Fra en plakat på veggen til en verdi klassen styrer etter.

Her kommer fire viktige punkter å tenke gjennom og ta med i forberedelsene:

• Spørsmålene vi stiller er viktig. Vi har laget et utkast, men bruk gjerne dine egne og tenk oppfølgingsspørsmål.
• Anerkjenne og vise interesse for tankene og ideer elevene har.
• Regissere samtaler som gjør alle til aktive deltagere (IRP).
• Holde ut. Prosesser krever tid og hyppig oppmerksomhet.

Vi ansatte må tillate oss å trene og av og til gjøre feil på samme måte som barn heller ikke får til alt de verbalt ønsker å gjøre.

I en prosess kan alt endres underveis når man blir enige om det. Det er viktig å holde fokus på og etterspørre positive erfaringer. Det vi holder mye fokus på får vi mer av.

NB! Vi må ta utfordringer og utenforskap på største alvor og ha med oss tanken og holdningen at ALLE har ansvar for at ALLE har det bra.

Metodebeskrivelse

Her er beskrevet en prosess. Du kan bruke hele eller deler av den. Gjør det på din måte, ut ifra dine erfaringer og de elevene du skal gjøre det sammen med.

Vi tar som utgangspunkt at dere har jobbet litt med karakteregenskapen humanisme i forkant enten gjennom samtaler eller via tegneoppgave.
Tro og handle ut i fra at alle mennesker er like mye verdt selv om de ser forskjellige ut og mener forskjellige ting.

Vi starter med en liten førsamtale slik at alle er på samme spor. Her kommer noen aktuelle spørsmål som gjør at vi kan nærme oss en prosess.

• På hvilke måter opplever du at vi kan være forskjellige?
• I hvilke situasjoner tenker du det er viktig å vise humanisme?
• Tenker du at det kan bli for mye humanisme? På hvilken måte da?
• Hva tenker du at det i så fall kan føre til for deg, klassen din?

For lite humanisme: Be elevene forestille seg at her vi er nå er det alt for lite eller overhodet ingen humanisme.
La elevene føre korte samtaler med sidemannen og med små innspill i plenum.

• A: På hvilken måte kan en vise for lite humanisme? Hvordan kan det se ut når det vises svært lite humanisme? Hva gjør eller sier man da?
  Hvordan tror du det er å være på et sted der det vises svært lite humanisme? Hvilke tanker og følelser kan du få av å være et slikt sted? Hvordan tror du det er å være et slikt sted?
• B: Hvordan tror du det er å lære i et klasserom der det vises svært lite humanisme?
• C: Hva tror du det kan føre til hvis en går i en klasse der det vises svært lite eller ingen humanisme? (for deg, for klassemiljøet, for læring)

Nå nærmer vi oss at elevene begynner å definere hvordan de ønsker at humanisme skal se ut i deres klasse.

• D: Hvordan kan humanisme se ut, det å tro og handle ut i fra at alle mennesker er like mye verdt selv om de ser forskjellige ut og mener forskjellige ting. Tenk konkrete situasjoner du eller andre har vært i.
• E: Hva sier eller gjør vi når vi viser humanisme? Tenk igjen gjerne på konkrete situasjoner.  
• F: Elevene skriver ned tanker og ideer de har når det gjelder konkrete ting man kan gjøre for å vise humanisme.
• G: Alle tanker og ideer elevene har samles i et tankekart eller på en plakat.

Konkret planlegging:

• H: Nå skal vi finne ut hva vi skal gjøre her i klassen for at humanisme skal bli en verdi klassen styrer etter. Lista eller plakaten med en mengde gode tips og ideer kan redigeres. Da kan en gå en liten runde der en rydder og legger litt like forslag i sammen.
  NB! Alle ikke utsagn vendes til hva man ønsker skal skje. Når det f.eks. kommer innspill om at vi skal ikke si stygge ting til hverandre når vi er uenige, så kan følgende oppfølgingsspørsmål stilles: Hvordan ønsker du at vi skal opptre overfor hverandre når vi er uenige? Disse utsagnene kan så skrives ned. Det har større effekt å holde fokus på det vi vil oppnå enn det vi vil unngå.
• I: Når en revidert liste er klar kan man foreta en høytidelig avstemming med mål om å ende opp med 4 – 6 konkrete gjennomførbare tiltak. Disse bør lages på en fin plakat og henge synlig der elevene oppholder seg. Kanskje noen trenger det som en påminner på pulten sin også.
• J: Da starter veien mot målet. Klassen kan velge ut en ting de felles skal trene på. I tillegg kan hver elev velge ut en ting de ønsker å trene på. Det skrives opp og en starter litt samtaler om hvordan de kan hjelpe og støtte hverandre for å klare det. Ingen er perfekte. Vi kommer til glemme oss. Da trenger vi påminning, hjelp og støtte.

Klassen har nå gjennom en medvirkende prosess bestemt hva og hvordan man skal jobbe mot et klassemiljø der humanisme lever.
Nå starter det viktigste arbeidet. Det må holdes liv i det klassen har bestemt. Vår erfaring er at dette gjøres best ved hyppig oppmerksomhet. Man trenger ikke sette av hele timer for å løfte gode eksempler, episoder, refleksjoner rundt status osv., men små og hyppige samtaler i starten av timen, midten eller før man går ut til friminutt.

Vi har lagt inn et eksempel på refleksjon rundt status, Skalering – refleksjon over veien mot målet, men viktigst av alt er at du finner din vei ved bruk av styrkefokus, medvirkning, anerkjennelse og relasjonsfokus. Gi både deg selv og elevene anledning til å trene og også feile. Her ligger det mye læring.
Vi opplever at det er viktig at det er noe synlig i klasserommet, på pulten el. Som minner elever og ansatte på hva vi har som hovedfokus nå.

Det er fredag siste time og ukens smart-time har startet. I forrige fellessamling på skolen har rektor valgt ut 4 karakteregenskaper som har stor verdi når det kommer til vennskap, og alle lærerne på skolen skal prate om disse i klasserommet. Disse egenskapene er omsorg, hjelpsomhet, humor og ærlighet. Jeg starter timen ved å snakke om fellessamlingen og elevene husker til sammen alle de 4 egenskapene som ble holdt opp på scenen. Jeg finner frem plakatene og viser den første frem til dem og leser teksten. Omsorg: Det er når vi viser at vi bryr oss om andre med det vi sier eller gjør.

Da jeg ser de begynner å nærme seg ferdig spør jeg igjen:
–Få høre hva dere snakket om! I hvilken situasjoner bruker dere omsorg? Denne gangen velger jeg å ta det muntlig, men andre ganger skriver vi en liten liste på tavlen om forskjellige situasjoner man bruker omsorg i. På denne måten går jeg igjennom alle de egenskapene som skal være fokuset i forhold til vennskap. Jeg fokuserer også på hvordan det føles å gjøre godt mot hverandre, både for den som gir og den som får. Elevene beskriver hva det betyr for dem å gi og få omsorg. Vi snakker også om hva det kan føre til hvis man har en person i livet som gi en mye omsorg. Alle er enige om at det gir et godt vennskap.
 
