Hjem

Drømmeklassen i 1.klasse på Aronsløkka skole

18. januar 2024 / SMART Senteret smartoppvekst

På Aronsløkka skole i Drammen kommune jobber Emilie Hållman Sagen som kontaktlærer i 1. klasse. Hun er også deltaker på årets SMART trenerutdanning. Emilie beskriver her hvordan hun har tatt i bruk teori i praksis, så her er det mange konkrete tips til inspirasjon:

Etter forrige trenerutdanning ville jeg jobbe med å gjøre det enda mer konkret for elevene hvilket mål vi jobbet mot. I klasserommet har vi laget et styrketre som henger på veggen. Drømmen er skrevet på epler, og vi har valgt oss ut et eple vi skal jobbe med av gangen. Jeg fant ut at jeg lagde eplet med målet vi jobber med stort, slik at det blir lett å se for alle. Deretter laget jeg en kurv som vi samler epler i. Når de har nådd et visst antall epler, feirer vi.

Målet vi har jobbet med nå har vært ‘Vi har god arbeidsro’. Vi jobbet med hvordan det så ut når vi hadde god arbeidsro, vi jobbet med hindringer og løsninger. Vi bestemte også feiring. Det tok lengre tid enn det jeg hadde sett for meg å samle inn epler så vi kunne ha en feiring. Målet jeg tenkte var veldig konkret, var ikke det likevel. Vi må ha enda tydeligere mål. Eks: Jeg rekker opp hånda når jeg trenger hjelp, jeg snakker kun med de på gruppa mi, jeg bruker hviskestemme når vi jobber. Altså dele opp målet i endra mindre delmål. Dette skal vi i gang med nå!

Karakteregenskaper

Vi har kommet i gang med å jobbe med karakteregnskapene. Vi begynte med omsorg. Vi har jobbet med hvordan det ser ut når vi viser omsorg. Vi har tegnet hva omsorg er. Vi har lekt detektiver og lett etter medelever som viser omsorg. Dette var stor stas, og jeg opplevde at elevene er flinke til å se hverandre.

Klasserommet

Jeg har laget en SMARTvegg i klasserommet, slik at alt er samlet på ett sted og det er lett for alle å følge med. Det er også lett for meg å gå bort å snakke om de forskjellige styrkene.

Julekalender

I julekalenderen på 1.trinn i år trakk vi et hjerte hver dag. På hjertet stod navnet til en elev + en karakteregenskap eleven hadde fått av meg. Når eleven ble trukket fortalte jeg om hvorfor jeg hadde valgt å gi dem akkurat denne egenskapen, så sa de andre elevene hyggelige ting til eleven som jeg skrev rundt på hjertet. Det var en kjempekoselig stund, og elevene var skikkelig flinke til å finne helt konkrete ting som hver enkelt var flink på. Opplevde at elevene synes det var kjempe stas å få karakteregenskapen fra meg, og jeg kunne tydelig se hvor stolte de ble da jeg fortalte dem hvorfor jeg hadde valgt akkurat den egenskapen. En veldig vellykket julekalender. Legger ved noen av hjertene.

Drømmeklassen – en klasse der alle gleder seg til timer og friminutt

27. mai 2022 / SMART Senteret smartoppvekst

Tenk deg en klasse der alle elevene er venner, elsker skolearbeid og er stolt av læreren. Joda, det er mulig:
Mari kommer inn etter storefri og rister på marakasen. To andre elever har samme ærend. Mari først: “Torill kom og spurte om jeg ville bli med å klatre på huskestativet. Det syntes jeg var veldig fint.” Synnøve fortsetter: “Truls kom og sa til meg at jeg var så flink til å spille fotball.” Stein avslutter: “Jeg hadde ikke lyst til å spille fotball i dag så jeg gikk litt rundt og lurte på hva jeg skulle finne på. Da ropte flere på meg og lurte på om jeg ville bli med å bygge på hytta deres.”
Dette er en vanlig dag i 4. klasse. Når elevene har opplevd positive hendelser, deles de villig med hverandre. Elevene har deltatt i en prosess der de selv definerer hva som er viktig for at de skal trives på skolen. Klassen valgte: “Vi sier hyggelige ting til hverandre” og “vi spør om andre vil være med i leken.”

