Hjem

SMART karakteregenskaper på ulike språk

12. september 2022 / SMART Senteret smartoppvekst

S’en i SMART står for styrkefokus, og fokus på personlige styrker skaper engasjement og gode relasjoner. Et godt verktøy som kan være til hjelp i å se egne eller andres personlige styrker er SMART egenskapene.

Her finner du SMART egenskapene på mange ulike språk: https://smartoppvekst.no/20-karakteregenskaper/

Progresjon dybdejobbing med en egenskap

3. januar 2022 / SMART Senteret smartoppvekst

Vi foreslår at hvis du skal jobbe dypt og grundig med en og en egenskap så start nederst på listen (Spørsmål til samtale og refleksjon, tegneoppgave, klassemiljø, medvirkende prosess, skalering – refleksjon over veien mot målet). Her vil det etter hvert også komme flere oppgaver. Systemet vårt er laget slik at nye innlegg kommer øverst. Derfor legger vi det helt fra begynnelsen opp slik.

NB! Det er ingen ting i veien for å starte med andre oppgaver. Se hva som kan fungere hos dere. Det gir mange variasjonsmuligheter.

  • Spørsmål til samtale og refleksjon. Gode spørsmål setter i gang tanker, refleksjoner og samtaler. Gjennom spørsmål og samtaler vil en utvide forståelsen av hver enkelt egenskap. Vi er opptatt av at alle skal engasjere seg og være aktive i denne prosessen. Tenk derfor regier på samtalene slik at alle opplever reel medvirkning. Du finner en lang spørsmålsliste som det bare er å plukke fra.
  • Tegneoppgave. Tegning kan sette i gang tanker og refleksjoner. Vi har forslag til ulike tegneoppgaver der malen kan være en ‘’tom’’ karakteregenskap. Til hver egenskap er det laget mulige spørsmål til oppfølgingssamtaler barna i mellom eller med en voksen. Mange har tegning som en styrke, mens de ikke nødvendigvis er verbalt sterke. Kanskje kan slike oppgaver få fram nye og andre stemmer.
  • Klassemiljø, medvirkende prosess. Fra en plakat på veggen til en verdi klassen styrer etter. Her har vi skissert en prosess fra A til L, der barna hele veien skal medvirke og være aktive. Vi fører samtaler om hva for mye og for lite av hver og en egenskap kan føre til. Så skal barna/ungdommen definere hvordan egenskapen skal se ut hos oss i praktiske handlinger. Her kan du gjøre hele prosessen eller ta elementer.
  • Skalering – refleksjon over veien mot målet. Når klassen har bestemt hvordan egenskapen skal se ut og treninga starter så starter den viktigste delen for oss som skal lede prosessen. Hvordan kan vi med små drypp holde fokuset og løfte situasjoner der en lykkes. Her følger noen tips om hvordan du kan gjøre det på en slik måte at barna er aktive og styrkefokuset lever.

Det vil komme flere mulige måter å dybdejobbe med egenskapene her etter hvert.

Utviklingssamtaler

14. oktober 2021 / SMART Senteret smartoppvekst

Cathrine Czeremuga, Hegg skole i Lier presenterer her hvordan hun kobler fag og SMART gjennom utviklingssamtaler.  Medvirkning står sentralt når de setter seg faglige og sosiale mål og lærer seg å bruke veikart. Et utrolig flott verktøy der elevene kan trene opp sin planleggingskompetanse. Det er bedre Cathrine forteller selv:

Høsten er tid for utviklingssamtaler, og den pleier å være delvis styrt av elevene. I forkant forbereder de en presentasjon som de skal vise fram på samtalen med foresatte. Dette året ønsket jeg at det skulle være mer fokus på arbeid med mål, i tillegg til styrker/egenskaper eleven både har og må benytte i arbeidet for å nå målene sine. De skulle sammen med meg lage et veikart som viser hva de må gjøre for å nå målene. Slik har elevene og jeg jobbet med dette:

I forkant av alle utviklingssamtalene gjennomfører jeg elevsamtaler. Til denne samtalen skulle de i år ha forberedt seg med å plukke ut ett valgfritt faglig mål og ett valgfritt sosialt mål.  Til dette har jeg brukt dette skjemaet:

Skjemaet ble et godt utgangspunkt for samtale og arbeid med veikartet. Jeg ønsket å vite hva motivasjonen deres for målet var, og hvor mye de virkelig ønsket og oppnå det. Vi snakket om at det kunne bli krevende, men også hvor godt det kjennes når man får til ting man har bestemt seg for.