Jeg jobber som kontaktlærer på 4.trinn samtidig som jeg jobber 30% i SMART oppvekst i Re kommune. Jeg var ferdig utdannet allmennlærer i 2006 og har alltid vært opptatt av elevenes sosiale kompetanse. Ikke bare hvordan de oppfører seg mot andre, men også hvordan de oppfatter og oppfører seg mot seg selv. Jeg veit godt hvordan det føles å ikke kunne konsentrere seg fordi hodet er fult av negative tanker om meg selv og verden rundt meg. Jeg har opplevd det og ikke strekke til fordi det er fult, fult i hodet og ikke plass til annet enn mitt. Det var etter et ART kurs i 2007 jeg møtte Vidar Bugge-Hansen og bestemte meg for at det han drev med, det skulle jeg også gjøre. Det var ikke slik at alt SMART og ART var var helt nytt for meg, men det ble satt i system og ble klarere. Jeg kunne jobbe systematisk mot mål og holde elevenes fokus mot det positive vi ønsket å oppnå. Jeg ble ART trener og har hatt flere ART grupper på skolen siden da. I fjor (2014) tok jeg AI studiet som er 15 stp. Dette har hjulpet meg til å få det styrkebaserte fokuset i klasserommet. Men man kan jobbe SMART i klasserommet uten dette studiet.

Det minner meg på å bruke de i timene og elevene i sine fortellinger. Første gang jeg introduserte disse til klassen tok jeg frem en og en og vi snakket om begrepene og hva det betyr. Deretter hang jeg det opp. Siden den klassen jeg har nå er godt kjent med de 20 positive karakteregenskapene har jeg ikke introdusert en og en, men 3-4 hver gang vi har SMART-time og klassens time. Vi har satt av en time i uken til dette arbeidet og det er god trening på mange av målene fra kompetanseløftet også i denne timen. Spesielt er det mange muntlige ferdigheter siden elevene forteller fortellinger hvor de bruker egne styrker og styrkespotter andre.
 
I år hadde jeg veldig lyst å jobbe styrkebasert hver uke slik at elevene blir gode til å se det det er gode til. Jeg opplever at barn lett kan fortelle noe de er dårlige til og må jobbe videre med, men kan bruke lenger tid på å finne noe de har gjort som er en av deres styrker. Jeg føler det blir umotiverende og destruktivt å bare fokusere på det jeg ikke klarer. Det gir ikke meg læringsglede hvis jeg ikke har den tryggheten i bunn. Mine styrker skal være som en grunnmur som gjør at jeg godt kan jobbe med de tingene jeg ikke er så god på, fordi jeg veit godt hva jeg selv er godt på. Hvis jeg klarer å hjelpe elevene til å fokusere på sine styrker, tror jeg de vil nå ekstremt langt og utnytte sitt potensiale til det fulle. Og tenk hva som kan skje hvis vi også ser det i andre!

 
Eira Susanne Iversen
Forfatter, lærer og konsulent i SMART oppvekst

Jeg kommer inn den blå døra til Solerød SFO. I garderoben står det barn fra både

1. og 2. klasse på en lang rekke. Skoledagen er over og de venter tålmodig på at SFO skal begynne.

«Hei! Er det du som skal komme på besøk til oss i dag?» Flere barn kikker på meg og venter tålmodig på svar. Jeg svarer høflig ja, og med det så er samtalen i gang. På kort tid har jeg fått nysgjerrige spørsmål fra noen, mens andre har fortalt meg akkurat det som falt dem inn der og da! Jeg kommenterer hvor gode de er til å stå fint på rekke. «Takk» svarer ei jente mens hun smiler, «vi har øvd!»

Døra inn til SFO lokalene går opp og en hyggelig voksen ønsker barna velkommen inn.

Barna går rolig inn, møter en ny voksen som registrerer de inn på listene til SFO før de går videre inn i lokalene.

Det står frilek på planen og det er tydelig at de vet hva frilek innebærer. Alle finner seg raskt en plass med noe de har lyst til å gjøre. Når alle barna har kommet til SFO blir jeg presentert for barna av SFO leder. Barna husket at de skulle få besøk, det hadde de snakket om dagen før.

Jeg observerer en ro i rommet hvor barna ser ut til å utnytte tiden godt, de kommer raskt i gang med leken. Jeg velger å sette meg ved et bord der det sitter to jenter fra 1. klasse og leker. De vil mer enn gjerne fortelle meg om hvordan det er å gå på Solerød SFO.

«Her er det stille og rolig når vi leker» forteller en av jentene. Den andre følger raskt opp: «Man skal leke fint her, da blir man bedre kjent og man blir bedre venner også. Leker man rolig, så krangler man mindre!»

Videre kunne jentene konkludere med at de i barnehagen bråkte mer og da kranglet de mer også. Nå hadde de begynt å følge regler fordi de hadde lært seg hva som er lov til å gjøre.

Etter at vi har snakket sammen en stund undrer de seg på hvorfor jeg egentlig er på besøk. Jeg svarer at jeg er på besøk fordi jeg har lyst til å bli bedre kjent med de, og fordi jeg har lyst til å lære av alt det fine som skjer på Solerød SFO.

En av jentene ser på meg og sier: «Nysgjerrighet har vi også lært om på skolen! Det er fint å være nysgjerrig, for da kan man lære mye!»

I frileken vandrer jeg rundt slik at jeg får snakket med flere barn. En guttegjeng på gulvet inviterer meg inn i leken og kan fortelle meg at når de bygger sammen, så blir de bedre venner. De får også samarbeidskort når de øver på samarbeid. «Det er fint å samarbeide, for da kan vi hjelpe hverandre – og da blir vi bedre på ting og tang!»

Jeg flytter meg videre til noen jenter som sitter sammen. De kan fortelle meg at de pleier å ha møter hvor de snakker sammen om ting som skal skje, for eksempel at de kan gå i akebakken. «Vi bruker mye samarbeid når vi går opp akebakken. Først kommer noen av de store barna seg opp, så hjelper de de som er mindre enn seg selv. For eksempel så hjelper en fra 3. klasse en fra 1. klasse. Det er fint!»

Det nærmer seg måltid på SFO og barna får beskjed om at det er ryddetid. De rydder raskt opp, og i det de rydder kommer også 3. og 4. klasse til. De har hatt tilbud om en egen aktivitet et annet sted mens 1. & 2. klasse hadde frilek.

Under måltidet blir jeg invitert til å sitte sammen med 4. klasse. På Solerød SFO sitter alle barna ved faste bord, noe som skaper forutsigbarhet for hvert enkelt barn.

1. – 3. klasse er blandet ved bordene, mens 4. klasse får sitte ved eget bord.

«Når vi får sitte sammen kan vi snakke om alt som har skjedd i løpet av dagen. Vi kan snakke om når vi samarbeider i klasserommet og vi kan snakke om når vi viser mot for å skli ned akebakken. Det er fint at 4. klasse får sitte sammen på SFO.»

