Hjem   /   BloggNyheterSkole   /   For mye, for lite og passe med ærlighet

For mye, for lite og passe med ærlighet


Helene Mørk-Hansen beskriver her hvordan hun har ledet involverende prosesser med 3. klasse på Røråstoppen skole i Tønsberg. Det betyr så mye for barna å hente inn ulike perspektiv og forståelser av egenskapene. Da vil det være enklere å jobbe mot å utvikle sin evne til å opptre i tråd med egenskapene. Men vi må hele tiden huske at ingen av oss er perfekte. Det er lov å gjøre feil og reflektere over og lære av det. Med slike involverende prosesser økes forståelsen for ulike perspektiv. Helene forklarer her detaljert hvordan hun har jobbet:

Her kommer et tips til diskusjon og definisjon av SMART-egenskaper. Dette har jeg gjort med en klasse på 3. trinn da vi skulle jobbe med egenskapene. Vi tok for oss alle 20 (spredt utover året) for å jobbe dypere med noe vi allerede hadde snakket en del om.

Vi ryddet bort pultene i klasserommet. Bare denne aktiviteten synes elevene er spennende, da vet de at det skjer noe gøy, og vi får plass til å leke litt andre leker enn vi ellers gjør. Alle elevene starter i den ene enden av klasserommet. Mitt eksempel er hentet fra egenskapen «Ærlighet». Så sier jeg «I den enden dere står nå, så er det for mye ærlighet. Tenk først alene i ca. et min, så snakk sammen to og to;

  • Hvordan føles det å være på et sted hvor folk er for ærlige?
  • Hvordan ser det ut for andre om det er for mye ærlighet?
  • Hvordan føles det i kroppen om det er for mye ærlighet?

Alle gruppene på to skriver ned stikkord på post-it-lapper og henger opp på tavla. Så diskuterer vi det som kommer opp. Mange ser for seg at det vil bli mye krangling, kaos, kjefting, at man blir lei seg fordi man får høre ting som ikke er snilt om seg selv. Så sier jeg; «Hva vil alt dette føre til for klassen vår? Hvis det er for mye ærlighet?» De samme gruppene skriver på lapper og henger opp. Klassen kommer frem til at mange ikke ville turt å gå på skolen, at de ikke trives og at det blir utrygt. Også her diskuterer vi; trenger du å fortelle om du ikke liker klærne til en klassekamerat? Eller om du synes han/hun ikke er flink til å tegne? Er det nødvendig?

Så går vi over til den andre siden av klasserommet. Her er det for lite ærlighet. Vi kjører den samme prosessen igjen, med samme spørsmål fra meg og elevene henger opp lapper. Til slutt ender vi i midten av klasserommet, og her er det passe med ærlighet. Samme spørsmål og arbeidsmetode. På slutten av timen ser tavla slik ut;

Etterarbeid for meg som lærer blir å sammenfatte alle lappene til noen enkle setninger som blir klassens definisjon på ærlighet. På slutten av året har vi slike plakater til alle egenskapene, og vi har en felles forståelse for hva de betyr. Jeg blir alltid overrasket over hvor samstemte klassen er når de jobber på denne måten. Ved å bruke metoden med å tenke selv, samarbeid med en annen og skrive ned, får alle sagt det de mener. På den måten unngår vi at det kun er noen få elever som snakker og i praksis bestemmer for hele gruppa.

Slik så plakaten om ærlighet ut;