Hjem

SMART start 2021

17. desember 2021 / SMART Senteret smartoppvekst

Brandengen skole i Drammen kommune er en av mange som deltok på SMART start 2021. Vi gratulerer med 1. premien på kr. 3000,- som skal gå til trivselstiltak for klassen.

Helene Graly Valdès er kontaktlærer i 2c og her forteller hun om hvordan hun introduserte SMART oppvekst for sin klasse:

Den første egenskapen vi begynte å jobbe med var omsorg. Jeg som lærer viste frem et forstørret bilde av egenskapen. Deretter snakket de i læringspar om hva de tenkte omsorg kunne være. Etter det delte et læingspar med et annet læringspar slik at de fikk mange innspill til hva omsorg kunne være. Vi tok en gjennomgang felles før de fikk tegne og fargelegge på et blankt egenskapsark. Disse hang vi opp i klasserommet og skal bruke videre.

Vi snakket også om hvordan vi skal være mot hverandre og hvordan man kan være en god venn. Vi lagde vennskapsarmbånd som vi skulle ha på oss i friminuttene for å minne oss selv på å være en god venn.  

Skalering – refleksjon over veien mot målet

4. november 2021 / SMART Senteret smartoppvekst

Når klassen har satt seg mål og bestemt tiltak så er det viktig å sjekke om det oppleves at man er på rett vei og reflektere over veien videre. I disse samtalene er det SMART å ha styrkefokus (hovedfokus på situasjoner der man opplever at det fungerer fint), medvirkning (alle er aktive og alle stemmer blir hørt), anerkjennelse lever (også for at en kan glemme seg eller ikke få det til så bra som man ønsker), relasjonsfokus og virkelig trene systematisk. En måte å gjøre det på er skalering.

Skalering kan skje skriftlig på pulten og i relasjonelle samtaler.
Her følger et eksempel der barna forflytter seg fysisk. Du må oversette og gjøre det på din måte.
Vi tenker oss at klassen har bestemt følgende konkrete tiltak: Vi inviterer de som ikke har noe å finne på inn i leken.
Vi lager en tenkt linje der 1 er i den ene enden og 5 er i den andre.
Oppgave til barna: Still deg på en tenkt plass der 1 betyr at vi i veldig liten grad Inviterer andre inn i leken, mens på 5 er vi veldig gode til det.
Når de står på et tall kan vi stille spørsmål som gjør at de samtaler to og to og i plenum. Spørsmålene bør være av positiv og offensiv karakter: Her er noen forslag ut fra tenkte mål: Vi inviterer de som ikke har noe å finne på inn i leken.

  • På en skala fra 1 fra 1 til 5, hvor god synes du at klassen er til å invitere andre inn i leken?
  • Hvilke leker eller aktiviteter liker du å holde på med i friminuttene?
  • Fortell om en gang du opplevde at du eller andre ble invitert inn i en lek. Hva skjedde?
  • Hvordan opplevde du det? Hvilke tanker og følelser fikk du?
  • På hvilken måte ble du invitert inn? Hva sa og gjorde den som inviterte deg inn?
  • Hva kan man si og gjøre når en skal invitere andre inn i en lek?
  • Hva kan man si tilbake når en blir invitert inn i en lek som man har lyst til å være med på?
  • Hva kan man si og gjøre når en blir invitert inn i en lek man ikke har så lyst til å bli med i?
  • Det kan også være fint å spørre selv. Det er ikke sikkert andre ser at du har lyst. Hvordan er det du spør om få bli med? Hva sier du og hvordan opptrer du?
  • Hva er det man kan være redd for når en går og har lyst til å spørre om å få bli med?
  • Hva tenker du klassen nå skal gjøre mer av eller annerledes for å skalere et trinn høyere neste gang (hvis noen står på en femmer så kan det handle om å fortsette å kunne stå her også neste gang)?
  • På en skala fra 1 fra 1 til 5, hvor god synes du at du er til å invitere andre inn i leken som du er med på?
  • Hva sier og gjør du?
  • Hva synes du andre skal si og gjøre når du spør om de vil bli med?
  • Hva tenker du skal til for at du neste gang skal stå et tall høyere (hvis noen står på en femmer så kan det handle om å fortsette å kunne stå her også neste gang)?
  • Hvordan kan vi støtte og minne hverandre på hva vi er blitt enige om?
  • Hvordan skal vi kunne si fra til hverandre hvis noen glemmer seg?