Før barna begynner å spise blir det vist rollespill av to ansatte på SFO. En skal være et barn, mens den andre skal være en foresatt. Alle barna på SFO følger spent med. Rollespillet handler om hentesituasjon på SFO, noe barna kjenner seg godt igjen i. Det handler om hvordan man kan avslutte leken på SFO, samt hvordan man kan møte foresatte når de kommer inn. Rollespillet blir vist med ulike løsninger og barna er med på drøfting for hva som er en god løsning. De får kjenne på hva de selv føler, samt at de trener på å sette seg inn i andres perspektiv. Hvordan er det for mamma/pappa når jeg ikke vil bli med hjem? Hvordan er det for mamma/pappa når jeg rydder opp lekene på SFO og så blir med hjem når de kommer for å hente?

Det var mange barn som fikk seg en aha opplevelse i samtalen, og nå visste de godt hva de skulle gjøre når de ble hentet samme dag! De var enige om at dette måtte de øve på!

Under måltidet handler samtalen rundt bordet med 4. klassingene om historier der de bruker ulike egenskaper. «Jeg viste omsorg i dag når kameraten min slo seg.» «Jeg syntes det er fint med Ukas barn og at vi får egenskaper.» «Jeg viser noen ganger mot når jeg sklir ned akebakken! Der er det skikkelig glatt nå!»

Midt i samtalen er det en som snur seg mot meg og spør:

«Gruer du deg til vi blir en stor kommune?» De andre hiver seg raskt på med flere kommentarer: «Det er så fint å være en liten kommune, da blir det liksom ikke så mye styr.» «Ja, og da kan vi ha de reglene vi har også. Med stor kommune kan det bli mange nye regler, for eksempel kan det bli helt ny fartsgrense på motorveien gjennom Re!»

Jeg prøver å ta del i samtalen da jeg forstår at kommunesammenslåing er et viktig tema for de: «Nå er det jo sånn at Re og Tønsberg skal bli en kommune. Hva kan være fint med det?» spør jeg undrende.

Det manglet ikke på kommentarer med dette fokuset heller: «Når vi blir en stor kommune bør det komme flere mennesker hit til Re, for eksempel til skolene. Da kan jeg få enda flere venner og det er fint.» «Re kommune bør få flytte noen regler til Tønsberg, for eksempel billigere skole og billigere SFO.» «Og ikke er det så mye kø i Re heller! Det er veldig bra!» forteller en av guttene ivrig.

«Jeg syntes vi kan lære Tønsberg om SMART. Da sier læreren for eksempel: «Nå viser du virkelig læringsglede!» Da får man en god, myk, deilig klump i magen etterpå!»

På Solerød SFO kommer kvalitet i SFO tilbudet til syne ved at det blir etablert positive og gode samspill mellom barn-barn og barn-voksen. De voksne er gode rollemodeller og har et styrkefokus i sin praksis. De skaper gode samtaler med barna, og barna får lov til å medvirke til sin egen hverdag. Det kan for eksempel være gjennom Ukas barn som har faste oppgaver på SFO hvor de styrkes på bruk av gode egenskaper eller det kan være gjennom Dagens hjelper som får være med å forberede maten, samt hjelpe til med å servere. Dette er satt i system slik at samtlige barn er involvert og de blir registrert på lister før en ny runde. Barna opplever mestring og blir sett for det gode de gjør.

«Den stemningen vi klarer å skape, og kvaliteten på hver enkelt relasjon, vil være avgjørende for motivasjonen, utviklingen og kreativiteten på SFO.»

(Lysebo & Bratt, 2017)

Det er tydelig at styrkefokus, medvirkning og anerkjennelse ligger til grunn for hverdagen på Solerød SFO slik at gode relasjoner skapes, noe som tyder på at     Solerød SFO er et godt sted å være for både liten og stor J

Hei!
Jeg er en slik lærer som allerede i slutten av juli begynner å tenke på begynnelsen av skoleåret. For å være helt ærlig dukker klassen min og hva jeg skal gjøre opp i tankene mine med jenvne mellomrom. Jeg er alltid på jakt etter noe nytt, og enda bedre, mer spennende for ungene og noe som holder fokuset vårt oppe. For fokuset vårt er styrkene våre. Lærere har i årevis blitt matet og ganske ofte tvangsforet med «nye og revolosjonerende» metoder som skal gjøre oss og elevene våre bedre faglig. Det er vel grunnen til at så mange også korser armene og blir stram rundt munnen når noen nevner noe «nytt program». MEN heldigvis er ikke SMART oppvekst et program. Det er ikke en 1,2,3,4 punkts oppskrift. Det er et tankesett! OG hvis jeg skal være bånn ærlig, fungerer det mer og mer når læreren forandrer sin måte å se seg selv og ungene på. Når relasjonen og forventningene forandres. Når SMART ikke er noe man gjør siste time fredag, men møter alle  situasjoner med et styrkefokus. Da blir det helt magisk! SÅ hvor begynner man?
Her kommer noen forslag:
Vi har mye gratis informasjon:
1. Last ned egenskapene gratis! De er på mange språk, små, store a4 og enda større a3.
 
 
2. Les alle bloggene på nettsiden!

• Jeg, Eira, skriver fra klasserommet.
• Prosjektleder Vidar skriver om erfaringer og teori.
• Phd Bjørn Hauger skriver på vår side
• Ellen Sjong skriver

3. Se filmer på vår youtube kanal!
4.Vi har MYE materiell tilsalgs!

1. SMART oppvekst bok 1: barnehage

2.SMART oppvekst bok 2: 1-2 klasse

3.SMART oppvekst bok 3: 3-4 klasse

4.SMART oppvekst bok 4: 5-7 klasse Kommer høst/vinter 2017

5.SMART oppvekst arbeidsbok 5-7 klasse Kommer høst/vinter 2017

6.SMART ungdom: 8-10 klasse og videregående skole

7.SMART ungdom Planlegger’n (arbeidsbok)

8.Nøkkelknippe emd karakteregenskaper

9.Klasserommsplakater med begrepene!

5.Vi har SMART kurs!

SMART oppvekst kurs: 8.november!

SMART Ungdom kurs 27.september! 

6. Vi har Facebook like side
7. Vi har Facebook FORUM side! Der deler vi tanker og ideer!
8.Ta GRATIS kursene våre på KS lærlingsplatform! Genialt for hele personalet!
 
