SMART bokstavene står for de verdiene vi synes definerer hva smart oppvekst er: S – styrkefokus, M – medvirkning, A – anerkjennelse, R – relasjoner, T – trening. Prosjektleder Vidar Bugge-Hansen har skrevet mer om dette i sin blogg: Smart oppvekst – som kompass. Slik forklarer han M’en i SMART:

M – medvirkning skaper engasjement og indre motivasjon. Gode velmente råd kan ofte falle på steingrunn eller fører til opposisjon, mens gode spørsmål kan føre til refleksjon og veloverveide avgjørelser.
Alle stemmer er like mye verdt. Hvis man i en forsamling stiller spørsmål direkte i plenum er det noen få som tenker raskt og tør å hevde sin mening. Skal vi få alle stemmer i tale er en god metode å la hver og en få tenke litt selv, snakke med en eller flere før det samtales i plenum. På denne måten vil man også aktivere mange flere og ofte komme fram til mye bedre løsninger.

Jeg er kontaktlærer på 4.trinn i år og har jobbet som lærer i 10 år. For meg er medvirkning fra elevene veldig viktig. Jeg ønsker de skal få være med å bestemme så mye som mulig. Det er ikke slik at jeg veit best, elevene mine veit mange ting best og jeg trenger at de snakker om det. Det kan være vanskelig noen ganger å få elever og hele klasser til å åpne seg opp. De kan være vant med at man skal være stille og at det er det viktigste. I slike “stille” klasser opplever jeg at lyset er “av”. Elevene er ikke tent, det gløder ikke i øyne av engasjement og læringsglede. De kan spørre om alt, hvor skal jeg legge denne? Hvor er limet? Hvor er saksen? Skal vi gjøre det nå? Selv om de har gjort det samme hver gang og jeg akkurat har fortalt hva de skal gjøre, trenger bekreftelser på alt de skal gjøre slik at de ikke gjør feil. Det er som om de ikke er våkne, men går rundt uten at de undrer seg, tenker eller er løsningsorienterte.
Egentlig elsker jeg å forandre en slik gjeng. Bygge opp selvtilliten stein for stein med styrkefokuset. Se det begynne å gløde fra øynene deres, se de begynner å stole på at jeg ønsker å høre deres mening, og at det de sier er viktig. For meg, for andre, for verden! “Det finnes bare en av deg”, pleier jeg å si. “Hva er ditt spesielle utrykk, perspektiv som du skal vise verden?” “Hva skal du hjelpe til med?” “Vi trenger deg”.
Det er mange ting lærere gjør uten at elevene veit det, og det er gode, lure ting. Hvis elevene får være med på dette vil både trivselen og resultatene bli bedre. I en tredjeklasse spurte jeg en gang om hvorfor de var på skolen. For å lese og skrive sa de. Det kan dere, sa jeg. Hva skal dere med det da? De visste ikke. De visste ikke! Da er det ikke rart man blir litt passiv, tenker jeg. Så hvordan “vekker” man en klasse til livet? Her er det mange, mange muligheter og medvirkning er en av dem. Jeg har før skrevet om styrkefokus i klasserommet. Det finnes de store prosjektene hvor elevene kan medvirke i prosessen, men det er også å være deltakende i sin egen utdanning i hverdagen.
Medvirkning i klasserommet:

1. Alle elevene bør få prate hver time. Hvis jeg tar en og en hånd, rekker jeg kanskje gjennom 1/3 av klassen. Men ved å bruke IRP – individuell – relasjon – plenum, får alle elevene pratet med andre elever og med meg. Først tenker de litt selv, så snakker de med sidemannen, deretter spør jeg hva de snakket om. Da trengs ikke håndsopprekning siden alle har snakket om det de skulle. – Alles meninger er like mye verdt.
2. Læringspartner: Elevene kan f.eks. ha en partner en uke, så bytte uken etter. Her kan du trekke ispinner med elevenes navn på. På denne måten lærer elevene å snakke med alle i klassen og lage gode relasjoner. De blir tryggere og det blir enklere å snakke høyt i klassen når man har en relasjon med alle.
3. Stille gode spørsmål: Refleksjon spørsmål som går utenfor teksten. Vi leste om Emil som satt hodet fast i suppebollen: Hvordan tror du det hadde vært å sette hodet fast i suppebollen? Hva er grunnen til at Emil ikke fikk suppebollen av hodet? Dette får elevene til å tenke selv og “skru på lyset”.
4. SMART bok 3 inneholder en prosess man kan følge for å få en DRØMMEKLASSE. Der elevene er veldig med på hele prosessen.
5. Jente og guttegrupper: Noen ganger har ungene behov for å snakke om temaer som gjør at det blir naturlig å dele de inn i to grupper. De har selv kommet med forslag om hva de ønsker å snakke om, så stemmer vi på hva vi skal snakke om først. Bestevenner, kjærester, være med hjem og lek f.eks.
6. Klassens time: Vi blir enige om regler for leker. Jeg setter meg inn i leken og skriver ned det de blir enige om.
7. Hvordan liker dere å lære? Elvene kom med masse forslag på hvordan de vil lære og hva de ønsket å gjøre. Jeg og min kollega gjør så godt vi kan får å følge deres ønsker og krysser av på lista når vi gjør det.
8. Skrive fortelling: Alle får en gul lapp der de beskriver en hovedperson, en rosa lapp der de beskriver et sted, en grønn lapp der de beskriver en konflikt eller noe som må løses, en hvit lapp der de skriver tre ord som må med i teksten. Deretter trekker elevene en av hver farge og skriver sin fortelling.
9. Å stemme på forslag blir brukt mye. Alle kan skrive sitt valg på en lapp også leser vi opp stemmene i etterkant. En raskere versjon er at alle elvene lukker øynene og holder handa opp i været når jeg roper opp et forslag. Jeg teller opp og vi har valgt demokratisk innen kort tid.
10. Vi setter oss et mål og bestemmer en feiring. Det kan være en lek en annen aktivitet.

 
Jeg ser at i vurdering for læring, som vi jobber med i skolen, er det også fokus på medvirkning. Når en klasse tar del i undervisningen, har meninger og er trygg vil det bli mer liv i klassen. Ja, det er mer prat, men det er fagprat, temaprat og gode relasjoner-prat. Det er en klasse jeg elsker å undervise i, og etter å ha sett det lyse i små barneøyne tør jeg å påstå at det er når de er der, ungene også lærer mest.
Kom gjerne med dine ideer og erfaringer om medvirkning i klasserommet! Vi har en side på facebook; smartoppvekst.no og en gruppe som heter SMART oppvekst forum.
Hilsen Eira S. Iversen
Lærer, forfatter og SMART konsulent
 

Hvordan kan vi sammen skape helsefremmende fellesskap, som får fram det beste hos hver enkelt og utløser engasjement og livsglede?

SMART oppvekst er et resultat av et utviklingsarbeid basert på AI (Appreciative Inquiry) og den moralske komponenten i ART (Aggression Replacement Training). På veien har vi fått mange impulser som påvirker og inspirer og det ønsker vi fortsetter også i fremtiden. Verdisettet og kompasskursen vi hele tida ønsker å styre etter må være SMART;
S – styrkefokus
M – medvirkning
A – anerkjennelse
R – relasjoner
T – trening
Ingen i Re eller andre som jobber SMART er perfekte og styrer etter riktig kurs hele tida, men når vi er på feil kurs kan vi finne fram kompasset og orientere oss inn på riktig kurs igjen. Fra å ha en slik kompasskurs til å klare og endre praksis trenger vi verktøy og metoder. Re kommune gjennom Smart oppvekst har utviklet en del og har store planer for fortsettelsen. Hver og en av dere må ”oversette” metoder og verktøy til deres virkelighet.
Smart er ikke et program, så derfor ønsker vi et stort fellesskap for å dele alle gode erfaringer.
Det er enklere å holde fast på kompasskursen når mange på en arbeidsplass eller i en kommune jobber i samme retning. Vi ønsker et bredere felleskap rundt dette arbeidet. Målet og drømmen skal til enhver tid være at barn, unge og voksne utvikler robusthet og dermed takler alle livets opp og nedturer på en god måte. Da må vi bygge sterke kollektiv som deler, hjelper og støtter i alle mulige sammenhenger. Vi kan bygge strukturer og systemer for å møtes, men ikke hvordan vi opptrer i alle våre møter med hverandre. Tenk om vi i alle våre møter er opptatt av å skape oppadgående spiraler i hverandres liv. Hvordan er det da SMART å forholde seg?

