S’en i SMART står for styrkefokus. Når vi legger merke til og fremhever personlige styrker, bidrar det til engasjement, mestring og gode relasjoner. Å ha fokus på styrker gjør det lettere å se muligheter fremfor begrensninger, og det gir rom for vekst både for oss selv og de vi har rundt oss.

Et godt verktøy for å oppdage og bevisstgjøre både egne og andres styrker er SMART egenskapene. De kan hjelpe oss til å sette ord på det vi får til, og gjøre det enklere å bygge videre på det vi allerede er gode på.

Her finner du SMART egenskapene på mange ulike språk: https://smartoppvekst.no/smart-egenskaper/
Du finner også «tomme» egenskaper som kan brukes som tegneoppgaver – en fin måte å reflektere over styrker på sammen med barn og unge.

I Ramnes private barnehage jobber Trine Holen sammen med sine kollegaer på avdelingen som heter Ridderne. Her er barna 5-6 år gamle. I barnehageåret som gikk ønsket de å sette fokus på barnas individuelle styrker gjennom et kreativt og inkluderende prosjekt. Resultatet ble både fargerikt og meningsfullt, og her kan du la deg inspirere av prosessen:

I Ramnes private barnehage jobber vi kontinuerlig med å se styrker hos barna og fremheve de overfor de andre barna. I barnehageåret som gikk hadde vi som mål at de skulle kjenne til sine egne og andres styrker. For å synliggjøre dette ovenfor alle rundt bestemte vi oss for at vi skulle gi barna en styrke hver som vi ansatte på gruppen mente var en styrke som utmerket seg hos dette barnet. Idemyldring og samarbeid mellom de ansatte på gruppa gjorde så vi kom frem til å lage t-skjorter med styrkene på.

Første steg i prosessen var å tegne en gang de brukte styrken i barnehagen eller hjemme, med veiledning fra en voksen.

For å sørge for at tegningen fikk plass på t-skjorten og at t-skjortene skulle være mest mulig like, samlet vi inn t-skjorter fra foreldre i barnehagen. Vi kjøpte ark som vi kunne printe ut tegningene på slik at vi kunne stryke de på t-skjortene.

For å tydeliggjøre egenskapen barnet har fått ønsket vi å farge t-skjortene i den fargen egenskapen har.

Barna var med på prosessen og blandet fargene som passet til den egenskapen de hadde fått. Alle de som hadde fått den samme egenskapen samarbeidet om å lage fargen sammen.

Når t-skjortene var tørket kunne vi stryke på egenskapen på ryggen. For at barna kunne sette sitt personlige preg på t-skjortene, fikk de male navnet sitt og seg selv. Dette utviklet seg til å bli litt mer enn det.

Nå er t-skjortene ferdig og vi kunne med stolthet bruke de på barna i byen i Tønsberg. Også måtte vi selvfølgelig ned på SMARTsenteret og vise frem ideen vi var så stolte av! Etter at vi fikk vist den frem til alle foreldrene på sommerfesten, fikk barna T- skjortene med seg hjem.

S’en i SMART står for styrkefokus. Når vi legger merke til og fremhever personlige styrker, bidrar det til engasjement, mestring og gode relasjoner. Å ha fokus på styrker gjør det lettere å se muligheter fremfor begrensninger, og det gir rom for vekst både for oss selv og de vi har rundt oss.

Et godt verktøy for å oppdage og bevisstgjøre både egne og andres styrker er SMART egenskapene. De kan hjelpe oss til å sette ord på det vi får til, og gjøre det enklere å bygge videre på det vi allerede er gode på.

Her finner du SMART egenskapene på mange ulike språk: https://smartoppvekst.no/smart-egenskaper/
Du finner også «tomme» egenskaper som kan brukes som tegneoppgaver – en fin måte å reflektere over styrker på sammen med barn og unge.

