningene og historiene presenteres her i årets julekalender. De utvalgte vil få et nøkkelknippe med 20 egenskaper. De som presenteres 19. – 24.desember får i tillegg en plakat med alle egenskapene til å henge i barnehagen eller i klassen.

    motMOT
    Når vi tørr å gjøre det vi har lyst til selv om vi er litt redd eller engstelige skjer det stor utvikling i et menneskes liv. Tankene vi får når vi er redd er kroppens forsvar og alarmsystem, og det er fint hvis det er en reell fare der. Men når vi kjenner frykt eller at vi er redd for noe som ikke er der og sannsynligvis ikke vil skje, hindrer det oss i å oppnå det vi drømmer om og å utvikle oss videre i livet. Man kan vise mot på mange forskjellige måter.

     

    Vinner 22.desember er:

    Camilla 5A

    Sem skole

    “Jeg viser mot når jeg fremfører noe. Selv om jeg er litt redd for at de kommer til å le av meg. Men det gjør de ikke for venner gjør ikke sånt. Du trenger å vise mot når du skal gjøre noe somer skummelt eller at du er redd, men venner og familie støtter deg så ikke vær redd. De er der for deg alltid uasnett hva som skjer!”

    22 Trykk på bildet for å få det større.

    Forslag til spørsmål for samtale med barn:

    1. Hva har Camilla tegnet?
    2. Hva var hun litt redd for?
    3. Hvilke positive tanker sa hun til seg selv for at hun skulle gjøre det selv omhun var litt redd?
    4. Hvordan tror du at det gikk med foredraget?
    5. Har du holdt foredrag eller en tale, fremføring av skuespill elelr sang før? Fortell om den gangen til sidemann, eller høyt.
    6. Hvilke tanker og følelser hadde du før du gjorde det?
    7. Hvilke tanker og følelser hadde du da du sang, snakket eller spilte en rolle?
    8. Hvilke tanker og følelser hadde du etter du hadde gjnnomført det?
    9. Hvordan opplevde du støtte fra andre? Hvilke handlinger gjorde de, hva sa de til deg?
    10. Hvordan kan du forberede deg til å fremføre noe?
    11. Hva betyr å være godt forberedt?
    12. Hvordan vil du at andre skal oppføre seg når du skal fremføre noe foran dem?
    13. Hva er grunnen til at det er viktig å være et godt publikum, eller lyttende og anerkjennende når noen fremfører?