S – styrkefokus. Fokus på personlige styrker skaper engasjement og gode relasjoner. Smart oppvekst har utviklet et språk om styrker som fungerer fra to/tre års alder. Når vi vet at språk skaper virkelighet blir det avgjørende om vi leiter etter feil og mangler eller styrker hos hverandre. Det er mange sannheter om deg og meg, og det vi holder mest fokus på får vi mer av.
Dette gjelder også i våre daglige samtaler eller i organisasjonsutvikling. Det å holde fokus på suksesser og suksessfaktorer gir mye bedre resultater enn et problemfokus. Men problemer og vanskeligheter skal også anerkjennes og bearbeides. Forskning viser at hvis vi klarer å ha forholdet 5 til 1 vil det føre til oppadgående spiraler og bedre resultater.
M – medvirkning skaper engasjement og indre motivasjon. Gode velmente råd kan ofte falle på steingrunn eller fører til opposisjon, mens gode spørsmål kan føre til refleksjon og veloverveide avgjørelser.
Alle stemmer er like mye verdt. Hvis man i en forsamling stiller spørsmål direkte i plenum er det noen få som tenker raskt og tør å hevde sin mening. Skal vi få alle stemmer i tale er en god metode å la hver og en få tenke litt selv, snakke med en eller flere før det samtales i plenum. På denne måten vil man også aktivere mange flere og ofte komme fram til mye bedre løsninger.
A – anerkjennelse. ALLE må oppleve å bli sett på med positive øyne og bli fortalt med ord og kroppsspråk at man er verdifull. Dette er mikroferdigheter som kan skape oppadgående eller nedadgående spiraler i relasjonen og i den andres liv.  Uenighet og ulik forståelse er kilde til framgang og refleksjon. Ved å prøve å være gjest i den andres tanker og prøve å forstå hvordan verden ser ut herfra vil man også kunne oppnå anerkjennelse og gode relasjoner også i slike situasjoner.
R – relasjoner. Smart handler om å sette relasjoner i sentrum. Når mennesker er sammen oppstår relasjoner. Hvis ikke det relasjonelle blir styrt på en slik måte at alle opplever inkludering vil det relasjonelle spillet føre til dannelse av klikker. Det betyr at noen er innenfor, mens andre faller utenfor. Det relasjonelle må styres på en slik måte at alle opplever sosial støtte, deltagelse og at sterke nettverk bygges.
T – trening. Skal man klare å styre etter denne kompasskursen må man trene jevnt og trutt. Det er mange ting i samfunnet og i oss selv som drar oss i en annen retning. Det er som med fysisk trening, det holder ikke å trene hardt i et halvt år og så si at nå kan jeg holde opp et halvt år. Trening er ferskvare. En viktig del av treninga er også det å gjøre feil og lære av disse. Her ligger det også svært mye læring. Men størst suksess gir jakten på suksesser.
Verktøy og metoder som hjelp for å holde kompasskursen.
Et viktig verktøy som Smart oppvekst har utviklet er et språk om styrker (20 karakteregenskaper) http://smartoppvekst.no/materiell/20-karakteregenskaper/
For at barn og voksne skal få et felles språk om styrker og verdier har vi foreløpig skrevet 5 Smart oppvekstbøker. Informasjon om bøkene finner du her: http://smartoppvekst.no/nettbutikk/.
Opplegg for ungdom i ungdomsskole og videregående er klart også, SMART ungdom. Vi har også laget nøkkelknipper med egenskapene for at barn og voksne skal kunne bruke språket og ta hverandre på fersken i å gjøre gode ting hvor man enn måtte ferdes. Lent er en meget god samarbeidspartner som har en mange fine verktøy som vi bruker daglig http://smartoppvekst.no/materiell/fremtidens-skole/ . Mye god teori og bakgrunnslitteratur finner du her: http://www.sareptas.no/categories/bker
Vi avslutter med et av Rosenborg og Nils Arne Eggens postulater: Det er viktig å gå på banen for å være best mulig. Men det langt viktigere å gå på banen for å gjøre medspillerne gode.
Det er kun gjennom et sterkt kollektiv preget av Styrkefokus, Medvirkning, Anerkjennelse og gode Relasjoner hver og en kan få forløst sine enorme potensialer.
 