Hvis du vil gjøre deg klar til å starte opp til høsten ville jeg begynt å lese fortellingene fra bøkene der du har en relavant fortelling å snakke om egenskapene til. Jeg ville fått begrepene opp på veggen i klasserommet. Enten ved å laminere selv, eller kjøpe klasseromsplakater! Jeg ville snakket om hvert begrep og hva klassen definerer det som. Jeg ville startet med GLISEBOK, en liten bok der de styrkespotter hverandre og seg selv hver uke! Jeg ville gjort det samme igjen og igjgen slik at det ble normalen og at klassen og menneskene i det har Styrkefokus, Medvikrer i sin egen hverdag, blir Anerkjent på hva de opplever og føler, har gode Relasjoner, og ikke gir opp, men Trener hver dag mot å holde fokuset.
I min klasse har det faglige nivået steget i et høyt tempo og grunnene til det tror jeg er at de har plass til kunnskapen og de blir sterke og utholdene i både hjertet og hodet. Eller på lærer språket; Både sosialkompetanse, og empatien er høy samtidig som de er faglige sterke. Det finnes vel ikke noe bedre enn det?
Hilsen Eira S. Iversen
 
 
 
 

Hei!
Røråstoppen skole ligger i Re kommune i Vestfold og er en av skolene i RE som jobber med SMART oppvekst. Vi er heldige å ha en rektor som er engasjert og er god til å drive prosesser som gjør at man føler at man er med på å bestemme. I et samarbeid mellom elevrådet på skolen, skolens visjon og foreldre har skolen valgt å jobbe felles med Omsorg. I ca 2 mnd skal alle klassene jobbe på sin måte mot å få mer omsorg i klassen og skolen. Elevrådet har bestemt noen tiltak slik som; omsorgshemmelig venn og lage omsorgs tegninger som skal henges opp i fellesområdet. Før vi startet i klasserommet fikk vi tid til å prate sammen på små grupper på et møte og kom på mange ideer. Alle ideene ble skrevet ned og delt ut på et ark. Neste møte fikk vi utdelt en liste med forslag og fikk tid til å bestemme oss for «omsorgstiltak».
I min klasse har vi gjort dette:
Aller først definerte vi hva omsorg er for oss. Jeg spurte spørsmålet: Hva tenker du at omsorg er? Elevene snakket sammen to og to og skrev ned noen forslag, deretter satte jeg to og to par sammen slik at det ble en liten gruppe. De sammenliknet forslagene og lagde en lengre liste. Så fikk de i oppgave å velge ut de to viktigste forslagene. Tilslutt spurte jeg en og en gruppe i plenum om å høre et forslag. Dette skrev jeg opp på tavlen. Jeg hørte opp svar helt til de ikke hadde mere. Jeg tok bilde av tavlen og lagde en «Dette er Omsorg for oss» plakat som jeg hang opp i klasserommet. Den ser slik ut:

Neste steg for oss var å finne tiltak som vi skulle gjøre hver uke. Jeg hang opp en omsorgsplakat øverst i veikartet vårt. Så delte jeg opp veien i uker. Uke 19, 20, 21. Deretter spurte jeg spørsmålet til klassen: Hva kan vi gjøre for å få mer omsorg i klassen vår? Jeg er ute etter helt konkrete tiltak, små ting de kan gjøre hver dag mot hverandre, sammen eller aleine. Elevene snakket sammen to og to, og jeg skrev på tavlen. Da tavlen var full, snakket de sammen igjen om hvilke forslag som var en favoritt. Vi valgte en uke av gangen. Dette var det de valgte:


 
 
 
 
 
 
 
 
Slik ser veikartet vårt ut nå. I uke 19 valgte de å lage en handshake de skulle gjøre hver morgen og etter skoleslutt. Jeg trakk to og to elever og de øvde på en håndhilsen sammen. De bestemte også at vi skulle ha noe vi kaller «love bomb». Det foregår slik: En elev trekkes og setter seg på en stol foran hele klassen. Eleven skal ikke krysse armer eller bein, prøve å ha et åpent kroppspråk. Den som blir «bombet» skal også se på de som snakker til dem og «puste»komplimentet inn. Eleven som mottar får ikke lov til å si noe. Jeg setter klokken på 5 minutter og setter meg sammen med klassen. Klassen lager setninger som de forteller den forand. Vi har respekt for hverandre og bare venter på tur, rom til at vi kan si noe. Begynner noen samtidig, stopper vi opp og en av oss sier det og deretter den neste. Dette blir en god flyt som ikke blir avbrutt av håndsopprekning ol. Jeg lagde starten på noen setninger som sto på tavlen bak eleven. Setningene starter på:
Jeg liker at…
Jeg elsker at…
Du er/har….
Jeg er glad for…
Du er god til…
Jeg har en liste hvor jeg skriver opp de som har blitt «bombet» og vi har sommål å komme igjennom alle før skole slutt. Elevene elsker dette, og det er virkelig rørende å sitte å lytte til!
I uke 20 ville de fortsette med dette og lage rollespill. De ble satt i grupper og måtte komme på hva de skulle rollespille helt selv. De kikket på definisjonsplakaten for inspirasjon. Tilslutt viste alle rollespillene sine. Vi brukte en lang økt på dette. 1,5 time.
I uke 21 ville de fortsette med rollespill og love bomb. Og jeg førte på veikartet et ønske fra meg; skrive i Omsorgsprotokollen. Rektor har lagt en bok i allrommet der alle elevene på skolen kan skrive en historie om omsorg. I en time mens de jobbet, og under undervisning gikk en og en opp og skrev en historie.
Dette har virkelig vært et fantastisk prosjekt. Jeg merker godt at veikartet gjør at vi klarer å holde tråen og ikke glemme fokuset. De siste ukene vil jeg i tillegg gi de en hemmelig venn, og vi tegner tegninger om hvordan omsorg ser ut. De skal henge i fellesrommet på skolen.
Hilsen Eira
 

Hei,
Jeg er kontaktlærer i 5.trinn i år og jeg har gjennomført en prosess som kalles Drømmeklassen. Den står beskrevet godt i SMART oppvekst 3 boka som kan kjøpes på nettbutikken. Det hele handler om å finne ut hva vi drømmer om, hva som skjer når vi har det bra og hva som er tilstede når vi har det godt sammen. Det er tre steg i denne prosessen som jeg har skrevet blogg om før. De kan du lese mer om her:
Drømmeklassen fase 1: stammen: definisjonen.
Drømmeklassen fase 2: røttene: oppdage.
Drømmeklassen fase 3: krona: drømmen.
Vi har gjennom elevmedvirkning, snakket sammen, tenkt og delt alle ideer. Og så valgte vi ut et av punktene vi kunne jobbe mot. Det er dette arbeidet som gjør at man begynner å se resultater. En av det første punktene som vi valgte ut var et ønske om at alle skulle leke sammen.
 
 
Jeg fant frem to svarte plakater og klipte små gule veistriper jeg limte i midten av dem. Deretter hengte jeg det opp i klasserommet. Øverst har vi målet vårt; Alle leker sammen.
 
 
For at alle skulle få til lek sammen fant vi ut at vi måtte finne frem leker som de kunne leke sammen. Den første leken vi begynte med var stikkball. Klassen kranglet veldig mye om regler og de diskuterte mer enn de lekte. Jeg samlet alle i trappa for å finne felles regler. Det ble vårt første delmål. Alle fikk utdelt post-itlapper og så fikk de noen minutter på å skrive ned reglene til stikkball. I denne leken var det en fordel at jeg ikke kunne noen regler, siden jeg da kunne være prøvekaninen for å forstå spillet også. Deretter samlet jeg inn lappene og vi begynte å diskutere en og en lapp. Der de var enige, la jeg lappen i en bunke for godkjente regler. Der de var uenige, fant vi frem alternativene og stemte over de.
Vi fant ut at mange regler i slike leker var generelle, altså gjaldt i alle spill. Slik som:

• Følg reglene.
• Være ærlig.
• Ikke bruke stygge ord.
• Tåle å tape.
• Være en god vinner. osv.