Under elevsamtalen tok vi utgangspunkt i det eleven hadde forberedt, til å lage veikart slik som dette:

Dette veikartet er tenkt å være et «levende» dokument i arbeidet med å nå målet. Det vil bli satt av tid på skolen til å jobbe med det, og feiringer vil bli avtalt etterhvert som elevene når delmål og tilslutt de oppsatte målene.

Elevene skal presentere veikartet for foreldrene sine på samtalen, der vi også snakker om hvilken støtte de kan være for barna sine i denne prosessen.

Til samtalen skulle de også plukke ut to styrker/egenskaper som de synes passet til seg, og si noe om hvorfor de valgte akkurat disse. I tillegg fikk elevene gi hverandre styrker, som jeg overrakte på selve samtalen.

For å jobbe med å finne egne styrker, har vi hatt styrkering og «styrkespotting» av medelever:

Bruk av SMART oppvekst bøker – lese og samtale om gode egenskaper

13. september 2021 / SMART Senteret smartoppvekst

Bli med oss på ukens webdialog i SMART portalen torsdag 16. september kl. 14.15!

Alle mennesker har sterke sider og positive egenskaper som man kan bruke for å få et godt liv, men hvordan blir vi bevisst på egne og andres styrker og interesser? 

Bøkene i SMART oppvekst er praktiske verktøy hvor man leser historier og samtaler om gode egenskaper. Dette er historier som barna kjenner seg igjen i som f.eks; vennskap, skilsmisse, det å streve med skolearbeid osv. 
De ulike bøkene i SMART oppvekst er tilpasset til ulik alder og egner seg godt til bruk i barnehage/skole og på hjemmearenaen. Vi vil presentere en historie fra SMART oppvekst 4 (mellomtrinnet), samt hvordan man kan jobbe med denne.

Du kan lese mer om ukentlige webdialoger her:
https://smartoppvekst.no/smart-portalen-hosten-2021/

NYHET: SMART portalen

22. august 2021 / SMART Senteret smartoppvekst

HIPP, HIPP HURRA!

Vi lanserer SMART portalen – en plattform som vil gi deg ukentlig webdialog med oss på SMARTsenteret, nettverkssamlinger, jevnlig påfyll av tekster fra praktikere i barnehage/skole, videoer med modellering, dybdejobbing med egenskaper, spill, leker, verktøy og metoder m.m.

Les mer på https://smartoppvekst.no/smart-portalen/

Bli medlem i august og få en valgfri SMART oppvekstbok og et SMART nøkkelknippe.

Vi gleder oss til å se deg!

Bok SMART oppvekst 1

SMART oppvekst 1

2. august 2021 / SMART Senteret smartoppvekst

Egner seg godt for de eldste i barnehagen eller de yngste på SFO.

Et språk om styrker og gode egenskaper er til god hjelp for å styrke selvfølelsen og for å utvikle et fellesskap der ALLE føler seg inkludert. Her kan historiene i SMART oppvekst bøkene være til stor hjelp.

Bøkene i SMART oppvekst er praktiske verktøy hvor man leser historier og samtaler om gode egenskaper. Dette er historier som barna kjenner seg igjen i. Temaene handler blant annet om vennskap, skilsmisse, det å streve med skolearbeidet, lekser, å sette grenser, være ærlig osv.

De ulike bøkene er tilpasset alder, og SMART oppvekst 1 egner seg godt for de eldste i barnehagen eller de yngste på SFO.

Metodebeskrivelse: https://smartoppvekst.no/smart-oppvekst-bokene-metodebeskrivelse/

Til nettbutikk

Bok SMART oppvekst 1

«SMART lekse» ved oppstart av SFO

9. mai 2021 / SMART Senteret smartoppvekst

Før oppstart av nytt skoleår sender vi ut brev til nye SFO barn sammen med praktisk informasjon til foresatte. Sammen med velkomstbrevet sender vi også med en «SMART lekse» til foresatte som vi ønsker de skal gjennomføre sammen med sitt barn. Her får de i oppgave å gå på styrkejakt hos/sammen med barnet for å finne de gode historiene der barnet har gjort noe de er stolt av. I samarbeid med barnet velger de ut en hverdagslig historie og knytter dette opp til hvilke egenskaper som er i bruk. Historien og egenskapene noteres på arket og tas med til første SFO dag.