Velkommen til Smart oppvekst sin julekalender luke 24! Her kommer det en ny lek!
Positive karakteregenskaper:

• Humor – Evne til å glede seg selv og andre.
• Mot – Når vi gjør noe som er bra (eller har lyst til), enda vi synes det er litt skummelt.

Sosiale ferdigheter:

• Kjenne egne følelser
• Bruke selvkontroll

24. VÆR SÅ SNILL OG SMIL
Utstyr: 0
Alle sitter i en sirkel med en frivillig i midten. Den frivillige bøyer seg ned mot en person som han/hun velger ut, ser han/henne dypt inn i øynene og sier “Kjære, hvis du er glad i meg, så vær å snill og smil?” Mottageren skal svare “Kjære, jeg er glad i deg, men jeg kan ikke smile.” Det er lett -men mottageren KAN IKKE SMILE, glise, bevege munnvikene oppover eller fnise. Og den frivillige i midten kan ikke på noen måte berøre mottageren, men kan gjøre alt mulig annet. Den frivillige fortsetter til noen smiler og bytter deretter plass med den personen.

Lykke til og god jul!
Hilsen Smart oppvekst gjengen

Velkommen til Smart oppvekst sin julekalender luke 20! Her kommer det en ny lek!
Positive karakteregenskaper:

• Humor – Evne til å glede seg selv og andre med smil og latter.
• Utholdenhet – Det er når vi holder ut selv om vi har lyst å gi opp.

Sosiale ferdigheter:

• Leke en lek med regler
• Bruke selvkontroll

20. PAR-SITT/GRUPPE-SITT
Utstyr: 0
I denne utfordringen skal deltagerne jobbe i par. Hver gruppe skal stå rygg mot rygg med armene koblet sammen. Fra denne stillingen skal parene sitte ned og reise seg opp uten å slippe grepet /frigjøre armene. Når et par lykkes slår de seg sammen med et annet par og forsøker seg på utfordringen med fire personer. Til slutt skal deltakerne jobbe mot å klare dette med hele gruppen.

Lykke til!
Hilsen Smart oppvekst gjengen
 

Velkommen til Smart oppvekst sin julekalender luke 9! Du kan skrive ut de positive karakteregenskapene og henge på veggen i klasserommet. http://smartoppvekst.no/materiell/20-karakteregenskaper/
9. KLOKKEN
Utstyr: Klokke med sekundviser eller stoppeklokke for å ta tiden.
Positive karakteregenskaper:

• Kreativitet – Det er når vi tenker nytt og finner nye og gode løsninger.
• Lederegenskaper – Det er når vi får andre mennesker til å fungere godt, få ting til og ha et godt samspill.

Sosiale ferdigheter:

• Leke en lek med regler
• Stille spørsmål
• Følge instrukser

Lag en stor sirkel ved å la gruppen holde hverandre i hendene. Marker et punkt inne i sirkelen som kl. 12:00 og en annen som kl. 06:00. Få gruppen til å rotere i en retning og komme tilbake til startpunktet på så liten tid som mulig. Etter å ha diskutert strategier, kan gruppen forsøke å forbedre sin tidligere rekord.
Variasjoner:

• vær sekundviseren ved å la et klem med hendene gå som en bølge gjennom klokken (ringen).  Hvis alle konsentrerer seg litt mer, hvor mye bedre kan vi bli? Bruk gjerne denne sammenlikningen med andre ting i verden. Hva skjer hvis vi alle prøver å være litt bedre mennesker?
• Send øyekontakt gjennom ringen. Se til høyre, møt blikket, deretter send blikket videre til den du har på venstre side.
• Hviske leken.

Spør de hvilken egenskaper de brukte i disse lekene.

Lykke til!
Hilsen
Smart oppvekst gjengen
 

Velkommen til 6.luken av smart oppvekst sin julekalender! Du kan skrive ut de positive karakteregenskapene og henge på veggen i klasserommet. http://smartoppvekst.no/materiell/20-karakteregenskaper/
 
6. KNUTEMOR
Utstyr: 0
Positive karakteregenskaper:

• Samarbeid -Det er når vi klarer å jobbe sammen med andre for å få til noe.
• Utholdenhet -Det er når vi holder ut selv om vi har lyst å gi opp.

Sosiale ferdigheter:

• Leke en lek med regler.