Da vi hadde gått igjennom alle reglene, skrev jeg de ned på pc’en og lagde en plakat som henger på vinduet ut mot skolegården. Forandringen var stor med en eneste gang. De kunne leke en hel dag uten å krangle og diskutere regler. Men jeg opplevde også raskt at noen regler måtte justeres, noen nye ble til og andre ble fjernet. De holdt på noen uker, før de hoppet over på slåball. Da oppsto samme problem. De ble ikke enige om reglene. Da gikk vi inn i samme prosess igjen. Alle skrevned reglene de synes var viktige og vi diskuterte. Etter en times arbeid var plakaten klar og leken kunne fortsette.
Elevene har vært kjempe ivrige i dette arbeidet og vi jobber mot at alle leker sammen hver dag. Vi har som mål å ha 3 felles leker med regler for hele klassen før jul. Det fikk vi til! Lek nr 3 var Politi og Røver. Denne leken krevde litt lenger tid fordi den ble funnet opp av klassen selv. Politi og Røver er jo ikke ukjent, men fengselsregler, voktere, politimester rolle og røverkonge rolle ble innført. Det viste seg at det å dele inn klassen var en av de største diskusjonstemaene. Noen i klassen tok alltid lederrollen og skulle bestemme uten at det nødvendigvis var bestemt.
Elevene ble enig om, ved håndsopprekning, at lærer skulle trekke grupper hver morgen og den inndelingen skulle vare hele dagen. Jeg bruker  en kopp med ispinner og trekker derifra hvis ingen melder seg på. Spørsmålene jeg stiller er:

1. Hvem er syke i dag?
2. Hvem vil ikke være med?
3. Hvem vil være politi? Deretter trekker jeg resten. Det skulle være 1/3 politi og de har gule vester.
4. Deretter trekker jeg politimesteren fra de som er poiliti.
5. Politiet forlater rommet.
6. Røverkongen blir trekt og det er hemmelig frem til politiet oppdager hvem det er.
7. Arket med inndelte grupper blir hengt opp slik at alle elvene ser det fra utsiden.

Det tar meg ca 3 minutter på morgen og er absolutt verdt det! Hele klassen oppmuntrer alle til å være med. Selv om noen velger å ikke være med hver dag, blir de med en gang i uken. Ungene elsker det!

Hei!
Det er viktig at styrkespråket er noe av det første som jobbes med i klassen eller i barnehagen. Det er lettere å jobbe med positivt fokus hvis man har ord på hva de positive tingene man ser etter er. I den forbindelse ble det valgt ut 20 positive egenskaper hvor det ble tegnet til og laget en ordbeskrivelse.
Følgende 15 karakteregenskaper brukes i ART og er utviklet av S. Salmon:
Mot, omsorg, hjelpsomhet, samarbeid, ansvarsbevissthet, selvkontroll, tålmodighet, utholdenhet, respekt, takknemlighet, humanisme, ærlighet, integritet, selvtillit, målrettethet.
Følgende 5 karakteregenskaper har vi utledet fra de 24 signaturstyrkene i positiv psykologi:
Humor, lærelyst, nysgjerrighet, kreativitet og lederevner.
Du kan laste ned alle disse plakatene gratis på vår nettside!

For at ungene i klassen min skal forstå begrepene om styrker, må vi definere dem på nytt. For hva er respekt for oss? Hva er omsorg for oss? Hva er hjelpsomhet for deg?
I forbindelse med denne metoden har vi funnet frem noen spørsmål som kan stilles til alle egenskapene for å virkelig bryte de opp og forstå dem. Siden jeg også er kontaktlærer på 5.trinn har jeg tilgang til å prøve ut spørsmål og fortellinger med en gang. Og på fredagen prøvde jeg ut tre spørsmål før vi jobbet med Gliseboka. Jeg måtte sende en meldig til Vidar hvor jeg fortalte hvor gira jeg var etter timen. Det finnes ikke noe bedre enn å ha en god SMART time hvor jeg ser det tennes små lys i de fantastiske sinnene jeg har tilgang til å påvirke. Jeg må bare dele hva vi i klassen forsket frem:
 
Jeg valgte egenskapen RESPEKT- Det er når vi viser hensyn til oss selv, andre, ting og de som bestemmer.
Jeg har lagt merke til at det er en egenskap som ikke så ofte blir valg av elevene når de skal skrive om styrkene i Gliseboka. Derfor ville jeg ha en liten økt før vi tok frem Gliseboka, for å virkelig forstå hva Respekt handler om.
Jeg skrev Respekt på tavlen og forklarte at alle egenskapene kan bli brukt på en negativ måte og en positiv måte. Så spurte det første spørsmålet.
FOR MYE Respekt

1. Vi kan komme opp i situasjoner der de som er tilstede viser hverandre for mye respekt. Hvordan ser det ut? (Individuell) Snakk sammen to og to. (Relasjon) Hva snakket dere om? Skriv opp på tavla. (Plenum)

Resultat de kom frem til var:

• får ikke gjort noe selv
• for mye hensyn til andre
• Begrenser deg
• lite selvtillit
• Blakk
• urettferdig
• Tråkket på av andre og deg selv
• Lite respekt for deg
• skader deg
• mister venner
• passer på andre

Deretter ville jeg knytte følelser opp mot hvordan det ville vært å ha det slik. Jeg bruker en skala over følelser for å gi de begreper. Jeg opplever at de ofte mangler et nyansert språk rundt følelser og at det ofte begrenser seg til sint, lei seg eller glad. Derfor har jeg laget en A3 plakat som ser slik ut:

2. Hvilke følelser har den som opplever å ha det slik, tror du? (Individuell) Snakk sammen to og to. (Relasjon) Hva snakket dere om? Skriv opp på tavla. (Plenum)
Det de kom frem til var:
– Depresjon, uverdighet, skam, usikkerhet, maktesløshet.
Deretter spurte jeg det siste spørsmålet i FOR MYE respekt:
3. Hvilke konsekvenser kan man oppleve hvis man har det slik over lang tid, tror du? Snakk sammen to og to. (Relasjon) Hva snakket dere om? Skriv opp på tavla. (Plenum)
Resultatet de kom frem til var:
– Avhengihet, selvmord, selvskading, spiseforstyrrelser, psykiske vansker, ikke et godt liv.
 
 
FOR LITE Respekt
Så gikk jeg over til den andre siden av skalaen på Respekt.
1. Noen ganger kan vi komme opp i situasjoner der det er lite respekt. Hvordan ser det ut? (Individuell) Snakk sammen to og to. (Relasjon) Hva snakket dere om? Skriv opp på tavla. (Plenum)
Det elevene kom frem til var:

• Ensom
• Uten venner
• Bryr seg lite
• Hjelper ikke andre
• tråkker, spytter på andre
• stygge ord
• Tenker bare på seg selv
• Ler av
• Slem
• Alt blir ødelagt
• ikke dele
• selvopptatt
• Bryr seg ikke om regler
• blir mobbet
• mobber
• får juling
• fisefin
• dø i traffikken

2.Hvilke følelser har den som opplever å ha det slik, tror du? (Individuell) Snakk sammen to og to. (Relasjon) Hva snakket dere om? Skriv opp på tavla. (Plenum)
Det de kom frem til var:
– Sinne, hevn, hat, utålmodig, irritert, frustrert, pessemist.
3. Hvilke konsekvenser kan man oppleve hvis man har det slik over lang tid, tror du? (Individuell)Snakk sammen to og to. (Relasjon) Hva snakket dere om? Skriv opp på tavla. (Plenum)
Det de kom frem til var:
– Ingen venner, forferdelig slemme, kjede seg, ingen kjærlighet, bli sparket fra jobb.
 