I velkomstbrevet som sendes ut til alle nye barn står det hvem ansatt som vil møte barnet første dag på SFO. Dato og tidspunkt er i forkant avtalt med foresatte ut fra deres behov. Ved å vite når barnet kommer første dag kan vi på bakgrunn av verdisettet og kompasskursen vi ønsker å styre etter i SMART (Styrkefokus, Medvirkning, Anerkjennelse, Relasjoner og Trening), legge til rette for å møte barnet på en anerkjennende måte allerede fra han/hun kommer inn døra til SFO. Dette er mikroferdigheter som fører til oppadgående spiraler, og allerede her skapes grunnlaget for den gode relasjonen.

På SFO har vi rigget oppstarten slik at den ansatte har tid til å ta imot nye barn og deres foresatte på en god måte. Vi har tid til den gode samtalen, og vi legger til rette for en god oppstart slik at det skapes nye relasjoner mellom barn – barn og barn – voksen. Når barnet kommer til SFO første dag samarbeider vi i garderoben for å finne barnets plass. Noen barn kan første bokstaven i navnet sitt, noen kan to bokstaver, mens andre kjenner igjen hele navnet. Uavhengig av hvor mange bokstaver de kjenner igjen, så er det stolte barn som opplever mestring ved å finne sitt navn og sin garderobeplass.

Etter en liten omvisning i garderoben er vi også innom toalettet. Her øver vi på mot! De som ønsker det øver på å låse opp/igjen døra, andre øver på hva de kan si hvis de ikke vil låse. Kan de spørre en voksen om å være «dovakt»? Kan de spørre andre barn om hjelp til å passe på? osv.

Når barnet føler seg klar går vi inn i SFO lokalet. Her møter barnet mange mennesker; både små og store. Noen barn kan oppdage mange kjente ansikter og synes det er fint å begynne i leken sammen med vennene sine, andre barn har behov for å være tett på foresatte. Her er det viktig å anerkjenne barnets behov og barna blir derfor i ulikt tempo klar for en liten oppstartsamtale.

I oppstartsamtalen legger vi vekt på å fortsette med å skape grunnlaget for den gode relasjonen. I samtalen snakker vi blant annet om hva barnet har gledet seg til ved å begynne på SFO, om barnet har søsken eller andre kjente ved skolen, hva de liker best å gjøre (innelek/utelek), samt «SMART lekse» som de har gjennomført sammen med foresatte i løpet av sommeren. Lekse arket blir vist frem og vi opplever stolte barn som mer enn gjerne forteller sin historie og hvilke egenskaper som er brukt. Noen barn forteller historien helt på egenhånd, mens andre forteller den i samarbeid med sine foresatte. Noen barn har også skrevet historien sin på arket helt alene.

Eksempel på SMART lekse:

OMSORG: «Jacob er flink til å vise omsorg for lillesøsteren sin. Hun er redd for hunder og i sommer var vi på besøk hos noen som hadde hund. Når hunden var på vei bort til søsteren tok Jacob ansvar: Kom hit lillesøster, jeg skal passe på deg! Han beskyttet henne og hun holdt godt rundt han!»                   

Sammen med Jacob (og hans foresatte) forsker vi i historien; hvordan føltes det for deg å vise omsorg for lillesøsteren din? Hvordan tror du lillesøsteren din hadde det når du passet så godt på henne? Er det andre situasjoner hvor du viser omsorg? osv.

Flere eksempler på SMART lekse:
OMSORG: «Broren min er allergisk mot katter. Jeg har flyttet pus når han har spurt!”

MOT: «I sommer var vi på badeland. Stine tok av seg armringene sine i bassenget og prøvde å svømme og dykke under vann sammen med pappa. Da var hun veldig modig, og mamma/pappa var veldig stolte av alt hun fikk til!”    

SAMARBEID: «Nora viste samarbeid når hun hjalp til med å pusse opp lekestua. Hun vasket og ryddet, satte på plass og ordnet. Nora samarbeider med de fleste, er flink til å ta oppgaver, delegere og rose i ulike situasjoner.»

KREATIVITET: «Kristian er veldig glad i og veldig flink til å tegne, samt skape fine ting. Han bruker kreativitet hver dag når han sitter og tegner, og når han finner opp ting. Dette er en fin egenskap som vi tenker han får mye bruk for på skolen.»