En eller flere knutemor/knutemødre sendes ut på gangen. Resten av gruppen tar hverandre i hendene og danner en ring. Denne ringen skal nå knyte seg i sammen, dvs. krype over eller under hverandre – uten å slippe hverandre. Når alle har knytt seg ferdig roper man på “knutemor” som skal løse opp knuten.
Variasjoner:

• en eller flere knutemødre/fedre
• Del gruppen i to slik at man kan ha to sirkler som blir to knuter. Da bør man ha fler som løser opp knuten.
• Konkurranse mellom to grupper.
• Prate engelsk
• Ikke prate
• Få elever, ca 5 og en blind knutemor/far.

Spør til slutt; Hvilke karakteregenskaper brukte vi nå? På hvilken måte viste du den?

Lykke til!
Hilsen
Smart oppvekst gjengen

Jeg er kontaktlærer på 4.trinn i år. I klasserommet har jeg en kopp med 33 ispinner og på hver ispinne står navnet til en elev. Denne koppen blir brukt ofte hvis jeg skal lage samtalepartnere, samarbeidspartnere eller dele klassen i grupper. Dette sparer meg for mye tid, føles veldig rettferdig for elevene og gir en god veksling mellom hvem som jobber sammen i klassen. Dette skaper gode relasjoner med mange i klassen. Vi jobber med å finne våre styrker i hverdagen og jeg bruker de positive karakteregenskapene til SMART oppvekst. De kan lastes ned gratis her: http://smartoppvekst.no/materiell/20-karakteregenskaper/ Det er 20 begreper som elevene er godt kjent med. I Re kommune jobbes det med 10 av disse egenskapene i barnehagen og vi merker godt på skolene at det er begreper som er inn under huden på dem.
Denne gangen vil jeg finne hverandres styrker. Det er mange muligheter å styrkespotte hverandre på, men i dag har jeg valgt at de skal tegne tegninger til hverandre.
1. Jeg trekker to og to elever og de setter seg sammen for å prate litt sammen om hvilke styrker de kan tegne til hverandre.
2. De velger et lite kort fra kassen vår med de små styrkekortene, som passer til fortellingen de har funnet.
Du kan laste ned styrkeplakatene uten tegningene inni GRATIS på vår nettside. Da kan barna tegne inn sin versjon av styrken.

 
Eksempler på fortellinger de finner:
• «Hanne brukte hjelpsomhet da hun hjalp læreren med å dele ut ukeplan.»
• «Karoline viste omsorg da hun trøstet Guri da hun slo seg.»
• «Hans viste integritet da han sa ifra at Truls ble ertet»
• «Isak viser læringsglede når han rekker opp handa flere ganger i en time»
• «Guri viste nysgjerrighet da hun spurte om spørsmål i KRLE timen.»
 
3. Når de har funnet fortellinger om hverandre skriver de det ned i Gliseboken til hverandre. Gliseboken er en liten glosebok, hvor vi skriver ned våre styrker hver uke. Den skrev jeg om et blogginnlegg.
4. Deretter tegner de et bilde på et a4 ark som viser fortellingen da partneren brukte styrken.
5. De limer et lite kort oppe i høyre hjørnet på tegningen da den er ferdig. Jeg er nøye på at det skal være et godt arbeid hvor hele arket er fylt med farger.
6. Jeg laminerer tegningene.
7. For å øve på muntlige ferdigheter presenterer elevene tegningen de har tegnet og forteller om den andre elevens styrke.
8. Alle tegningene henges opp klasserommet.
Gjennomføringen av dette opplegget tok 1,5 t og jeg gjorde det i en kunst og håndverk time. Fremføringen av hverandres tegninger kan gjøres i en norsktime og dekkes av mange mål fra kunnskapsløftes muntlige ferdigheter.
 