Barns indre motivasjon for å skape et godt klassemiljø øker når vi leder prosesser der elevene henter opp gode eksempler, lager seg drømmer, planlegger framdrift og opplever at de blir tatt på alvor.

Drømmeklassen finner du beskrevet i SMART oppvekst 3.

SMART start 2021

24. juni 2021 / SMART Senteret smartoppvekst

Hvordan kan vi sammen utvikle et fellesskap
der ALLE opplever inkludering, læringsglede og håp?

Har du som skole- eller barnehageansatt gode ideer til en SMART start etter sommerferien?
I perioden 1. juni til 31. august 2021 inviterer vi deg til å dele ideer, tips, erfaringer o.l. fra din praksis slik at vi kan lære, samt bli inspirert av hverandre.

Alle som deler tekst, bilder eller video på facebooksiden vår (SMART oppvekst Forum) eller på mail til Linn (linn.tveiten@tonsberg.kommune.no) innen 31. august 2021 er med i trekningen av fem fantastiske premier.

Hovedpremien er kr. 3000,- som skal brukes til trivselstiltak i klassen/gruppen. Fire andre som deltar på SMART start er med i trekningen av en valgfri SMART oppvekst bok, samt et SMART nøkkelknippe.

Her kan du lese mer om 7. trinn ved Vassenden skule som deltok på SMART start 2020.
De vant kr. 3000,- som gikk til trivselstiltak for klassen.
https://smartoppvekst.no/smart-start-2020/

Drømmeklassen på Solerød skole

4. juni 2021 / SMART Senteret smartoppvekst

Barns indre motivasjon for å skape et godt klassemiljø øker når vi leder prosesser der elevene henter opp gode eksempler, lager seg drømmer, planlegger framdrift og opplever at de blir tatt på alvor.
Line Therese Kvål har sammen med sine kollegaer på Solerød skole startet prosessen med Drømmeklassen på 3. trinn:

Jeg har jobbet med « Drømmeklassen» her på Solerød. Vi er ikke ferdige, men vi har nådd to mål og har hatt 2 feiringer. Barna har selv valgt hva vi skal jobbe med og feiringer. Jeg synes at de er så reflekterte og flinke! De er veldig ærlige og har utrolig god selvinnsikt. Derfor valgte de at vi skulle jobbe med de tingene de synes er litt vanskelige. De vet godt hvordan de skal nå målet og hva de skal gjøre.  

Arbeidet med drømmeklassen tar litt tid. Jeg gjorde det slik at vi samlet opp stjerner for å synliggjøre at vi kunne nå/eller nådde opp til målene i løpet av en satt periode. Da hadde vi fokus på et av målene og tiltakene. Barna var selv med i vurdering for oppnådd stjerne for dagen.  Det er gøy å jobbe med dette. Kunsten er å gjøre det enkelt å gjennomføre i hverdagen.

Et SMART Foreldremøte

29. mai 2018 / Eira Susanne Iversen eiraiversen

Hei!
Det har vært årets siste foreldremøte i 6.klasse. Denne gangen tok jeg utgangspunkt i et ønske fra flere foreldre om å sette av tid til å snakke om sosiale medier.
Det å snakke om vanskelige ting på foreldremøte, og sette av tid til det er veldig bra. Men jeg ønsket å begynne et annet sted. For ved å starte med å snakke om det vanskelige, kan gjøre at det blir et probelmfokus som gjør at det blir en nedadgående spiral. Ved å lage en buffer og få alle foreldrene over på samme side, gjør at samtalene om det vanskelige går lettere. Jeg ønsket at de skulle drømme litt om hvordan de ønsket ungdomstiden til ungene skulle se ut. Dette er uvant for folk flest så jeg var spent, selv om jeg også viste at jeg jobber med verdens beste foreldregruppe.
Jeg og Kjetil, min kollega, stilte spørsmålene og lot de få lov til å tenke. Noen ganger kan det ta litt tid å slippe tak i nåtiden og la seg drømme fremover. Spørsmålet vi stilte var:

Se for deg at barnet ditt er ferdig på ungdomskolen. Det har vært en fantastisk tid der. Ditt barn har opplevd en god og innholdsrik ungdomstid!
Hvilke konkrete positive situasjoner har oppstått?
Hvordan er vennskapene til barnet ditt?
Kjæresten til barnet ditt?
Hvordan har skolearbeidet vært?
Hvilke mål har barnet ditt nådd?
Hvilke fritidsaktiviteter har ditt barn?Hvordan er deres relasjon?
Hvordan har dere det sammen?
Hvordan har du klart å samarbeide med foreldrene til klassekameratene?

Det er ikke meningen at de skal svare på hvert eneste spørsmål, men få ideer om hva de ønsker for barnet sitt innen de forskjellige perspektivene. Det er viktig å gi de tid til å tenke merket vi, og litt etter litt kom det flere og flere lapper opp på tavla.
Da vi snakket litt rundt alt de skrev ned var det tydelig hva som betydde mest for foreldrene. Det var de gode relasjonene mellom barna og dem. Åpen dør hjemme, gode relasjoner mellom venner, kjærester og voksne. De ønsket også at ungene fulgte sine drømmer, klarte sine mål og hadde fritidsaktiviteter.
Neste runde med spørsmål fra meg og Kjetil gikk på hvilke samtaleemner er det lurt å ta nå?

Hvilke tema kan være lurt å snakke om for å nå drømmen om en super ungdomstid?

Foreldrene hadde nå forstått prosessen og lappene kom fort. Temaene de ønsket å snakke om ble disse:
Foreldresammenkomst, God dialog unge/voksne, Tilstedeværelse, Ærlighet, Forskjellighet
Relasjon, Forberedelser fremfor restriksjoner, Sette grenser, Innetider, Sosialemedier, Klasseforskjeller, Rus, Sex, Vold, Følelser, Kritiske spørsmål, Nettvett, Integritet,
Spilling, Vennskap, Rause voksne, Inkludering, Utestengelse, Mobbing, Åpenhet, Seksualisering
Frem snakking av seg selv, Forbilder, Grensesetting, Hva er viktig for arbeidsgiver, Leggetider,
Innetider.
Det vi kommer til å gjøre fremover er å sortere disse samtaletemaene. Jeg tenker noen blir klassetemaer, andre blir familielekser altså samtaletemaer rundt middagsbordet, og noen blir tatt opp igjen neste foreldremøtet. Vi har ett år sammen igjen på barneskolen, meg og min gode kollega Kjetil, foreldrene og elevene/barna våre. Vi ønsker å få til en god overgang til ungdomskolen. Barnehagen er ofte god på overgangen til skolen, men jeg tror barneskolen og ungdomskolen kan gjøre mer for å få til en enda bedre overgang. Kanskje har vi kommet igjennom listen av samtale teamaer innen jeg sier hade, og kanskje er vi et steg nærmere foreldrenes drøm om en perfekt ungdomstid for barna deres.
Hilsen Eira S. Iversen