De fleste barna har med seg leksearket første dag på SFO, men vi har også opplevd at arket ikke er med. Da har vi hatt et blankt lekseark liggende slik at vi sammen med barnet og deres foresatte kan finne en historie med en gang. På lik måte forsker vi i historien og knytter egenskaper til.

På denne måten sikrer vi oss at alle nye barn blir møtt med et styrkefokus og at vi blir kjent med barnets styrker allerede fra første dag!

Mamma Mø og Kråka – fokus på selvbilde

5. mai 2021 / SMART Senteret smartoppvekst

I Ramnes Private Barnehage har vi under barnehageåret gjort et dypdykk i universet til Mamma Mø. Historiene om Mamma Mø inneholder mye humor og egenskaper som en kan knytte opp mot SMART. I boka «Mamma Mø aker kjelke» har vi på Riddergruppa (de største barna) bl.a. hatt fokus på forskjellene i selvbildet til Mamma Mø og Kråka.

Mamma Mø står i fjøset og kikker ut av vinduet når Kråka kommer forbi. Mamma Mø spør Kråka om han har sett barna som aker kjelke og hvor gøy de har det. Kråka kan ikke skjønne at de har det så gøy. Han mener at de ligger mer i snøen enn de sitter på kjelken og det kan da umulig være gøy. Men Mamma Mø sier bare at det er å ramle av som er morsomt. Kråka mener at en ikke trenger en kjelke til det, at en bare kan legge seg ned i snøen og le. Men Mamma Mø er nysgjerrig på å ake kjelke og foreslår at de skal gå bort til barna. Kråka er ikke overbevist og vil hjem, for han skal ikke ake, og i hvert fall ikke med ei ku. Da kommer Mamma Mø på at de ikke kan ake, fordi kjelken har ratt og hvem skulle da styre? Hun mener at ingen av dem vil klare det. Dette får Kråka til å stoppe opp, for neimen om noen skal fortelle ham at han ikke klarer noe.

Kråka sin integritet og hans selvtillit på at han kan ting er her så sterk at det får han til å snu om på sin tanke om å dra hjem. I stedet skal han vise Mamma Mø at kråker, de kan både det ene og det andre. Kråka hopper opp på kjelken som barna har latt stå igjen ute og roper til Mamma Mø at hun må gi mye fart, for fart er viktig. Men Mamma Mø synker ned i snøen mens hun skal dytte fart så Kråka går av for å vise med Mamma Mø på kjelken. Hun er tung, men Kråka står på og har utholdenhet og plutselig får Mamma Mø fart ned bakken. Men styrer gjør hun ikke og Kråka kjefter på henne mens hun kjører ned alle slalåmportene og etter et hopp lander Mamma Mø i snøen og ruller rundt og blir til en stor snøball med horn. Hun ler og syns det var gøy samtidig som Kråka sier hva han mener om Mamma Mø sine akeferdigheter, og at Mamma Mø er alt for tykk, bare se på gropen hun laget. Mamma Mø bare fortsetter å le og sier at det er hun aldeles ikke. Det er snøen som er for myk.

Mamma Mø sin evne til å se på seg selv som den hun er, hennes integritet med å stå opp for seg selv kommer her tydelig fram. Det viktigste for Mamma Mø er at hun har det moro. Hun går opp bakken og drar kjelken etter seg. Det er tungt og hun puster og peser opp bakken, men hun holder ut og nå er det Kråka sin tur. Kråka får fart av Mamma Mø, setter utfor bakken i full fart og lager kunster på kjelken mens han skryter av sine ferdigheter. Selvtilliten til Kråka er det ikke noe galt med. Han kan både det ene og det andre. Mamma Mø roper etter Kråka at han må være forsiktig. Hennes omsorg for Kråka er tydelig. Hun vil ikke at han skal skade seg. Til slutt ender Kråka allikevel opp i en stubbe og lander på stjerten. Mamma Mø kommer bort til han for å sjekke hvordan det går. Da vil Kråka bare hjem. Og han mener han må gå hjem og krabbe opp til huset sitt i treet fordi han har slått stjerten, at han ikke kan fly. Mamma Mø syns synd på Kråka i det hun kommer tilbake inn i fjøset. Hun tenker på han og selv om han fikk vondt, syns han nok det var gøy allikevel.