Før oppstart av nytt skoleår sender vi ut brev til nye SFO barn sammen med praktisk informasjon til foresatte. Sammen med velkomstbrevet sender vi også med en «SMART lekse» til foresatte som vi ønsker de skal gjennomføre sammen med sitt barn. Her får de i oppgave å gå på styrkejakt hos/sammen med barnet for å finne de gode historiene der barnet har gjort noe de er stolt av. I samarbeid med barnet velger de ut en hverdagslig historie og knytter dette opp til hvilke egenskaper som er i bruk. Historien og egenskapene noteres på arket og tas med til første SFO dag.

I velkomstbrevet som sendes ut til alle nye barn står det hvem ansatt som vil møte barnet første dag på SFO. Dato og tidspunkt er i forkant avtalt med foresatte ut fra deres behov. Ved å vite når barnet kommer første dag kan vi på bakgrunn av verdisettet og kompasskursen vi ønsker å styre etter i SMART (Styrkefokus, Medvirkning, Anerkjennelse, Relasjoner og Trening), legge til rette for å møte barnet på en anerkjennende måte allerede fra han/hun kommer inn døra til SFO. Dette er mikroferdigheter som fører til oppadgående spiraler, og allerede her skapes grunnlaget for den gode relasjonen.

På SFO har vi rigget oppstarten slik at den ansatte har tid til å ta imot nye barn og deres foresatte på en god måte. Vi har tid til den gode samtalen, og vi legger til rette for en god oppstart slik at det skapes nye relasjoner mellom barn – barn og barn – voksen. Når barnet kommer til SFO første dag samarbeider vi i garderoben for å finne barnets plass. Noen barn kan første bokstaven i navnet sitt, noen kan to bokstaver, mens andre kjenner igjen hele navnet. Uavhengig av hvor mange bokstaver de kjenner igjen, så er det stolte barn som opplever mestring ved å finne sitt navn og sin garderobeplass.

Etter en liten omvisning i garderoben er vi også innom toalettet. Her øver vi på mot! De som ønsker det øver på å låse opp/igjen døra, andre øver på hva de kan si hvis de ikke vil låse. Kan de spørre en voksen om å være «dovakt»? Kan de spørre andre barn om hjelp til å passe på? osv.

Når barnet føler seg klar går vi inn i SFO lokalet. Her møter barnet mange mennesker; både små og store. Noen barn kan oppdage mange kjente ansikter og synes det er fint å begynne i leken sammen med vennene sine, andre barn har behov for å være tett på foresatte. Her er det viktig å anerkjenne barnets behov og barna blir derfor i ulikt tempo klar for en liten oppstartsamtale.

I oppstartsamtalen legger vi vekt på å fortsette med å skape grunnlaget for den gode relasjonen. I samtalen snakker vi blant annet om hva barnet har gledet seg til ved å begynne på SFO, om barnet har søsken eller andre kjente ved skolen, hva de liker best å gjøre (innelek/utelek), samt «SMART lekse» som de har gjennomført sammen med foresatte i løpet av sommeren. Lekse arket blir vist frem og vi opplever stolte barn som mer enn gjerne forteller sin historie og hvilke egenskaper som er brukt. Noen barn forteller historien helt på egenhånd, mens andre forteller den i samarbeid med sine foresatte. Noen barn har også skrevet historien sin på arket helt alene.

Eksempel på SMART lekse:

OMSORG: «Jacob er flink til å vise omsorg for lillesøsteren sin. Hun er redd for hunder og i sommer var vi på besøk hos noen som hadde hund. Når hunden var på vei bort til søsteren tok Jacob ansvar: Kom hit lillesøster, jeg skal passe på deg! Han beskyttet henne og hun holdt godt rundt han!»                   

Sammen med Jacob (og hans foresatte) forsker vi i historien; hvordan føltes det for deg å vise omsorg for lillesøsteren din? Hvordan tror du lillesøsteren din hadde det når du passet så godt på henne? Er det andre situasjoner hvor du viser omsorg? osv.

Flere eksempler på SMART lekse:
OMSORG: «Broren min er allergisk mot katter. Jeg har flyttet pus når han har spurt!”

