Hjem   /   SelvkontrollSMART egenskapeneTB   /   Skalering – refleksjon over veien mot målet

Skalering – refleksjon over veien mot målet


Når klassen har satt seg mål og bestemt tiltak så er det viktig å sjekke om det oppleves at man er på rett vei og reflektere over veien videre. I disse samtalene er det SMART å ha styrkefokus (hovedfokus på situasjoner der man opplever at det fungerer fint), medvirkning, anerkjennelse lever (også for at en kan glemme seg eller ikke få det til så bra som man ønsker), relasjonsfokus og virkelig trene systematisk. En måte å gjøre det på er skalering.

Skalering kan skje skriftlig på pulten og i relasjonelle samtaler.
Her følger et eksempel der barna forflytter seg fysisk. Du må oversette og gjøre det på din måte.
Vi tenker oss at klassen har bestemt følgende konkrete tiltak: Jeg bruker selvkontroll og gjør mitt beste når jeg får oppgaver som er kjedelige eller vanskelige.
Vi lager en tenkt linje der 1 er i den ene enden og 5 er i den andre. Oppgave til barna: Still deg på en tenkt plass der 1 betyr at vi gir fort opp når vi får oppgaver som er kjedelige, mens på 5 er vi veldig gode til å jobbe videre og gjøre vårt beste.
Når de står på et tall kan vi stille spørsmål som gjør at de samtaler to og to og i plenum. Spørsmålene bør være av positiv og offensiv karakter: Her er noen forslag ut fra tenkte mål: Jeg bruker selvkontroll og gjør mitt beste når jeg får oppgaver som er kjedelige eller vanskelige.
På en skala fra 1 fra 1 til 5 (hvor 5 er best), hvor god synes du at klassen er til å få til dette?

  • I hvilke situasjoner synes du vi i klassen får det best til? Er det lettere i noen timer enn i andre? Hvorfor tenker du det er sånn?
  • Er det noen i klassen din som du opplever får dette bra til? Hva er det hun/han gjør som du kanskje kan lære av?
  • Hva er det læreren kan gjøre for at det skal bli lettere å vise god selvkontroll?
  • Hva tenker du klassevennene dine kan eller bør gjøre for at det skal bli lettere for alle å jobbe med oppgaver som oppleves kjedelige eller for vanskelige?
  • På en skala fra 1 til 5, hvor god synes du at du er til å gjøre ditt beste med oppgaver som er kjedelige eller vanskelige?
  • Fortell om en gang du opplevde å jobbe godt med oppgaven selv om du synes det var kjedelig.
  • Hva var det du gjorde da som du kanskje kan gjøre mer av?
  • Hva kan det være lurt å gjøre når en møter oppgaver en ikke liker eller en synes er kjedelige?
  • Fortell om en gang du klarte å overvinne en oppgave du synes var vanskelig.
  • Hva var det du gjorde da som du kanskje kan gjøre mer av?
  • Hva kan det være lurt å gjøre når en får oppgaver som en ikke helt forstår? Tenk gjerne tre trinn, først skal jeg, så skal jeg og til slutt skal jeg.
  • Var det noen som hjalp deg? Hva var det hun/han gjorde som du hjalp deg?

Dette var spørsmål laget ut fra et konkret tenkt delmål. Kanskje du kan få ideer til spørsmål her. Bruk bare noen spørsmål av gangen. Prosessen kan gjentas flere ganger med ulike spørsmål og på ulike måter, f.eks. spørsmål på ark, individuell refleksjon og relasjonelle samtaler.

NB. Du lager dine spørsmål ut fra hva klassen har bestemt å jobbe med. Kanskje noen av disse spørsmålene kan være til inspirasjon?

Vi trår alle feil av og til. Klarer vi å ha en åpenhet og gode samtaler så øker sannsynligheten for at barna virkelig vill endring. Det er de som har bestemt, det er de som planlegger og jobber seg fram mot målet. Når pekefingeren og formaningene kommer så opplever eleven at det I større grad er de ansattes prosjekt.

Dette var et eksempel på hvordan man kan holde liv i prosessen over lang tid. Du finner flere eksempler i SMART oppvekst 3, under kapitlet Drømmeklassen.