I denne historien om Mamma Mø og Kråka kan vi finne igjen mange av karakteregenskapene til SMART. Å ha tro på seg selv og at en er noe som vi finner igjen i selvtillit, kan vi både finne hos Kråka og hos Mamma Mø. Mamma Mø er mer moderat og det viktigste for henne er å ha det moro, mens Kråka viser en tydelig selvtillit hvor han er mer opptatt av å vise seg frem. Når vi sammenligner selvtilliten hos dem begge, er Mamma Mø sin selvtillit tettere knyttet opp mot et godt selvbilde. Hun bryr seg ikke noe om hvis hun feiler. Hun syns det er gøy og hun har tro på seg selv, selv om hun er ei ku som i utgangspunktet ikke kan ake. Kråka derimot, har mer problem med å håndtere at ting går galt, selv om han vet at han kan og når han feiler, vil han ikke prøve igjen. Han syns synd på seg selv og vil heller gå hjem. Et sunt og godt selvbilde er bygget opp av selvtillit og selvfølelse. Selvtilliten i seg selv er mye mer skjør enn selvfølelsen. Selv om en har stor selvtillit er det ikke nok hvis en ikke er trygg på den en er i bunn og grunn. Det er her selvfølelsen kommer inn. Gjennom å oppnå selvtillit ved å forstå hva som skal til for å bli god i noe bygger en samtidig opp selvbildet.

Det å stå trygt i at en vet at en kan, selv om en feiler kan gjøre at vi tør å utfordre oss selv til å bli enda bedre til noe. Vi prøver stadig nye ting og det er ikke alltid en klarer å få til ting på første forsøk. Har vi et godt selvbilde, vil vi bli mindre redd for å prøve på ny. Vi vil ikke være redd for at vi skal dumme oss ut om og om igjen. Hvis det er noe vi virkelig vil og vet at vi kan få glede av å få til må vi finne frem motet, utholdenheten og målrettetheten i oss selv for å oppnå de målene vi setter oss. På denne måten vil vi oppleve mestring og læringsglede som igjen styrker vårt selvbilde.

Å styrke selvbildet til barna er noe av det viktigste vi kan gjøre for barna for at de skal oppleve livsmestring. I barnehagehverdagen kan vi finne mange slike situasjoner, alt fra ting som skal øves på og læres i enkle hverdagslige og gjentagende rutinesituasjoner som å kle på seg selv, til mer tilrettelagte aktiviteter hvor det er satt mer tydelige lærings- og mestringsmål. For at barna skal oppleve mestringsglede i disse læringsmomentene, er det viktig at vi er til stede og ser hvert enkelt barn: hvor mye hjelp trenger de og når kan det være hensiktsmessig å redusere den hjelpen vi tilbyr, hvilke spørsmål stiller vi og hvordan møter vi barna. Å vite hvordan vi skal motivere for at barna skal tørre å utfordre seg selv til å prøve nye ting eller bare det å stå i oppgaver som er slitsomme og vanskelige, krever varm tilstedeværelse hvor vi tydelig viser at vi har tro på at barna kan få det til samtidig som vi også forstår når det er viktig å bidra for at de skal oppleve at vi ikke etterlater dem til seg selv. De skal ikke møte veggen.

Gjennom fortellingene med Mamma Mø og Kråka møter vi stadig på nye situasjoner som disse karakterene havner i. Kan virkelig ei ku og en kråke få til alle disse tingene de tar for seg? For oss ser vi sammenhengen mellom det å ha tro på seg selv og mestringsglede som Mamma Mø og Kråka får gjennom sine erfaringer og barnehagehverdagen, som vi kan bruke i samtaler med barna rundt forskjellige situasjoner de havner oppi hvor de kan ta fatt på sine egne iboende evner for å oppnå det de ønsker. I Kråka ser vi en karakter som er opptatt av å gjøre ting etter boka, dvs. med fasit i hånd, mens for Mamma Mø er ikke resultatet så viktig. Det viktige er opplevelsen og det å føle at hun mestrer.

Digitale SMART kurs i virksomheter

29. april 2021 / SMART Senteret smartoppvekst

Hvordan kan vi bygge fellesskap der ALLE opplever seg inkludert
og der livsglede og håp preger hverdagen?

SMART oppvekst tilbyr ulike digitale kurs for virksomheter. Kursene passer for ansatte i barnehage og skole/SFO, eller andre som jobber med barn og unge.

Vi tilbyr ulike kurs og pakkepris for materiell:

SMART grunnkurs

Et grunnkurs i SMART oppvekst inneholder innledende teori, praktiske metoder og refleksjon. Det vil være noe forelesning, plenum med deltakelse og samtaler i gruppe.