MOT: «I sommer var vi på badeland. Stine tok av seg armringene sine i bassenget og prøvde å svømme og dykke under vann sammen med pappa. Da var hun veldig modig, og mamma/pappa var veldig stolte av alt hun fikk til!”    

SAMARBEID: «Nora viste samarbeid når hun hjalp til med å pusse opp lekestua. Hun vasket og ryddet, satte på plass og ordnet. Nora samarbeider med de fleste, er flink til å ta oppgaver, delegere og rose i ulike situasjoner.»

KREATIVITET: «Kristian er veldig glad i og veldig flink til å tegne, samt skape fine ting. Han bruker kreativitet hver dag når han sitter og tegner, og når han finner opp ting. Dette er en fin egenskap som vi tenker han får mye bruk for på skolen.»

De fleste barna har med seg leksearket første dag på SFO, men vi har også opplevd at arket ikke er med. Da har vi hatt et blankt lekseark liggende slik at vi sammen med barnet og deres foresatte kan finne en historie med en gang. På lik måte forsker vi i historien og knytter egenskaper til.

På denne måten sikrer vi oss at alle nye barn blir møtt med et styrkefokus og at vi blir kjent med barnets styrker allerede fra første dag!

Mona Røed jobber som lærer ved Nordskogen skole i Horten kommune. I 1. klasse hvor hun jobber har de siden oppstart av skoleåret jobbet systematisk med styrker. Nå har klassen laget en Styrkelarve. Mona beskriver prosessen her:

Vi laget en sirkel for hvert fag. På sirklene skrev vi faget, og limte på styrkebilder. Det er tilfeldig hvilke styrker som kom på hvilket fag. Vi ville illustrere at vi jobber med alle.

Sirklene ble hengt opp i larveform, og larven fikk et blidt ansikt.

Det gikk ikke lang tid før elevene påpekte at larven manglet ben. De fikk da beskjed om at det var deres jobb å skaffe ben til larven. Den får et ben for hver økt klassen klarer å følge forventningene.

På foten skriver vi hvilken styrke vi voksne vil gi til klassen. Oppover benet skriver vi hva de har gjort får å få denne styrken.

Det har blitt lagt merke til at det var noen fag som manglet ben, så nå snakker vi om hvordan vi skal klare å få ben på de fagene også.

Styrkelarva kan også brukes på fokusområder. Da kan det for eksempel stå FRIMINUTT, VASKEKØ, GARDEROBE o.l på sirklene i stedet for fag.

Vi foreslår at hvis du skal jobbe dypt og grundig med en og en egenskap så start nederst på listen (Spørsmål til samtale og refleksjon, tegneoppgave, klassemiljø, medvirkende prosess, skalering – refleksjon over veien mot målet). Her vil det etter hvert også komme flere oppgaver. Systemet vårt er laget slik at nye innlegg kommer øverst. Derfor legger vi det helt fra begynnelsen opp slik.

NB! Det er ingen ting i veien for å starte med andre oppgaver. Se hva som kan fungere hos dere. Det gir mange variasjonsmuligheter.

• Spørsmål til samtale og refleksjon. Gode spørsmål setter i gang tanker, refleksjoner og samtaler. Gjennom spørsmål og samtaler vil en utvide forståelsen av hver enkelt egenskap. Vi er opptatt av at alle skal engasjere seg og være aktive i denne prosessen. Tenk derfor regier på samtalene slik at alle opplever reel medvirkning. Du finner en lang spørsmålsliste som det bare er å plukke fra.
• Tegneoppgave. Tegning kan sette i gang tanker og refleksjoner. Vi har forslag til ulike tegneoppgaver der malen kan være en ‘’tom’’ karakteregenskap. Til hver egenskap er det laget mulige spørsmål til oppfølgingssamtaler barna i mellom eller med en voksen. Mange har tegning som en styrke, mens de ikke nødvendigvis er verbalt sterke. Kanskje kan slike oppgaver få fram nye og andre stemmer.
• Klassemiljø, medvirkende prosess. Fra en plakat på veggen til en verdi klassen styrer etter. Her har vi skissert en prosess fra A til L, der barna hele veien skal medvirke og være aktive. Vi fører samtaler om hva for mye og for lite av hver og en egenskap kan føre til. Så skal barna/ungdommen definere hvordan egenskapen skal se ut hos oss i praktiske handlinger. Her kan du gjøre hele prosessen eller ta elementer.
• Skalering – refleksjon over veien mot målet. Når klassen har bestemt hvordan egenskapen skal se ut og treninga starter så starter den viktigste delen for oss som skal lede prosessen. Hvordan kan vi med små drypp holde fokuset og løfte situasjoner der en lykkes. Her følger noen tips om hvordan du kan gjøre det på en slik måte at barna er aktive og styrkefokuset lever.