PASSE med Respekt
Det er her vi finner gullet! Disse funnene skal jeg henge opp i klasserommet skrevet pent på en plakat. Med data, siden håndskrift ikke er min styrke.
1.Hva gjør du når du viser passe med respekt?
• Hva gjør du ovenfor deg selv? -Snakker hyggelig og sjekker ut hva man har lyst til
• Hva gjør du ovenfor andre? -Be md hjem, lytte, støtte dem, prøve å forstå.
• Hva gjør du ovenfor ting – Tingene varer lenger og bruker mindre penger.
• Hva gjør du ovenfor de som bestemmer?
-Lytter til dem, følger regler.
 
Så til slutt delte jeg ut Gliseboka og det var MANGE av elevene som nå så at de hadde brukt egenskapen Respekt positivet denne uken. Dette er VÅR definisjon på hva RESPEKT er:

Jeg tror ikke det er nødvendig å ta IRP for hvert eneste spørsmål, siden det blir litt langtekkelig, og sikkert ikke nødvendig å skrive ALT opp på tavlen. Men jeg følte det ble skikkelig grundig og at elevene fikk god oversikt over egenskapen da vi var ferdig. Dette skal jeg gjøre med ALLE egenskapene! Og jeg liker skikkelig godt å knytte det opp mot følelsene vi har også. Med dette får dere en liten forsmak på hvordan jobbe med SMART oppvekst 4! Og med det; Vipps 20 timersopplegg iforhold til å definere styrker i klasserommet!
 
Hilsen Eira S. Iversen
Lærer, forfatter, coach og SMART konsulent
 

Hei!
«Drømmeklassen» er beskrevet godt steg for steg av Vidar Hansen-Bugge i SMART oppvekst 3.  Den er utviklet utfra Styrketreet – AI prosessens tre første faser (s.34 i SMART oppvekst 3)
Fase 1 – stammen er beskrevet i en annen blogg.
Fase 2 – røttene, OPPDAGE: Hvilke faktorer er tilstede når klassen fungerer på sitt beste? Elevene foretar intervju to og to. Klassen oppsummerer alle gode erfaringer. Tenk på en gang du hadde det veldig fint på skolen og det du dreiv med var veldig moro. Hva gjorde DU for at det ble så bra? Hva gjorde de ANDRE? Hva gjorde LÆREREN?
Denne prosessen handler om å finne de grunnene til at det går bra og at man har det godt sammen. Som lærer i skolen er mye av min jobb å megle i konflikter. Men da har det allerede gått galt og vi ønsker heller å jobbe i fredstid for å bygge opp en bevissthet rundt hva som er tilstedet når det fungerer slik at vi kan dyrke frem fler ved å fokusere på dem.
Ved å finne disse «gull nøklene» kan vi gjøre mer av det slik at de positive situasjonene blir fler og de negative konfliktene blir færre og færre. I denne timen har jeg 34 elever fra 5.trinn aleine. Jeg har brukt 30 minutter fra norsk og 30 minutter fra KRLE. Denne timen holder vi på med forebyggende arbeid sosialt arbeid. Fokuset er å styrke elevene på sine og hverandres styrker, bytte fokus og forstå perspektiver. Vi øver opp deres evne til empati og bygger deres selvfølelse slik at de blir mer robuste til å møte vansker i livet. VI snakker litt om hva vi holdt på med sist for å «finne tilbake til skuffen» som vi puttet all kunnskapen i. Elevene elsker å gjøre arbeid som dette. De er ivrige og mange rekekr opp handa. Ofte i løpet av denne prosessen, og ellers i alle timene mine, bruker jeg mye IRP. Det handler om å tenke litt selv; Individuell. Snakke sammen to og to eller tre, Relasjon og så snakke litt om hva alle snakket om i Plenum. I SMART oppvekst 3 er det beskrevet et intervju som elevene skal ta med hverandre to og to. Det er 6 spørsmål i dette anerkjennende intervjuet som forkser etter grunnene til at man opplever positive og gode ting. De tre første spørsmålene svarte de på muntlig, de tre siste skrev de ned. De seks spørsmålene elevene spurte hverandre er:
1. Hva er du mest fornøyd med ved å gå i 5.klasse?
2. Hva liker du best ved klassen din?
3. Fortell om en gang du virkelig hadde det bra. Det kan være i timen eller i friminuttet. Hva skjedde?
4. Hva gjorde du for at det skulle bli så bra?
5. Hva gjorde andre for at denne opplevelsen ble så bra?
6. Hva gjorde læreren?
Alle elevene brukte ca 15 minutter tilsammen, noen trengte litt mer tid. Da samlet jeg alle i et klasserom og lot de som trengte mer tid gjøre seg ferdig på et grupperom. Jeg startet å oppsummere de tre siste spørsmålene.
Alle lyttet til svarene som ble lest opp og jeg skrev det rett inn på data som syntes på en smart board. Imens elevene leste opp prøvde vi å gjøre det så generelt som mulig. Slik som Gikk mye på ski ble til – Øve/trene. Det elevene kom frem til var:
DU er/har
• Humor
• Godt humør
• Være fokusert
• Vennlig
• Smile
• Tro på seg selv
• Si i fra
• Invitere folk hjem
• Hjelpsom
• Omsorgsfull
• Være ærlig
• Fulgte regler
• Øve
ANDRE er/har
• Nysgjerrig
• Hjelpsom
• Humor
• Hyggelige
• Lytter
• Sier ifra
• Låne av hverandre
• Positivt fokus
• Snille
• Heier på hverandre
• Gir komplementer
• Fulgte regler
• Er venner
• Enige om regler
LÆRER
• Skaper drømmeklassen
• Lederevner
• Hjelpsom
• Er tilstede
• God lærer
• Lærer oss
• Humor
• Positivt humør
• Snill
• Er tilstede og deltar
• Veileder i konflikter
• Ga tips
Det første som slo meg var at mange av tingene var like. Det finnes noe som er grunnleggende likt, det er verdier som er viktige for klassen. Det er også noe som er spesifikt for seg selv, andre og læreren. For DU ser det ut som det å være: troen på seg selv og jobbe mot noe. For ANDRE ser det ut som det å være opptatt av hverandre og heie oss frem er viktig, og for oss LÆRERE er det en lederrolle som stiger frem, men som også er deltagende i lek og aktiviteter.
Jeg gleder meg til å la elevene forske litt i likhetet og ulikheter i disse resultatene neste runde.
Hilsen Eira