Dette var spørsmål laget ut fra et konkret tenkt delmål. Kanskje du kan få ideer til spørsmål her. Bruk bare noen spørsmål av gangen. Prosessen kan gjentas flere ganger med ulike spørsmål og på ulike måter, f.eks. spørsmål på ark, individuell refleksjon og relasjonelle samtaler.

NB. Du lager dine spørsmål ut fra hva klassen har bestemt å jobbe med. Kanskje noen av disse spørsmålene kan være til inspirasjon?

Vi trår alle feil av og til. Klarer vi å ha en åpenhet og gode samtaler så øker sannsynligheten for at barna virkelig vill endring. Det er de som har bestemt, det er de som planlegger og jobber seg fram mot målet. Når pekefingeren og formaningene kommer så opplever eleven at det I større grad er de ansattes prosjekt.

Dette var et eksempel på hvordan man kan holde liv i prosessen over lang tid. Du finner flere eksempler i SMART oppvekst 3, under kapitlet Drømmeklassen.

SMART undervisningstips: SMART klasserom

19. april 2021 / Eira Susanne Iversen eiraiversen

Det er fredag siste time og ukens smart-time har startet. I forrige fellessamling på skolen har rektor valgt ut 4 karakteregenskaper som har stor verdi når det kommer til vennskap, og alle lærerne på skolen skal prate om disse i klasserommet. Disse egenskapene er omsorg, hjelpsomhet, humor og ærlighet. Jeg starter timen ved å snakke om fellessamlingen og elevene husker til sammen alle de 4 egenskapene som ble holdt opp på scenen. Jeg finner frem plakatene og viser den første frem til dem og leser teksten. Omsorg: Det er når vi viser at vi bryr oss om andre med det vi sier eller gjør.

–Har du vist omsorg noen gang? Spør jeg og 4-5 hender kommer i været. Jeg ønsker at alle elevene skal prate og dele i disse timene og derfor bruker jeg ofte IRP. Det står for individuell, relasjon og plenum. For elevene heter det; tenk litt selv, snakk sammen to og to, fortell meg hva dere snakket om.
–Tenk litt alene på en gang du brukte omsorg. Jeg lar elevene tenke 5 sekunder før jeg ber de om å snakke med sidemannen og fortelle sin fortelling. En god summing av ivrige barnestemmer fyller trappen vi har undervisning i.

Da jeg ser de begynner å nærme seg ferdig spør jeg igjen:
–Få høre hva dere snakket om! I hvilken situasjoner bruker dere omsorg? Denne gangen velger jeg å ta det muntlig, men andre ganger skriver vi en liten liste på tavlen om forskjellige situasjoner man bruker omsorg i. På denne måten går jeg igjennom alle de egenskapene som skal være fokuset i forhold til vennskap. Jeg fokuserer også på hvordan det føles å gjøre godt mot hverandre, både for den som gir og den som får. Elevene beskriver hva det betyr for dem å gi og få omsorg. Vi snakker også om hva det kan føre til hvis man har en person i livet som gi en mye omsorg. Alle er enige om at det gir et godt vennskap.

Jeg jobber som kontaktlærer på 4.trinn samtidig som jeg jobber 30% i SMART oppvekst i Re kommune. Jeg var ferdig utdannet allmennlærer i 2006 og har alltid vært opptatt av elevenes sosiale kompetanse. Ikke bare hvordan de oppfører seg mot andre, men også hvordan de oppfatter og oppfører seg mot seg selv. Jeg veit godt hvordan det føles å ikke kunne konsentrere seg fordi hodet er fult av negative tanker om meg selv og verden rundt meg. Jeg har opplevd det og ikke strekke til fordi det er fult, fult i hodet og ikke plass til annet enn mitt. Det var etter et ART kurs i 2007 jeg møtte Vidar Bugge-Hansen og bestemte meg for at det han drev med, det skulle jeg også gjøre. Det var ikke slik at alt SMART og ART var var helt nytt for meg, men det ble satt i system og ble klarere. Jeg kunne jobbe systematisk mot mål og holde elevenes fokus mot det positive vi ønsket å oppnå. Jeg ble ART trener og har hatt flere ART grupper på skolen siden da. I fjor (2014) tok jeg AI studiet som er 15 stp. Dette har hjulpet meg til å få det styrkebaserte fokuset i klasserommet. Men man kan jobbe SMART i klasserommet uten dette studiet.

IMG_0358

De 20 positive karakteregenskapene i undervisningstrappa vår.

