For meg er det viktig at barnehagehverdagen ikke blir for voksenstyrt. Derfor har jeg valgt å ikke bruke for mye tid på å ha samlinger med SMART-opplegg (selv om vi inn i mellom også har det). SMART er for meg en naturlig del av hverdagen i barnehagen. Du bruker det som en del av språket og de verdiene du står for, og selv om SMART handler mer om å være enn å gjøre, er det viktig å Trene i hverdagen for å bli god på å ha det riktige fokuset – Styrkefokus, Medvirkning, Anerkjennelse og fokus på Relasjoner.

Hvorfor jobbe med styrkefokus? Det er mange sannheter om deg og meg. Det å leite etter styrker og gode sider hos hverandre i stedet for feil og mangler vil være avgjørende for hvilken virkelighet vi skaper. Å ha fokus på suksesser og suksessfaktorer vil gi bedre resultater enn et problemfokus. Vi skal ikke avvise problemer og utfordringer, de må også anerkjennes og bearbeides, men forskning viser at hvis vi klarer å ha et forhold på 5 positive mot 1 negativ vil det føre til oppadgående spiraler. Samtidig tenker vi også at det er viktig å ha fokus på gode egenskaper som kan hjelpe oss å stå støtt i hverdagen. Det er ikke nok å bygge opp god selvtillit ved å få tilbakemeldinger på hvor pen du er, hvor flink du er osv. Livet er ikke en dans på roser og vi kommer til å møte motgang. Derfor handler det om å bli rustet til å takle denne motgangen på en god måte. Vi tenker at vi har behov for å bygge opp selvfølelsen for eksempel ved å årsaksforklare de gode handlingene vi gjør.

I Rammeplan for barnehagen står det: «I barnehagen skal barna oppleve et stimulerende miljø som støtter opp om deres lyst til å leke, utforske, lære og mestre.» Videre står det at «personalet skal sørge for at alle barn kan få rike og varierte opplevelser og erfaringer, utfordringer og mestringsopplevelser«. (Udir 2017:22)

Et eksempel hvor det blir lagt til rette for utfordringer og mestringsopplevelser i barnehagehverdagen kan for eksempel være fra en garderobesituasjon hvor et barn ikke får til å få buksebeinet på utsiden av støvelen og strikken under støvelen. Dette kan fort være en oppgave som kan føles alt for vanskelig for en fireåring som sjelden har måttet gjøre dette på egenhånd. Det kan også være vanskelig for de som har gjort det mange ganger før. Det kan være veldig slitsomt siden man har mye klær på seg osv. (Det finnes en god del faktorer som kan påvirke hvor vanskelig denne oppgaven kan være). I en slik situasjon tenker jeg at det er viktig at vi voksne som jobber i barnehagen tar oss tid til å la barna prøve selv. Hvis de ikke vil og sier at de ikke klarer, pleier jeg si: «Jeg skjønner at du syns det er vanskelig for det kan være litt slitsomt når man ikke har prøvet før, men jeg vil at du skal prøve. Jeg tror at du klarer det. Jeg skal være her sammen med deg mens du prøver.» Så er jeg der og støtter barnet underveis. Oppmuntrer og forklarer. Når barnet har fått det til er det klart for en «high five» og da pleier jeg også trekke fram utholdenhetskortet og vise til barnet. «Nå har du vært skikkelig utholdende. Selv om det var vanskelig gav du ikke opp.» Så spør jeg også: «Hvordan kjennes det ut nå når du fikk det til?» Da svarer de oftest bare «bra». Men da kan man ev. si «ble du glad/lettet?» osv. Videre spør jeg «Hvorfor var det lurt å holde ut?» Noen ganger svarer barna kanskje: «da klarte jeg det til slutt». Så kanskje jeg fyller på med: «Ja, og neste gang – da går det kanskje lettere når du vet at du klarer det.» Det handler om å la barna mestre sin egen hverdag. Ved å for eksempel holde ut i vanskelige situasjoner som i denne situasjonen med påkledning, kan det bli en overføringsverdi i form av at når man møter motgang, at ting går litt tungt eller er vanskelig, kan det å øve på å stå i det som er vanskelig kanskje hjelpe barna i andre typer av oppgaver eller situasjoner hvor det butter litt i mot. De får en opplevelse av å mestre noe som i utgangspunktet kan ha virket som en umulig oppgave og den lettelsen og mestringsgleden de opplever av å komme seg igjennom dette, kan kanskje være med på å bidra til at de takler andre vanskelige oppgaver og situasjoner senere. De lærer en slags strategi for hvordan de skal komme seg igjennom når de har lyst til å gi opp for at det er vanskelig. De opplever en slags læringsglede hvor de erfarer at man noen ganger må holde ut og komme seg igjennom hindringer for å få til nye oppgaver.

Mange ganger dokumenterer vi slike situasjoner i barnehagen. Vi tar bilder som vi bl.a. henger opp på veggen med egenskapen som barna brukte, limt på bildet. Bildene kan henges opp på avdelingen og ev. i garderoben eller en annen plass hvor de passer inn. På denne måten kan barna se og gjenkjenne seg i situasjonene hvor egenskapene blir brukt. De får en ny mening for hver situasjon egenskapen blir brukt og koblet på. Jo flere situasjoner de ser at den samme egenskapen kan bli brukt, desto større sannsynlighet er det for at de klarer å bruke den i andre situasjoner. Veldig ofte noterer jeg ned disse historiene i en kladdebok med barnas tanker og refleksjoner. Disse historiene blir så dokumentert med en historie tilkoblet egenskapen/e som er i bruk og gjerne også med bilde fra situasjonen. Historiene settes inn i en perm som står lett tilgjengelig for barna inne på avdelingen. Barna kan lett få tak i permen selv og bla i den eller lese sammen med en voksen. Dette er stor stas og de er veldig stolte. For meg er denne dokumentasjonen blitt en viktig del av dette arbeidet. Jeg tenker at det gir rom for videre refleksjoner og gode samtaler rundt egenskapen/e, både i barnehagen og hjemme. Dokumentasjonen er på denne måten med på å hjelpe barna til å få en dypere forståelse for egenskapen og handlingens betydning. Samtidig tenker jeg det er viktig å huske på at hvis man føler at man ikke har tid til å dokumentere med bilder og skrive ned historien, er det fortsatt like viktig å ta samtalene og refleksjonene rundt situasjonene som oppstår der og da.

Lykke til med jobben med SMART-fokus i hverdagen!