Mange elever opplever en skolehverdag med utenforskap, press, lite motivasjon m.m.
For ansatte kan dette blant annet føre til stress, konflikter og uro.
SMART oppvekst skal bidra til vennskap, læringsglede, trygghet og håp. Hvordan får vi til det?

Det er utviklet et sett med verktøy og metoder, men det er du som håndverker som avgjør nytteverdien. I dette digitale kurset vil du sammen med din virksomhet få innsikt i noen sentrale verktøy som kan hjelpe deg på veien for å bygge gode relasjoner og et godt fellesskap.

Kurset varer i 2 timer og foregår direkte. Tidsramme er mulig å tilpasse til egen utviklingstid.

For mer informasjon og avtale om pris, ta kontakt med
henrik.kopstad.arnesen@tonsberg.kommune.no

SMART temakurs

Vi skreddersyr kurs for din virksomhet.

Aldri har relasjoner og fellesskap vært viktigere enn nå. Veldig mange barn og unge har store utfordringer knyttet til ensomhet og utenforskap.

SMART oppvekst bidrar med praktiske metodiske tips og opplegg satt inn i en teoretisk forståelse. Dermed kan du og dine kollegaer raskt sette relasjoner og fellesskap på timeplanen. 

Kurset varer i 2 timer og foregår direkte. Tidsramme er mulig å tilpasse til egen utviklingstid.

For mer informasjon og avtale om pris, ta kontakt med
henrik.kopstad.arnesen@tonsberg.kommune.no

Moralsk resonneringskurs

Et moralsk resonneringskurs inneholder innledende teori, praktiske metoder og refleksjon. Det vil være noe forelesning, plenum med deltakelse og samtaler i gruppe.

Barn, unge og voksne som klarer å ta andres perspektiv og foreta handlinger som tar hensyn til andre mennesker blir bedre likt, og det er lettere å inngå nære og varige sosiale relasjoner med dem. Å ta hensyn til andre betraktes som en av de viktigste egenskapene både i jobb og i sosiale sammenhenger. Å ha moralske verdier betyr at man har en dypere begrunnelse for valgene man tar.

Moralsk resonneringstrening handler ikke om hva som er rett og galt, men det handler om å se de ulike perspektivene som ligger til grunn for de valgene som tas i hverdagen.

Kurset varer i 2 timer og foregår direkte. Tidsramme er mulig å tilpasse til egen utviklingstid.

For mer informasjon og avtale om pris, ta kontakt med
henrik.kopstad.arnesen@tonsberg.kommune.no

SMART kursrekke x 3

Vi syr sammen en kursrekke som passer for din virksomhet.

Ved SMART kursrekke x 3 setter man sammen kurs som passer for egen virksomhet. Kursrekken kan inneholde:

  • SMART grunnkurs
  • SMART temakurs
  • Moralsk resonneringskurs

Kurset varer i 2 timer pr. gang og foregår direkte. Tidsramme er mulig å tilpasse til egen utviklingstid.

For mer informasjon og avtale om pris, ta kontakt med
henrik.kopstad.arnesen@tonsberg.kommune.no

SMART kursrekke x 5

Vi syr sammen en kursrekke som passer for din virksomhet.

Ved SMART kursrekke x 5 setter man sammen en kursrekke som passer for egen virksomhet. Kursrekken kan inneholde:

  • SMART grunnkurs
  • SMART temakurs
  • Moralsk resonneringskurs

Kurset varer i 2 timer pr. gang og foregår direkte. Tidsramme er mulig å tilpasse til egen utviklingstid.

For mer informasjon og avtale om pris, ta kontakt med
henrik.kopstad.arnesen@tonsberg.kommune.no

Ved bestilling av kurs tilbyr vi også pakkepris for materiell:

SMART Nøkkelknippe
SMART nøkkelknippe:

Med styrkespråket rundt halsen eller i bukselinninga kan barn, foreldre og ansatte i skoler og barnehager raskt ta det i bruk når de ”tar barna på fersken” i å gjøre noe godt!

Ordinær pris for SMART nøkkelknippe er kr. 150,- pr. stk.

Ved bestilling av kurs tilbyr vi SMART nøkkelknippe
til kr. 100,- pr stk.