Drømmeklassen fase 3 – krona: DRØMMEN

23. november 2016 / Eira Susanne Iversen eiraiversen

Hei
«Drømmeklassen» er beskrevet godt steg for steg av Vidar Hansen-Bugge i SMART oppvekst 3.  Den er utviklet utfra Styrketreet – AI prosessens tre første faser (s.34 i SMART oppvekst 3)
Fase 1 – stammen: DEFINISJONEN er beskrevet i en annen blogg.
Fase 2 – røttene, OPPDAGE er beskrevet i en annen blogg.
20161118_110424Fase 3 – krona, DRØMMEN: Hvordan vil klassen fungere når disse faktorene er tilstedet hele tiden? Her skapes en felles drøm som skapes ut ifra mange felles utsagn som settes opp som frukter i krona på treet. Når det jobbes videre med veikartet velger klassen en og en av disse fruktene.
Jeg startet timen med å lese opp alle de gode tankene og opplevelsene vi har funnet i denne prosessen. Deretter fortalte jeg at de skulle lukke øynene å forestille seg at det var akkurat slik hele tiden i denne fantastiske klassen. Jeg fortalte at en fugl fløy over klassen og så ned på oss. Hva ser fuglen som bevis for at dette ER akkurat slik? Jeg ba de lukke opp øynene og snakke med sidemannen sin om hav de hadde sett.
20161114_1215391Så delte jeg ut post-it lapper og ba de skrive ned det de snakket om. Jeg samlet inn alle lappene, leste de høyt og vi snakket om det som sto der. Noe var likt og noe var ulikt. Dette var det som sto på lappene:

  • Vennskap
  • Felles lek
  • Alle smiler til hverandre
  • Klemmer
  • Alle har det bra
  • Morsomt på skolen
  • Gøy i leken
  • Alle leker sammen
  • Humor
  • Snille mot hverandre
  • Hjelper hverandre
  • Alle får prøve
  • Samarbeid
  • Si hei
  • Hyggelig
  • Blide lærere
  • Hjelpsomme lærere
  • At man kan si hva man vil uten å bli ledd av
  • Ler masse
  • Greie mot hverandre
  • Alle leker sammen
  • Gi gaver
  • Glade
  • Ærlighet
  • Alle deler

Deretter tok jeg alle lappenee og skrev de inn på pc. Jeg skrev de ut og hengte de opp i krona på treet vårt i klasserommet. Elevene har hele veien vært ivrige, pratet mye om temaet og kommet med mange gode tanker. Jeg som lærer er en prosessleder og det er ungene som driver med tenkingen, kommer med ideene og lager seg en drøm.
20161118_13111520161118_131118
Etter dette gleder jeg meg til å jobbe med Veikart for å oppnå denne drømmen. Denne prosessen gir ikke resultater hvis jeg ikke hadde gjort noe mer enn dette. Vi må jobbe hver dag mot de målene og drømmen vi ønsker. Det første punktet vi har jobbet med i veikartet er; Felles regler! Det blir neste blogg!