Jeg opplever at dette er en oppgave som kan gjøres flere ganger i året. Elevene synes det er gøy og tegne til hverandre og er stolte under fremføringen. Vi har øvet på å gi tilbakemeldinger på forhånd og kriteriene for muntlig fremføring er klare.
De som fremfører skal:
• Snakke i passe tempo
• Ha passe høy stemme
• Se på publikum
• Smile
De som lytter til en fremføring skal vise at de lytter ved å:
• Nikke
• Smile
• Ha øyekontakt
• Sitte rolig
Etter foredragene gir de positive tilbakemeldinger uti fra de kriteriene over. Jeg passer på at de sier de direkte til elevene som holdt foredraget, siden mange elever kan se på læreren når de gir tilbakemeldinger.
Flere undervisningstips:
Smart klasserom: http://smartoppvekst.no/smart-klasserom/
Gliseboka: http://smartoppvekst.no/smart-undervisningstips-gliseboka/
Smart selvbilde: http://smartoppvekst.no/smart-undervisningstips-smart-selvbilde/
Lykke til!
Eira Susanne Iversen
Lærer, forfatter og SMART konsulent

Jeg er kontaktlærer på 4.trinn og har fokus på å finne styrkene til elevene mine. Jeg ønsker at de skal finne sine styrker selv, hverandres og at vi voksne skal finne de for dem. Det er så lett å drukne i hverdagens læreplan, fagplan, lokale planer, PPT, BUP og andre som mener noe om hva jeg skal oppnå i løpet av skoledagen, slik at jeg bare ser det som ikke blir gjort, og hvor langt unna jeg er målet. Da må jeg stoppe opp og begynne å se alt som faktisk fungerer. Hva er det vi er gode på? Hva er tilstede når vi får det til, lykkes og føler glede ved det vi gjør? Dette trenger jeg å øve på og jeg øver hver dag sammen med ungene.
Jeg ønsker å undersøke hva det er vi gjør når vi fungerer og bruke det som oppskrift når vi oppdager noe vi vil bli bedre på. For barn er all kritikk kritikk, derfor tenker jeg at for å kunne jobbe med noe vi ikke er så god på, er vi nødt til å ha en støtdemper full av vår egen viten om våre styrker og hva vi er gode på. Når barn er trygge på at jeg har tro på dem og vet godt hva de er gode på, merker jeg de åpner seg mer. Det er da jeg opplever elever som tar imot hjelp, ønsker hjelp og er trygge når de sier at de ikke forstår. Det skal ikke føles skam når man ikke forstår. Du skal få en high-five og klapp på skulderen når du rekker opp handa i min klasse og sier du ikke forstår. Da viser du meg at du er trygg, så trygg at du tørr å vise din sårbarhet uten å måtte forsvare deg. Å være sårbar er noe av det modigste jeg veit om!
Hver fredag har vi diktat og en liten matematikk test for å se om de har nådd uken mål. Siste time har vi klassens time og jobber med noe vi kaller «Gliseboka». Jeg fant frem gloseboken og ba de etter et tips fra en kollega, sette en i over o’en. Da forandret gloseboka seg til gliseboka. Der limer vi inn en styrke vi har brukt i løpet av uken og skriver fortellingen til styrken. Jeg bruker de 20 positive karakterstyrkene fra SMART oppvekst. Før de skal finne sin styrke snakker vi om forskjellige ting vi har jobbet med i løpet av uken og finner styrkene som ble brukt. En uke hadde vi laget grønnsaksuppe og da var det samarbeid vi hadde øvd mest på. De limer inn et kort jeg har klippet ut fra a3 arket med alle egenskapene på. Det kan du laste ned GRATIS: http://smartoppvekst.no/materiell/20-karakteregenskaper/ Deretter skriver de fortellingen. For eksempel: «Jeg brukte samarbeid da vi lagde grønnsaksuppe. Jeg og Ola samarbeidet da vi vasket og kuttet opp grønnsakene.» Jeg samler de inn og gir de et lite smil etter å ha lest fortellingen.
 