Det minner meg på å bruke de i timene og elevene i sine fortellinger. Første gang jeg introduserte disse til klassen tok jeg frem en og en og vi snakket om begrepene og hva det betyr. Deretter hang jeg det opp. Siden den klassen jeg har nå er godt kjent med de 20 positive karakteregenskapene har jeg ikke introdusert en og en, men 3-4 hver gang vi har SMART-time og klassens time. Vi har satt av en time i uken til dette arbeidet og det er god trening på mange av målene fra kompetanseløftet også i denne timen. Spesielt er det mange muntlige ferdigheter siden elevene forteller fortellinger hvor de bruker egne styrker og styrkespotter andre.

I år hadde jeg veldig lyst å jobbe styrkebasert hver uke slik at elevene blir gode til å se det det er gode til. Jeg opplever at barn lett kan fortelle noe de er dårlige til og må jobbe videre med, men kan bruke lenger tid på å finne noe de har gjort som er en av deres styrker. Jeg føler det blir umotiverende og destruktivt å bare fokusere på det jeg ikke klarer. Det gir ikke meg læringsglede hvis jeg ikke har den tryggheten i bunn. Mine styrker skal være som en grunnmur som gjør at jeg godt kan jobbe med de tingene jeg ikke er så god på, fordi jeg veit godt hva jeg selv er godt på. Hvis jeg klarer å hjelpe elevene til å fokusere på sine styrker, tror jeg de vil nå ekstremt langt og utnytte sitt potensiale til det fulle. Og tenk hva som kan skje hvis vi også ser det i andre!

IMG_0357

Alle de 20 positive karakteregenskapene oppe på veggen.

Eira Susanne Iversen
Forfatter, lærer og konsulent i SMART oppvekst

SMART adventskalender – 5. desember 2020

5. desember 2020 / Karina Heimestol

«Jeg så noen klatre i et tre og det var en som slo seg. Hun falt ned.
Jeg hentet en voksen og trøstet hun. Da ble hun glad.»

SMART oppvekst har invitert barn og unge til en tegne- og skriveoppgave hvor de har fått i oppgave å lete etter situasjoner der de enten har opplevd å vise omsorg for andre eller situasjoner der de har opplevd å omsorg fra andre.

Dagens tegning er fra

Taran, 5. klasse
Barkåker skole

Forslag til spørsmål for samtale med barn:

  1. Hva har Taran tegnet?
  2. På hvilke måter viser hun omsorg her?
  3. Er det andre ting hun kunne gjort for å vise omsorg, tenker du?
  4. Hvilke følelser tror du Taran fikk når hun så at jenta falt ned fra treet?
  5. Hvilke følelser tror du hun fikk når den voksne kom og hun så at det gikk bra?
  6. «Vis OMSORG. ALLE trenger det» skriver Taran. Hva tror du hun mener med det?
  7. Hvordan kan vi vise omsorg overfor de man går sammen med skolen?
  8. Hvordan kan man vise omsorg overfor hverandre på fritidsaktiviteter?


Hvordan staver man kjærlighet
spurte Nasse Nøff …?

Man staver ikke kjærlighet
man føler den …
Ole Brum

Tusen takk Taran!
Et SMART nøkkelknippe kommer i posten.

Med ønske om en SMART førjulstid fra alle oss på SMART senteret.

SMART adventskalender – 4. desember 2020

4. desember 2020 / Karina Heimestol

«Pappa lette etter telefonen overalt, så jeg ville hjelpe pappa med å lete.
Og så fant jeg telefonen.»

SMART oppvekst har invitert barn og unge til en tegne- og skriveoppgave hvor de har fått i oppgave å lete etter situasjoner der de enten har opplevd å vise omsorg for andre eller situasjoner der de har opplevd å omsorg fra andre.

Dagens tegning er fra

Henrik, Ringshaug skole

Forslag til spørsmål for samtale med barn:

  1. På hvilken måte viser Henrik pappa omsorg?
  2. Hvilke tanker og følelser tror du Henrik har når han ser at pappa leter etter telefonen?
  3. Hvilke tanker og følelser tror du at Henrik har når han finner telefonen til pappa?
  4. Hvilke tanker og følelser tror du pappa har når Henrik viser omsorg på denne måten?
  5. På hvilken måte viste pappa takknemlighet? Hvilke andre måter kan vi vise takknemlighet på?
  6. Kan du komme på andre måter vi kan vise hverandre omsorg i familien?

Tusen takk Henrik!
Et SMART nøkkelknippe kommer i posten.