Drømmeklassen fase 1 – Stammen: DEFINISJON

15. september 2016 / Eira Susanne Iversen eiraiversen

Hei!img_0362
I år har jeg 5.trinn og har startet opp ved å gjøre “Drømmeklassen”. Det er et opplegg som er laget og skrevet ned i SMART oppvekst 3, av Vidar Bugge-Hansen. I denne bloggen vil jeg vise hvordan jeg har fulgt opplegget og variert noe selv på 5.trinn. Det som står i SMART oppvekst i fase 1 er:
Styrketreet – AI prosessens tre første faser (s.34 i SMART oppvekst 3)
Fase 1 – stammen, definisjon: Hvordan kan vi sammen utvikle drømmeklassen? Svaret på dette spørsmålet er litt avhengiimg_0363 av klassertinn. Her får elevene komme med noen ønsker for klassemiljøet. Vi opplever dette som en god innledning og samtalene skaper et engasjement for videre deltakelse i prosessen.
Jeg klippet ut en stamme av brun papp, og en krone av grønn papp. Jeg fikk det opp i klasserommet og skrev ut fokusspørsmålene vi skulle jobbe med. I klassen min er elevene 34 stykker og i denne økten er jeg aleine med dem. Det krever at jeg organiserer hva vi skal gjøre godt. Derfor er det glimrende å følge opplegget fra boken. Det gir rom for å variere og tilpasse slik jeg ønsket underveis. Jeg startet undervisningen med å snakke litt om positivt 20160818_121355fokus og litt teori om det. Det er nok ikke nødvendig for å få til et godt resultat, men jeg liker godt at elevene forstår hvorfor det er viktig å gjøre det på den måten. En i klassen som kan regnes som en av Norges største filosofer oppsummerte min lille innføring i hvorfor jeg ønsket å gjøre dette slik; “Så det du sier er at man ikke skal forske i hvorfor det er problemer, men heller forske i hva grunnen er til at ting er veldig bra, og så bruke de nøklene til å løse det som er vanskelig?”
Ja, svarte jeg og angret på at jeg ikke hadde kamera på veggen. Jeg satte igang med å lese opp en liten drøm med god innlevelse. “Sammen skal vi utvikle drømmeklassen! Det er den beste klassen å gå i når det gjelder trivsel og læring. Dere gleder dere hver dag til å komme på skolen og gruer dere når dagen er over. Alle trives og har det fint. Hva ønsker dere vi skal gjøre sammen for at dette skal bli en fantastisk god klasse å gå i?” (s. 34 i SMART oppvekst 3) Elevene lo da jeg leste dette og sa raskt at de kom ikke til å grue seg for at degen var over. Men jeg fortsatte og lede de inn i drømmen om hva hvis det var slik? Hva måtte være tilstede for at det skulle være sant?  Jeg lagde en plakat med dette på for at de skulle se spørsmålet når de skulle snakke to og to og skrive ned forslag på en postit lapp. De hengte lappene opp på tavla etterhvert som de kom med forslag. Det tok ca 10 min.
20160818_114237Da ungene var ferdig med å skrive ned sine forslag delte jeg de inn i grupper på 6. Jeg trakk gruppene fra en kopp med ispinner med alles navn på jeg har stående i klasserommet. Den bruker jeg ofte for å bygge relasjoner på kryss og tvers i klassen. Etter hvert som gruppene ble ropt opp, tok jeg ned ca 15 lapper til hver gruppe med oppgave om å sortere de som var innen for samme tama. Ungene satte seg på grupperommet, i gangen eller de to klasserommene vi hadde tilgjengelig. De fikk 15 min tid før vi skulle møtes i trappa igjen. Vi har en undervisningstrapp på skolen vår. Der samlet vi alle lappene i bunker med samme tema.


20160818_123356 20160818_125935Jeg samlet sammen alle lappene og skrev ned alle de tingene 5.trinn mener bør være tilstedet for å få til en drømmeklasse. Det de kom frem til var:

  • Tøyse og være glad: lærere og elever
  • Leke sammen hele klassen
  • Ha felles regler
  • Gjøre drømmeklassen-arbeid
  • Være og tenke positivt
  • Stole på seg selv
  • Stole på andre
  • Ha det gøy når man lærer
  • Være ute i naturen
  • Mer/mindre lekser
  • Kosetimer
  • Lytte til hverandre i krangler
  • Si unnskyld til hverandre
  • Hjelpe venner
  • Få mange venner
  • Være fornuftige
  • Være venner20160818_12334620160818_124239
  • Ingen mobbing – ingen vold
  • Ingen utestenging
  • Være snill med andre
  • Vise omsorg
  • Klemme hverandre
  • Snakke fint til hverandre
  • Spørre om å være med i leken hvis noen er aleine
  • Si tusen takk
  • Si hei
  • Invitere hverandre hjem
  • Gi komplimenter

 
 
 
 
 


 
 
20160818_131103Jeg20160908_110753 skrev inn alle tankene på data og skrev de ut. Jeg gikk igjennom og sorterte ut diverse forslag som ikke hadde svart på spørsmålene, og samlet de som var like og lagde felles ord/drøm slik at det ble så konkret som mulig uten at det tok bort deres ord. Deretter hang jeg det opp på hver sin side av stammen av treet.
Det viste seg at ungene trengte å jobbe med en av punktene med en eneste gang pga krangling om regler i spill. Derfor satte jeg den rød pilen ut fra punktet; Ha felles regler. Og begynte å jobbe med det med en gang. Det kan jeg skrive om i en annen blogg.
Jeg laget røtter til treet av orange biter av papp som jeg hang opp under stammen. Der skal vi jobbe i fase 2: røttene; Hva er tilstedet når det ER fantastisk å være i denne klassen? Hva gjør du, andre og læreren når det er fantstisk å være her?
Hilsen Eira