Det er flere måter å bruke Gliseboken på:
1. Gi styrker til seg selv: De skriver en liten fortelling om når de brukte styrken de har valgt.
2. Gi styrker til en i klassen: Jeg har laget ispinner med alle navnene i klassen som står i en kopp. Det er veldig enkelt å lage par som kan bytte bok og gi hverandre en styrke. De limer den inn i boken og skriver fortellingen til hverandre.
3. Få styrker av foreldrene: For at foreldrene skulle oppleve det vi gjør i klasserommet tok jeg frem glisebøkene på foreldremøtet. Alle foreldrene plukket en styrke til sitt barn og skrev fortellingen de de så styrken til barnet.
4. Få styrker av læreren: På elevsamtaler er det flott å gi elevene styrker og skrive en fortelling til.
5. På foreldresamtaler kan både foreldre, lærer og elever gi eleven styrker og lime inn i boken med fortellingen til.
Det som er så flott er at alle styrke kortene de får er i en bok. Jeg planlegger at de kan oppsummere etter en stund å se hvem av styrkene de får mest. Da vil dette være en av deres signatur styrker.
Elevene selv forteller at de gleder seg til dette hver uke. Noen elever syntes det var vanskelig å finne en styrke til seg selv, men innen høstferien opplever jeg at de klarer å finne styrken og skrive fortelling til den. Jeg tilpasser skrivingen til noen der de skriver stikkord eller en setning. Andre fyller siden med fortellingen om da de brukte styrken.
Jeg fant en gammel tom eske som hadde hatt fargeblyanter i seg til å ha de små kortene i. Hvis en blir tom pleier jeg å vente litt med å fylle den opp slik at elvene kan øve seg på å finne andre styrker de har. Jeg utfordrer dem til å bruke forskjellige styrker og fortellinger hver gang.
Lykke til!
 
Eira Susanne Iversen
Lærer, forfatter og SMART konsulent

Det er fredag siste time og ukens smart-time har startet. I forrige fellessamling på skolen har rektor valgt ut 4 karakteregenskaper som har stor verdi når det kommer til vennskap, og alle lærerne på skolen skal prate om disse i klasserommet. Disse egenskapene er omsorg, hjelpsomhet, humor og ærlighet. Jeg starter timen ved å snakke om fellessamlingen og elevene husker til sammen alle de 4 egenskapene som ble holdt opp på scenen. Jeg finner frem plakatene og viser den første frem til dem og leser teksten. Omsorg: Det er når vi viser at vi bryr oss om andre med det vi sier eller gjør.
–Har du vist omsorg noen gang? Spør jeg og 4-5 hender kommer i været. Jeg ønsker at alle elevene skal prate og dele i disse timene og derfor bruker jeg ofte IRP. Det står for individuell, relasjon og plenum. For elevene heter det; tenk litt selv, snakk sammen to og to, fortell meg hva dere snakket om.
–Tenk litt alene på en gang du brukte omsorg. Jeg lar elevene tenke 5 sekunder før jeg ber de om å snakke med sidemannen og fortelle sin fortelling. En god summing av ivrige barnestemmer fyller trappen vi har undervisning i. Da jeg ser de begynner å nærme seg ferdig spør jeg igjen:
–Få høre hva dere snakket om! I hvilken situasjoner bruker dere omsorg? Denne gangen velger jeg å ta det muntlig, men andre ganger skriver vi en liten liste på tavlen om forskjellige situasjoner man bruker omsorg i. På denne måten går jeg igjennom alle de egenskapene som skal være fokuset i forhold til vennskap. Jeg fokuserer også på hvordan det føles å gjøre godt mot hverandre, både for den som gir og den som får. Elevene beskriver hva det betyr for dem å gi og få omsorg. Vi snakker også om hva det kan føre til hvis man har en person i livet som gi en mye omsorg. Alle er enige om at det gir et godt vennskap.
 
Jeg jobber som kontaktlærer på 4.trinn samtidig som jeg jobber 30% i SMART oppvekst i Re kommune. Jeg var ferdig utdannet allmennlærer i 2006 og har alltid vært opptatt av elevenes sosiale kompetanse. Ikke bare hvordan de oppfører seg mot andre, men også hvordan de oppfatter og oppfører seg mot seg selv. Jeg veit godt hvordan det føles å ikke kunne konsentrere seg fordi hodet er fult av negative tanker om meg selv og verden rundt meg. Jeg har opplevd det og ikke strekke til fordi det er fult, fult i hodet og ikke plass til annet enn mitt. Det var etter et ART kurs i 2007 jeg møtte Vidar Bugge-Hansen og bestemte meg for at det han drev med, det skulle jeg også gjøre. Det var ikke slik at alt SMART og ART var var helt nytt for meg, men det ble satt i system og ble klarere. Jeg kunne jobbe systematisk mot mål og holde elevenes fokus mot det positive vi ønsket å oppnå. Jeg ble ART trener og har hatt flere ART grupper på skolen siden da. I fjor (2014) tok jeg AI studiet som er 15 stp. Dette har hjulpet meg til å få det styrkebaserte fokuset i klasserommet. Men man kan jobbe SMART i klasserommet uten dette studiet.