Det vil komme flere mulige måter å dybdejobbe med egenskapene her etter hvert.

Cathrine Czeremuga, Hegg skole i Lier presenterer her hvordan hun kobler fag og SMART gjennom utviklingssamtaler.  Medvirkning står sentralt når de setter seg faglige og sosiale mål og lærer seg å bruke veikart. Et utrolig flott verktøy der elevene kan trene opp sin planleggingskompetanse. Det er bedre Cathrine forteller selv:

Høsten er tid for utviklingssamtaler, og den pleier å være delvis styrt av elevene. I forkant forbereder de en presentasjon som de skal vise fram på samtalen med foresatte. Dette året ønsket jeg at det skulle være mer fokus på arbeid med mål, i tillegg til styrker/egenskaper eleven både har og må benytte i arbeidet for å nå målene sine. De skulle sammen med meg lage et veikart som viser hva de må gjøre for å nå målene. Slik har elevene og jeg jobbet med dette:

I forkant av alle utviklingssamtalene gjennomfører jeg elevsamtaler. Til denne samtalen skulle de i år ha forberedt seg med å plukke ut ett valgfritt faglig mål og ett valgfritt sosialt mål.  Til dette har jeg brukt dette skjemaet:

Skjemaet ble et godt utgangspunkt for samtale og arbeid med veikartet. Jeg ønsket å vite hva motivasjonen deres for målet var, og hvor mye de virkelig ønsket og oppnå det. Vi snakket om at det kunne bli krevende, men også hvor godt det kjennes når man får til ting man har bestemt seg for.

Under elevsamtalen tok vi utgangspunkt i det eleven hadde forberedt, til å lage veikart slik som dette:

Dette veikartet er tenkt å være et «levende» dokument i arbeidet med å nå målet. Det vil bli satt av tid på skolen til å jobbe med det, og feiringer vil bli avtalt etterhvert som elevene når delmål og tilslutt de oppsatte målene.

Elevene skal presentere veikartet for foreldrene sine på samtalen, der vi også snakker om hvilken støtte de kan være for barna sine i denne prosessen.

Til samtalen skulle de også plukke ut to styrker/egenskaper som de synes passet til seg, og si noe om hvorfor de valgte akkurat disse. I tillegg fikk elevene gi hverandre styrker, som jeg overrakte på selve samtalen.

For å jobbe med å finne egne styrker, har vi hatt styrkering og «styrkespotting» av medelever:

Bli med oss på ukens webdialog i SMART portalen torsdag 16. september kl. 14.15!

Alle mennesker har sterke sider og positive egenskaper som man kan bruke for å få et godt liv, men hvordan blir vi bevisst på egne og andres styrker og interesser? 

Bøkene i SMART oppvekst er praktiske verktøy hvor man leser historier og samtaler om gode egenskaper. Dette er historier som barna kjenner seg igjen i som f.eks; vennskap, skilsmisse, det å streve med skolearbeid osv. 
De ulike bøkene i SMART oppvekst er tilpasset til ulik alder og egner seg godt til bruk i barnehage/skole og på hjemmearenaen. Vi vil presentere en historie fra SMART oppvekst 4 (mellomtrinnet), samt hvordan man kan jobbe med denne.

Du kan lese mer om ukentlige webdialoger her:
https://smartoppvekst.no/smart-portalen-hosten-2021/