Med ønske om en SMART førjulstid fra alle oss på SMART senteret.

SMART adventskalender – 3. desember 2020

3. desember 2020 / Karina Heimestol

«Jeg hjalp pappa med å skifte sommerdekk til vinterdekk. Jeg og pappa var tilstede. Vi var ute ved garasjen.
Jeg var glad både inni meg og utenpå meg. Pappa var også glad fordi jeg hjalp han med å skifte dekk.
Jeg var glad fordi jeg kunne hjelpe han.»

SMART oppvekst har invitert barn og unge til en tegne- og skriveoppgave hvor de har fått i oppgave å lete etter situasjoner der de enten har opplevd å vise omsorg for andre eller situasjoner der de har opplevd å omsorg fra andre.

Dagens tegning er fra

Balder 5B, Rud skole

Forslag til spørsmål for samtale med barn:

  1. Hva har Balder tegnet?
  2. På hvilken måte viser Balder omsorg overfor pappa?
  3. Hvilke tanker og følelser tror du pappa får når Balder viser omsorg på denne måten?
  4. Hvilke andre fine ting tror du kan skje mellom Balder og pappa når de skifter dekk på bilen sammen?
  5. Hvilke andre egenskaper tenker du at Balder bruker her?
  6. Balder forteller at han var glad både inni seg og utenpå seg. Hva betyr det?
  7. Fortell om en gang du viste omsorg overfor mamma eller pappa.

Tusen takk Balder!
Et SMART nøkkelknippe kommer i posten.

Med ønske om en SMART førjulstid fra alle oss på SMART senteret.

SMART adventskalender – 2. desember 2020

2. desember 2020 / Karina Heimestol

«Når jeg viser at jeg er glad i familien min, viser jeg omsorg.»

SMART oppvekst har invitert barn og unge til en tegne- og skriveoppgave hvor de har fått i oppgave å lete etter situasjoner der de enten har opplevd å vise omsorg for andre eller situasjoner der de har opplevd å omsorg fra andre.

Dagens tegning er fra

Emilie 5 år,
Skjeggestadåsen barnehage

Forslag til spørsmål for samtale med barn:

  1. Hvilke tanker og følelser tror du Emilie får når hun viser at hun er glad i familien sin?
  2. Hvilke tanker og følelser tror du de andre i familien får når Emilie viser at hun er glad i de?
  3. Hvordan kan vi vise til de andre i familien at vi er glad i de? Kom med eksempel på hva du kan si eller gjøre overfor mamma, pappa, en søster eller en bror.
  4. Hva er det du gjør eller sier når du viser omsorg for en i familien din?
  5. På hvilken måte viser mamma eller pappa at de er glad i deg? Kom med eksempler.

Tusen takk!
Et SMART nøkkelknippe kommer i posten.

Med ønske om en SMART førjulstid fra alle oss på SMART senteret.

SMART adventskalender – 1. desember 2020

1. desember 2020 / Karina Heimestol

«Au, au.»
«Å, jeg må gå bort å hjelpe henne.»

SMART oppvekst har invitert barn og unge til en tegne- og skriveoppgave hvor de har fått i oppgave å lete etter situasjoner der de enten har opplevd å vise omsorg for andre eller situasjoner der de har opplevd å omsorg fra andre.

Dagens tegning er fra

Ella 3A, Hølen skole

Forslag til spørsmål for samtale med barn:

  1. Hva har Ella tegnet?
  2. Hva gjør hun når hun viser omsorg?
  3. Hvilke tanker og følelser tror du jenta som har slått seg kan få når Ella viser at hun bryr seg?
  4. Hvilke tanker og følelser tror du Ella kan få når hun viser omsorg for jenta?
  5. Hva ville du gjort hvis du var Ella i en lignende situasjon?
  6. Hva liker du at andre gjør for deg når du er lei deg?
  7. Fortell om en gang du viste omsorg for et annet menneske.


Hvordan staver man kjærlighet
spurte Nasse Nøff …?

Man staver ikke kjærlighet
man føler den …
Ole Brum


Tusen takk!
Et SMART nøkkelknippe kommer i posten.

Med ønske om en SMART førjulstid fra alle oss på SMART senteret.

Hele skolen jobber med OMSORG!