Det minner meg på å bruke de i timene og elevene i sine fortellinger. Første gang jeg introduserte disse til klassen tok jeg frem en og en og vi snakket om begrepene og hva det betyr. Deretter hang jeg det opp. Siden den klassen jeg har nå er godt kjent med de 20 positive karakteregenskapene har jeg ikke introdusert en og en, men 3-4 hver gang vi har SMART-time og klassens time. Vi har satt av en time i uken til dette arbeidet og det er god trening på mange av målene fra kompetanseløftet også i denne timen. Spesielt er det mange muntlige ferdigheter siden elevene forteller fortellinger hvor de bruker egne styrker og styrkespotter andre.
 
I år hadde jeg veldig lyst å jobbe styrkebasert hver uke slik at elevene blir gode til å se det det er gode til. Jeg opplever at barn lett kan fortelle noe de er dårlige til og må jobbe videre med, men kan bruke lenger tid på å finne noe de har gjort som er en av deres styrker. Jeg føler det blir umotiverende og destruktivt å bare fokusere på det jeg ikke klarer. Det gir ikke meg læringsglede hvis jeg ikke har den tryggheten i bunn. Mine styrker skal være som en grunnmur som gjør at jeg godt kan jobbe med de tingene jeg ikke er så god på, fordi jeg veit godt hva jeg selv er godt på. Hvis jeg klarer å hjelpe elevene til å fokusere på sine styrker, tror jeg de vil nå ekstremt langt og utnytte sitt potensiale til det fulle. Og tenk hva som kan skje hvis vi også ser det i andre!

 
Eira Susanne Iversen
Forfatter, lærer og konsulent i SMART oppvekst

Nesten alle i 1A på Kirkevoll skole har fått egne lesebøker som de har leselekse i hver dag. På morgenen ber Kari (lærer) alle om å ta frem lesebøkene, slik at det er klart når hun kommer rundt for å høre de lese. Anette tar fram mappa si, selv om hun ikke har noen lesebok enda. Det er bare hun og to til i klassen som ikke har fått bok enda. Det synes hun er litt leit, og hun kjenner en klump i magen. Anette har strevd masse med å trekke sammen bokstavene til ord, men hun og pappa har øvd hver dag i lang tid nå.
Kari kommer bort til henne. Kanskje hun får bok i dag? Anette er kjempespent. ”Skal vi forsøke å lese litt sammen Anette? Du har jo øvd så mye på bokstavene hjemme, så kanskje vi må ordne ei bok til deg.” Anette leser for Kari. Det går kjempebra, selv på de lydene hun har strevd mest med. De blir enige om at hun skal få bok. Hun skal få EGEN LESEBOK!!! Anette kjenner at det begynner å bruse og boble i magen. Det kjennes som et fyrverkeri som straks skal smelle, så glad er hun.
Kari sier til klassen: ”Dere, i dag skal Anette få lesebok. Er ikke det fantastisk?” Hele klassen bryter ut i spontan applaus. Anette blir så stolt at ”fyrverkeriet” i magen eksploderer, og gir de fineste farger.
På ettermiddagen er hun så ivrig med å lese, at det ikke holder med den ene siden hun har fått i lekse – den går jo som en lek! Hun leser ut hele boka! Det gjør ingenting om hun må lese disse sidene flere ganger fremover, for ”Øvelse gjør jo mester!”

– Kirkevoll skole

Det å knekke lesekoden og få disse rare tegnene til å bli til noe meningsfullt er en fantastisk opplevelse. I første klasse på Kirkevoll har de etablert en kultur for åpenhet, forskjellighet og for å heie på hverandre.

Spørsmål til samtale:

Læringsglede er når vi liker å lære nye ting og vet hvordan vi skal jobbe for å få ny kunnskap. På hvilken måte viste Anette læringsglede?
Er det andre egenskaper du synes hun bruker? Fortell på hvilken måte hun bruker den.
Hvilke egenskaper synes du Kari bruker? Forklar på hvilken måte.
Hva er det du virkelig synes er gøy å jobbe med og lære nye ting om? Det kan være noe på skolen, hjemme eller på fritida.
Fortell hva du gjør for å lære nye ting? Det kan være å se på andre som er gode, lære av dem, øve masse, eksperimentere eller noe helt annet som ikke jeg har tenkt på.