SMART oppvekst bok:

Alle mennesker har sterke sider og positive egenskaper som man kan bruke for å få et godt liv. Men hvordan blir vi bevisst på egne og andres styrker og interesser?

Bøkene i SMART oppvekst er praktiske verktøy hvor man leser historier og samtaler om gode egenskaper. Historiene er utgangspunkt for gode og dype samtaler som kan bedre evnen til å ta andre menneskers perspektiv.

Ordinær pris er kr. 300,- for bok 1-3
og kr. 400,- for bok 4-5.

Ved bestilling av kurs tilbyr vi SMART oppvekst bøkene til kr. 250,-/350,- pr. stk.

SMART oppvekst bok + nøkkelknippe

Ordinær pris er kr. 450,- for bok 1-3 + nøkkelknippe og
kr. 550,- for bok 4-5 + nøkkelknippe.

Ved bestilling av kurs tilbyr vi SMART oppvekst bok + nøkkelknippe til kr. 300,-/400,-

For mer informasjon og avtale om pris, ta kontakt med: henrik.kopstad.arnesen@tonsberg.kommune.no

For mye, for lite og passe med ærlighet

25. februar 2021 / SMART Senteret smartoppvekst

Helene Mørk-Hansen beskriver her hvordan hun har ledet involverende prosesser med 3. klasse på Røråstoppen skole i Tønsberg. Det betyr så mye for barna å hente inn ulike perspektiv og forståelser av egenskapene. Da vil det være enklere å jobbe mot å utvikle sin evne til å opptre i tråd med egenskapene. Men vi må hele tiden huske at ingen av oss er perfekte. Det er lov å gjøre feil og reflektere over og lære av det. Med slike involverende prosesser økes forståelsen for ulike perspektiv. Helene forklarer her detaljert hvordan hun har jobbet:

Her kommer et tips til diskusjon og definisjon av SMART-egenskaper. Dette har jeg gjort med en klasse på 3. trinn da vi skulle jobbe med egenskapene. Vi tok for oss alle 20 (spredt utover året) for å jobbe dypere med noe vi allerede hadde snakket en del om.

Vi ryddet bort pultene i klasserommet. Bare denne aktiviteten synes elevene er spennende, da vet de at det skjer noe gøy, og vi får plass til å leke litt andre leker enn vi ellers gjør. Alle elevene starter i den ene enden av klasserommet. Mitt eksempel er hentet fra egenskapen «Ærlighet». Så sier jeg «I den enden dere står nå, så er det for mye ærlighet. Tenk først alene i ca. et min, så snakk sammen to og to;

  • Hvordan føles det å være på et sted hvor folk er for ærlige?
  • Hvordan ser det ut for andre om det er for mye ærlighet?
  • Hvordan føles det i kroppen om det er for mye ærlighet?

Alle gruppene på to skriver ned stikkord på post-it-lapper og henger opp på tavla. Så diskuterer vi det som kommer opp. Mange ser for seg at det vil bli mye krangling, kaos, kjefting, at man blir lei seg fordi man får høre ting som ikke er snilt om seg selv. Så sier jeg; «Hva vil alt dette føre til for klassen vår? Hvis det er for mye ærlighet?» De samme gruppene skriver på lapper og henger opp. Klassen kommer frem til at mange ikke ville turt å gå på skolen, at de ikke trives og at det blir utrygt. Også her diskuterer vi; trenger du å fortelle om du ikke liker klærne til en klassekamerat? Eller om du synes han/hun ikke er flink til å tegne? Er det nødvendig?

Så går vi over til den andre siden av klasserommet. Her er det for lite ærlighet. Vi kjører den samme prosessen igjen, med samme spørsmål fra meg og elevene henger opp lapper. Til slutt ender vi i midten av klasserommet, og her er det passe med ærlighet. Samme spørsmål og arbeidsmetode. På slutten av timen ser tavla slik ut;

Etterarbeid for meg som lærer blir å sammenfatte alle lappene til noen enkle setninger som blir klassens definisjon på ærlighet. På slutten av året har vi slike plakater til alle egenskapene, og vi har en felles forståelse for hva de betyr. Jeg blir alltid overrasket over hvor samstemte klassen er når de jobber på denne måten. Ved å bruke metoden med å tenke selv, samarbeid med en annen og skrive ned, får alle sagt det de mener. På den måten unngår vi at det kun er noen få elever som snakker og i praksis bestemmer for hele gruppa.

Slik så plakaten om ærlighet ut;