31. mai 2017 / Eira Susanne Iversen eiraiversen

Hei!
Røråstoppen skole ligger i Re kommune i Vestfold og er en av skolene i RE som jobber med SMART oppvekst. Vi er heldige å ha en rektor som er engasjert og er god til å drive prosesser som gjør at man føler at man er med på å bestemme. I et samarbeid mellom elevrådet på skolen, skolens visjon og foreldre har skolen valgt å jobbe felles med Omsorg. I ca 2 mnd skal alle klassene jobbe på sin måte mot å få mer omsorg i klassen og skolen. Elevrådet har bestemt noen tiltak slik som; omsorgshemmelig venn og lage omsorgs tegninger som skal henges opp i fellesområdet. Før vi startet i klasserommet fikk vi tid til å prate sammen på små grupper på et møte og kom på mange ideer. Alle ideene ble skrevet ned og delt ut på et ark. Neste møte fikk vi utdelt en liste med forslag og fikk tid til å bestemme oss for «omsorgstiltak».
20170421_143540I min klasse har vi gjort dette:
Aller først definerte vi hva omsorg er for oss. Jeg spurte spørsmålet: Hva tenker du at omsorg er? Elevene snakket sammen to og to og skrev ned noen forslag, deretter satte jeg to og to par sammen slik at det ble en liten gruppe. De sammenliknet forslagene og lagde en lengre liste. Så fikk de i oppgave å velge ut de to viktigste forslagene. Tilslutt spurte jeg en og en gruppe i plenum om å høre et forslag. Dette skrev jeg opp på tavlen. Jeg hørte opp svar helt til de ikke hadde mere. Jeg tok bilde av tavlen og lagde en «Dette er Omsorg for oss» plakat som jeg hang opp i klasserommet. Den ser slik ut:

Neste steg for oss var å finne tiltak som vi skulle gjøre hver uke. Jeg hang opp en omsorgsplakat øverst i veikartet vårt. Så delte jeg opp veien i uker. Uke 19, 20, 21. Deretter spurte jeg spørsmålet til klassen: Hva kan vi gjøre for å få mer omsorg i klassen vår? Jeg er ute etter helt konkrete tiltak, små ting de kan gjøre hver dag mot hverandre, sammen eller aleine. Elevene snakket sammen to og to, og jeg skrev på tavlen. Da tavlen var full, snakket de sammen igjen om hvilke forslag som var en favoritt. Vi valgte en uke av gangen. Dette var det de valgte:
20170522_13061120170522_13061620170522_130619
20170522_130607
 
 
 
 
 
 
 
 
Slik ser veikartet vårt ut nå. I uke 19 valgte de å lage en handshake de skulle gjøre hver morgen og etter skoleslutt. Jeg trakk to og to elever og de øvde på en håndhilsen sammen. De bestemte også at vi skulle ha noe vi kaller «love bomb». Det foregår slik: En elev trekkes og setter seg på en stol foran hele klassen. Eleven skal ikke krysse armer eller bein, prøve å ha et åpent kroppspråk. Den som blir «bombet» skal også se på de som snakker til dem og «puste»komplimentet inn. Eleven som mottar får ikke lov til å si noe. Jeg setter klokken på 5 minutter og setter meg sammen med klassen. Klassen lager setninger som de forteller den forand. Vi har respekt for hverandre og bare venter på tur, rom til at vi kan si noe. Begynner noen samtidig, stopper vi opp og en av oss sier det og deretter den neste. Dette blir en god flyt som ikke blir avbrutt av håndsopprekning ol. Jeg lagde starten på noen setninger som sto på tavlen bak eleven. Setningene starter på:
Jeg liker at…
Jeg elsker at…
Du er/har….
Jeg er glad for…
Du er god til…
Jeg har en liste hvor jeg skriver opp de som har blitt «bombet» og vi har sommål å komme igjennom alle før skole slutt. Elevene elsker dette, og det er virkelig rørende å sitte å lytte til!
I uke 20 ville de fortsette med dette og lage rollespill. De ble satt i grupper og måtte komme på hva de skulle rollespille helt selv. De kikket på definisjonsplakaten for inspirasjon. Tilslutt viste alle rollespillene sine. Vi brukte en lang økt på dette. 1,5 time.
I uke 21 ville de fortsette med rollespill og love bomb. Og jeg førte på veikartet et ønske fra meg; skrive i Omsorgsprotokollen. Rektor har lagt en bok i allrommet der alle elevene på skolen kan skrive en historie om omsorg. I en time mens de jobbet, og under undervisning gikk en og en opp og skrev en historie.
Dette har virkelig vært et fantastisk prosjekt. Jeg merker godt at veikartet gjør at vi klarer å holde tråen og ikke glemme fokuset. De siste ukene vil jeg i tillegg gi de en hemmelig venn, og vi tegner tegninger om hvordan omsorg ser ut. De skal henge i fellesrommet på skolen.
Hilsen Eira
 

Smart undervisningstips: Tegne hverandres styrker.