Hei!
I år har jeg 5.trinn og har startet opp ved å gjøre «Drømmeklassen». Det er et opplegg som er laget og skrevet ned i SMART oppvekst 3, av Vidar Bugge-Hansen. I denne bloggen vil jeg vise hvordan jeg har fulgt opplegget og variert noe selv på 5.trinn. Det som står i SMART oppvekst i fase 1 er:
Styrketreet – AI prosessens tre første faser (s.34 i SMART oppvekst 3)
Fase 1 – stammen, definisjon: Hvordan kan vi sammen utvikle drømmeklassen? Svaret på dette spørsmålet er litt avhengi av klassertinn. Her får elevene komme med noen ønsker for klassemiljøet. Vi opplever dette som en god innledning og samtalene skaper et engasjement for videre deltakelse i prosessen.
Jeg klippet ut en stamme av brun papp, og en krone av grønn papp. Jeg fikk det opp i klasserommet og skrev ut fokusspørsmålene vi skulle jobbe med. I klassen min er elevene 34 stykker og i denne økten er jeg aleine med dem. Det krever at jeg organiserer hva vi skal gjøre godt. Derfor er det glimrende å følge opplegget fra boken. Det gir rom for å variere og tilpasse slik jeg ønsket underveis. Jeg startet undervisningen med å snakke litt om positivt fokus og litt teori om det. Det er nok ikke nødvendig for å få til et godt resultat, men jeg liker godt at elevene forstår hvorfor det er viktig å gjøre det på den måten. En i klassen som kan regnes som en av Norges største filosofer oppsummerte min lille innføring i hvorfor jeg ønsket å gjøre dette slik; «Så det du sier er at man ikke skal forske i hvorfor det er problemer, men heller forske i hva grunnen er til at ting er veldig bra, og så bruke de nøklene til å løse det som er vanskelig?»
Ja, svarte jeg og angret på at jeg ikke hadde kamera på veggen. Jeg satte igang med å lese opp en liten drøm med god innlevelse. «Sammen skal vi utvikle drømmeklassen! Det er den beste klassen å gå i når det gjelder trivsel og læring. Dere gleder dere hver dag til å komme på skolen og gruer dere når dagen er over. Alle trives og har det fint. Hva ønsker dere vi skal gjøre sammen for at dette skal bli en fantastisk god klasse å gå i?» (s. 34 i SMART oppvekst 3) Elevene lo da jeg leste dette og sa raskt at de kom ikke til å grue seg for at degen var over. Men jeg fortsatte og lede de inn i drømmen om hva hvis det var slik? Hva måtte være tilstede for at det skulle være sant?  Jeg lagde en plakat med dette på for at de skulle se spørsmålet når de skulle snakke to og to og skrive ned forslag på en postit lapp. De hengte lappene opp på tavla etterhvert som de kom med forslag. Det tok ca 10 min.
Da ungene var ferdig med å skrive ned sine forslag delte jeg de inn i grupper på 6. Jeg trakk gruppene fra en kopp med ispinner med alles navn på jeg har stående i klasserommet. Den bruker jeg ofte for å bygge relasjoner på kryss og tvers i klassen. Etter hvert som gruppene ble ropt opp, tok jeg ned ca 15 lapper til hver gruppe med oppgave om å sortere de som var innen for samme tama. Ungene satte seg på grupperommet, i gangen eller de to klasserommene vi hadde tilgjengelig. De fikk 15 min tid før vi skulle møtes i trappa igjen. Vi har en undervisningstrapp på skolen vår. Der samlet vi alle lappene i bunker med samme tema.

---

Jeg samlet sammen alle lappene og skrev ned alle de tingene 5.trinn mener bør være tilstedet for å få til en drømmeklasse. Det de kom frem til var:

• Tøyse og være glad: lærere og elever
• Leke sammen hele klassen
• Ha felles regler
• Gjøre drømmeklassen-arbeid
• Være og tenke positivt
• Stole på seg selv
• Stole på andre
• Ha det gøy når man lærer
• Være ute i naturen
• Mer/mindre lekser
• Kosetimer
• Lytte til hverandre i krangler
• Si unnskyld til hverandre
• Hjelpe venner
• Få mange venner
• Være fornuftige
• Være venner
• Ingen mobbing – ingen vold
• Ingen utestenging
• Være snill med andre
• Vise omsorg
• Klemme hverandre
• Snakke fint til hverandre
• Spørre om å være med i leken hvis noen er aleine
• Si tusen takk
• Si hei
• Invitere hverandre hjem
• Gi komplimenter

 
 
 
 
 

---

 
 
Jeg skrev inn alle tankene på data og skrev de ut. Jeg gikk igjennom og sorterte ut diverse forslag som ikke hadde svart på spørsmålene, og samlet de som var like og lagde felles ord/drøm slik at det ble så konkret som mulig uten at det tok bort deres ord. Deretter hang jeg det opp på hver sin side av stammen av treet.
Det viste seg at ungene trengte å jobbe med en av punktene med en eneste gang pga krangling om regler i spill. Derfor satte jeg den rød pilen ut fra punktet; Ha felles regler. Og begynte å jobbe med det med en gang. Det kan jeg skrive om i en annen blogg.
Jeg laget røtter til treet av orange biter av papp som jeg hang opp under stammen. Der skal vi jobbe i fase 2: røttene; Hva er tilstedet når det ER fantastisk å være i denne klassen? Hva gjør du, andre og læreren når det er fantstisk å være her?
Hilsen Eira
 

Skal vi klare å holde et Styrkefokus, skape Medvirkning, opptre Anerkjennende, skape gode Relasjoner må vi Trene jevnt og trutt. Det er mye som drar oss i motsatt retning i en hektisk hverdag. Vi må inspirere hverandre ved å dele gode erfaringer og heie på hverandre.
Barnehageansatte er hjertelig velkommen til Våle samfunnshus 1.september og 3.november kl.13.30 – 15.30. Det er gratis og det er bare å møte opp. Til nå har ca. 35 barnehager deltatt. Vi håper å se noen nye. Holder at du bare er nysgjerrig på eller interessert i SMART
Barneskoleansatte er like velkomne til Våle samfunnshus 20.september og 15.november 13.30 – 15.30. Her har vi utfordret noen meget SMARTe lærere til å inspirere oss alle. Ta med SMARTe opplegg du har prøvd i klassen eller med enkeltelever. Vi sitter i grupper og deler det vi er mest fornøyd med. Ingen påmelding og helt gratis, bare å møte opp så mange man måtte ønske fra hver skole. Holder at du bare er nysgjerrig på eller interessert i SMART
SMART oppvekst forum på Facebook. Det er mange måter å inspirere hverandre. Dette forumet fungerer som en deleplass. Du får mange ganger igjen hvis du er flink til å dele med andre. Ikke minst anerkjennelse og mulighet for mange nye spennende innlegg.
Hvorfor er det så viktig å dele og inspirere hverandre?
Figuren viser en A situasjon som illustrerer hvordan det var før man begynte med SMART. B beskriver en meget positiv forandring etter en tid med SMART. Første poenget er: La oss forske sammen på hva det er som har ført oss fra A til B. Hva har gjort det mulig. Disse suksessfaktorene kan vi jo gjenta når vi skal videreutvikle SMART.
Hovedpoenget med dette innlegget er at det er lett å falle tilbake til A situasjonen hvis man ikke blir inspirert til å videreutvikle og fortsette det SMARTe arbeidet. Det er mye i kulturen og i oss selv som drar oss mot det ‘’normale’’. Det er ikke mulig å vedta at vi skal oppnå ekstraordinært gode resultater gjennom SMART. Det er kun gjennom å bli inspirasjon man klarer å holde Styrkefokus, skape Medvirkning, Opptre Anerkjennende i mange krevende situasjoner, skape gode Relasjoner og sette Trening på dagsorden. Derfor er det viktig at vi er mange som eksperimenterer og deler de beste erfaringene.
Hva sier ansatte i Re om førsituasjonen (A) og etter (B)?
105 ansatte fra barnehager, skoler, SFO og ledelse har beskrevet før og nå situasjonen i en skriftlig undersøkelse. Det er viktig å presisere at før ikke alltid var slik som beskrevet, men i større grad enn nå. Det samme gjelder nå situasjonen. Vi har forkortet og tatt et sammendrag av nesten likelydende utsagn.
Før:

• Som organisasjon var vi mer problemorientert. Vi hadde et problemløsende fokus.
• Ikke så bred og helhetlig satsing. Ikke så gode verktøy. Ikke den samme teoretiske forankringen.
• Som leder hadde jeg mer forelesning. De ansatte var passive mottakere. Fikk agenda fra A til Å…
• Jobbet mye med hele personalgruppen samlet.
• Flere personalkonflikter – mer hvisking og tisking.
• I kollegiet var vi mindre opptatt av kvalitet enn det vi er nå. Mange var passive deltagere på møtene. Møter var for de som sier mest.
• Mye utskifting av personalet.
• Vi viste mindre empati til andre.
• I lærer teamene jobbet man mer ved siden av hverandre. Planleggingen var mer kortsiktig. Alle jobbet på sin tue.
• Vi hadde et større fokus på de barna som skapte negativ oppmerksomhet.
  Så etter de som lagde uro. Vi ga raskt negativ oppmerksomhet i form av ”kjeft” og lignende.
• Stigmatisering av enkeltelever. Arbeidet med barna var mer voksenstyrt. Autoritært.
• Gjorde ting for barn, i stedet for å la dem prøve selv og finne sin egen løsning.
• Svarte raskt ja eller nei når barna spurte om noe. Lette etter problemer og hindringer. Det ble ofte snakket over hodet på barna.
• For mye fokus på hva som IKKE var lov.
• Mye konflikter ute i friminuttene.
• Undervisningen var både mer lærerstyrt og lærebokstyrt. Undervisningen fulgte mer systemer og oppskrifter. Opplæringen la vekt på å gi barn svar, lære barn respekt for voksne, og at ”sannhet finnes”.
• Mere overfladiske tilbakemeldinger barn og voksne. Fattigere språk i forhold til å rose fremheve barn.
• Flere møter med foreldre på grunn av uønsket atferd. Vi ga mest oppmerksomhet til den oppførselen vi ikke ville ha.
• Mindre samarbeid med barnets nærmeste.

Nå:

• Vi har forandret måten vi ser verden på. Flyttet fokus på det som er bra.
• ”Helhet” i barnas oppvekst. Helhetlig tenkning fra barnehagen til ut ungdomsskolen. Helhetlig tenkning rundt elevene.
• Langsiktige mål. Rød tråd. Vi snakker samme språk. Skole og SFO drar mot samme mål. Overgang barnehage skole har blitt lettere fordi de ansatte bruker samme ord og bilder/ plakater.
• Stiller mer spørsmål i samtaler for å invitere til refleksjon. Bred involvering. Både barna og de voksne er mer delaktighet gjennom prosesser. Varierte arbeidsformer.
• Sterkere team der man har mer fokus på det enkelte barn. Tettere relasjoner mellom kollegaer. Er mer utholdende.
• Har mer tro på det jeg gjør. Er tryggere voksen/ ansatt. Er mer bevisst mine holdninger.
• Lettere å samarbeide oss voksne i mellom.
• Vi fordeler flere arbeidsoppgaver ut fra styrker. Større rom for mangfold og medvirkning.
• Relasjonskompetansen er hevet/ synligere. Flere verktøy.
• Engasjerte voksne. Jobber med nærvær, anerkjennelse og refleksjoner.
• Medarbeidersamtaler med utgangspunkt i det man lykkes med/ styrker. Deltakerdemokrati og medvirkning fra alle.
• Vi har en annen møtestruktur. Fokus på muligheter. God struktur og mye aktivitet på personalmøtene.
• Vi har bedre kommunikasjon med hverandre.
• Jobber med ”evige” utviklingsprosesser. Motivasjon på et helt annet plan.
• Vi har et større fokus på barns utvikling. Vi har mer positive forventninger til barn. Ser på barn som mer kompetente. Stiller mer åpne spørsmål.
• Vi legger vekt på at barna ikke bare skal lære seg å ha respekt for alle, men at alle (også vi voksne) skal ha respekt for barna. Møter barn med større forståelse.
• Samarbeider mer med barna.
• I klassen jobbes det mer målrettet faglig og sosialt. Det utøves god klasseledelse med mye involvering/ aktivisering.
• Vi er opptatt av inkludering og barns medvirkning. Tettere relasjon til hvert enkelt barn/ elev. Vi viser hverandre mer tillit barn/ voksne.
• Bevissthet rundt felles språk – egenskaper. Viser barna alternative løsninger i vanskelig situasjoner.
• Lærer seg til å utføre sosiale handlinger på en mye mer konkret måte. Barna blir bevisste på gode ting.
• Tenker mer selv. I all hovedsak møter vi høflige barn.
• Språket er endret til å snakke mer om både barns og medarbeideres styrker.
• Barn sier fra hvis de har et problem. Bevisstgjør barna på karakteregenskapene. Ordsetter ferdigheter og forklarer for barna hva det betyr. Ser at barna begynner å tenke på en annen måte.
• Elevene blir roligere og har mer fokus.
• Elever, foreldre og kolleger snakker positivt om skolen.
• Kommer tettere på barn og foreldre ved å fokusere på det som er positivt. Det negative blir tatt tak i på en helt annen måte enn før.
• Foreldrene er mer på banen i forhold til skolen.
• Hva sier barna om før og nå SMARTe jentegrupper i 5. og 6. klasse på Kirkevoll skole?
• Tegninger forteller svært mye. Det er fortsatt slik at før situasjonen alltid var som tegnet eller at nå situasjonen alltid er positiv.

Kort oppsummert: Skal vi klare å skape flere og flere vinn – vinn situasjoner for barn, unge og voksne så må vi inspirere hverandre.
SMART oppvekst forum på Facebook. Det er mange måter å inspirere hverandre. Dette forumet fungerer som en deleplass når du er flink til å legge noe ut. Gjør du ikke det vil det heller ikke være noe å hente.

---