8. november 2015 / Eira Susanne Iversen eiraiversen

Jeg er kontaktlærer på 4.trinn i år. I klasserommet har jeg en kopp med 33 ispinner og på hver ispinne står navnet til en elev. Denne koppen blir brukt ofte hvis jeg skal lage samtalepartnere, samarbeidspartnere eller dele klassen i grupper. Dette sparer meg for mye tid, føles veldig rettferdig for elevene og gir en god veksling mellom hvem som jobber sammen i klassen. Dette skaper gode relasjoner med mange i klassen. Vi jobber med å finne våre styrker i hverdagen og jeg bruker de positive karakteregenskapene til SMART oppvekst. De kan lastes ned gratis her: http://smartoppvekst.no/materiell/20-karakteregenskaper/ Det er 20 begreper som elevene er godt kjent med. I Re kommune jobbes det med 10 av disse egenskapene i barnehagen og vi merker godt på skolene at det er begreper som er inn under huden på dem.IMG_0437
Denne gangen vil jeg finne hverandres styrker. Det er mange muligheter å styrkespotte hverandre på, men i dag har jeg valgt at de skal tegne tegninger til hverandre.
1. Jeg trekker to og to elever og de setter seg sammen for å prate litt sammen om hvilke styrker de kan tegne til hverandre.
2. De velger et lite kort fra kassen vår med de små styrkekortene, som passer til fortellingen de har funnet.
Du kan laste ned styrkeplakatene uten tegningene inni GRATIS på vår nettside. Da kan barna tegne inn sin versjon av styrken.

 
Eksempler på fortellinger IMG_0434de finner:
• «Hanne brukte hjelpsomhet da hun hjalp læreren med å dele ut ukeplan.»
• «Karoline viste omsorg da hun trøstet Guri da hun slo seg.»
• «Hans viste integritet da han sa ifra at Truls ble ertet»
• «Isak viser læringsglede når han rekker opp handa flere ganger i en time»
• «Guri viste nysgjerrighet da hun spurte om spørsmål i KRLE timen.»
 
3. Når de har funnet fortellinger om hverandre skriver de det ned i Gliseboken til hverandre. Gliseboken er en liten glosebok, hvor vi skriver ned våre styrker hver uke. Den skrIMG_0439ev jeg om et blogginnlegg.
4. Deretter tegner de et bilde på et a4 ark som viser fortellingen da partneren brukte styrken.
5. De limer et lite kort oppe i høyre hjørnet på tegningen da den er ferdig. Jeg er nøye på at det skal være et godt arbeid hvor hele arket er fylt med farger.
6. Jeg laminerer tegningene.
7. For å øve på muntlige ferdigheter presenterer elevene tegningen de har tegnet og forteller om den andre elevens styrke.
8. Alle tegningene henges opp klasserommet.
Gjennomføringen av dette opplegget tok 1,5 t og jeg gjorde det i en kunst og håndverk time. Fremføringen av hverandres tegninger kan gjøres i en norsktime og dekkes av mange mål fra kunnskapsløftes muntlige ferdigheter.
 
Jeg opplever at dette er en oppgave som kan gjøres flere ganger i året. Elevene synes det er gøy og tegne til hverandre og er stolte under fremføringen. Vi har øvet på å gi tilbakemeldinger på forhånd og kriteriene for muntlig fremføring er klare.
De som fremfører skal:IMG_0440
• Snakke i passe tempo
• Ha passe høy stemme
• Se på publikum
• Smile
De som lytter til en fremføring skal vise at de lytter ved å:
• Nikke
• Smile
• Ha øyekontakt
• Sitte rolig
Etter foredragene gir de positive tilbakemeldinger uti fra de kriteriene over. Jeg passer på at de sier de direkte til elevene som holdt foredraget, siden mange elever kan se på læreren når de gir tilbakemeldinger.
IMG_0433Flere undervisningstips:
Smart klasserom: http://smartoppvekst.no/smart-klasserom/
Gliseboka: http://smartoppvekst.no/smart-undervisningstips-gliseboka/
Smart selvbilde: http://smartoppvekst.no/smart-undervisningstips-smart-selvbilde/
Lykke til!
Eira Susanne Iversen
Lærer, forfatter og SMART konsulent